Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing.


Idaso

Recommended Posts

Skrevet

Har et lite problem med hunden min. Hun er en blanding av papillon og bichon havanaise.

En absolutt herlig hund på alle måter, overveldende lærevillig og av natur en veldig underdanig type. Hun elsker nye utfordringer og vil være med over alt. Blant annet så trengte hun ikke mer enn èn tur i bånd før hun skjønte prinsippet, etter det har hun gått perfekt hele veien. Hun er i dag 6 måneder.

Problemet er altså at hun er begynt å bjeffe på folk som kommer eller når hun tror at hun hører folk i gangen, uten at det nødvendigvis er noen der. Er litt usikker på hvordan jeg bør håndtere dette? Hun er som sagt en veldig myk type, dette er de eneste gangene hvor jeg har følelsen av å ikke oppnå ordentlig kontakt med henne. Vil heller ikke bruke for harde midler som feks. å ta henne i nakken. Til nå har jeg håndtert situasjonen ved å blokkere døren slik at hun ikke får hilse på noen eller gå til døren før hun er stille og har roet seg ned. Hun er blitt bedre, men jeg er fortsatt ikke helt fornøyd. Strøm-/sitron- eller frostsprayhalsbånd er IKKE aktuellt.

Er noen som har litt erfaring med dette?

Mvh. Ida Therese

Skrevet

Hehe, jeg tror ikke du har kommet til riktig forum hvis du noensinne trodde noen ville foreslå strøm/sitron eller noe annet slags halsbånd :P :P

Men, jeg har litt motsatt problem med hunden min, jeg vil gjerne at han skal bjeffe når det står fremmede på døra, her om dagen våknet jeg av at samboeren min kom igjen fra jobb uten at jeg venta han, og vaktbikkja mi lå i senga sammen med meg med alle fire beina i været! :) Gadd ikke å løfte hue engang for den innbruddstyven som drev og tok oppvasken! ;)

Men, han kan ha en tendens til å knurre og bjeffe litt når det går folk forbi på veien her, han sitter oppå sofakanten ved vinduet og titter. Da har jeg vært bestemt mot han, kremta og hysja på han, og hører han ikke så ber jeg han om å gå ned. Vil han ikke ned, så skal han ned om du skjønner. Etter noen runder med dette så holder det at jeg ser på han, og han holder opp.

Men hvis problemet hadde vært at han løper mot døra når det kommer noen (har vært borti sånne som jeg har passet), så vil jeg ikke ha latt han komme foran meg, gjorde han det så ville jeg ha gått foran og fått han til å rygge tilbake til stuen og fått han til å sitte der. Kan trene masse på dette ved å få folk til å komme "på besøk".

Må jeg ta i hunden min så er det som regel sånn "berør-greie på sida", litt sånn cæsar millan sak om du skjønner, uten noe forøvrig relevans til han. Det pleier å funke nok til at man oppretter kontakten og kan overta ved å bruke stemmen.

Men det med å blokkere døren synes jeg det høres ut som en god ide, og funker det så er det bare å fortsette med det til det sitter, du har jo fortsatt en valp som har masse å lære :P

Lykke til! :P

Skrevet

Tusen takk for svar!

Da ser det jo ut som jeg har gjort det meste rett hittil. Må bare være litt mer obs. på å jage henne ned av sofaen når hun bjeffer. Det er vel bare å terpe og repetere, så går det forhåpentligvis over til slutt.

Papillon er jo ofte kjent som "gneldrebikkjer", så helt uventet var det jo ikke :)

Selv om jeg gjerne skulle ønske min hund også lå med alle fire i været når samboeren kommer hjem.

Her går alarmen så man smeller hodet i taklampa!

Skrevet

Må jeg ta i hunden min så er det som regel sånn "berør-greie på sida", litt sånn cæsar millan sak om du skjønner, uten noe forøvrig relevans til han.

Har ikke peiling på "grepa" til CM for min del, så jeg ser det ikke for meg.

Hørtes jo nyttig ut da, så hva er det du gjør egentlig?

Skrevet

Tusen takk for svar!

Da ser det jo ut som jeg har gjort det meste rett hittil. Må bare være litt mer obs. på å jage henne ned av sofaen når hun bjeffer. Det er vel bare å terpe og repetere, så går det forhåpentligvis over til slutt.

Papillon er jo ofte kjent som "gneldrebikkjer", så helt uventet var det jo ikke :lol:

Selv om jeg gjerne skulle ønske min hund også lå med alle fire i været når samboeren kommer hjem.

Her går alarmen så man smeller hodet i taklampa!

Mulig jeg er litt dum nå, men hva er sammenhengen her? Hvorfor skal hun ned fra sofaen når hun bjeffer? Er det en form for straff? I tilfelle; opplever hunden det som straff, dvs slutter hun å bjeffe når hun ikke er i sofaen lenger?

Ellers har jeg tro på at det du gjør virker, det tar bare litt lengre tid enn det gjorde for å lære henne å gå i bånd. :)

Skrevet

Jeg tror du gjør dette på rett måte, i tilegg så er jo hunden 6 mnd en alder som ofte betyr trassperiode, noen får jo også spøkelsesperioder o.l. Vis det er tilfellet her så gir det seg nok om en stund igjen.

Skrevet

Mulig jeg er litt dum nå, men hva er sammenhengen her? Hvorfor skal hun ned fra sofaen når hun bjeffer? Er det en form for straff? I tilfelle; opplever hunden det som straff, dvs slutter hun å bjeffe når hun ikke er i sofaen lenger?

Ellers har jeg tro på at det du gjør virker, det tar bare litt lengre tid enn det gjorde for å lære henne å gå i bånd. :lol:

Vis hun bjeffer på folk hun ser på veien ifra soffaen så regne jeg med at det hjelper og ta henne ned slik at hun ikke ser disse folka lenger.

Skrevet

Har ikke peiling på "grepa" til CM for min del, så jeg ser det ikke for meg.

Hørtes jo nyttig ut da, så hva er det du gjør egentlig?

Som Lola Pagola sa, det er et lite og rakst dytt/pirk med et par fingre på siden til hunden, omtrent der ribbeina slutter. Hvor hardt man berører avhenger av størrelse og oppbygning på hunden, og ikke minst gemytt, noen tåler mer enn andre. Du kan prøve på deg selv, det er ikke nødvendigvis vondt, men ubehagelig og litt kilende på en måte, i hvert fall så opplever jeg det sånn. Og jeg sier ikke nødvendigvis tsssh :) jeg liker et strengt "hey!" bedre, eller "slutt!".

Poenget er som nevnt å få hunden ut av den fikseringa den er i nå, om det er bjeffing, andre dyr eller hva det måtte være. Når den er ute av det, så er det mye lettere å kontrollere den på "vanlig" måte, f. eks. ved å be den sitte eller ligge.

Mulig jeg er litt dum nå, men hva er sammenhengen her? Hvorfor skal hun ned fra sofaen når hun bjeffer? Er det en form for straff? I tilfelle; opplever hunden det som straff, dvs slutter hun å bjeffe når hun ikke er i sofaen lenger?

Ellers har jeg tro på at det du gjør virker, det tar bare litt lengre tid enn det gjorde for å lære henne å gå i bånd. :)

Mulig jeg har misforstått, men det var jeg som nevnte det med ned fra sofaen først. For min del er sammenhengen at bikkja bjeffer og småknurrer til folk som går forbi utenfor her, og han bruker å sitte oppå på sofaen for å i det hele tatt kunne titte ut av vinduet. Så det er rett og slett for å fjerne eksponeringa.

Men jeg har også lagt merke til at usikre hunder i blant føler seg mer sikre ved å sitte høyt, min kan sette seg på fanget mitt hvis det komer noen på døra og han ikke ser hva det er og synes det er skummelt. Han prøvde også på det når han var valp og vi møtte kuer :) Min oppfatning er at hvis jeg lar han sitte på fanget og attpåtil klapper han, så underbygger jeg bare hans usikkerhet, derfor får han ikke lov. Men dette var vel egentlig en liten OT'er :lol:

Skrevet

Med det menes det (regner jeg med) at man bare dytter bort i hunden, ett raskt pirk/lite stikk, mens man sier tsssh!

For å "vekke" hunden på en måte.

Takker !

Skrevet

Som Lola Pagola sa, det er et lite og rakst dytt/pirk med et par fingre på siden til hunden, omtrent der ribbeina slutter. Hvor hardt man berører avhenger av størrelse og oppbygning på hunden, og ikke minst gemytt, noen tåler mer enn andre. Du kan prøve på deg selv, det er ikke nødvendigvis vondt, men ubehagelig og litt kilende på en måte, i hvert fall så opplever jeg det sånn. Og jeg sier ikke nødvendigvis tsssh :icon_redface: jeg liker et strengt "hey!" bedre, eller "slutt!".

Poenget er som nevnt å få hunden ut av den fikseringa den er i nå, om det er bjeffing, andre dyr eller hva det måtte være. Når den er ute av det, så er det mye lettere å kontrollere den på "vanlig" måte, f. eks. ved å be den sitte eller ligge.

Takker igjen!

Skrevet

Jeg vil bare minne dere på at det i forkant av CM sine program kommer en advarsel mot å bruke hans metoder uten veiledning fra en atferdsspesialist.

Skrevet

Jeg har også en liten, myk hund som varsler når hun hører/tror hun hører folk. Jeg har brukt en metode på henne som har vært supervellykket (men det trenger jo ikke bety at det fungerer på alle). Hver gang hun begynte å varsle, så kalte jeg henne helt rolig inn (med vennlig stemme), og ba henne sitte ved siden av meg mens jeg klappet henne. Hun ble stille (hadde sagt fra, liksom), og fikk belønning for det. Nå kikker hun alltid på meg og kommer løpende når hun varsler- for ja- hun sier fremdeles fra, men det er nå snakk om et par bjeff, og ikke den typiske "vovovovovovovovovovov".

Skrevet

Jeg har også en liten, myk hund som varsler når hun hører/tror hun hører folk. Jeg har brukt en metode på henne som har vært supervellykket (men det trenger jo ikke bety at det fungerer på alle). Hver gang hun begynte å varsle, så kalte jeg henne helt rolig inn (med vennlig stemme), og ba henne sitte ved siden av meg mens jeg klappet henne. Hun ble stille (hadde sagt fra, liksom), og fikk belønning for det. Nå kikker hun alltid på meg og kommer løpende når hun varsler- for ja- hun sier fremdeles fra, men det er nå snakk om et par bjeff, og ikke den typiske "vovovovovovovovovovov".

Støtter denne! (screw Milan) Når en hund av en eller annen grunn føler at det er på sin plass å varsle har det ingen hensikt å straffe det og øke stresset enda mer. Dessuten forutsetter Milanmetoden at man har fysisk kontakt med hunden for å korrigere, og det er ofte vanskelig å time og veldig upraktisk. Gjør man som Aya beskriver her får man en hund klemmer ut av seg ett bjeff eller to, og så kommer løpende med logrende hale til matmor for å få skryt. Veldig greit hvis hunden er i en annen etasje enn deg og varsler på noe, for eksempel. Ikke minst får man en mye lykkeligere og tryggere hund totalt sett, hvis man spiller på lag med instinktene.

Et annet must er gardiner i vinduene :blink:

Skrevet

Føler jeg burde svare siden det var jeg som kom med "Cesar Millan" som forøvrig ikke ment som det engang.

Jeg skrev hvordan jeg løser dette porblemet med min hund, og så skrev jeg en liten setning om hva jeg gjøre hvis jeg "må ta i" hunden min. TS ville ikke ha forslag om å ta hunde i nakken, eller bruke strøm/sitron halsbånd.Jeg vil nå si at å pirke hunden bort i sida iallefall er en mye mildere metode enn nakke/strøm/sitron halsbånd.

I alle tilfeller var ikke det ment som et råd om at TS bør gjøre nettopp dette, jeg bare fortalte hva som funker for oss. Metoden til Aya har jeg prøvd, kanskje ikke lenge nok, men jeg i hvert fall endte opp med en hund som gira seg opp enda mer over min vennlige "kom her" stemme, for så å komme til meg, sette seg oppå meg (for han er det et typisk tegn på typisk usikkerhet eller "jeg eier mor"), og så løper han avgårde til vinduet igjen, og sirkelen har ingen ende før den som er utenfor vinduet er forbi.

Men som Aya selv skrev, alle metoder funker ikke for alle, man må nesten bare prøve seg litt fram.

Den metoden om å pirke hunden i sida er for meg så mye mer effektiv enn det jeg ser mange gjør, nemlig å stå og rope "NEI" hundreogørtenganger uten noen som helst effekt. Cesar Millan eller ikke.

En liten spøk: Jeg har gardiner i vunduene, men kanskje jeg burde kjøpe persienner? Eller sånn lystett film en klistrer på vinduene? :blink:

Skrevet

Ser at det er mange delte meninger om dette.

Men jeg har jobbet med de tipsene jeg fikk først og det er faktisk dette som har fungert best.

Å begynne med "kom her" eller slikt hjelper ikke på Iris, hun er alt for fokusert på døra.

Så da går jeg heller rolig frem og gir henne beskjed om å gå bort fra døra.

Det ser ut som hun begynner å skjønne det nå for hun går uten kommando rett i kurven og legger seg.

Målet er at man til slutt bare trenger å si på plass når det kommer noen og at hun slutter å bjeffe hver gang hun hører noe i over eller under etasjen.

For min del er det veldig upraktisk at hun alltid skal varsle i fra, ettersom jeg bor i en leilighet hvor det bor andre både under og over oss. I tillegg så er det som sagt ikke bare når det faktisk kommer folk hun bjeffer, da hadde det ikke vært noe problem. Hun varsler hver gang hun TROR hun hører noe. Det er ikke en nervøs hund, så det skyldes nok mer innstinkter.

Men det er på bedringens vei :whistle:

Angående Cesar Millan, så er jeg en av de som liker metodene hans. Men skal man bruke noe fra han, så må man ha satt seg godt nok inn i det slik at man er helt sikker på at man gjør det rett og at det er trygt.

Uansett så var det jo her bare snakk om en ørliten berøring, hensikten er jo ikke at hun skal få vondt..

Skrevet

Metoden til Aya har jeg prøvd, kanskje ikke lenge nok, men jeg i hvert fall endte opp med en hund som gira seg opp enda mer over min vennlige "kom her" stemme, for så å komme til meg, sette seg oppå meg (for han er det et typisk tegn på typisk usikkerhet eller "jeg eier mor"), og så løper han avgårde til vinduet igjen, og sirkelen har ingen ende før den som er utenfor vinduet er forbi.

Det er jo ganske typisk at hunden girer seg opp når man innfører noe nytt, derfor er det viktig å holde seg til samme prosedyre lenge nok, som du sier selv.

Ellers så skal hunden selvfølgelig ikke få anledning til å løpe tilbake for å varsle igjen. Du belønner jo ikke at han kommer når du kaller, men at han kommer OG avbryter varslingen! Enten det innebærer at han blir hos deg eller finner på noe annet, bare han ikke tar opp spaninga på det han varslet på. I begynnelsen kan det være nødvendig å holde lett i halsbåndet og stryke på brystet til hunden er rolig, (som man ofte gjør for å roe ned valper). Men etter hvert som hunden opplever at verden ikke går under selv om den ikke får bjeffet seg ferdig er det nok å gi en kommando for å avbryte videre varsling."bli" "stopp" "legg deg", eller det man måtte ønske som alternativ. Tok virkelig ikke lang tid før behovet for å ta opp tråden med bjeffinga igjen var på 0 her i huset altså. Deilig for hunden og deilig for oss.

Edit; da vi begynte med dette var det ingen respons på "kom hit" fordi bikkja var så fokusert på det han bjeffet på. Så jeg måtte gå og fysisk hente han, og "tvangsbelønne" når han sluttet å bjeffe hehe.(og det gjrde han jo, for han ble mer opptatt av hva som gikk av matmor) Men etter 3-4 hentinger kom han frivillig, og satte pris på belønningen (godbit, skryt og kos). Det er ofte lettere å omprogrammere en hund enn man skulle tro.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...