Gå til innhold
Hundesonen.no

Dalmatiner


jeanette-k

Recommended Posts

Var litt usikker på hvor jag skulle plasere denne, så moderator må gjerne flytte den om den ligger feil.

Jeg vil gjerne vite mer om dalmatineren på godt og vondt, dette er en rase som jeg får mer og mer interesse for og jeg vil vite mest mulig. Jeg har vert på hjemmesiden til norsk dalmatinerklubb og å lest masse der, men jeg vil ha mer erfaringer fra folk som eiger og har dalmatiner på heltid.

Noen ting jeg lurer på, har hanhundenene kjent for å være agressive mot andre hanhunder (har møtt en som var lit slik)? Hvordan er de å ha løse? Er de en typisk lydighetshund (har fått følelsen at de ikke er det)? Hvordan er palsstell og slikt, mye bading? Det var det jeg kom på i farten, håper noen kan gi meg masse informasjon :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kult at du vurderer dalmis..! :getlost: For å begynne med det, så er det en helt utrolig rase :blink: Det er en happy, pen, snill klovn av en hund, som alltid sørger for en latter eller to.

Noen ting jeg lurer på, har hanhundenene kjent for å være agressive mot andre hanhunder (har møtt en som var lit slik)?

Jeg vet det er mange som sier at hannhundagressjon "ligger til rasen". Jeg har selv hatt 2 dalmishanner, og har merket lite til akkurat dette. Mine har vært litt tøff i bånd, men det har vært lite krangling med andre hanner løs. På en annen side, vet jeg om folk som virkelig har slitt med dette på sine hunder. Sosialisering er livsviktig, hvis det blir gjort skikkelig tror jeg ikke en dalmatinerhann er mye verre enn en hvilken som helst annen hannhund.

Hvordan er de å ha løse?

De er vimsete, vil ha med seg alt, myyye er spennende, men de holder seg stort sett i nærheten. Mine har aldri stukket av, men de kan lett "glemme" å henge med. Innkallingstrening er seff viktig!

Er de en typisk lydighetshund (har fått følelsen at de ikke er det)?

Er ikke så mange dalmiser som brukes aktivt til lydighet, men det er jo noen. Blandt annet Debbie her inne vet jeg er veldig flink å trene mye med sin hund! Det er ikke den letteste rasen å "terpe-trene" med akkurat, men lydighet på hobbybasis egner de seg flott til :lol:

Hvordan er palsstell og slikt, mye bading?

Pelsstell er i og for seg helt greit, de er jo kortpelset. Men røytingen derimot, den er på grensen til helt grusom. Det blir hvite hår oooover alt... Gulv, tepper, skåler, vegger og tak, og i det hele tatt er det hår overalt. Tro meg, de røyter MYE. Jeg bader nesten aldri min hund, pelsen er ganske selvrensende (den detter jo av i ett sett, så du skjønner tegningen...! :icon_redface: ).

Ellers må det sies at dalmisene stort sett er helt herlige hunder.. :innocent: Lekne, blide, går stort sett kanon med hester, sterke, glade, and so on... Har du humoren i orden, er rettferdig og grei med hunden din, og trives med en aktiv livsstil, har dalmatineren potensiale til å bli verdens beste venn! :hmm:

Står forresten masse info HER

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kult at du vurderer dalmis..! :icon_redface: For å begynne med det, så er det en helt utrolig rase :innocent: Det er en happy, pen, snill klovn av en hund, som alltid sørger for en latter eller to.

Ellers må det sies at dalmisene stort sett er helt herlige hunder.. :getlost: Lekne, blide, går stort sett kanon med hester, sterke, glade, and so on... Har du humoren i orden, er rettferdig og grei med hunden din, og trives med en aktiv livsstil, har dalmatineren potensiale til å bli verdens beste venn! :blink:

Står forresten masse info HER

Takk for svar. Røytingen er nok et minus, men det er ikke umulig å se vekk i fra om jeg finner ut at jeg vil ha denne rasen. Kan ikke forstå at noe kan røyte mer enn Bono :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med det som er skrevet over her:)

Dalmatiner er en hærlig rase. En typisk Dalmatiner er aktiv, sosial, med på alt, har en enorm livsglede, er krevende og opptatt av sine mennesker. De sørger for å bli sett om de føler seg utenfor, hehe. De fleste Dalmiser i dag har godt gemytt og tilgjengelige, men det finns også linjer med dårligere mentalitet, så man bør være nøye med oppdretter og avlsdyrene. Sosialisering er som sagt svært viktig, og hanhundene er det mer jobb med en tispene. Man skal ikke ta det som en selvfølge at hanhunder går overns med alle andre hanhunder, men man kan jobbe mye for det og få det til med rett individ:)

Jeg syns ofte Dalmiser er spøllville som valper og unghunder, men ganske rolige når de blir 2-3 år. De er aktive hele livet, det er ikke det, men jeg tror en leken hanvalp i 7-8 mnd alder kan ta knekken på de fleste om man ikke er klar over at de blir bedre etterhvert:) De er ikke for skarpe heller, de varsel, men det er ofte det. Tåler man ikke hunder med litt lyd bør man kanskje styre unna, da varsling ligger latent i de fleste.

Som treningshunder syns jeg de er kule, ofte matgale og lekne, men de mangler desverre motor og drive for å være enkel å få opp i høyere klasser. De responderer svært dårlig på noe annet en positive metoder, og jeg syns de har en tendens til å plutselig bli opptatt av noen helt annet. Dette er selvfølgelig sammelignet med rasen som jeg har nå, som er mye mer trenbar. Så for de som vil ha en sporty turkompis og drive med litt lp, bruks og agility er de flotte hunder:)

Om røytingen: Du tror det ikke før du får se det...herrejesus sier jeg bare, man bør ikke ha et anstrengt forhold til hår i pepperkverna og inne i sofaputene 10 år etter du har hatt en dalmatiner i hus :icon_redface: Neida, det var kanskje litt vel negativt, men de røyter mer enn vanige korthåra hunder, det er helt sikkert.

Eksertørmessig mener nå jeg at Norge (og noe i Sverige/Danmark) har noe av den høyeste kvaliteten i verden, så skal man drive med utstilling i tillegg, er det nok her man bør lete..

mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For balansens del: Som totalt utenforstående har jeg høyst subjektivt (men vedvarende) inntrykk av dalmatinerhanner som usedvanlig slitsomme og usjarmerende. Men hver sin smak.

Smaken er som baken, takk og lov for det :getlost: Kan berolige TS med at ingen av dalmis-hannhundene jeg har møtt (vil påstå det er en del etterhvert) har vært usjarmerende hvertfall. Unghundene kan være en håndfull, men usedvanlig slitsom? Kommer nok an på individ og eier.

Jeg er veldig enig i det Marita_H skriver. Det eneste jeg er litt skeptisk til, er dette med varsling. Ingen av mine dalmiser har vært noe lyd i, men det kan jo selvfølgelig ha med individet å gjøre.

Pelsen er med garanti verre enn du tror TS. Seriøst, den er overalt. Umulig å få vekk fra bilseter, puter, tepper, klær, and so on. Om ikke en dalmis røyter mer enn hunden din, røyter den hvertfall tydeligere.. :blink: Hvite, små, djevelske hår som aldri går vekk... Dette er eneste baksiden av medaljen jeg har følt med mine hvertfall, da de ellers har passet meg helt perfekt :icon_redface: Alle har sine feil, på dalmisen glemte noen å lime fast pelsen.. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns kanskje også at det var litt hard kost å si at de er usjarmerende og slitsomme, men alt kommer jo ann på øyet som ser;)

Men forsåvidt ser jeg jo at en usosialiert, bråkete, spøllvill hormonell dalmishanhund uten noen form for opdragelse kan fremstå som alldeles ufordragelig for de fleste, så egentlig var det kanskje ikke så galt skrevet likevel...men det gjelder nå de felste raser da... :icon_redface:

Ang. varsling så er det nok forskjeller ja. Man kan sikkert dempe ned noe av det også, så det er ikke et gen. problem på rasen. Men man bør være obs på at rasen en gang er brukt som varselhunder, og dermed kan noen dalmatinere fortsatt ha denne egenskapen latent. De er ikke brukt som typiske varselhund, som varslet bare i hjemmet/gården, men som omreisende hunder. Og det syns jeg er svært typisk for rasen (har reist mange år med maaange dalmiser på utstillinger mm): De kan være en plass i 2 min, også føler de seg svært hjemme:)

Hehe, bra å høre at flere skjønner hva man mener med at Dalmatiner, de røyter ikke, de RØYTER!! Hadde en gang en svart ullsofa med dalmis i hus...halleluja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hår inne i mobilen jeg...

Enig med det meste som er sagt her, bortsett fra at hannene er usjarmerende. Er det noe de er, så er det jo sjarmerende :icon_redface: Teite og vimsete. Men kan være en håndfull, absolutt, og med min to år gamle gutt så er hund nr to helt uaktuelt de neste årene iallefall, har mer enn nok med ham. Ikke at det er en vanskelig hund, absolutt ikke, men mer at han tar utrolig mye plass, veldig våken, man må være i forkant og det er så mye energi, så mye glede, så mye hengiven hund at det rett og slett for meg bare er plass til en nå. Så det må man være forberedt på, at det er en hund som trenger mye. Men det er kanskje også litt hva man gjør det til, for meg er han jo virkelig alt og han er muligens blitt bortskjemt med oppmerksomhet. Men likevel, jeg trooor nok han er ganske så rasetypisk.

Min er også en dedikert vakthund, har ikke mye lyd, sier aldri noe under lek, men sier fra når det er noen utenfor, eller det skjer noe mistenkelig.

Ikke så mye å legge til egentlig, føler jeg liksom har skrevet det jeg mener i den andre tråden, så ta en titt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...