Gå til innhold
Hundesonen.no

Fargevarianter


tm100001

Recommended Posts

Er det egentlig noen forskjell på helsen eller annet til en blue merle og en tricolour?

Er egentlig en blue merle en tricolour eller en bicolour med dårlige farger?

Er det noe annet enn hva man synes er finest man burde tenke på, hvis man skal velge mellom tricolour og blue merle?

Spør av ren nyskjerrighet :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke større sjanse for å få en syk hund om du kjøper deg en blue merle valp. Det er helt like valper som de med sort eller rød pels, de er bare i en annen farve. Merlefargen er en defekt, akkurat som f.eks stumphale eller hengeører - noe vi har avlet frem og videre på. :ahappy:

Er begge foreldre merler derimot kan man få syke valper i kullet. Jeg tror også det kan være valper i et "normalt kull" (merle x tricolor paring f.eks) med ekstrem overtegning og lite pigment i huden kan være uheldige å få syn eller hørselsproblemer, men jeg tror det hører til de ekstreme sjeldenhetene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undersøkte ganske mye på genet som gir merle da jeg vurderte kull med en merle hann. Jo mer jeg leste om det, jo mer kom det frem at merlegenet har en god del defekter koblet til seg. Også hos heterozygote. Dette dreier seg i all hovedsak om øye- og øredefekter, men også på sentralnervesystemet.

SKK om merlegenet

På aussier

At en studie viste at 36% av heterozygote merler har hørselsdefekt var ikke akkurat oppløftende. Det jeg fant ut om merlegenet var en av årsakene til at jeg ikke ville ta paringen. Jeg er veldig imot å avle på defekter, og med merlegenet er jeg litt usikker på hva jeg skal tro. Det er jo så mange merlefargede hunder, og de er ofte i harde bruksraser (dvs de må fungere). Men disse studiene var ikke så hyggelige :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør vel ikke få en merle med to merle foreldre sånn jeg har forstått. Men seriøse oppdrettere passer vel på slikt?

Hvilken rase er det snakk om?

Egentlig generelt, men jeg tenker spesielt på Shetland Sheepdog :D Vet at merle + merle ikke skal få valper :lol:

Det er ikke større sjanse for å få en syk hund om du kjøper deg en blue merle valp. Det er helt like valper som de med sort eller rød pels, de er bare i en annen farve. Merlefargen er en defekt, akkurat som f.eks stumphale eller hengeører - noe vi har avlet frem og videre på. :D

Er begge foreldre merler derimot kan man få syke valper i kullet. Jeg tror også det kan være valper i et "normalt kull" (merle x tricolor paring f.eks) med ekstrem overtegning og lite pigment i huden kan være uheldige å få syn eller hørselsproblemer, men jeg tror det hører til de ekstreme sjeldenhetene.

Så vanligvis er det det samme hvilken jeg velger?

Jeg undersøkte ganske mye på genet som gir merle da jeg vurderte kull med en merle hann. Jo mer jeg leste om det, jo mer kom det frem at merlegenet har en god del defekter koblet til seg. Også hos heterozygote. Dette dreier seg i all hovedsak om øye- og øredefekter, men også på sentralnervesystemet.

SKK om merlegenet

På aussier

At en studie viste at 36% av heterozygote merler har hørselsdefekt var ikke akkurat oppløftende. Det jeg fant ut om merlegenet var en av årsakene til at jeg ikke ville ta paringen. Jeg er veldig imot å avle på defekter, og med merlegenet er jeg litt usikker på hva jeg skal tro. Det er jo så mange merlefargede hunder, og de er ofte i harde bruksraser (dvs de må fungere). Men disse studiene var ikke så hyggelige :lol:

Hva betyr heterozygote? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Google er alle spørsmåls gode venn :ahappy:

Hjelpsomt gitt!

heterozygote er hunder i blue merle-pels hvor foreldrene er merle x solid farget. Dvs. en "normal" merle om du kan kalle det det.

Når det kommer til aussier og merle-genet, så er det vel ikke spesielt linket opp til merlegenet i seg selv ihvertfall. Aussien er en bruksrase og skal kunne se og høre og være friske selv om de har flekkete pels. Øyeproblemer er et problem innad rasen og det er vi med aussie klare på. Derfor øyelyser vi og tar hensyn til det under avl (de som bryr seg da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpsomt gitt!

heterozygote er hunder i blue merle-pels hvor foreldrene er merle x solid farget. Dvs. en "normal" merle om du kan kalle det det.

Når det kommer til aussier og merle-genet, så er det vel ikke spesielt linket opp til merlegenet i seg selv ihvertfall. Aussien er en bruksrase og skal kunne se og høre og være friske selv om de har flekkete pels. Øyeproblemer er et problem innad rasen og det er vi med aussie klare på. Derfor øyelyser vi og tar hensyn til det under avl (de som bryr seg da)

Aha, så 36% av de som er heterozygote har hørselsvansker (eller hva det het)? Det var jo ikke bra.

Ville dere kjøpt en heterozygote blue merle (evnt. brukt i en i avl)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, så 36% av de som er heterozygote har hørselsvansker (eller hva det het)? Det var jo ikke bra.

Ville dere kjøpt en heterozygote blue merle (evnt. brukt i en i avl)?

På aussie, ja og ja. Det finnes sikkert like mange merle-aussier i verden som det finnes solid-fargede, og om man skulle utelukket over halvparten av alle individene fordi de har en flekkete farge så ville vel hele rasen tatt kveld tenker jeg. Også hadde man jo mistet merlefargen, som er litt av "aussie særpreget" -akkurat som stumphalen og personligheten dems. De har vært slik i alle år fordi flere av de rasene som er utsprunget til aussien hadde slik pels. (eldgamle gjeterhunder fra gamle fjell-landsbyer osv, collie, koolie m.fler)

Det er en farge nå - ikke en sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en liknende diskusjon her på Sonen for en tid tilbake, men jeg klarer ikke å finne den igjen. Men hvis du sender PM til Caroline (eller om hun ser dette og svarer deg her) her på forumet, så vet jeg at hun kan gi deg et godt svar. Hun svarte også i den andre tråden jeg snakka om. Hun er forøvrig oppdretter av sheltie.

Jeg kan forsåvidt ikke noe særlig om gentikk og avl, men kan forsikre deg om at det ikke er noe mer galt med en blue merle enn en annen farget hund, tricolor f. eks. Jeg har også høært at merlegenet opprinnelig er et defekt gen, men mange "defekter" er årsaken til utseende til hundene våre, det er en del av evolusjonen. Man skal bare som nevnt over ikke parre merle X merle, da dette kan gi blinde og døve valper. Men du kan trygt kjøpe valp fra en tricolor X blue merle kombinasjon.

Og hvis jeg husker riktig så er en heterozygote merle en "vanlig" merle (altså som stanmmer fra en tric X BM parring), mens en homozygote er en merle X merle? Eller, jeg skal holde kjeft her, ikke vits i å forvirre denne tråden enda mer :whistle:

Har en bok om dette, men den er sånn 6-7 mil unna :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo begynne å lure på om merle er smittsomt, så svaksynte som eiere av slike hunder og -raser synes å være. All forskning tyder på at merle-genet gir defekter både i homo- og heterozygot dose. Lyver alle disse forskerne? At mange heterozygote merle-hunder ikke viser kliniske tegn på disse defektene er så sin sak. Det er ikke alle HD D-hunder som viser kliniske tegn på sin tilstand heller.

Dersom det fantes vilje til å avle bort merle-genet fra en rase, hadde det latt seg gjøre uten at det skulle gå nevneverdig ut over gen-poolen. Det er tross alt et dominant gen, og dominante gener som gir seg så tydelige utslag (i de fleste tilfeller) er forholdsvis lette å bli kvitt uten å gjøre for store innhogg i avlsbasen. Men så lenge folk synes de er så pene, så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo begynne å lure på om merle er smittsomt, så svaksynte som eiere av slike hunder og -raser synes å være. All forskning tyder på at merle-genet gir defekter både i homo- og heterozygot dose. Lyver alle disse forskerne? At mange heterozygote merle-hunder ikke viser kliniske tegn på disse defektene er så sin sak. Det er ikke alle HD D-hunder som viser kliniske tegn på sin tilstand heller.

Dersom det fantes vilje til å avle bort merle-genet fra en rase, hadde det latt seg gjøre uten at det skulle gå nevneverdig ut over gen-poolen. Det er tross alt et dominant gen, og dominante gener som gir seg så tydelige utslag (i de fleste tilfeller) er forholdsvis lette å bli kvitt uten å gjøre for store innhogg i avlsbasen. Men så lenge folk synes de er så pene, så.

Det handler faktisk ikke om hva som er pent eller ikke.

Aussien f.eks, og sikkert også sheltien, er opprinnelig brukshunder som kommer fra fjerne steder langt oppi fjellene eller langt uti "ingensteds" hvor utseende ikke spilte noen som helst rolle. Hundene skulle gjete sau, kveg, gris, ender og høns og de skulle hjelpe til på gården. Noen skulle kanskje også passe på gården, og da sier det seg selv at det ikke gjelder å se pen eller søt ut...

Aussien stammer antageligvis (ingenting er sikkert) fra flere "raser" som German Tiger (german shepherd), face race pyrre, Welsh sheepdog, Australian Koolie i tillegg til den gamle collietypen, border collien, schäferhunden, cattledogen, kelpien og mange, mange flere raser.

silhouetterippersm.jpg

Australian Koolie, veeeldig merlete hund..

ALLE rasene ovenfor er arbeidshunder - utviklet for EN grunn, arbeid. Og det som går igjen ellers, er jo at pelsen er flekkete og at det ser ut som skikkelige gårdshunder.

Jeg tror personlig at merlegenet har blitt født nettopp fordi vi mennesker var opptatt av å ha hunder som funket til en ting: arbeid. Derfor brydde vi oss ikke om pelsfarger og helse noe nevneverdig, og plutselig hadde vi avlet frem en flekkete og merksnodig hund også ballet det på seg - for den hunden kunne jo sikkert bjeffe på de som nærmet seg eiendommen og kunne sikkert flytte de 30kyrene de hadde i fjøsen ut på jordet, og da måtte den jo avles videre på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror personlig at merlegenet har blitt født nettopp fordi vi mennesker var opptatt av å ha hunder som funket til en ting: arbeid.

Hæ? Tror du virkelig at spontane mutasjoner hos hund oppstår fordi noen vil det? Og hva i all verden har merlegenet med arbeidsevne å gjøre?

Derfor brydde vi oss ikke om pelsfarger og helse noe nevneverdig, og plutselig hadde vi avlet frem en flekkete og merksnodig hund også ballet det på seg - for den hunden kunne jo sikkert bjeffe på de som nærmet seg eiendommen og kunne sikkert flytte de 30kyrene de hadde i fjøsen ut på jordet, og da måtte den jo avles videre på.

Tror du ikke samme hund kunne flyttet de samme kyrne om den ikke hadde hatt merle-genet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per Erik Sundgren - den kjente, svenske genetikeren - har jo faktisk uttalt at man burde slutte å avle på raser som kan gi merle-genet siden det medfører sykdommer (mener han sa det på et foredrag han holdt for NKK for en del år siden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ante jeg ikke! :whistle: Trodde at heterozygote gikk klar av all sykdom jeg, det var tydeligvis helt feil.

*sette merle på lista over hunder jeg ikke skal ha* Trist, for de ER jo vakre.

Det er jo ikke bare merle som har det problemet. Dilute farge på hunder kan også bære med seg sykdommer.

Jeg tror det kommer litt ann på rasen også, innen min rase har de ikke opplevd i Sverige at det har vært noen helse konsekvenser med diluted farget hunder. Mens i hjemmlandet, hvor det kan være planlagt fargeavl og dermed mindre mellomrom mellom diluted individene, så har det vært tilfeller hvor dette har oppstått.

Så vidt jeg har forstått på Siri så har de ikke noe problem med dilute fargen på Briard heller (Blå), mens på feks doberman så er det ett problem.

Lest en artikkel om det i ett blad for en tid tilbake, desverre finner jeg ikke bladet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler faktisk ikke om hva som er pent eller ikke.

...

ALLE rasene ovenfor er arbeidshunder - utviklet for EN grunn, arbeid. Og det som går igjen ellers, er jo at pelsen er flekkete og at det ser ut som skikkelige gårdshunder.

Jeg tror personlig at merlegenet har blitt født nettopp fordi vi mennesker var opptatt av å ha hunder som funket til en ting: arbeid. Derfor brydde vi oss ikke om pelsfarger og helse noe nevneverdig, og plutselig hadde vi avlet frem en flekkete og merksnodig hund også ballet det på seg - for den hunden kunne jo sikkert bjeffe på de som nærmet seg eiendommen og kunne sikkert flytte de 30kyrene de hadde i fjøsen ut på jordet, og da måtte den jo avles videre på.

Da hadde defekten forsvunnet like fort som den kom :whistle: (eller forblitt i et lavt antall). Ved enkel sansynlighetsberegning sier det seg selv at den første hunden med merlefargen ikke hadde gitt opphav til de mange millionene merlehunder, uavhengig av rase, jeg går ut i fra finnes over hele verden ved 'random selection'...

Mange raser hvor man prioriterer bruksegenskaper høyt er faktisk ganske uniforme i fargen, eks. setterene, vorshter, elghund...

Tenk bare på border collien - den er godkjent i alle farger utenom for mye hvitt. I Norge avles BC så og si ikke for utseende da svært få BC stilles ut - merkverdig nok er de alle (så og si) svarte og hvite. "Show varianten" av BC, eks. i Danmark, forekommer derimot ofte i mange farger, brunt, merle, grå, - med og uten tan osv...

Vi mennesker har en fantastisk egenskap til å koble ytre og indre egenskaper. Bare tenk på de gamle eventyrene om den pene prinsessen og den stygge heksa, svarte katter bringer ulykke, røde katter er hissige, rødhårede damer er hissige :wub: osv... (om det kan være et lite snev av sannhet er en annen diskusjon)

..så hvis noen, noen gang har fått det for seg at flekkete/grå hunder er bedre gjeter og gårshunder kan jeg jo forstå at fargen har blitt tatt vare på, men helt tilfeldig er det nok ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg har forstått på Siri så har de ikke noe problem med dilute fargen på Briard heller (Blå), mens på feks doberman så er det ett problem.

Jo, det kan også være et problem på briarden. Mange av de blå har langt dårligere pelskvalitet og mengde enn "normalfargede" hunder, og dessverre forekommer det hunder som har CDA - colour dilution alopecia. Her er bilde av en voksen briard med mistenkt sykdom:

SiniP5022676.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke bare merle som har det problemet. Dilute farge på hunder kan også bære med seg sykdommer.

Jeg tror det kommer litt ann på rasen også, innen min rase har de ikke opplevd i Sverige at det har vært noen helse konsekvenser med diluted farget hunder. Mens i hjemmlandet, hvor det kan være planlagt fargeavl og dermed mindre mellomrom mellom diluted individene, så har det vært tilfeller hvor dette har oppstått.

Så vidt jeg har forstått på Siri så har de ikke noe problem med dilute fargen på Briard heller (Blå), mens på feks doberman så er det ett problem.

Lest en artikkel om det i ett blad for en tid tilbake, desverre finner jeg ikke bladet.

Det finnes ingen dokumentasjon for at dilusjon spesifikt er koblet til andre defekter. Det finnes dog dokumentasjon for at innen visse linjer/raser (f.eks. doberman) sitter dilusjonsallelet på samme gen som andre defekter, og dermed arves disse sammen. Det skyldes at et spesifikt individ er opphav til dilusjonsmutasjonen OG de andre defektene/mutasjonene og dermed vil avkom som arver dilusjonen også arve det andre, inntil en eventuell ny mutasjon finner sted.

Dilusjon finnes på både svart (blå), brunt (lilac/isabella) og gult/rødt (creme), og er altså ikke i seg selv forbundet med sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ingen dokumentasjon for at dilusjon spesifikt er koblet til andre defekter. Det finnes dog dokumentasjon for at innen visse linjer/raser (f.eks. doberman) sitter dilusjonsallelet på samme gen som andre defekter, og dermed arves disse sammen. Det skyldes at et spesifikt individ er opphav til dilusjonsmutasjonen OG de andre defektene/mutasjonene og dermed vil avkom som arver dilusjonen også arve det andre, inntil en eventuell ny mutasjon finner sted.

Interessant. Jeg har mistenkt noe sånt, nemlig. På whippet var pelsproblemer vanlig på blå hunder i den tiden at alle blå norske whippets var nært (svært nært) beslektet. I nyere tid har jeg ikke hørt om det - men så har også dagens blå whippets i Skandinavia fargen sin fra andre linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At genet for blått (dilution) er linket til defekter er jeg ikke helt overbevist om. Hva da med raser som KUN er blå (diluted)? De avles jo da kun på blå hunder, i generasjon etter generasjon, og de blir ikke sykere og sykere...

Et godt eksempel er weimaraner, hvor alle er "lilac" (diluted brun). Heller ikke på myndene, som italiener, whippet og greyhound, kan jeg se noen negative effekter av å være blå, og blått er svært vanlig på disse.

Så det er nok heller at visse raser har avlet dårlig på sine farger, eller vært uheldig å fått inn fargegener med linkede defekter (de ikke klarer å avle ut igjen).

Sorry, dette var jo sagt allerede:

Det finnes ingen dokumentasjon for at dilusjon spesifikt er koblet til andre defekter. Det finnes dog dokumentasjon for at innen visse linjer/raser (f.eks. doberman) sitter dilusjonsallelet på samme gen som andre defekter, og dermed arves disse sammen. Det skyldes at et spesifikt individ er opphav til dilusjonsmutasjonen OG de andre defektene/mutasjonene og dermed vil avkom som arver dilusjonen også arve det andre, inntil en eventuell ny mutasjon finner sted.

Dilusjon finnes på både svart (blå), brunt (lilac/isabella) og gult/rødt (creme), og er altså ikke i seg selv forbundet med sykdom.

Antar du mener på samme kromosom, ikke samme gen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr heterozygote? :whistle:

Det betyr egentlig bærer av to forskjellige gen, eller at den er etter foreldre med forskjellige egenskaper. Homozygot er når den er bærer av to like gen, eller har foreldre med like egenskaper.

Si f.eks en svart hund + en svart hund gir en homozygot valp, den har bare svarte gener. Mens en svart hund + en brun hund gir en heterozygot valp, den får forskjellige gener, men får bare uttrykt det ene i fargen, enten svart eller brun, og bærer da det andre genet med seg. Så hvis den f.eks er svart, kan den få brune valper hvis den parres med en brun hund igjen.

(nå var dette en veldig enkel forklaring, som oftest er det mye mer komplisert enn dette, fordi hundene bærer på så mange forskjellige gener..) :wub: Genetikk er vanskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er nok heller at visse raser har avlet dårlig på sine farger, eller vært uheldig å fått inn fargegener med linkede defekter (de ikke klarer å avle ut igjen).

Det tror jeg nok kan stemme hos oss også - det er ikke et utbredt problem med sykdom på de blå hundene, bortsett fra at en overvekt av dem har dårligere pels enn de med andre farger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg nok kan stemme hos oss også - det er ikke et utbredt problem med sykdom på de blå hundene, bortsett fra at en overvekt av dem har dårligere pels enn de med andre farger.

Nå er det ikke utbredt med sykdom på AK heller tiltross for dilute gen. Og det er vel med AK som briard, det eneste de egentlig kan sette fingeren på er at de har dårligere pelskvalitet.

Men det intressange er at i Australia har de en teori om at dilute skal ikke parres med dilute for da VIL det dukke opp sykdom, for det gjor de i gamle dager. Jeg har fortsatt ingen dokumentasjon på det, men nevner du en slik parring i hjemmlandet så gjør de nærmest korsetstegn.

Men det jeg lurer på er om merle genet vill vært "mindre" farlig om det ikke ble avlet så tett. På Aussi er jo det normalt at alle merler skal parres med helfarget, eller det er vel bestemt for registrering også. Men "alle" gjør jo dette, det er svært skjelden man ser helfarget-helfarget parringer. Innen feks Sheltie virker det mer normalt at det er større melleomrom mellom når merle kommer inn.

Det hadde vært intressant å vite om Sheltien har mindre av merle sykdommene enn feks Aussi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...