Bjeffing.

[Idaso]

Har et lite problem med hunden min. Hun er en blanding av papillon og bichon havanaise.

En absolutt herlig hund på alle måter, overveldende lærevillig og av natur en veldig underdanig type. Hun elsker nye utfordringer og vil være med over alt. Blant annet så trengte hun ikke mer enn èn tur i bånd før hun skjønte prinsippet, etter det har hun gått perfekt hele veien. Hun er i dag 6 måneder.

Problemet er altså at hun er begynt å bjeffe på folk som kommer eller når hun tror at hun hører folk i gangen, uten at det nødvendigvis er noen der. Er litt usikker på hvordan jeg bør håndtere dette? Hun er som sagt en veldig myk type, dette er de eneste gangene hvor jeg har følelsen av å ikke oppnå ordentlig kontakt med henne. Vil heller ikke bruke for harde midler som feks. å ta henne i nakken. Til nå har jeg håndtert situasjonen ved å blokkere døren slik at hun ikke får hilse på noen eller gå til døren før hun er stille og har roet seg ned. Hun er blitt bedre, men jeg er fortsatt ikke helt fornøyd. Strøm-/sitron- eller frostsprayhalsbånd er IKKE aktuellt.

Er noen som har litt erfaring med dette?

Mvh. Ida Therese

[Stripa]

Hehe, jeg tror ikke du har kommet til riktig forum hvis du noensinne trodde noen ville foreslå strøm/sitron eller noe annet slags halsbånd :P

Men, jeg har litt motsatt problem med hunden min, jeg vil gjerne at han skal bjeffe når det står fremmede på døra, her om dagen våknet jeg av at samboeren min kom igjen fra jobb uten at jeg venta han, og vaktbikkja mi lå i senga sammen med meg med alle fire beina i været! Gadd ikke å løfte hue engang for den innbruddstyven som drev og tok oppvasken!

Men, han kan ha en tendens til å knurre og bjeffe litt når det går folk forbi på veien her, han sitter oppå sofakanten ved vinduet og titter. Da har jeg vært bestemt mot han, kremta og hysja på han, og hører han ikke så ber jeg han om å gå ned. Vil han ikke ned, så skal han ned om du skjønner. Etter noen runder med dette så holder det at jeg ser på han, og han holder opp.

Men hvis problemet hadde vært at han løper mot døra når det kommer noen (har vært borti sånne som jeg har passet), så vil jeg ikke ha latt han komme foran meg, gjorde han det så ville jeg ha gått foran og fått han til å rygge tilbake til stuen og fått han til å sitte der. Kan trene masse på dette ved å få folk til å komme "på besøk".

Må jeg ta i hunden min så er det som regel sånn "berør-greie på sida", litt sånn cæsar millan sak om du skjønner, uten noe forøvrig relevans til han. Det pleier å funke nok til at man oppretter kontakten og kan overta ved å bruke stemmen.

Men det med å blokkere døren synes jeg det høres ut som en god ide, og funker det så er det bare å fortsette med det til det sitter, du har jo fortsatt en valp som har masse å lære

Lykke til!

[Idaso]

Tusen takk for svar!

Da ser det jo ut som jeg har gjort det meste rett hittil. Må bare være litt mer obs. på å jage henne ned av sofaen når hun bjeffer. Det er vel bare å terpe og repetere, så går det forhåpentligvis over til slutt.

Papillon er jo ofte kjent som "gneldrebikkjer", så helt uventet var det jo ikke

Selv om jeg gjerne skulle ønske min hund også lå med alle fire i været når samboeren kommer hjem.

Her går alarmen så man smeller hodet i taklampa!

[trps]

Må jeg ta i hunden min så er det som regel sånn "berør-greie på sida", litt sånn cæsar millan sak om du skjønner, uten noe forøvrig relevans til han.

Har ikke peiling på "grepa" til CM for min del, så jeg ser det ikke for meg.

Hørtes jo nyttig ut da, så hva er det du gjør egentlig?

[Lola Pagola]

Med det menes det (regner jeg med) at man bare dytter bort i hunden, ett raskt pirk/lite stikk, mens man sier tsssh!

For å "vekke" hunden på en måte.

[Huldra]

Tusen takk for svar!

Da ser det jo ut som jeg har gjort det meste rett hittil. Må bare være litt mer obs. på å jage henne ned av sofaen når hun bjeffer. Det er vel bare å terpe og repetere, så går det forhåpentligvis over til slutt.

Papillon er jo ofte kjent som "gneldrebikkjer", så helt uventet var det jo ikke

Selv om jeg gjerne skulle ønske min hund også lå med alle fire i været når samboeren kommer hjem.

Her går alarmen så man smeller hodet i taklampa!

Mulig jeg er litt dum nå, men hva er sammenhengen her? Hvorfor skal hun ned fra sofaen når hun bjeffer? Er det en form for straff? I tilfelle; opplever hunden det som straff, dvs slutter hun å bjeffe når hun ikke er i sofaen lenger?

Ellers har jeg tro på at det du gjør virker, det tar bare litt lengre tid enn det gjorde for å lære henne å gå i bånd.

[Malamuten]

Jeg tror du gjør dette på rett måte, i tilegg så er jo hunden 6 mnd en alder som ofte betyr trassperiode, noen får jo også spøkelsesperioder o.l. Vis det er tilfellet her så gir det seg nok om en stund igjen.

[Malamuten]

Mulig jeg er litt dum nå, men hva er sammenhengen her? Hvorfor skal hun ned fra sofaen når hun bjeffer? Er det en form for straff? I tilfelle; opplever hunden det som straff, dvs slutter hun å bjeffe når hun ikke er i sofaen lenger?

Ellers har jeg tro på at det du gjør virker, det tar bare litt lengre tid enn det gjorde for å lære henne å gå i bånd.

Vis hun bjeffer på folk hun ser på veien ifra soffaen så regne jeg med at det hjelper og ta henne ned slik at hun ikke ser disse folka lenger.

[Stripa]

Har ikke peiling på "grepa" til CM for min del, så jeg ser det ikke for meg.

Hørtes jo nyttig ut da, så hva er det du gjør egentlig?

Som Lola Pagola sa, det er et lite og rakst dytt/pirk med et par fingre på siden til hunden, omtrent der ribbeina slutter. Hvor hardt man berører avhenger av størrelse og oppbygning på hunden, og ikke minst gemytt, noen tåler mer enn andre. Du kan prøve på deg selv, det er ikke nødvendigvis vondt, men ubehagelig og litt kilende på en måte, i hvert fall så opplever jeg det sånn. Og jeg sier ikke nødvendigvis tsssh jeg liker et strengt "hey!" bedre, eller "slutt!".

Poenget er som nevnt å få hunden ut av den fikseringa den er i nå, om det er bjeffing, andre dyr eller hva det måtte være. Når den er ute av det, så er det mye lettere å kontrollere den på "vanlig" måte, f. eks. ved å be den sitte eller ligge.

Mulig jeg er litt dum nå, men hva er sammenhengen her? Hvorfor skal hun ned fra sofaen når hun bjeffer? Er det en form for straff? I tilfelle; opplever hunden det som straff, dvs slutter hun å bjeffe når hun ikke er i sofaen lenger?

Ellers har jeg tro på at det du gjør virker, det tar bare litt lengre tid enn det gjorde for å lære henne å gå i bånd.

Mulig jeg har misforstått, men det var jeg som nevnte det med ned fra sofaen først. For min del er sammenhengen at bikkja bjeffer og småknurrer til folk som går forbi utenfor her, og han bruker å sitte oppå på sofaen for å i det hele tatt kunne titte ut av vinduet. Så det er rett og slett for å fjerne eksponeringa.

Men jeg har også lagt merke til at usikre hunder i blant føler seg mer sikre ved å sitte høyt, min kan sette seg på fanget mitt hvis det komer noen på døra og han ikke ser hva det er og synes det er skummelt. Han prøvde også på det når han var valp og vi møtte kuer Min oppfatning er at hvis jeg lar han sitte på fanget og attpåtil klapper han, så underbygger jeg bare hans usikkerhet, derfor får han ikke lov. Men dette var vel egentlig en liten OT'er

[trps]

Med det menes det (regner jeg med) at man bare dytter bort i hunden, ett raskt pirk/lite stikk, mens man sier tsssh!

For å "vekke" hunden på en måte.

Takker !

[trps]

Som Lola Pagola sa, det er et lite og rakst dytt/pirk med et par fingre på siden til hunden, omtrent der ribbeina slutter. Hvor hardt man berører avhenger av størrelse og oppbygning på hunden, og ikke minst gemytt, noen tåler mer enn andre. Du kan prøve på deg selv, det er ikke nødvendigvis vondt, men ubehagelig og litt kilende på en måte, i hvert fall så opplever jeg det sånn. Og jeg sier ikke nødvendigvis tsssh jeg liker et strengt "hey!" bedre, eller "slutt!".

Poenget er som nevnt å få hunden ut av den fikseringa den er i nå, om det er bjeffing, andre dyr eller hva det måtte være. Når den er ute av det, så er det mye lettere å kontrollere den på "vanlig" måte, f. eks. ved å be den sitte eller ligge.

Takker igjen!

[ida]

Jeg vil bare minne dere på at det i forkant av CM sine program kommer en advarsel mot å bruke hans metoder uten veiledning fra en atferdsspesialist.

[Aya]

Jeg har også en liten, myk hund som varsler når hun hører/tror hun hører folk. Jeg har brukt en metode på henne som har vært supervellykket (men det trenger jo ikke bety at det fungerer på alle). Hver gang hun begynte å varsle, så kalte jeg henne helt rolig inn (med vennlig stemme), og ba henne sitte ved siden av meg mens jeg klappet henne. Hun ble stille (hadde sagt fra, liksom), og fikk belønning for det. Nå kikker hun alltid på meg og kommer løpende når hun varsler- for ja- hun sier fremdeles fra, men det er nå snakk om et par bjeff, og ikke den typiske "vovovovovovovovovovov".

[mathilde&divo]

Jeg har også en liten, myk hund som varsler når hun hører/tror hun hører folk. Jeg har brukt en metode på henne som har vært supervellykket (men det trenger jo ikke bety at det fungerer på alle). Hver gang hun begynte å varsle, så kalte jeg henne helt rolig inn (med vennlig stemme), og ba henne sitte ved siden av meg mens jeg klappet henne. Hun ble stille (hadde sagt fra, liksom), og fikk belønning for det. Nå kikker hun alltid på meg og kommer løpende når hun varsler- for ja- hun sier fremdeles fra, men det er nå snakk om et par bjeff, og ikke den typiske "vovovovovovovovovovov".

Støtter denne! (screw Milan) Når en hund av en eller annen grunn føler at det er på sin plass å varsle har det ingen hensikt å straffe det og øke stresset enda mer. Dessuten forutsetter Milanmetoden at man har fysisk kontakt med hunden for å korrigere, og det er ofte vanskelig å time og veldig upraktisk. Gjør man som Aya beskriver her får man en hund klemmer ut av seg ett bjeff eller to, og så kommer løpende med logrende hale til matmor for å få skryt. Veldig greit hvis hunden er i en annen etasje enn deg og varsler på noe, for eksempel. Ikke minst får man en mye lykkeligere og tryggere hund totalt sett, hvis man spiller på lag med instinktene.

Et annet must er gardiner i vinduene

[Stripa]

Føler jeg burde svare siden det var jeg som kom med "Cesar Millan" som forøvrig ikke ment som det engang.

Jeg skrev hvordan jeg løser dette porblemet med min hund, og så skrev jeg en liten setning om hva jeg gjøre hvis jeg "må ta i" hunden min. TS ville ikke ha forslag om å ta hunde i nakken, eller bruke strøm/sitron halsbånd.Jeg vil nå si at å pirke hunden bort i sida iallefall er en mye mildere metode enn nakke/strøm/sitron halsbånd.

I alle tilfeller var ikke det ment som et råd om at TS bør gjøre nettopp dette, jeg bare fortalte hva som funker for oss. Metoden til Aya har jeg prøvd, kanskje ikke lenge nok, men jeg i hvert fall endte opp med en hund som gira seg opp enda mer over min vennlige "kom her" stemme, for så å komme til meg, sette seg oppå meg (for han er det et typisk tegn på typisk usikkerhet eller "jeg eier mor"), og så løper han avgårde til vinduet igjen, og sirkelen har ingen ende før den som er utenfor vinduet er forbi.

Men som Aya selv skrev, alle metoder funker ikke for alle, man må nesten bare prøve seg litt fram.

Den metoden om å pirke hunden i sida er for meg så mye mer effektiv enn det jeg ser mange gjør, nemlig å stå og rope "NEI" hundreogørtenganger uten noen som helst effekt. Cesar Millan eller ikke.

En liten spøk: Jeg har gardiner i vunduene, men kanskje jeg burde kjøpe persienner? Eller sånn lystett film en klistrer på vinduene?

[Idaso]

Ser at det er mange delte meninger om dette.

Men jeg har jobbet med de tipsene jeg fikk først og det er faktisk dette som har fungert best.

Å begynne med "kom her" eller slikt hjelper ikke på Iris, hun er alt for fokusert på døra.

Så da går jeg heller rolig frem og gir henne beskjed om å gå bort fra døra.

Det ser ut som hun begynner å skjønne det nå for hun går uten kommando rett i kurven og legger seg.

Målet er at man til slutt bare trenger å si på plass når det kommer noen og at hun slutter å bjeffe hver gang hun hører noe i over eller under etasjen.

For min del er det veldig upraktisk at hun alltid skal varsle i fra, ettersom jeg bor i en leilighet hvor det bor andre både under og over oss. I tillegg så er det som sagt ikke bare når det faktisk kommer folk hun bjeffer, da hadde det ikke vært noe problem. Hun varsler hver gang hun TROR hun hører noe. Det er ikke en nervøs hund, så det skyldes nok mer innstinkter.

Men det er på bedringens vei

Angående Cesar Millan, så er jeg en av de som liker metodene hans. Men skal man bruke noe fra han, så må man ha satt seg godt nok inn i det slik at man er helt sikker på at man gjør det rett og at det er trygt.

Uansett så var det jo her bare snakk om en ørliten berøring, hensikten er jo ikke at hun skal få vondt..

[mathilde&divo]

Metoden til Aya har jeg prøvd, kanskje ikke lenge nok, men jeg i hvert fall endte opp med en hund som gira seg opp enda mer over min vennlige "kom her" stemme, for så å komme til meg, sette seg oppå meg (for han er det et typisk tegn på typisk usikkerhet eller "jeg eier mor"), og så løper han avgårde til vinduet igjen, og sirkelen har ingen ende før den som er utenfor vinduet er forbi.

Det er jo ganske typisk at hunden girer seg opp når man innfører noe nytt, derfor er det viktig å holde seg til samme prosedyre lenge nok, som du sier selv.

Ellers så skal hunden selvfølgelig ikke få anledning til å løpe tilbake for å varsle igjen. Du belønner jo ikke at han kommer når du kaller, men at han kommer OG avbryter varslingen! Enten det innebærer at han blir hos deg eller finner på noe annet, bare han ikke tar opp spaninga på det han varslet på. I begynnelsen kan det være nødvendig å holde lett i halsbåndet og stryke på brystet til hunden er rolig, (som man ofte gjør for å roe ned valper). Men etter hvert som hunden opplever at verden ikke går under selv om den ikke får bjeffet seg ferdig er det nok å gi en kommando for å avbryte videre varsling."bli" "stopp" "legg deg", eller det man måtte ønske som alternativ. Tok virkelig ikke lang tid før behovet for å ta opp tråden med bjeffinga igjen var på 0 her i huset altså. Deilig for hunden og deilig for oss.

Edit; da vi begynte med dette var det ingen respons på "kom hit" fordi bikkja var så fokusert på det han bjeffet på. Så jeg måtte gå og fysisk hente han, og "tvangsbelønne" når han sluttet å bjeffe hehe.(og det gjrde han jo, for han ble mer opptatt av hva som gikk av matmor) Men etter 3-4 hentinger kom han frivillig, og satte pris på belønningen (godbit, skryt og kos). Det er ofte lettere å omprogrammere en hund enn man skulle tro.