Hvordan tolke hannhundaggresjon?

[julnil]

Da har jeg vært på nok en tur med Mario, og fyttikatta hvor sliten jeg er.

Han blir veldig aggressiv i møte med andre hannhunder og gjør utfall mot den andre hunden, blir uregjerlig og bråkete og vanskelig å håndtere.

Slik han er nå, vet jeg ikke om han har lyst å drepe dem, eller bare skade dem...

Kan helt klart ikke ha barna med på noen turer inntil dette problemet er løst.

Kan heller ikke skjønne hvordan i all verden jeg kan delta på trening og aktiviteter med den lokale hundeklubben, vi kommer til å bli sendt hjem før halvtimen er gått... :rolleyes2:

Gikk samme vei i dag som en annen liten hannhund, som er veldig vennlig i møte med andre hannhunder. Etter noen hundre meter var jeg gjennomsvett og skikkelig, skikkelig, skikkelig sliten.

Han prøvde å slite seg løs flere ganger, og 2-3 ganger var det han fintet mot meg, i ren frustrasjon.

Bjeffing og knurring, og kaster seg mot andre hunder i noen som ligner på angrep...slik kan vi ikke ha det, i det hele tatt.

Så hvorfor aggressiv? Frykt? Testosteron?

Hvordan seg jeg om det er frykt til stede?

For å være potte ærlig, så trodde jeg i forrige uke at det hang sammen med frykt, men etter å ha sett han i dag (ved to anledninger), tror jeg ikke lengre at det dreier seg om frykt. Ser mer som om det er kjønnsbasert.

Så hvordan trene bort? Er kastering et alternativ? Evt teste kjemisk kastering først?

Og før noen foreslår klikkertrening (eller andre lignende metoder), så vil jeg si at jeg oppnår null kontakt med Mario når han blir slik, null kontakt, N-U-L-L

Det nytter heller ikke å bli streng på noen måter...N-U-L-L kontakt altså...

[Mari]

Det er ikke uvanlig at Dalmishanner ikke er de største fan av andre hanner bare så det er sagt. Om det er frykt eller hormonelt er umulig å si uten å ha sett hunden, og det spiller kanskje ikke allverdens rolle heller om framgangsmåten for å håndtere det er den samme.

Mange hundeskoler tilbyr passeringskurs, utageringsproblematikk er ganske utbredt. Ta kontakt med en hundeskole som arbeider etter treningsmetoder som appellerer til deg, og hør hva de har å tilby. Jeg tipper at dette er noe du kommer til å trenge hjelp til. Du må lære å lese hvor terskelen hans går for når han blokkerer, og det kan være veldig vanskelig når man selv går med hunden.

Jeg har selv plukket av utagering på egen hannhund, det er ikke umulig og egentlig ikke så vanskelig heller når du har lært hunden å kjenne. Men for at både du og hunden skal komme til et punkt hvor dere er mottakelige for læring så kan det være en super ressurs at noen med erfaring kan se på dere og gi dere innspill.

Gi deg selv og hunden litt tid og rom for å feile, og sett realistiske delmål. Husk at ting skjer ikke over natten, og tro meg når jeg sier at å jobbe seg gjennom utfordringer knytter sterke bånd mellom hund og eier. Dette er jeg sikker på at dere kommer i mål med! :rolleyes2:

[belgerne]

Da har jeg vært på nok en tur med Mario, og fyttikatta hvor sliten jeg er.

Han blir veldig aggressiv i møte med andre hannhunder og gjør utfall mot den andre hunden, blir uregjerlig og bråkete og vanskelig å håndtere.

Slik han er nå, vet jeg ikke om han har lyst å drepe dem, eller bare skade dem...

Kan helt klart ikke ha barna med på noen turer inntil dette problemet er løst.

Kan heller ikke skjønne hvordan i all verden jeg kan delta på trening og aktiviteter med den lokale hundeklubben, vi kommer til å bli sendt hjem før halvtimen er gått...

Gikk samme vei i dag som en annen liten hannhund, som er veldig vennlig i møte med andre hannhunder. Etter noen hundre meter var jeg gjennomsvett og skikkelig, skikkelig, skikkelig sliten.

Han prøvde å slite seg løs flere ganger, og 2-3 ganger var det han fintet mot meg, i ren frustrasjon.

Bjeffing og knurring, og kaster seg mot andre hunder i noen som ligner på angrep...slik kan vi ikke ha det, i det hele tatt.

Så hvorfor aggressiv? Frykt? Testosteron?

Hvordan seg jeg om det er frykt til stede?

For å være potte ærlig, så trodde jeg i forrige uke at det hang sammen med frykt, men etter å ha sett han i dag (ved to anledninger), tror jeg ikke lengre at det dreier seg om frykt. Ser mer som om det er kjønnsbasert.

Så hvordan trene bort? Er kastering et alternativ? Evt teste kjemisk kastering først?

Og før noen foreslår klikkertrening (eller andre lignende metoder), så vil jeg si at jeg oppnår null kontakt med Mario når han blir slik, null kontakt, N-U-L-L

Det nytter heller ikke å bli streng på noen måter...N-U-L-L kontakt altså...

Ikke at det er noe trøst, men utrolig mange sliter med det samme som deg.

Om dette bunner i frykt eller agressjon, så, mener jeg, at fremgangsmåten stort sett er den samme -> LEDERSKAP.

Du sliter, som mange andre, i møtesituasjon. Jeg tipper, beklager hvis jeg tar feil, at det ikke er bare her han er litt "døv". Jeg antar at han vokter når det kommer folk? Jager katter og andre dyr? Kommer ikke på innkalling hvis noe annet er mer spennende enn deg? Han drar i båndet - kronisk, dog ikke så hardt at du ikke bærer over med det? Han setter seg ikke ned/legger seg ikke ned ol på første kommando? Han er førstemann ut døra, opp trapper ol?

Beklager, mener ikke å støte deg !

Send meg gjerne en PM, så kanskje jeg har noen tips hvis jeg får litt mer info :rolleyes2:

[Guest Gråtass]

Belgerne: TS har akkurat fått hunden, den er nylig omplassert.

[julnil]

Her i Lofoten har vi ikke slike ting som hundeskoler eller adferdskonsulenter...

Kanskje ikke trening skjer over natten, men kastrering gjør iallefall det!

I dag skulle vi trene å gå pent i bånd ved hjelp av klikkertrening.

Har var skrubb sulten (ville ikke spise tørrfóret i morges, og hadde ikke fått noe annet å spise heller), og jeg hadde gode pølsebiter.

Uansett så ble han distrahert gang på gang på gang av å lukte på hundespor og markeringer, veldig vanskelig å holde konsentrasjonen til Mario.

[julnil]

Ikke at det er noe trøst, men utrolig mange sliter med det samme som deg.

Om dette bunner i frykt eller agressjon, så, mener jeg, at fremgangsmåten stort sett er den samme -> LEDERSKAP.

Du sliter, som mange andre, i møtesituasjon. Jeg tipper, beklager hvis jeg tar feil, at det ikke er bare her han er litt "døv". Jeg antar at han vokter når det kommer folk? Jager katter og andre dyr? Kommer ikke på innkalling hvis noe annet er mer spennende enn deg? Han drar i båndet - kronisk, dog ikke så hardt at du ikke bærer over med det? Han setter seg ikke ned/legger seg ikke ned ol på første kommando? Han er førstemann ut døra, opp trapper ol?

Beklager, mener ikke å støte deg !

Send meg gjerne en PM, så kanskje jeg har noen tips hvis jeg får litt mer info

Vi har hatt Mario i 1 uke. Han har iløpet av den tiden lært å gå bak oss opp og ned trappen, og vente til vi har gått inn/ut av døren før han følger etter.

Om han er i fullt firsprang, så snur han å kommer straks vi roper (men tror ikke det vil skje om det er hund eller katt han springer etter).

Han går ikke fot (driver å klikker dette inn nå). Han kan ikke sitt og dekk (dette er også under inn-klikking).

Mario skulle egentlig brukes til avl, og har vært på sin porsjon av utstillinger. Han kan stå pent iallefall :rolleyes2:

Om det dreier seg om lederskap eller ikke, vil jeg ikke påstå. Jeg tror ikke hunder ser oss som flokkmedlemmer de trenger å være "over" eller "under", dog er jeg enig i at hunder (på lik linje med barn) trenger rolige og bestemte personer som setter rammer på hverdagen.

Mario er ikke en dominant hund blant familien, men er en mild og fin hund i den sammenhengen.

[Mari]

Du snakket selv om en hundeklubb, så et eller annet av tilbud har dere vel?

Det høres ut som du er godt i gang med treningen, og at du lykkes med klikker. Dere har med andre ord et kjempegodt utgangspunkt! Etterhvert som han blir vant til å jobbe med deg, så vil du også oppleve at det er lettere å få kontakt med ham. Dere har ikke hatt ham lenge, og det tar tid for en hund å bli kjent med de nye reglene som gjelder.

Om klikker er metoden du ønsker å bruke, vil jeg anbefale deg å lese "Feisty Fido - Help for the Leash-Aggressive Dog" (Patricia McConnell & Karen London) Det er mer et hefte enn en bok og burde være billig å få tak i. Du vil få mange innspill der.

Kastering kan hjelpe, men jeg ville isåfall tatt en blodprøve for å måle hormonnivåene til Mario. Er de normale så ville jeg kanskje ikke kastrert, om aggresjonen er fryktbasert kan en kastrering gjøre ting verre. Siden Mario er voksen (?) så er nok dette ganske tillært blitt uansett, så kastrering vil ikke være en mirakelkur. Det vil nok sikkert hjelpe deg til å lettere få kontakt med ham, men jeg tviler på at det vil gjøre slutt på utfallene.

Min egen hannhund måtte kastreres av helsemessige årsaker, hans hannhundatferd ble ikke bedre av det. Det er mulig at det hjalp litt på konsentrasjonen, men det er egentlig umulig å si om det var pga av treningen jeg gjorde med ham.

Du høres engasjert og dedikert ut, definitivt villig til å gjøre en jobb. Da er nesten halve jobben gjort altså.

[julnil]

Ja, vi har en lokal hundeklubb, men nå er det Lofoten det er snakk om så "trent personell" er det heller lite med.

Men skal ta kontakt med hundeklubben for å finne ut om det er noen som er flinke på slike problemstillinger, og som kanskje kan hjelpe oss.

Har mine dypeste tvil på at klikking kan få bort denne væremåten, må isåfall klikke med varselkanon...

I første omgang tenkte jeg å forsøke kjemisk kastrering. Da har man fremdeles angrerett om det skulle vise seg å ikke fungere.

[belgerne]

Ja, vi har en lokal hundeklubb, men nå er det Lofoten det er snakk om så "trent personell" er det heller lite med.

Men skal ta kontakt med hundeklubben for å finne ut om det er noen som er flinke på slike problemstillinger, og som kanskje kan hjelpe oss.

Har mine dypeste tvil på at klikking kan få bort denne væremåten, må isåfall klikke med varselkanon...

I første omgang tenkte jeg å forsøke kjemisk kastrering. Da har man fremdeles angrerett om det skulle vise seg å ikke fungere.

Lykke til videre :rolleyes2:

[Mari]

Har mine dypeste tvil på at klikking kan få bort denne væremåten, må isåfall klikke med varselkanon...

Man starter i det små. Selvsagt er han ikke klar for å lære når han er i nærheten av andre hannhunder. Enda. :rolleyes2: Men du kommer dit også, men det skjer jo ikke over natten.

Jeg brukte klikkerprinsippene selv da jeg trente min hannhund, men benyttet meg også av korreksjon. Det var når treningen nesten var i boks, og jeg kom 95% av veien med positive metoder.

I første omgang tenkte jeg å forsøke kjemisk kastrering. Da har man fremdeles angrerett om det skulle vise seg å ikke fungere.

Resultatet av kjemisk kastrering trenger ikke å gjenspille resultatet av kirurgisk kastrering. Denne artikkelen kan være nyttig å lese, og jeg siterer fra den:

"Myte 4: ”Når kjemisk kastrering fungerer bra, vil også kirurgisk kastrering hjelpe”

Mange hundeeiere vi har hatt inne til konsultasjon for atferdsproblemer har valgt kirurgisk kastrering etter først å ha testet med kjemisk kastrering.

Det vanligste ved kjemisk kastrering er at hunden får en injeksjon av kjønnshormonet progesteron. Progesteron hemmer testosteron, men det er viktig å være klar over at progesteron også har en påvirking på atferd i seg selv. Progesteron har nemlig en hemmende effekt på stressreaksjoner, eller sagt med andre ord:

Progesteron har en angstdempende og smertedempende effekt på hunden.

Har hunden fryktaggresjon eller er redd i utgangspunket, er det derfor flere som har sett at atferdsproblemet har blitt betydelig redusert ved bruk av kjemisk kastrering (progesteron.)

Når de så utfører kirurgisk kastrering og ikke får den samme positive effekten, kan dette skyldes at kirurgisk kastrering ikke gir den samme angstdempende og smertedempende effekten som kjemisk kastrering gir.

At en hund har god effekt med kjemisk kastrering behøver altså ikke si noe om hvilket resultat kirurgisk kastrering vil gi. Har hunden fryktaggresjon eller er redd i utgangspunket, er det stor sannsynlighet for at dette blir verre etter kirurgisk kastrering, noe vi ser ofte her hos oss."

[julnil]

Har lest den artiklen, så vet at det ikke er noen garanti for et likt resultat.

Vet ikke hvorfor, men jeg har en følelse av at det vil være et alternativ å kastrere.

Om kjemisk kastrering fungerer, så kan man evt gå for den metoden fremover. Kanskje Mario lærer noe i den perioden, og at man dermed kan overføre det om man velger å slutte med progesteronen.

Evt kan man gå for kirurgisk kastrering uten kjemisk i første omgang.

Tror jeg må lage en tråd der jeg ettersør erfaringer med kastering pga hannhundaggresjon, så jeg kan få litt mer svar på slikt der, så kan jeg få treningstips her :rolleyes2:

Korrigering sier du, hvilke typer da? Prøvde litt forskjellig i dag, men Mario var blokkert.

Kan ikke påstå at jeg fikk respons på noe.

[Mari]

Vet ikke hvorfor, men jeg har en følelse av at det vil være et alternativ å kastrere.

Om kjemisk kastrering fungerer, så kan man evt gå for den metoden fremover. Kanskje Mario lærer noe i den perioden, og at man dermed kan overføre det om man velger å slutte med progesteronen.

Ta iallefall en blodprøve og se om gutten er overhormonell først. Dette er ikke uvanlig hannhundproblematikk, det lar seg trene på uten å hverken legge hunden under kniven eller å medisinere.

Korrigering sier du, hvilke typer da? Prøvde litt forskjellig i dag, men Mario var blokkert.

Kan ikke påstå at jeg fikk respons på noe.

Du starter i feil ende. Du kan ikke forvente resultater når hunden er oppjaget og blokkert, det ligger litt i ordet blokkert det. Du må starte når hunden er så rolig at den tar imot læring, og så må du jobbe med å strekke den strikken lengre og lengre. Du må starte når det ikke engang er andre hunder i nærheten. En eventuell korreksjon kommer helt helt til slutt, når hunden har oppført seg bra i de aller fleste passeringer over lengre tid. Det er ikke noe du trenger å tenke på på lenge enda.

Men jeg synes helt ærlig at det er vanskelig å skulle råde når det kommer til aggresjon på en hund jeg aldri har møtt og hvor man ikke vet hva som motiverer aggresjonen. Det er så mye som skjer hos både hund, fører og i samspillet mellom de to i slike situasjoner, at det kan bli feil å gi spesifikke råd.

[julnil]

Ja, er vel mye man kan trene på, er vel bare oppgitt akkurat nå, og sliten.

Ser Mario også er sliten, han har sovet siden vi kom tilbake (og det var ikke lange turen han var på).

Men bygger litt erfaringen jeg har fra en annen hund, som var veldig lik Mario i gemytt og personlighet. Også denne hunden var på samme vis ovenfor andre hannhunder. Turene endte alltid slik turen i dag endte. Det er ikke det at man ikke klarer å holde igjen hunden, men dette er ikke en måte å gå tur på. Da hunden den andre hunden jeg sikter til, var ti å gammel, var han enda slik. Kastrering ble aldri prøvd.

Kanskje av den grunn ser jeg mørkt på dette allerede..nei, vet ikke hvorfor, men det er noe som sier meg at han er for mye i hannhund-modus. Noe med hvordan jeg tolker kroppsspråket hans, flaggstanghalen, fokuset etter å finne andres markeringer, og annet jeg ikke kan sette fingeren på akkurat nå.

[PsychoLynx]

Ser du sier flere ganger at du er sliten etter tur osv. Kan det hjelpe med en grime en periode? Slik at du kan ha kontroll på hodet hans når han blokkerer? Og slik at du slipper å sloss med han for å holde han liksom?

Og som det ble nevnt her før.. Han har vært hos deg en uke. Du må nok gi både han og deg lenger tid før du tenker ting som kastrering :rolleyes2: Da vil du kanskje etterhvert lære å se om det faktisk er rein aggresjon eller fryktaggresjon. For det dummeste er jo å faktisk kastrere han, også ender han opp med å bli enda værre. Da er det ingen vei tilbake liksom

Men ja, avstand er vel hoveddelen her. Jobb på så lang avstand at du faktisk HAR kontakt med han. Og ikke gå nærmere før du vet han takler det.

Masse lykke til!

[Evelzz]

Stemmer absolutt for at du skal legge litt trening i det før du evt. kastrerer. Hunden har akkurat flyttet fra flokken sin, han har flydd over halve landet, han skal venne seg til nye mennesker, han skal plutselig bli "alenehund", være rundt barn, and so on... Han vil nok være litt stresset i begynnelsen (har omplasseringshund selv), så jeg hadde prøvd å bli bedre kjent med ham før du går så langt som kastrering. Slik jeg forstår det her, er du interessert i å gjøre det fort? Jeg synes hvertfall at det er altfor tidlig å tenke på det før dere har blitt litt kjent med hverandre, og han har roen i sitt nye hjem.

Omplasseringshund fra oppdretter er ikke alltid bare bare, nettopp fordi de ikke er spesielt godt trent på dagligdagse ting som f.eks møtesituasjoner på tur. Alt må stort sett læres inn (utennom "stå pent" i mitt tilfelle), og det tar tid. Begge dalmisene jeg har hatt har vært ville når det har kommet hunder i mot. Han første kom vi så langt med at han kunne sitte pent mens hunden passerte, men det var lett å se at han egentlig ville overfalle den for lek. Nr. 2 her, er ganske fresh på sånt, og klikker litt når han ser andre hunder han og (seriøst gledeskick). Vi jobber med det (ikke helt førstepri for oss enda), og resultatene kommer i og for seg i takt med innsatsen.... Gi gutten en sjans før du går til verks med enda mer forandringer, han trenger sikkert litt tid på å finne roen nå...

Han kan vel ikke være såååå gal på dette med hanner og slikt med tanke på at han har vært en del på utstilling og slikt? Der står jo hannene veldig nærmt hverandre, og den gangen jeg så Mario i ringen, stod han som en prest han altså...

Hvis det finnes hundeklubb der oppe, må det vel være et eller annet kyndig menneske som kan ta en titt på hunden for å se om det er aggresjon eller frykt det er snakk om, eller kanskje bare en overentusiastisk hormonbombe som virkelig vil hilse?

Synes Mari skriver utrolig gode svar til deg her, som jeg selv lærer masse av å lese. Takk Mari, keep it up! :rolleyes2:

[Mari]

Kanskje av den grunn ser jeg mørkt på dette allerede..nei, vet ikke hvorfor, men det er noe som sier meg at han er for mye i hannhund-modus. Noe med hvordan jeg tolker kroppsspråket hans, flaggstanghalen, fokuset etter å finne andres markeringer, og annet jeg ikke kan sette fingeren på akkurat nå.

julnil, jeg forstår at du er sliten. Som sagt så har jeg hatt en tullete hannhund selv. Man føler seg dum, hunden er sterk og det er ikke like moro å gå tur lengre. Man får øyne i nakken, og man må konsentrere seg for å ikke gå og spenne seg.

Men det virker litt som du er ute etter en enkel løsning på dette, jmf kastrering. Tro meg når jeg sier det, det finnes ingen enkel løsning på dette.

Mye vil løse seg av seg selv bare av å ha Mario en stund, la ham bli vant til nye spilleregler, bli trygg på rutiner og grenser, og han må få lære seg denne nye måten å lære på. Til det trenger dere tid. Men uansett hvor mye tid han får og hvor lite baller han har, så vil du ikke komme i mål med mindre du jobber med ham.

For å klare å jobbe fruktbart så er det noen ting du trenger å lære deg, dette er ikke en prossess bare for Mario, men like mye for deg. Du trenger å lære deg å lese hunden din, vite hvilke terskler han har, du må finne ut av hvilke forsterkere han fungerer på og du må lære deg å bruke dem. Jeg tror du vil ha godt av å få litt hjelp til dette, og jeg synes ikke at hverken kjemisk eller kirurgisk kastrering skal være det første du prøver.

Du kan ikke forvente at en (ung?) hannhund du har hatt i en uke har såpass kontakt med deg at du utkonkurrerer tisseflekker, og at han har høy haleføring betyr heller ikke at han er overhormonell. Ting tar tid, man må ta et skritt av gangen, man må være villig til å gjøre en innsats, og man må ha tålmodighet. Sånn er det å ha hund rett og slett. Heldigvis gir de tilbake i bøtter og spann, og deres betingelsesløse kjærlighet gjør dem fortjent til at vi ofrer litt tilbake. :rolleyes2:

Jeg ønsker deg lykke til med Mario! Jeg tror at det kommer til å gå veldig fint jeg, etterhvert.

Da vil du kanskje etterhvert lære å se om det faktisk er rein aggresjon eller fryktaggresjon.

Av nysgjerrighet, hva mener du med "rein aggresjon"?

Det finnes ikke to typer aggresjon liksom, frykt og alt annet. Aggresjon betyr jo egentlig bare at bikkja gjør utfall/er forbanna. Det kan være territoriell aggresjon, smerteaggresjon eller fryktaggresjon, eller whateveraggresjon det er like kav aggresjon uansett. Bikkja er sinna, men det er alltid motivert av noe.

I hvilken grad aggresjonen trenger å kartlegges beror helt på hvilke mål man har med treningen tror jeg. Og det er f.eks uhyre viktig om man tenker i baner kastrering, slik som julnil gjør. Men sånn for min del spilte det egentlig ganske liten rolle. Mitt mål var aldri at Charlie trengte å gå overens med andre hanner, det var både urealistisk og jeg har rett og slett ikke behov for det i mitt hundehold. Det viktigste var at Charlie kunne passere andre hanner uten å brøle, og for å få til det var motivasjonen bak aggresjonen relativt uviktig siden fremgangsmåten hadde vært den samme uansett.

[trps]

Vet ikke om dette innlegget kan bidra med noe, - men i samme situasjon som TS, og med samme innbitte holdning: slik kan vi bare ikke ha det "til hverdags" - gjorde jeg disse erfaringene:

Hundens bakgrunn kan beskrives slik, for lettvintehets skyld med utgangspunkt i sitat fra Gry løbergs artikkel som det refereres til her i tråden

"Hunder kan ha manglende erfaring med andre hunder (omplassert 6 mndr/understimulerert/lite sosialisert), eller hunden kan ha hatt en eller flere dårlig erfaringer i møte med andre hunder (da ting begynte å ordne seg med kondisjonering, ble hunden angrepet og bitt, og bet selv tilbake i bataljen) . Fryktaggresjon oppstår ofte i forbindelse med kjønnsmodning og retter seg først og fremst mot samme kjønn og utvikler seg vanligvis til også å omfatte motsatt kjønn ( ja da, etter at hunden ble angepet)."

Selvsamme artikkelforfatter- som har vært konsulent ifht denne hunden - anbefalte meg å ikke ha hunden i kennel etter dette, med tanke på at (den antatte) fryktaggresjonen kunne bli fobisk - dvs ikke til å kondisjonere.

En ganske håpløs situasjon når man bor alene og ellers har en hund som ikke er til å gå tur med for "alminnelige" folk.

Etter et års tid med mer og mindre kondisjonering og ting begynte å dempe seg, fant jeg en (anerkjent -østlandet) kennel som lufter hunder enkeltvis, la fram problemet - og fikk dermed et tilbud på utredning av problematikken samtidig.

Hunden viste seg ivrig/voldsomt ivrig på å komme i kontakt med andre hunder (i bur)under oppholdet, og viste ikke tegn til fobisk frykt deretter, men som før.

Utredingen: Hunden ble eksponert for en figuranthund av motsatt kjønn av en erfaren hundeinstruktør, mens en etolog observerte. Hunden "bøllet" og bet figuranthunden. Ved de neste "møtene" trådte instruktøren resolutt og stramt fram foran hunden og "knurret fra magen". Hunden klapser ned i sitt. og gir vikende (dempende ) signaler.

Konklusjon: ikke fryktaggresjon, men dominansaggresjon. Hunden bør testes for testosteronivå/hormonspeil, eventuelt kastreres, Uansett trene med instruktøren og figuranthund, forsterke riktig, og hundeholder lære å overta/bruke "stoppatferden". Hunden skulle heller ikke tillates å utfolde uttrykk for markeringsbehov generelt.

Min konklusjon - etter dette - er:

- det var viktig å få en praktisk utredning, under kvalifiserte og kontrollerte forhold.

- Noe slag fullstendig "sannhet" om hva kastering kan føre til atferdsmessig er vanskelig, og resultatet er likevel umulig å spå om - man sjanser. Men det virker viktig å vite noe om hva utageringen/aggresjonen bunner i. Gry Løbergs artikkel er nok den som oppsummerer dette best, sett i forhold til hva jeg selv har sjekket av kilder, studier, forskning osv.

- Følge sin magefølelse - når man synes man kjenner hunden godt og har en smule greie på hva man observerer - kan dermed være et like godt beslutningsgrunnlag som noe annet. Det jeg har festet mest lit til - er å få tak i erfaringer fra folk med hund av samme rase,gemytt og utageringsproblematikk, som har kastrert.

[Margrete]

Til de som ikke vet hva kondisjonering er: "~kondisjonering -a el. -en (etter eng. air conditioning) automatisk regulering av temperatur, fuktighet og ventilasjon i lufta, klimaanlegg" Ikke vet jeg hva dette har med hundetrening å gjøre men... hva vet vel jeg?

Personlig ville jeg ALDRI utsatt min hund, etolog eller figurant eller testleder, whatever, for noe slikt, altså leke testhund. "bøllet" og bet, er liksom ikke noe jeg ønsker å utsette mine hunder for. Så nei ikke lek den leken med Mario, med mindre det finnes måte å forsvare dette på da.

trps: Fungerte opplegget ditt? Ble din hund "bra" igjen? Det er jo liksom noe av cluet her.

TS: Les det Mari sier. Dette tar uendelig lang tid. Jeg har hatt to stk, den ene med fryktaggresjon (han hadde smerter og var redd for kroppen sin og ville på den måte holde andre unna) Den andre var vel alt i en boks; usikker og sinna. Aggresjonen ble jeg nok aldri helt kvitt, men jeg styrte alt på ren lydighet. Jeg holder med Psyko her, kjøp en grime i en overgangsperiode. Dere må rekke å bli kjent med Mario og Mario må bli kjent med dere.

Nysgjerrig på ungene jeg, går det bedre?

[tulip]

Jeg skjønnner godt hva du sliter med, men det er tid og trening, tid og trening Mario trenger, ikke kastraksjon. Min hanne ble selv akutt kastrert som voksen, og det var da han fikk fryktaggresjon.. Alle (tisper og valper også!) hunder var farlige, og han bare måtte ta dem :rolleyes2: Nå, etter nesten 4 år overser han alle småhunder såsant de ikke bjeffer han i trynet. Valper overser han totalt, de "finnes" ikke. De aller største kan han reagere på, men ikke å ta dem, nei han rømmer sin vei... Goldens hater han, der reagerer han på laang avstand, og vil utagere om jeg ikke snur vekk, ingen passering så lenge han kan se dem vil fungere. Det tok lang tid og mye trening, ja faktisk trente jeg på ham magesår (pga stresset)på å få til passeringer, nå har jeg bare innsett at han alltid vil være reaktiv på andre hunder. Noen ganger må han bare forbi, andre ganger snur vi. (Jeg har da et tulling som vil spise opp "alle" han ser, og en dobbelt så stor fjåse som vil leke med alt hun ser. De to sammen på tur kan være et morsomt syn, men jeg krever ikke perfeksjon, bare at jeg har kontroll.)

[julnil]

Jeg klarer ikke å multisitere her inne, så jeg får gjøre det på følgende måte:

Charpi: ja, denne hannhundaggresjonen overrasker også meg med tanke på at han har vært på utstillinger. Men så tenkte jeg i morges på vei til jobb: Hvor gammel var han sist han var på utstilling? Er det ett år siden? Har dette problemet kommet i etterkant?

Hadde jeg vært medlem hos dalmatinerklubben, så hadde jeg vel kunne fått opp full oversikt over en hunds utstillinger?

Til dere andre: ja, forstår at man må trene på slikt, og at alt kan være for tidlig, og at kastering ikke er noe lykkekur.

Jeg må forske litt mer på dette, forsøke å finne noen som kan hjelpe med dette.

Saken er den at inntil han stopper med slik han var i går (han lettet fra bakken med alle ben når båndet stoppet han under utfallene, og han fintet mot meg når han ikke fikk utføre angrepet mot hundene), så er aggresjonen og utfallene av for kraftige i styrke til at det er forsvarlig at jeg tar han med noen plasser. Han er pr akkurat nå en hund som bare min mann kan gå tur med, og mannen min driver ikke med hundetrening, han går "bare" tur uten at det ligger bevisst trening bak. Er alltid jeg som har hatt meg av "trening" av dyr vi har hatt.

Og det er trening jeg vil drive med, agility, lydighetstrening, delta på aktiviteter, være med på sosialiseringstreningene, være aktiv i miljøet. Må bare finne en løsning!

[julnil]

Vil bare legge til, da ordet "omplasseringshund" ofte kan forbindes med problemhunder:

Han ble ikke solgt som omplasseringshund fordi han er en problemhund, men fordi selger valgte å ikke bruke han videre i avl.

[tulip]

Da vil jeg virkelig foreslå grime, dermed har du total kontroll over hodet hans (ergo over kroppen også) og han vil i allefall få den læringen at du klarer å holde han i ro ved passering/møte av hunder. Derved vil noe kontakt også oppstå. Og han trenger ikke all verdens turer nå i begynnelsen, alt er kraftig stimuli for han, så hold dere til nabolaget og bli kjente og trygge der. Informer gjerne nabolaget om at du har en stresset hund, og be om overbærenhet mens dere trener dere til kontroll :rolleyes2:

[julnil]

Til nå har vi bare vært i nabolaget, da vi er utslitte etter noen hundre meter.

Er mange hannhunder i nabolaget, og i tillegg brukes veien ofte som "gjennomfartsåre" for turgåere (både med og uten hunder).

Får bestille meg en grime med det samme...

[Siri]

Får bestille meg en grime med det samme...

Det synes jeg er et godt utgangspunkt - ikke fordi grimen heller er noe vidundermiddel, men den har flere gode funksjoner: Som det er sagt får man kontroll på hodet hvilket innebærer at man slipper å bruke alle sine krefter på å holde igjen bikkjeskinnet. I tillegg vil DU som hundeeier kunne slappe av litt mer, du vil kanskje til og med bli blidere i forhold til hunden i tursituasjonen - noe som heller ikke er dumt i en sånn situasjon. En annen ting er at grimen faktisk virker litt som "pinning" (som valpemor kan gjøre i valpekassen - ta over snuten på hunden).

Jeg brukte grime på min første hannhund som var spik spenna gæern på andre hunder - og det var den eneste måten jeg overlevde på tur...

[PsychoLynx]

Av nysgjerrighet, hva mener du med "rein aggresjon"?

Det finnes ikke to typer aggresjon liksom, frykt og alt annet. Aggresjon betyr jo egentlig bare at bikkja gjør utfall/er forbanna. Det kan være territoriell aggresjon, smerteaggresjon eller fryktaggresjon, eller whateveraggresjon det er like kav aggresjon uansett. Bikkja er sinna, men det er alltid motivert av noe.

Egentlig ble det der litt feil, og jeg skulle skrevet det i anførselstegn. Jeg husket bare ikke hva TS hadde skrevet. Men "hannhundaggresjon" var vel ordet jeg kanskje heller burde brukt

Så min feil. Jeg mente egentlig ikke noe annet med det enn at om TS visste om det var fryktaggresjon eller annet liksom. Ergo om kastrering kanskje bare ville gjøre ting vondt værre.

Ble du klokere da??

*ta en pille til og se om hun klarer å forklare seg bedre om dette ble uforståelig*