Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da er det et faktum i år også. Her i regionen begynner det å bli et mønster.

Når vi bikker nyttår begynner grunneierene og almenningen å snakke sammen, de prater litt med kommunen og før vi vet ordet av det er den ekstraordinære båndtvangen (ut sesongen) et faktum.

I år heter det bl.a.:

§ 1 Grunnet ekstraordinære forhold for viltet, med mye løs snø, innføres ekstraordinær 

båndtvang på hele XXX. Dette innebærer at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig 

inngjerdet eller innestengt, slik at de ikke kan jage eller skade hjortevilt. 


§ 2 Denne forskriften gjelder alle hunder med følgende unntak: 

- dressert bufehund som brukes til å vokte bufe 

- hunder i aktiv politi-, toll-, militær- og redningstjeneste eller under trening for slik  

tjeneste 

- hunder i bruk som ettersøkshund etter såret eller sykt vilt 


§ 3 Kommunen kan for særlige formål eller avgrensede områder gi dispensasjon fra denne 

forskriften for bruk av løs hund i kommunen. 


§ 4 Enhver kan oppta hund som er løs i strid med denne forskriften. Hunden skal leveres til 

hundeholderen, dersom denne er til stede. Hvis hunden ikke blir levert til hundeholderen, 

skal den snarest leveres til politiet. For øvrig gjelder Hundelovens § 10 for opptak og 

behandling av løse hunder. 


§ 5 Grunneier, noen som opptrer på dennes vegne, eller jakt- og fangstberettigede kan avlive 

en hund ved direkte angrep på hjortevilt, likevel ikke en hund som er i aktiv bruk som 

ettersøkshund etter sykt eller såret vilt. 


§ 6 Overtredelse av denne forskriften kan straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. 


§ 7 Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder inntil videre, dog ikke utover 1. april 2010 når 

ordinær båndtvang etter Hundelovens § 6 første ledd inntrer. Kommunen kan, dersom 

forholdene tilsier det, oppheve forskriften umiddelbart. 


Kommunens innføring av båndtvang etter bokstav f kan påklages til Fylkesmannen. 

Vedtaket er fattet i henhold til kommunestyrenes vedtak.

Jeg er selv biolog, og levende opptatt av biologisk mangfold, samspill i naturen og alt det der. Men siden jeg flyttet hit har vi aldri hatt så lite snø som nå. Og det at noen slår hodene sine sammen og "er enige" er ikke en faglig begrunnelse for meg.

Det begynner å gå opp for meg at dette ikke er basert på en faglig vurdering, det er basert på synsing og "grunneierpolitikk", og det er ingen vurdering i det hele tatt.

Jeg kjenner jeg blir så sint at jeg får tårer i øynene! Dette føles så urettferdig.

Jeg kommer til å klage vedtaket inn for Fylkesmannen. Dersom jeg ikke får hundeklubben til å stå bak det klager jeg det inn personlig, om ikke annet så for å vise at man ikke bare kan slenge fra seg vedtak uten at man har noen form for faglig argumentasjon annet enn "mye snø" og "vi er enige om det". Hvordan vurderte dere om det var mye snø eller ikke? Hvor går terskelen for "mye snø" og "vanlige snømengder"? Metoder brukt? Observasjoner? Målinger? Hvor ble målingene gjort, med hva? Hvor går terskelen for hva som er skadelig for viltet? Hvem har foretatt vurderingene, hvilken kompetanske har de? Hvor har de fått sine fakta fra?

Kan de fremvise så mye som et snev av tegn på at det faktisk er foretatt en reell vurdering i forhold til vilt og hund, så skal jeg være den første til å gi meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...