Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det greit å denge elg?


Carma

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg kom ridende ned en bakke en gang, og i slutten av bakken var det et kryss. Ved krysset stod det en elg med barn. Å snu var liksom ikke et alternativ (turen ville da blitt en time lengre), så hva skulle jeg gjøre?! :whistle: Jeg satte hesten i trav rett mot fru elg med avkom, og gaulet "killing me softly" for full hals! :wub: De syntes nok ikke jeg sang spesielt pent, så da stakk de sin vei. *puh*

Men jeg har hørt om en rytter til hest (haha), som ble jaget to km (!) bortover noen jorder, av en sånn "strøk på mentaltesten"-elg.. Fytti altså! Vinter med tilhørende djupsnø var det selvsagt også.. :aww:

Nå har jeg vært igjennom tråden for andre gang og ler igjen så jeg griner - hærlighet.

Men - spøk til revolver, jeg ble jaget av veldig sur elgku med kalv gjennom skauen jeg. Var på barbaktur med min lille søte ponne (str. 138), barbak på smale skogsstier da ponni plutselig bråstoppet, jeg så ingenting, men plutselig så hiver ponni seg rundt og raser av gårde i en helvetes fart over fjellskrenter, gjennom trange trepassasjer osv. med retning hjem, jeg hadde nok med å klamre meg fast - mens ponni raste løypa hjem. Fru sur og grinete elgmamma stoppet i skogkanten, ponni bremset 50 meter ut på jordet... Skumle sure elgkua... ponni hadde ikke lest bli ett tre boka altså.

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Nå har jeg vært igjennom tråden for andre gang og ler igjen så jeg griner - hærlighet.

Men - spøk til revolver, jeg ble jaget av veldig sur elgku med kalv gjennom skauen jeg. Var på barbaktur med min lille søte ponne (str. 138), barbak på smale skogsstier da ponni plutselig bråstoppet, jeg så ingenting, men plutselig så hiver ponni seg rundt og raser av gårde i en helvetes fart over fjellskrenter, gjennom trange trepassasjer osv. med retning hjem, jeg hadde nok med å klamre meg fast - mens ponni raste løypa hjem. Fru sur og grinete elgmamma stoppet i skogkanten, ponni bremset 50 meter ut på jordet... Skumle sure elgkua... ponni hadde ikke lest bli ett tre boka altså.

Stakkars ponni-liten, den hadde nok dysleksi... :whistle:

Guest Gråtass
Skrevet

Denne damen var heller ikke heldig nok å være informert om "Bli en busk"-løsningen...

http://www.an.no/nyheter/article4849172.ece

Stakkars - når det kunne vært unngått så enkelt!

Susanne

Menne når jeg leser artikkelen så tenker jeg littegranne må jeg ærlig innrømme at; hvor teit er du? Ser to kalver, da vet man at mamma er ikke langt unna- skygg av banen. Liste seg stille og diskret bort eller alternativet som tydeligvis folk må opplyses mer om: Bli en busk. Løpe er ikke løsningen mot en langbeint langdistanseflyger og spesielt ikke i snø..

Skrevet

Å FY! :) Men jammen godt hunden klarte å jage bort kua - skumle greier! :icon_redface:

Når det er sagt, vil jeg heller bli antastet av en elgokse any day! :lol:

Skrevet

Uff, skumle greier! :)

Til tross for buskeblierkunnskaper og ellers alle gode råd her inne så er jeg enda litt smånervøs når jeg går ute her i mørket jeg altså... :icon_redface: I går var jeg ute med hundene litt seint. Hadde hodelykt (greit å se dem før man går PÅ dem iallefall tenker jeg da...) og gikk og kikket på alle sporene langs veien (av elg da altså!). Jeg gikk fra A til B og tilbake igjen. På veien tilbake hadde det dukket opp flere nye spor, ganske rett etter (eller før..?) at jeg snudde (5 min kanskje)... :lol: Liker ikke.... :)

Skrevet

Det er aldri greit å slå :) Har ikke mamman din lært deg det? :icon_redface::)

Jeg har faktisk gått en elg, med et dunk. Den stod på tvers over en sti, og bikkja må faktisk ha løpt under elgen :lol: Vi ble like forfjamset både jeg og elgen, stirret på hverandre noen sekunder før vi løp hver til vårt :P Mamma trodde ikke på meg før hun så elghår på genseren :P

Haha akkurat det samme har hendt meg. Det var bekmørkt. Heldigvis ble elgen reddere enn meg og løp avgårde...

Skrevet

Uff, skumle greier! :)

Til tross for buskeblierkunnskaper og ellers alle gode råd her inne så er jeg enda litt smånervøs når jeg går ute her i mørket jeg altså... :P I går var jeg ute med hundene litt seint. Hadde hodelykt (greit å se dem før man går PÅ dem iallefall tenker jeg da...) og gikk og kikket på alle sporene langs veien (av elg da altså!). Jeg gikk fra A til B og tilbake igjen. På veien tilbake hadde det dukket opp flere nye spor, ganske rett etter (eller før..?) at jeg snudde (5 min kanskje)... :P Liker ikke.... :P

Uff, sånt er ekkelt ja! Jeg har noen ganger kjent elglukt, og da er de nok farlig nært ja.. :)

Jeg tror forresten at det beste er å kombinere Gråtass sitt triks (bli en busk) med mitt (blinke). Da blir jo resultatet et amerikanisert juletre! Og sånne er jeg HELT sikker på at elg er VELDIG redde for! :P

Haha akkurat det samme har hendt meg. Det var bekmørkt. Heldigvis ble elgen reddere enn meg og løp avgårde...

Sykt skummelt mange som faktisk har GÅTT PÅ en elg..! :P *vil ikke*

Guest Dratini
Skrevet

Har jeg konstatert at elgene i området her (i alle fall kua med de to kalvene og oksen) ikke liker svarte busker som kommer farende mot de. Har forklart Zuma flere ganger at hun skal opptre som en busk, men hun forstår det ikke :) Så det endte med skikkelig racerfart for å jage utysket unna eiendommen her... Heldigvis var elgene såpass gode mentalt at de fant ut at det var best å ta beina fatt og komme seg bort :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...