Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med kastering pga hannhundaggresjon?


julnil

  

17 stemmer

  1. 1. Vil kastering ved hannhundaggresjon (uten fryktaggresjon) hjelpe?

    • Ja, i stor grad
      1
    • Nei, i liten grad
      16


Recommended Posts

Søker etter hvilke erfaringer dere sitter med, dere som har valgt å kastrere hunden deres pga hannhundaggresjon?

Hvordan viste den aggresjonen sin?

Hvordan endret hunden seg etterpå?

Brukte dere kjemisk eller kirurgisk kastering?

Hvor gammel var hunden ved kastrering?

Hvor lenge prøvde dere evt. å trene bort hannhundaggresjonen i forkant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

VET du forresten at det ikke er fryktaggresjon?

Hun har hatt Mario en uke.

Jeg har kastrert og nei, jeg tror ikke det hjalp nevneverdig. Du har fått masse svar i tråden din om noe av det samme. Der råder jeg deg også til å lese litt av det Mari sier og skriver.

Ikke funket det på resten av grumset hans heller... (nei ingen får lov til å si hva var det jeg sa... jeg har sagt det nok) Det er ikke sikkert det var den utløsende årsaken, men en hund som hele livet hadde bare advart, gikk videre og bet, og ble avlivd relativt kjapt. Det kan være så mange ting her; kastraksjon, hans støtte her i verden døde fra han, flytte, skuddreddhet som stresset han ekstremt i sommer da det var ekstremt mye torden, mindre trening ++. En ting er sikkert, ting tiltok enda mer etter at jeg kastrerte. Det var alt i gang etter at vi mistet den eldste hunden, men det stoppet ikke når jeg kastrerte.

Jeg sier det igjen; dere har hatt Mario en uke, han er stresset og han vet ikke helt hvor han er. Tipper han løser dette med å "jakte" på tisselukter og andre hunder. Så ikke gjør dette ennå, kjøp en grime og kom deg på hundeklubben for å trene litt med han. Jeg er helt sikker på at dette løser seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har hatt Mario en uke.

Jeg har kastrert og nei, jeg tror ikke det hjalp nevneverdig. Du har fått masse svar i tråden din om noe av det samme. Der råder jeg deg også til å lese litt av det Mari sier og skriver.

(....)

Jeg sier det igjen; dere har hatt Mario en uke, han er stresset og han vet ikke helt hvor han er. Tipper han løser dette med å "jakte" på tisselukter og andre hunder. Så ikke gjør dette ennå, kjøp en grime og kom deg på hundeklubben for å trene litt med han. Jeg er helt sikker på at dette løser seg for dere!

ja, ser ut som om han jakter...

Men jeg kan ikke ta han med på hundeklubben, for jeg vil ikke klare å holde han for så lang tid. Jeg har i dag vondt i alt av muskler jeg i går måtte bruke for å holde han fra å spise de andre hundene.

Jeg må ringe noen her, å finne ut om det er noe "hjemmesnekret" kompetanse her i Lofoten, som kan hjelpe meg med dette problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hannhund selv, og kan ikke svare ut i fra egen erfaring. Men noen i familien min hadde en hannhund som slet noe voldsomt med hannhundaggresjo,n og aggresjon mot andre hunder generelt. Den ble kasterert, og ble mer 'normal' i gemyttet, noen hunder går den bra med, andre ikke. Hunden er nå 10 år. Men jeg kan prøve å svare uti fra dems erfaringer, etter hva de har fortalt meg.

Hvordan viste den aggresjonen sin?

Han sto stiv som en stokk, men halen til værs, stram holdning og reiste bust. Om ikke motstanderen trakk seg, så begynte han å knurre og blåse seg opp. Så som et lyn ble det slosskamp. Så han en annen hannhund, så var det rett bort å markere, og så gå stramt mot motstanderen og så blåse seg mer og mer opp, for så å 'ta motstanderen'.

Hvordan endret hunden seg etterpå?

1 års tid etter kastreringen, ble aggresjonen redusert til et mer 'normalt' nivå.

Brukte dere kjemisk eller kirurgisk kastering?

Hunden ble kjemisk kasterert. De ble fornøyde, og valgte å kasterere. De synes ikke det var stor forskjell på kjemisk kasterering og kirurgisk kasterering.

Hvor gammel var hunden ved kastrering?

Han var 2 år mener jeg å huske.

Hvor lenge prøvde dere evt. å trene bort hannhundaggresjonen i forkant?

Han ble 'aggressiv' da han var rundt 1 år, de trente til han ble rundt 2 år. Men da han fløy på en tispe med løpetid fikk de nok og prøvde kjemisk kastereing. De ble fornøyde og snippet han etter det.

Hunden er nå 10 år, lever i beste velgående og er en trivelig hund . Om det var frykt aggresjon eller 'hannhund aggresjon', aner jeg ikke. Men han ble iallefall mye bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg kan ikke ta han med på hundeklubben, for jeg vil ikke klare å holde han for så lang tid. Jeg har i dag vondt i alt av muskler jeg i går måtte bruke for å holde han fra å spise de andre hundene.

Det er derfor en grime er så fint skjønner du. :) Da blir det så fryktelig mye enklere å holde igjen hunden; du bruker en brøkdel av kreftene på det, og kan konsentrere deg om andre ting. Husk bare å feste kobbelet både i grimen OG i halsbåndet. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hannhund selv, og kan ikke svare ut i fra egen erfaring. Men noen i familien min hadde en hannhund som slet noe voldsomt med hannhundaggresjo,n og aggresjon mot andre hunder generelt. Den ble kasterert, og ble mer 'normal' i gemyttet, noen hunder går den bra med, andre ikke. Hunden er nå 10 år. Men jeg kan prøve å svare uti fra dems erfaringer, etter hva de har fortalt meg.

Hvordan viste den aggresjonen sin?

Han sto stiv som en stokk, men halen til værs, stram holdning og reiste bust. Om ikke motstanderen trakk seg, så begynte han å knurre og blåse seg opp. Så som et lyn ble det slosskamp. Så han en annen hannhund, så var det rett bort å markere, og så gå stramt mot motstanderen og så blåse seg mer og mer opp, for så å 'ta motstanderen'.

Hvordan endret hunden seg etterpå?

1 års tid etter kastreringen, ble aggresjonen redusert til et mer 'normalt' nivå.

Brukte dere kjemisk eller kirurgisk kastering?

Hunden ble kjemisk kasterert. De ble fornøyde, og valgte å kasterere. De synes ikke det var stor forskjell på kjemisk kasterering og kirurgisk kasterering.

Hvor gammel var hunden ved kastrering?

Han var 2 år mener jeg å huske.

Hvor lenge prøvde dere evt. å trene bort hannhundaggresjonen i forkant?

Han ble 'aggressiv' da han var rundt 1 år, de trente til han ble rundt 2 år. Men da han fløy på en tispe med løpetid fikk de nok og prøvde kjemisk kastereing. De ble fornøyde og snippet han etter det.

Hunden er nå 10 år, lever i beste velgående og er en trivelig hund . Om det var frykt aggresjon eller 'hannhund aggresjon', aner jeg ikke. Men han ble iallefall mye bedre :wub:

Vis hunden var 2 år og ble bedre etter ett år så kan det vel like gjerne være alderen som kastreringen?! 1-2 årsalderen er vell den verste perioden i en hannhunds liv med trassperioder, overflod av hormoner og et ungt, barnslig hode. Alt dette går over i de aller fleste tilfeller når de blir voksne.

Jeg har sett et par tilfeller av kastrering og de har ikke vært så bra. Den ene var en rolig og grei hund som måtte kastreres pga prostata, den ble nervøs/stressa i mange situasjoner, noe som første til aggresjon mot hunder han ikke kjente. Den andre fordi den var stressa og aggressiv, ble kanskje ikke så mye værre, men absolutt ikke noe bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om aggresjon er tilknyttet Hormoner på villspor så kan kastrering hjelpe...

Er det aggresjon av andre grunner, så er det høyst tvilsomt at kastrering hjelper..

Vi fikk Kastrert Buster da han stresset seg så opp i skyene av å være rundt andre hunder, at han ikke hadde det godt med seg selv, å var helt umulig å trene med sammen med andre, fikk ikke kontakt...

Første trening etter kastrering var som om en bryter av skrudd av, han sendte de andre hundene et oversikts-blikk, å var klar for godbiter å trene med oss.. Var helt herlig...

Men merk at dette var ingen aggresjon, heller motsatte, overlykkelig beruset...

Vi hadde da slitt med konsentrasjon og lyder og bjeffing på treninger i ~5år før vi valgte denne "siste utvei"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...