Gå til innhold
Hundesonen.no

Fargevarianter


tm100001

Recommended Posts

Er det egentlig noen forskjell på helsen eller annet til en blue merle og en tricolour?

Er egentlig en blue merle en tricolour eller en bicolour med dårlige farger?

Er det noe annet enn hva man synes er finest man burde tenke på, hvis man skal velge mellom tricolour og blue merle?

Spør av ren nyskjerrighet :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke større sjanse for å få en syk hund om du kjøper deg en blue merle valp. Det er helt like valper som de med sort eller rød pels, de er bare i en annen farve. Merlefargen er en defekt, akkurat som f.eks stumphale eller hengeører - noe vi har avlet frem og videre på. :ahappy:

Er begge foreldre merler derimot kan man få syke valper i kullet. Jeg tror også det kan være valper i et "normalt kull" (merle x tricolor paring f.eks) med ekstrem overtegning og lite pigment i huden kan være uheldige å få syn eller hørselsproblemer, men jeg tror det hører til de ekstreme sjeldenhetene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undersøkte ganske mye på genet som gir merle da jeg vurderte kull med en merle hann. Jo mer jeg leste om det, jo mer kom det frem at merlegenet har en god del defekter koblet til seg. Også hos heterozygote. Dette dreier seg i all hovedsak om øye- og øredefekter, men også på sentralnervesystemet.

SKK om merlegenet

På aussier

At en studie viste at 36% av heterozygote merler har hørselsdefekt var ikke akkurat oppløftende. Det jeg fant ut om merlegenet var en av årsakene til at jeg ikke ville ta paringen. Jeg er veldig imot å avle på defekter, og med merlegenet er jeg litt usikker på hva jeg skal tro. Det er jo så mange merlefargede hunder, og de er ofte i harde bruksraser (dvs de må fungere). Men disse studiene var ikke så hyggelige :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør vel ikke få en merle med to merle foreldre sånn jeg har forstått. Men seriøse oppdrettere passer vel på slikt?

Hvilken rase er det snakk om?

Egentlig generelt, men jeg tenker spesielt på Shetland Sheepdog :D Vet at merle + merle ikke skal få valper :lol:

Det er ikke større sjanse for å få en syk hund om du kjøper deg en blue merle valp. Det er helt like valper som de med sort eller rød pels, de er bare i en annen farve. Merlefargen er en defekt, akkurat som f.eks stumphale eller hengeører - noe vi har avlet frem og videre på. :D

Er begge foreldre merler derimot kan man få syke valper i kullet. Jeg tror også det kan være valper i et "normalt kull" (merle x tricolor paring f.eks) med ekstrem overtegning og lite pigment i huden kan være uheldige å få syn eller hørselsproblemer, men jeg tror det hører til de ekstreme sjeldenhetene.

Så vanligvis er det det samme hvilken jeg velger?

Jeg undersøkte ganske mye på genet som gir merle da jeg vurderte kull med en merle hann. Jo mer jeg leste om det, jo mer kom det frem at merlegenet har en god del defekter koblet til seg. Også hos heterozygote. Dette dreier seg i all hovedsak om øye- og øredefekter, men også på sentralnervesystemet.

SKK om merlegenet

På aussier

At en studie viste at 36% av heterozygote merler har hørselsdefekt var ikke akkurat oppløftende. Det jeg fant ut om merlegenet var en av årsakene til at jeg ikke ville ta paringen. Jeg er veldig imot å avle på defekter, og med merlegenet er jeg litt usikker på hva jeg skal tro. Det er jo så mange merlefargede hunder, og de er ofte i harde bruksraser (dvs de må fungere). Men disse studiene var ikke så hyggelige :lol:

Hva betyr heterozygote? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Google er alle spørsmåls gode venn :ahappy:

Hjelpsomt gitt!

heterozygote er hunder i blue merle-pels hvor foreldrene er merle x solid farget. Dvs. en "normal" merle om du kan kalle det det.

Når det kommer til aussier og merle-genet, så er det vel ikke spesielt linket opp til merlegenet i seg selv ihvertfall. Aussien er en bruksrase og skal kunne se og høre og være friske selv om de har flekkete pels. Øyeproblemer er et problem innad rasen og det er vi med aussie klare på. Derfor øyelyser vi og tar hensyn til det under avl (de som bryr seg da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpsomt gitt!

heterozygote er hunder i blue merle-pels hvor foreldrene er merle x solid farget. Dvs. en "normal" merle om du kan kalle det det.

Når det kommer til aussier og merle-genet, så er det vel ikke spesielt linket opp til merlegenet i seg selv ihvertfall. Aussien er en bruksrase og skal kunne se og høre og være friske selv om de har flekkete pels. Øyeproblemer er et problem innad rasen og det er vi med aussie klare på. Derfor øyelyser vi og tar hensyn til det under avl (de som bryr seg da)

Aha, så 36% av de som er heterozygote har hørselsvansker (eller hva det het)? Det var jo ikke bra.

Ville dere kjøpt en heterozygote blue merle (evnt. brukt i en i avl)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, så 36% av de som er heterozygote har hørselsvansker (eller hva det het)? Det var jo ikke bra.

Ville dere kjøpt en heterozygote blue merle (evnt. brukt i en i avl)?

På aussie, ja og ja. Det finnes sikkert like mange merle-aussier i verden som det finnes solid-fargede, og om man skulle utelukket over halvparten av alle individene fordi de har en flekkete farge så ville vel hele rasen tatt kveld tenker jeg. Også hadde man jo mistet merlefargen, som er litt av "aussie særpreget" -akkurat som stumphalen og personligheten dems. De har vært slik i alle år fordi flere av de rasene som er utsprunget til aussien hadde slik pels. (eldgamle gjeterhunder fra gamle fjell-landsbyer osv, collie, koolie m.fler)

Det er en farge nå - ikke en sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en liknende diskusjon her på Sonen for en tid tilbake, men jeg klarer ikke å finne den igjen. Men hvis du sender PM til Caroline (eller om hun ser dette og svarer deg her) her på forumet, så vet jeg at hun kan gi deg et godt svar. Hun svarte også i den andre tråden jeg snakka om. Hun er forøvrig oppdretter av sheltie.

Jeg kan forsåvidt ikke noe særlig om gentikk og avl, men kan forsikre deg om at det ikke er noe mer galt med en blue merle enn en annen farget hund, tricolor f. eks. Jeg har også høært at merlegenet opprinnelig er et defekt gen, men mange "defekter" er årsaken til utseende til hundene våre, det er en del av evolusjonen. Man skal bare som nevnt over ikke parre merle X merle, da dette kan gi blinde og døve valper. Men du kan trygt kjøpe valp fra en tricolor X blue merle kombinasjon.

Og hvis jeg husker riktig så er en heterozygote merle en "vanlig" merle (altså som stanmmer fra en tric X BM parring), mens en homozygote er en merle X merle? Eller, jeg skal holde kjeft her, ikke vits i å forvirre denne tråden enda mer :whistle:

Har en bok om dette, men den er sånn 6-7 mil unna :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo begynne å lure på om merle er smittsomt, så svaksynte som eiere av slike hunder og -raser synes å være. All forskning tyder på at merle-genet gir defekter både i homo- og heterozygot dose. Lyver alle disse forskerne? At mange heterozygote merle-hunder ikke viser kliniske tegn på disse defektene er så sin sak. Det er ikke alle HD D-hunder som viser kliniske tegn på sin tilstand heller.

Dersom det fantes vilje til å avle bort merle-genet fra en rase, hadde det latt seg gjøre uten at det skulle gå nevneverdig ut over gen-poolen. Det er tross alt et dominant gen, og dominante gener som gir seg så tydelige utslag (i de fleste tilfeller) er forholdsvis lette å bli kvitt uten å gjøre for store innhogg i avlsbasen. Men så lenge folk synes de er så pene, så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo begynne å lure på om merle er smittsomt, så svaksynte som eiere av slike hunder og -raser synes å være. All forskning tyder på at merle-genet gir defekter både i homo- og heterozygot dose. Lyver alle disse forskerne? At mange heterozygote merle-hunder ikke viser kliniske tegn på disse defektene er så sin sak. Det er ikke alle HD D-hunder som viser kliniske tegn på sin tilstand heller.

Dersom det fantes vilje til å avle bort merle-genet fra en rase, hadde det latt seg gjøre uten at det skulle gå nevneverdig ut over gen-poolen. Det er tross alt et dominant gen, og dominante gener som gir seg så tydelige utslag (i de fleste tilfeller) er forholdsvis lette å bli kvitt uten å gjøre for store innhogg i avlsbasen. Men så lenge folk synes de er så pene, så.

Det handler faktisk ikke om hva som er pent eller ikke.

Aussien f.eks, og sikkert også sheltien, er opprinnelig brukshunder som kommer fra fjerne steder langt oppi fjellene eller langt uti "ingensteds" hvor utseende ikke spilte noen som helst rolle. Hundene skulle gjete sau, kveg, gris, ender og høns og de skulle hjelpe til på gården. Noen skulle kanskje også passe på gården, og da sier det seg selv at det ikke gjelder å se pen eller søt ut...

Aussien stammer antageligvis (ingenting er sikkert) fra flere "raser" som German Tiger (german shepherd), face race pyrre, Welsh sheepdog, Australian Koolie i tillegg til den gamle collietypen, border collien, schäferhunden, cattledogen, kelpien og mange, mange flere raser.

silhouetterippersm.jpg

Australian Koolie, veeeldig merlete hund..

ALLE rasene ovenfor er arbeidshunder - utviklet for EN grunn, arbeid. Og det som går igjen ellers, er jo at pelsen er flekkete og at det ser ut som skikkelige gårdshunder.

Jeg tror personlig at merlegenet har blitt født nettopp fordi vi mennesker var opptatt av å ha hunder som funket til en ting: arbeid. Derfor brydde vi oss ikke om pelsfarger og helse noe nevneverdig, og plutselig hadde vi avlet frem en flekkete og merksnodig hund også ballet det på seg - for den hunden kunne jo sikkert bjeffe på de som nærmet seg eiendommen og kunne sikkert flytte de 30kyrene de hadde i fjøsen ut på jordet, og da måtte den jo avles videre på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror personlig at merlegenet har blitt født nettopp fordi vi mennesker var opptatt av å ha hunder som funket til en ting: arbeid.

Hæ? Tror du virkelig at spontane mutasjoner hos hund oppstår fordi noen vil det? Og hva i all verden har merlegenet med arbeidsevne å gjøre?

Derfor brydde vi oss ikke om pelsfarger og helse noe nevneverdig, og plutselig hadde vi avlet frem en flekkete og merksnodig hund også ballet det på seg - for den hunden kunne jo sikkert bjeffe på de som nærmet seg eiendommen og kunne sikkert flytte de 30kyrene de hadde i fjøsen ut på jordet, og da måtte den jo avles videre på.

Tror du ikke samme hund kunne flyttet de samme kyrne om den ikke hadde hatt merle-genet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per Erik Sundgren - den kjente, svenske genetikeren - har jo faktisk uttalt at man burde slutte å avle på raser som kan gi merle-genet siden det medfører sykdommer (mener han sa det på et foredrag han holdt for NKK for en del år siden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ante jeg ikke! :whistle: Trodde at heterozygote gikk klar av all sykdom jeg, det var tydeligvis helt feil.

*sette merle på lista over hunder jeg ikke skal ha* Trist, for de ER jo vakre.

Det er jo ikke bare merle som har det problemet. Dilute farge på hunder kan også bære med seg sykdommer.

Jeg tror det kommer litt ann på rasen også, innen min rase har de ikke opplevd i Sverige at det har vært noen helse konsekvenser med diluted farget hunder. Mens i hjemmlandet, hvor det kan være planlagt fargeavl og dermed mindre mellomrom mellom diluted individene, så har det vært tilfeller hvor dette har oppstått.

Så vidt jeg har forstått på Siri så har de ikke noe problem med dilute fargen på Briard heller (Blå), mens på feks doberman så er det ett problem.

Lest en artikkel om det i ett blad for en tid tilbake, desverre finner jeg ikke bladet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler faktisk ikke om hva som er pent eller ikke.

...

ALLE rasene ovenfor er arbeidshunder - utviklet for EN grunn, arbeid. Og det som går igjen ellers, er jo at pelsen er flekkete og at det ser ut som skikkelige gårdshunder.

Jeg tror personlig at merlegenet har blitt født nettopp fordi vi mennesker var opptatt av å ha hunder som funket til en ting: arbeid. Derfor brydde vi oss ikke om pelsfarger og helse noe nevneverdig, og plutselig hadde vi avlet frem en flekkete og merksnodig hund også ballet det på seg - for den hunden kunne jo sikkert bjeffe på de som nærmet seg eiendommen og kunne sikkert flytte de 30kyrene de hadde i fjøsen ut på jordet, og da måtte den jo avles videre på.

Da hadde defekten forsvunnet like fort som den kom :whistle: (eller forblitt i et lavt antall). Ved enkel sansynlighetsberegning sier det seg selv at den første hunden med merlefargen ikke hadde gitt opphav til de mange millionene merlehunder, uavhengig av rase, jeg går ut i fra finnes over hele verden ved 'random selection'...

Mange raser hvor man prioriterer bruksegenskaper høyt er faktisk ganske uniforme i fargen, eks. setterene, vorshter, elghund...

Tenk bare på border collien - den er godkjent i alle farger utenom for mye hvitt. I Norge avles BC så og si ikke for utseende da svært få BC stilles ut - merkverdig nok er de alle (så og si) svarte og hvite. "Show varianten" av BC, eks. i Danmark, forekommer derimot ofte i mange farger, brunt, merle, grå, - med og uten tan osv...

Vi mennesker har en fantastisk egenskap til å koble ytre og indre egenskaper. Bare tenk på de gamle eventyrene om den pene prinsessen og den stygge heksa, svarte katter bringer ulykke, røde katter er hissige, rødhårede damer er hissige :wub: osv... (om det kan være et lite snev av sannhet er en annen diskusjon)

..så hvis noen, noen gang har fått det for seg at flekkete/grå hunder er bedre gjeter og gårshunder kan jeg jo forstå at fargen har blitt tatt vare på, men helt tilfeldig er det nok ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg har forstått på Siri så har de ikke noe problem med dilute fargen på Briard heller (Blå), mens på feks doberman så er det ett problem.

Jo, det kan også være et problem på briarden. Mange av de blå har langt dårligere pelskvalitet og mengde enn "normalfargede" hunder, og dessverre forekommer det hunder som har CDA - colour dilution alopecia. Her er bilde av en voksen briard med mistenkt sykdom:

SiniP5022676.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke bare merle som har det problemet. Dilute farge på hunder kan også bære med seg sykdommer.

Jeg tror det kommer litt ann på rasen også, innen min rase har de ikke opplevd i Sverige at det har vært noen helse konsekvenser med diluted farget hunder. Mens i hjemmlandet, hvor det kan være planlagt fargeavl og dermed mindre mellomrom mellom diluted individene, så har det vært tilfeller hvor dette har oppstått.

Så vidt jeg har forstått på Siri så har de ikke noe problem med dilute fargen på Briard heller (Blå), mens på feks doberman så er det ett problem.

Lest en artikkel om det i ett blad for en tid tilbake, desverre finner jeg ikke bladet.

Det finnes ingen dokumentasjon for at dilusjon spesifikt er koblet til andre defekter. Det finnes dog dokumentasjon for at innen visse linjer/raser (f.eks. doberman) sitter dilusjonsallelet på samme gen som andre defekter, og dermed arves disse sammen. Det skyldes at et spesifikt individ er opphav til dilusjonsmutasjonen OG de andre defektene/mutasjonene og dermed vil avkom som arver dilusjonen også arve det andre, inntil en eventuell ny mutasjon finner sted.

Dilusjon finnes på både svart (blå), brunt (lilac/isabella) og gult/rødt (creme), og er altså ikke i seg selv forbundet med sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ingen dokumentasjon for at dilusjon spesifikt er koblet til andre defekter. Det finnes dog dokumentasjon for at innen visse linjer/raser (f.eks. doberman) sitter dilusjonsallelet på samme gen som andre defekter, og dermed arves disse sammen. Det skyldes at et spesifikt individ er opphav til dilusjonsmutasjonen OG de andre defektene/mutasjonene og dermed vil avkom som arver dilusjonen også arve det andre, inntil en eventuell ny mutasjon finner sted.

Interessant. Jeg har mistenkt noe sånt, nemlig. På whippet var pelsproblemer vanlig på blå hunder i den tiden at alle blå norske whippets var nært (svært nært) beslektet. I nyere tid har jeg ikke hørt om det - men så har også dagens blå whippets i Skandinavia fargen sin fra andre linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At genet for blått (dilution) er linket til defekter er jeg ikke helt overbevist om. Hva da med raser som KUN er blå (diluted)? De avles jo da kun på blå hunder, i generasjon etter generasjon, og de blir ikke sykere og sykere...

Et godt eksempel er weimaraner, hvor alle er "lilac" (diluted brun). Heller ikke på myndene, som italiener, whippet og greyhound, kan jeg se noen negative effekter av å være blå, og blått er svært vanlig på disse.

Så det er nok heller at visse raser har avlet dårlig på sine farger, eller vært uheldig å fått inn fargegener med linkede defekter (de ikke klarer å avle ut igjen).

Sorry, dette var jo sagt allerede:

Det finnes ingen dokumentasjon for at dilusjon spesifikt er koblet til andre defekter. Det finnes dog dokumentasjon for at innen visse linjer/raser (f.eks. doberman) sitter dilusjonsallelet på samme gen som andre defekter, og dermed arves disse sammen. Det skyldes at et spesifikt individ er opphav til dilusjonsmutasjonen OG de andre defektene/mutasjonene og dermed vil avkom som arver dilusjonen også arve det andre, inntil en eventuell ny mutasjon finner sted.

Dilusjon finnes på både svart (blå), brunt (lilac/isabella) og gult/rødt (creme), og er altså ikke i seg selv forbundet med sykdom.

Antar du mener på samme kromosom, ikke samme gen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr heterozygote? :whistle:

Det betyr egentlig bærer av to forskjellige gen, eller at den er etter foreldre med forskjellige egenskaper. Homozygot er når den er bærer av to like gen, eller har foreldre med like egenskaper.

Si f.eks en svart hund + en svart hund gir en homozygot valp, den har bare svarte gener. Mens en svart hund + en brun hund gir en heterozygot valp, den får forskjellige gener, men får bare uttrykt det ene i fargen, enten svart eller brun, og bærer da det andre genet med seg. Så hvis den f.eks er svart, kan den få brune valper hvis den parres med en brun hund igjen.

(nå var dette en veldig enkel forklaring, som oftest er det mye mer komplisert enn dette, fordi hundene bærer på så mange forskjellige gener..) :wub: Genetikk er vanskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er nok heller at visse raser har avlet dårlig på sine farger, eller vært uheldig å fått inn fargegener med linkede defekter (de ikke klarer å avle ut igjen).

Det tror jeg nok kan stemme hos oss også - det er ikke et utbredt problem med sykdom på de blå hundene, bortsett fra at en overvekt av dem har dårligere pels enn de med andre farger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg nok kan stemme hos oss også - det er ikke et utbredt problem med sykdom på de blå hundene, bortsett fra at en overvekt av dem har dårligere pels enn de med andre farger.

Nå er det ikke utbredt med sykdom på AK heller tiltross for dilute gen. Og det er vel med AK som briard, det eneste de egentlig kan sette fingeren på er at de har dårligere pelskvalitet.

Men det intressange er at i Australia har de en teori om at dilute skal ikke parres med dilute for da VIL det dukke opp sykdom, for det gjor de i gamle dager. Jeg har fortsatt ingen dokumentasjon på det, men nevner du en slik parring i hjemmlandet så gjør de nærmest korsetstegn.

Men det jeg lurer på er om merle genet vill vært "mindre" farlig om det ikke ble avlet så tett. På Aussi er jo det normalt at alle merler skal parres med helfarget, eller det er vel bestemt for registrering også. Men "alle" gjør jo dette, det er svært skjelden man ser helfarget-helfarget parringer. Innen feks Sheltie virker det mer normalt at det er større melleomrom mellom når merle kommer inn.

Det hadde vært intressant å vite om Sheltien har mindre av merle sykdommene enn feks Aussi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...