Gå til innhold
Hundesonen.no

Dalmatiner


jeanette-k

Recommended Posts

Var litt usikker på hvor jag skulle plasere denne, så moderator må gjerne flytte den om den ligger feil.

Jeg vil gjerne vite mer om dalmatineren på godt og vondt, dette er en rase som jeg får mer og mer interesse for og jeg vil vite mest mulig. Jeg har vert på hjemmesiden til norsk dalmatinerklubb og å lest masse der, men jeg vil ha mer erfaringer fra folk som eiger og har dalmatiner på heltid.

Noen ting jeg lurer på, har hanhundenene kjent for å være agressive mot andre hanhunder (har møtt en som var lit slik)? Hvordan er de å ha løse? Er de en typisk lydighetshund (har fått følelsen at de ikke er det)? Hvordan er palsstell og slikt, mye bading? Det var det jeg kom på i farten, håper noen kan gi meg masse informasjon :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kult at du vurderer dalmis..! :getlost: For å begynne med det, så er det en helt utrolig rase :blink: Det er en happy, pen, snill klovn av en hund, som alltid sørger for en latter eller to.

Noen ting jeg lurer på, har hanhundenene kjent for å være agressive mot andre hanhunder (har møtt en som var lit slik)?

Jeg vet det er mange som sier at hannhundagressjon "ligger til rasen". Jeg har selv hatt 2 dalmishanner, og har merket lite til akkurat dette. Mine har vært litt tøff i bånd, men det har vært lite krangling med andre hanner løs. På en annen side, vet jeg om folk som virkelig har slitt med dette på sine hunder. Sosialisering er livsviktig, hvis det blir gjort skikkelig tror jeg ikke en dalmatinerhann er mye verre enn en hvilken som helst annen hannhund.

Hvordan er de å ha løse?

De er vimsete, vil ha med seg alt, myyye er spennende, men de holder seg stort sett i nærheten. Mine har aldri stukket av, men de kan lett "glemme" å henge med. Innkallingstrening er seff viktig!

Er de en typisk lydighetshund (har fått følelsen at de ikke er det)?

Er ikke så mange dalmiser som brukes aktivt til lydighet, men det er jo noen. Blandt annet Debbie her inne vet jeg er veldig flink å trene mye med sin hund! Det er ikke den letteste rasen å "terpe-trene" med akkurat, men lydighet på hobbybasis egner de seg flott til :lol:

Hvordan er palsstell og slikt, mye bading?

Pelsstell er i og for seg helt greit, de er jo kortpelset. Men røytingen derimot, den er på grensen til helt grusom. Det blir hvite hår oooover alt... Gulv, tepper, skåler, vegger og tak, og i det hele tatt er det hår overalt. Tro meg, de røyter MYE. Jeg bader nesten aldri min hund, pelsen er ganske selvrensende (den detter jo av i ett sett, så du skjønner tegningen...! :icon_redface: ).

Ellers må det sies at dalmisene stort sett er helt herlige hunder.. :innocent: Lekne, blide, går stort sett kanon med hester, sterke, glade, and so on... Har du humoren i orden, er rettferdig og grei med hunden din, og trives med en aktiv livsstil, har dalmatineren potensiale til å bli verdens beste venn! :hmm:

Står forresten masse info HER

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kult at du vurderer dalmis..! :icon_redface: For å begynne med det, så er det en helt utrolig rase :innocent: Det er en happy, pen, snill klovn av en hund, som alltid sørger for en latter eller to.

Ellers må det sies at dalmisene stort sett er helt herlige hunder.. :getlost: Lekne, blide, går stort sett kanon med hester, sterke, glade, and so on... Har du humoren i orden, er rettferdig og grei med hunden din, og trives med en aktiv livsstil, har dalmatineren potensiale til å bli verdens beste venn! :blink:

Står forresten masse info HER

Takk for svar. Røytingen er nok et minus, men det er ikke umulig å se vekk i fra om jeg finner ut at jeg vil ha denne rasen. Kan ikke forstå at noe kan røyte mer enn Bono :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med det som er skrevet over her:)

Dalmatiner er en hærlig rase. En typisk Dalmatiner er aktiv, sosial, med på alt, har en enorm livsglede, er krevende og opptatt av sine mennesker. De sørger for å bli sett om de føler seg utenfor, hehe. De fleste Dalmiser i dag har godt gemytt og tilgjengelige, men det finns også linjer med dårligere mentalitet, så man bør være nøye med oppdretter og avlsdyrene. Sosialisering er som sagt svært viktig, og hanhundene er det mer jobb med en tispene. Man skal ikke ta det som en selvfølge at hanhunder går overns med alle andre hanhunder, men man kan jobbe mye for det og få det til med rett individ:)

Jeg syns ofte Dalmiser er spøllville som valper og unghunder, men ganske rolige når de blir 2-3 år. De er aktive hele livet, det er ikke det, men jeg tror en leken hanvalp i 7-8 mnd alder kan ta knekken på de fleste om man ikke er klar over at de blir bedre etterhvert:) De er ikke for skarpe heller, de varsel, men det er ofte det. Tåler man ikke hunder med litt lyd bør man kanskje styre unna, da varsling ligger latent i de fleste.

Som treningshunder syns jeg de er kule, ofte matgale og lekne, men de mangler desverre motor og drive for å være enkel å få opp i høyere klasser. De responderer svært dårlig på noe annet en positive metoder, og jeg syns de har en tendens til å plutselig bli opptatt av noen helt annet. Dette er selvfølgelig sammelignet med rasen som jeg har nå, som er mye mer trenbar. Så for de som vil ha en sporty turkompis og drive med litt lp, bruks og agility er de flotte hunder:)

Om røytingen: Du tror det ikke før du får se det...herrejesus sier jeg bare, man bør ikke ha et anstrengt forhold til hår i pepperkverna og inne i sofaputene 10 år etter du har hatt en dalmatiner i hus :icon_redface: Neida, det var kanskje litt vel negativt, men de røyter mer enn vanige korthåra hunder, det er helt sikkert.

Eksertørmessig mener nå jeg at Norge (og noe i Sverige/Danmark) har noe av den høyeste kvaliteten i verden, så skal man drive med utstilling i tillegg, er det nok her man bør lete..

mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For balansens del: Som totalt utenforstående har jeg høyst subjektivt (men vedvarende) inntrykk av dalmatinerhanner som usedvanlig slitsomme og usjarmerende. Men hver sin smak.

Smaken er som baken, takk og lov for det :getlost: Kan berolige TS med at ingen av dalmis-hannhundene jeg har møtt (vil påstå det er en del etterhvert) har vært usjarmerende hvertfall. Unghundene kan være en håndfull, men usedvanlig slitsom? Kommer nok an på individ og eier.

Jeg er veldig enig i det Marita_H skriver. Det eneste jeg er litt skeptisk til, er dette med varsling. Ingen av mine dalmiser har vært noe lyd i, men det kan jo selvfølgelig ha med individet å gjøre.

Pelsen er med garanti verre enn du tror TS. Seriøst, den er overalt. Umulig å få vekk fra bilseter, puter, tepper, klær, and so on. Om ikke en dalmis røyter mer enn hunden din, røyter den hvertfall tydeligere.. :blink: Hvite, små, djevelske hår som aldri går vekk... Dette er eneste baksiden av medaljen jeg har følt med mine hvertfall, da de ellers har passet meg helt perfekt :icon_redface: Alle har sine feil, på dalmisen glemte noen å lime fast pelsen.. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns kanskje også at det var litt hard kost å si at de er usjarmerende og slitsomme, men alt kommer jo ann på øyet som ser;)

Men forsåvidt ser jeg jo at en usosialiert, bråkete, spøllvill hormonell dalmishanhund uten noen form for opdragelse kan fremstå som alldeles ufordragelig for de fleste, så egentlig var det kanskje ikke så galt skrevet likevel...men det gjelder nå de felste raser da... :icon_redface:

Ang. varsling så er det nok forskjeller ja. Man kan sikkert dempe ned noe av det også, så det er ikke et gen. problem på rasen. Men man bør være obs på at rasen en gang er brukt som varselhunder, og dermed kan noen dalmatinere fortsatt ha denne egenskapen latent. De er ikke brukt som typiske varselhund, som varslet bare i hjemmet/gården, men som omreisende hunder. Og det syns jeg er svært typisk for rasen (har reist mange år med maaange dalmiser på utstillinger mm): De kan være en plass i 2 min, også føler de seg svært hjemme:)

Hehe, bra å høre at flere skjønner hva man mener med at Dalmatiner, de røyter ikke, de RØYTER!! Hadde en gang en svart ullsofa med dalmis i hus...halleluja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hår inne i mobilen jeg...

Enig med det meste som er sagt her, bortsett fra at hannene er usjarmerende. Er det noe de er, så er det jo sjarmerende :icon_redface: Teite og vimsete. Men kan være en håndfull, absolutt, og med min to år gamle gutt så er hund nr to helt uaktuelt de neste årene iallefall, har mer enn nok med ham. Ikke at det er en vanskelig hund, absolutt ikke, men mer at han tar utrolig mye plass, veldig våken, man må være i forkant og det er så mye energi, så mye glede, så mye hengiven hund at det rett og slett for meg bare er plass til en nå. Så det må man være forberedt på, at det er en hund som trenger mye. Men det er kanskje også litt hva man gjør det til, for meg er han jo virkelig alt og han er muligens blitt bortskjemt med oppmerksomhet. Men likevel, jeg trooor nok han er ganske så rasetypisk.

Min er også en dedikert vakthund, har ikke mye lyd, sier aldri noe under lek, men sier fra når det er noen utenfor, eller det skjer noe mistenkelig.

Ikke så mye å legge til egentlig, føler jeg liksom har skrevet det jeg mener i den andre tråden, så ta en titt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...