Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderase


tm100001

Recommended Posts

Litt OT men jeg kjenner hun som har Ebbie som du la ut bilde av, sikkert derfor du hadde hørt prat om henne.

(I akkurat nå.)

Det er en herlig hund iallefall :aww:

Jeg er også enig med Gråtass btw. og tror de fleste vil få det supert hos moren din :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slår et slag for kortisen jeg og. Vakre hunder som absolutt ikke har problemer med å henge med aktive folk på tur. :aww: Selvsagt syns jeg hun kunne skaffet seg riesen da - siden jeg syns vi trenger flere oppegående rieseneiere og et sånt liv hadde de elsket, men desverre - beinpelsen kladder i snø og de trenger pelsstell. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aya: Takk for info og bilder om kortisen! :aww: Får nesten lyst på en selv, men jeg vil heller ha en mindre slektning :)

Hva gjør egentlig kortisen på tur løs (radius, oppførsel, fart)? :)

Er det mange som er nervøse, og hvordan er de mot fremmede hunder og mennesker?

Er det stor kjønnsforskjell?

Vet du om fargene arves på samme måte som sheltien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aya: Takk for info og bilder om kortisen! :wub: Får nesten lyst på en selv, men jeg vil heller ha en mindre slektning :D

Hva gjør egentlig kortisen på tur løs (radius, oppførsel, fart)? :D

Nå har jeg bare noen måneders erfaring som kortis eier, men en av mine tanker med å skaffe kortis var nettopp det, jeg ville ha en hund med mindre jaktinnstinkt og mindre raduis på tur og det har holdt stikk. De holder seg i nærheten og har ikke noe problemer med å holde følge heller.

Er det mange som er nervøse, og hvordan er de mot fremmede hunder og mennesker?

Det finnes selvsagt individer som er nervøse, reserverte mot folk eller er sure på andre hunder, men mitt inntrykk er at de er stort sett er ukompliserte å ha.

Er det stor kjønnsforskjell?

Nei det synes jeg ikke det er. Ikke mer enn andre raser ihvertfall.

Vet du om fargene arves på samme måte som sheltien?

Ja fargene arves likt som på sheltie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Nye spørsmål har ankommet fra masemamma :)

Hun har visst fått øynene opp for korthåret Collie, men har ikke lagt fra seg ideen om Hvit Gjeterhund ennå :)

Hvordan er helsen på de to rasene? Hvilken av dem har mest helseproblemer?

Og mentaliteten, hvordan er den på dem? Stor forskjell?

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk iallefall opp dette med mentaliteten. Jeg var selv nysgjerrig på korthåra collie men ble litt skuffet over at det var normen med sky/nervøse/"pinglete"/forsiktige hunder - i stedet for unntakene. Det skal jo ikke være lotto å få en god valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk iallefall opp dette med mentaliteten. Jeg var selv nysgjerrig på korthåra collie men ble litt skuffet over at det var normen med sky/nervøse/"pinglete"/forsiktige hunder - i stedet for unntakene. Det skal jo ikke være lotto å få en god valp.

Okei. Hvordan fant du ut det? :)

Jeg ville satset på en fuglehund. Mitt inntrykk er at man lett bygger et godt tillittsforhold og en super trenings-kamerat med en slik hund. Både engelsk setter og vorsterhund er spreke hunderaser som samarbeider godt. Kanskje litt små bare?

Vi/hun har jo Vorstehhund nå da. :) Vil ha noe litt annerledes neste gang.

Jeg ville styrt unna fuglehund ..holder en knapp på de to du snakker om. Høres ut som hunder som kan passe din mor perfekt

Som sagt har vi jo Vorstehhunder nå. For noen år siden drev mamma med rypejakt, men nå er det omtrent ingen ryper igjen her i området, derfor blir det lite jakt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om moren din er nysgjerrig på Hvit gjeterhund ville jeg skrevet en mail til Katrine som driver Kennel White viking. Det gjorde jeg før jeg fikk min. Hun er utrolig hyggelig og kan mye om rasen på godt og vondt :D

En annen dame som også kan veldig mye om rasen er en svensk oppdretter. Jill Adolfson som driver kennel Ciwis secret.

Jeg er utrolig fornøyd med min, som har god selvtillidt, ingen bjeffing (tror ikke det er vanlig :) )Til gjengjeld kan hun være ganske sutrete :). Hun er aktiv og elsker å løpe. Hun er også veldig lettlært, men det er vel gjeterhunder flest. Hun krever mental stimuli, men det får de jo av å komme på nye plasser og nye opplevelser også. Trenger jo ikke absolutt være noe organisert opplegg :P Tror de fleste HG linjer er mykere og ikke fullt så krevende som Schæfere. Det finnes jo linjer som er mer krevende på HG også. Om man undersøker litt så finner man fort ut av det. :D

Vet at man må være obs når man velger oppdretter/linjer siden det fins en del nervøse individer i rasen. Desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det har ikke skjedd noe spesielt akkurat :whistle: Står litt fast på korthåra collie, men frykter at de er for dårlige mentalt :icon_redface:

Labbis: Interessant å høre andres erfaringer :innocent: Har du møtt mange?

Dere får ha lykke til :whistle: Det er spennede å velge rase. Masse flotte å velge mellom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...