Gå til innhold
Hundesonen.no

Kamphund - når kan man føle seg trygg?


Rilla

Recommended Posts

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir så provosert over folk som har kamphund og lar den gå løs der det er mange andre mennesker og hunder. Jeg forstår tankegangen deres: "jeg kjenner min egen hund og vet at den er grei"

Andre kan ikke vite det! Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en kamphund? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med kamphunder og andre store hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?

Ta f.eks en bullterrier som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en bullterrier som virket som den ville ta min sheltie i et jafs!

Dette er definisjonen jeg har funnet på "kamphund":

(Jeg har funnet det på nettet, det er ikke mine ord!)

"benvnelse på en type hunder som er i besittelse av en del egenskaper andre hunder ikke har, bl.a kroppsspråk og mangl av bitevegring overfor andre hunderaser og dyr generelt.

Disse hunderasene går under navnet kamphund: Bull Terrier, Staffordshire Bull Terrier (Staff), Pit Bull, Amstaff, Argentinsk Dogge, Fila Brasilerio,Tosa og Band Dog.

De to første er ikke på listen over forbudte hunder i Norge, dette pga sin

genuine hengivenhet og kjærlighet til mennesket og vurderes ikke som farlige for oss, og dessuten har de bitevegring overfor mennesker.

Ulv, villhunder og “normale” hunder har bitevegring ovenfor sin egen rase.

Ulv ovenfor andre ulver, villhunder ovenfor andre villhunder og “ikke kamphunder” ovenfor andre hunder. Det siste er dog en sannhet med modifikasjoner. Små selskapshunder som Pekingneser, Papilon, Dvergpuddel, lhasa apso, Shih Tzu etc.etc blir ofte revet ihjel av andre større hunder hvis de forviller seg ut. Hvorfor vet ingen, men mest sannsynlig er det for det at de skiller seg så mye ut fra en ”normal” hund, både på størrelse og utseende, at de “normale” hundene ser på disse som et misfoster som ikke har livets rett og dermed gjør de kort prosess!

Jeg skal her prøve å redgjøre litt for noen av disse rasene siden det fortsatt tydeligvis hersker stor uvitenhet om deres tilblivelse og bruksområder.

Hundekamper ble etter hvert en svært så populær forlystelse i England. Denne “sporten”

oppsto i England tidlig på 1800-tallet.

Problemet med de hunderasene de hadde den tid ,var at de hadde bitevegring. Dvs. når en hund var beseiret (taperen la seg og blottet strupen eller snudde baken til den andre, eller på en annen måte viste at den ga seg) stoppet vinneren kampen.

Dette ble ganske enkelt for kjedelig for mennesker som ønsket å se blod og med døden som utgang.

Ut fra disse kriteriene, ingen bitevegring, totalt fryktesløs og nådeløs overfor andre hunder og dyr, men lojal og vennlig overfor mennesker, så Staffordshire Bull Terriern dagens lys.(Staffordshiren er pitbullen og amstaffens opphav) Når det gjelder Bullterriern kom denne litt senere på arenaen.

Det påstås at James Hinks ikke tenkte kamphund i det heletatt da han krysset fram denne rasen på midten av 1800-tallet. Det var en selskapshund han ville skape. En hund som var spesiell av utseende, hjemmekjær og svært glad i mennesker. Og det fikk han, men også med en del andre egenskaper på kjøpet. Egenskaper som gjorde den til en fryktet motstander i “piten”, - og den fikk etter hvert tilnavnet “gladiatoren”. Den kjempet fryktesløst til motstanderen var beseiret (les død) eller den selv var bekjempet.

Begge disse rasene mangler bitevegring ovenfor andre hunder og dyr, og når de først går i kamp gir de seg ikke før den ene ligger død tilbake. Kamphundene har også et annet kropsspråk en andre hunder, et kropsspråk som fremhever deres selvsikkerhet og de viser gjerne ingen respekt for andre hunder som ønsker å dominere. Enten gir de totalt pokker i hunden som ønsker å dominere, eller de går til angrep med et brak. De underlegger seg aldri en annen hunds dominasjon, uansett størelse. En ikke sosialisert bullterrier på 30 kg ville uten å nøle gå til angrep på en truende Newfoundlander på 80kg, selv om dens sjanse til å vinne ville være mindre enn en snøballs sjanse til å overleve et visst sted. "

Her er bakgrunnen for det jeg lurer på og bakgrunnen for hva som er kamphund.

Hvordan kan dere med slike hunder føle dere trygge på at de ikke vil angripe andre og kan man trene de til å ha bitevegring? De er jo avlet frem uten dette fra gammelt av.

Uten å være frekk. Dere elsker sikkert hunden deres og vet at den er snill, men ha forståelse for at andre som ikke kjenner kamphunder og leser slike ting vil være redde for seg selv og sin egen hund, særlig når den er av en liten rase. Det hadde vært fint om folk kunne si: det går bra, hun biter ikke, hun er bare snill..f.eks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 259
  • Created
  • Siste svar

Gjør det vondt å være så fordomsfull og ignorant? Du har virkelig ikke peiling på hva det er du prater om.

Tips: Behandle hunder av kamphundraser som alle andre hunder du møter i løpet av en tur. Det virker som det vil gjøre hverdagen din mye enklere både for deg og hunden din. Det hysteriet du viser i innlegget ditt er ikke berettiget, og det er direkte stygt og respektløst.

Reality check, de er hunder. På godt og vondt. Akkurat sånn som din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veit ikke helt hvem raser du ser på som store kamphunder... Men bullterrier er jo lovelig i Norge den :whistle: Har sett noen bullterriere, da søsteren min vurderte denne rasen :wub: de virker som noen skikkelig morroklumper med mye energi ;) Har ikke sett noen av dem være agresive mot andre

Har aldri hatt noen bullehund, men det gjelder å soialisere dem masse fra de er små av.

Staffen går jo for å være det mange kaller en "kamphund", men de avler jo bort fra dette :D Den er lettdressert og tar ting fort :D hadde jeg hatt en staff, bullehund osv og viste den hadde et tydeklig kroppsspråk (lett å lese) og var snill med andre hunder ville jeg også hatt den løs i hundeparker :rolleyes2: regner med eierene kjenner sine hunder godt og veit hvordan de vil reagere :wub:

Syntes det er synd at noen dømmer en gruppe hunder (kamphunder) før de er blitt kjent med individet. Ikke alle er like. Så jeg tar ikke alle under en kam. Da kunne jeg sakt ALLE dverg snachere er sinna og biter, det blir feil...

Ja jeg har en stor hund, men min har blitt bitt av en litten hund. De sto og snuste på hverandre, da den lille plutselig glefsa tak i øret hennes, blei ett lite hakk og litt blod. Men kan jo ikke holde ho borte fra alle små, tilfelle de klikker. Om du skjønner? :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med en del som sitter på hendene sine her nå :rolleyes2:

Først å fremst må jeg si at jeg føler meg litt støtt på vegne av folk som har de rasene du snakker om her. Jeg ville følt meg veldig forhåndsdømt og satt i bås. -"Jeg har inntrykk av at folk som skaffer seg pitbull o.l. enten er kriminelle, narkomane eller har hatt store problemer i oppveksten" Er ikke det litt vel drøyt å tenke om folk, ut i fra hvilken hunderase de har?

Jeg vil tro at det er av uvitenhet at du har fått disse meningene. At du ikke har fått blitt kjent med noen av "disse rasene", for det er mulig du ville fått et litt annet inntrykk enn det du sitter med nå.

Jeg er nok rimelig sikker på at media kan ha en del av skylden i at folk sitter med disse oppfatningene av kamphundene. De er jo raske til å skrive hvilken rase som, for eksempel, bet et barn hvis det er snakk om en kamphund. Om det er en søt fluffy golden så er det ikke like moro å skrive om liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir så provosert over folk som har små gneldrebikkjer uten kustus og lar den gå løs der det er mange andre mennesker og hunder. Jeg forstår tankegangen deres: "jeg kjenner min egen hund og vet at den er grei"

Andre kan ikke vite det! Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en ankelbiter? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med uoppdragne hunder og andre hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med ankelbitere opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?

Ta f.eks en sheltie som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en sheltie som virket som den ville ta min DS i et jafs!

Det er mange uoppdragne hunder i dette landet uten bitevegring mot verken mennesker eller dyr. Hvorfor MÅÅÅ folk på død og liv ha slike hunder? Jeg har inntrykk av at folk som skaffer seg sheltie o.l. enten er bimboer, gamle kjerringer og har hatt en bortskjemt oppvekst. Det er bare et inntrykk jeg har basert på flere mennesker jeg vet om som har slike hunder. Og da tenker jeg: Hvor nøye er slike mennesker med dressur?

Jeg forstår at folk som ikke er redd hunder og ikke har opplevd at ens eget gull har blitt angrepet kan tenke at jeg er hysterisk, men prøv å sett dere inn i en situasjon der du har en liten hund som lett kan bli ansett som "en som må fjernes" av en drittbikkje. Jeg får hjertet i halsen bare jeg ser en av disse hundene og bare tanken på at den skulle gå til angrep på mitt lille gull gjør meg rasende.

Jeg mener at det burde vært parker med medlemskap, slik at vi som har veloppdragne hunder kan gå i parken og slippe hunden og føle oss trygge. De som velger å anskaffe seg hunder uten bitevegring får holde de bak lås og slå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir så provosert over folk som har kamphund og lar den gå løs der det er mange andre mennesker og hunder.

Og jeg blir så provosert av folk som kaller hunder for kamphund!

Snakk om å være dømmende :rolleyes2:

Hva er egentlig en kamphund? En hunderase som ble brukt i kamp for hundre år siden? Er da dagens individer som lever i menneskefamilier kamphunder av den grunn?

Jeg har det du mest sannsynlig vil kalle en kamphund. Hun elsker alle mennesker hun møter, og hun vil bare leke med alle hunder hun møter. Det er null problem å slippe henne på et hundejorde.

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?

Jeg trener hunden min som de fleste andre med en hvilken som helst hund trener, og går faktisk ikke å tenker på om hun kan angripe. Og hvis man tenker over det, så kan ALLE hunder, uansett rase, angripe! Så man kan jo aldri være 100% sikker på noen hund.

Jeg har inntrykk av at folk som skaffer seg pitbull o.l. enten er kriminelle, narkomane eller har hatt store problemer i oppveksten. Det er bare et inntrykk jeg har basert på flere mennesker jeg vet om som har slike hunder. Og da tenker jeg: Hvor nøye er slike mennesker med dressur?

Dette har vel mye med medias fremstilling å gjøre. Har du hørt om amstaffer som er lydighetschampion feks? De finnes! Og staffer som driver med agility! Hvor ofte hører du om en "kamphund" som leker så bra med barna i familien, går overens med andre hunder osv? Det er ikke fordi det ikke skjer, for det gjør det! Men det er fordi det ikke er interessant for folk flest å lese om. Og det er like sjelden sånne artikler uansett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir så provosert over folk som har små gneldrebikkjer uten kustus og lar den gå løs der det er mange andre mennesker og hunder. Jeg forstår tankegangen deres: "jeg kjenner min egen hund og vet at den er grei"

Andre kan ikke vite det! Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en ankelbiter? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med uoppdragne hunder og andre hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med ankelbitere opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?

Ta f.eks en sheltie som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en sheltie som virket som den ville ta min DS i et jafs!

Det er mange uoppdragne hunder i dette landet uten bitevegring mot verken mennesker eller dyr. Hvorfor MÅÅÅ folk på død og liv ha slike hunder? Jeg har inntrykk av at folk som skaffer seg sheltie o.l. enten er bimboer, gamle kjerringer og har hatt en bortskjemt oppvekst. Det er bare et inntrykk jeg har basert på flere mennesker jeg vet om som har slike hunder. Og da tenker jeg: Hvor nøye er slike mennesker med dressur?

Jeg forstår at folk som ikke er redd hunder og ikke har opplevd at ens eget gull har blitt angrepet kan tenke at jeg er hysterisk, men prøv å sett dere inn i en situasjon der du har en liten hund som lett kan bli ansett som "en som må fjernes" av en drittbikkje. Jeg får hjertet i halsen bare jeg ser en av disse hundene og bare tanken på at den skulle gå til angrep på mitt lille gull gjør meg rasende.

Jeg mener at det burde vært parker med medlemskap, slik at vi som har veloppdragne hunder kan gå i parken og slippe hunden og føle oss trygge. De som velger å anskaffe seg hunder uten bitevegring får holde de bak lås og slå!

Dritbra :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Mari, det må gjøre vondt å være så fordomsfull, først og fremst burde du lære deg det at det er ingenting som heter for kamphund. Det finnes mennesker, onde og slemme mennesker som trener hundene sine til å sloss, men det er ingen hunder som har det som ett utgangspunkt!

Jeg gremmes over folk som deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir så provosert over folk som har kamphund og lar den gå løs der det er mange andre mennesker og hunder. Jeg forstår tankegangen deres: "jeg kjenner min egen hund og vet at den er grei"

Andre kan ikke vite det! Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en kamphund? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med kamphunder og andre store hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?

Ta f.eks en bullterrier som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en bullterrier som virket som den ville ta min sheltie i et jafs!

Det er mange ulovlige hunder i dette landet uten bitevegring mot verken mennesker eller dyr. Hvorfor MÅÅÅ folk på død og liv ha slike hunder? Jeg har inntrykk av at folk som skaffer seg pitbull o.l. enten er kriminelle, narkomane eller har hatt store problemer i oppveksten. Det er bare et inntrykk jeg har basert på flere mennesker jeg vet om som har slike hunder. Og da tenker jeg: Hvor nøye er slike mennesker med dressur?

Jeg forstår at folk som ikke er redd store hunder og ikke har opplevd at ens eget gull har blitt angrepet kan tenke at jeg er hysterisk, men prøv å sett dere inn i en situasjon der du har en liten hund som lett kan bli ansett som "en som må fjernes" av en kamphund. Jeg får hjertet i halsen bare jeg ser en av disse hundene og bare tanken på at den skulle gå til angrep på mitt lille gull gjør meg rasende.

Jeg mener at det burde vært parker med medlemskap, slik at vi som har mindre hunder kan gå i parken og slippe hunden og føle oss trygge. De som velger å anskaffe seg hunder uten bitevegring får holde de bak lås og slå! De er faktisk ikke lovlige av en grunn!

Og jeg blir provosert over hvordan du kan skrive et slikt innlegg uten å vite hva du snakker om. Kan du definere "kamphund"? I mitt hode er ikke en hund en kamphund før den trenes mot dette formålet og blir brukt i hundekamper. Du lurer på hvordan man kan være 100 % sikker på at den überfarlige "kamphunden" ikke skal gå til angrep - det kan man aldri. Det kan man ikke med chihuahua eller shetland sheepdog heller, for den saks skyld.

Jeg får inntrykk av at du vet om flere mennesker som har ulovlige hunder. Er disse farlige? Hvorfor har du ikke gjort noe med det? Siden det provoserer deg slik liksom.

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir så provosert over folk som har små gneldrebikkjer uten kustus og lar den gå løs der det er mange andre mennesker og hunder. Jeg forstår tankegangen deres: "jeg kjenner min egen hund og vet at den er grei"

Andre kan ikke vite det! Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en ankelbiter? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med uoppdragne hunder og andre hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med ankelbitere opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?

Ta f.eks en sheltie som en superhyggelig mot sin eier og mennesker, men som ikke har bitevegring mot andre hunder. Jeg har opplevd en sheltie som virket som den ville ta min DS i et jafs!

Det er mange uoppdragne hunder i dette landet uten bitevegring mot verken mennesker eller dyr. Hvorfor MÅÅÅ folk på død og liv ha slike hunder? Jeg har inntrykk av at folk som skaffer seg sheltie o.l. enten er bimboer, gamle kjerringer og har hatt en bortskjemt oppvekst. Det er bare et inntrykk jeg har basert på flere mennesker jeg vet om som har slike hunder. Og da tenker jeg: Hvor nøye er slike mennesker med dressur?

Jeg forstår at folk som ikke er redd hunder og ikke har opplevd at ens eget gull har blitt angrepet kan tenke at jeg er hysterisk, men prøv å sett dere inn i en situasjon der du har en liten hund som lett kan bli ansett som "en som må fjernes" av en drittbikkje. Jeg får hjertet i halsen bare jeg ser en av disse hundene og bare tanken på at den skulle gå til angrep på mitt lille gull gjør meg rasende.

Jeg mener at det burde vært parker med medlemskap, slik at vi som har veloppdragne hunder kan gå i parken og slippe hunden og føle oss trygge. De som velger å anskaffe seg hunder uten bitevegring får holde de bak lås og slå!

:rolleyes2: Fantastisk!! :whistle:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nesten jeg har et par sjøl jeg. Aussien og Bc'n min har brast sammen noen ganger.. Mens rottisen oppfører seg som en liten unge og ikke har "peiling" på hva de driver med. Skjønner ikke folk som forhåndsdømmer raser og i det hele tatt gidder og bruke energi på det.

Jeg for min del har følt meg utrygg mot mot en hund. Og det var blaning mellom elghund og border collie. Alle raser er en hund om det så er en chi eller en bulldog. Jeg møter alle akkurat som om de var mine egne uavhenging av hvordan de ser ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det finnes mennesker, onde og slemme mennesker som trener hundene sine til å sloss, men det er ingen hunder som har det som ett utgangspunkt!

Dette er ikke bare tull, det er også fordomsfullt.. Selvfølgelig er det hunder som har det i seg med hundeagressjon og som ønsker en fight og gjerne byr opp til en også. Det finnes masse hunder av mange forskjellige raser som har snille greie eiere som gjør alt de kan for at hunder ikke skal hverken slåss eller angripe andre hunder, men at det skjer skal man aldeles ikke kimse av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, var ikke meningen å provosere så mange. Jeg siktet til hunder som ikke er lov i Norge. Ville ikke ta alle "kamphunder" under en kam. Forklarte bare inntrykket jeg hadde og spør fordi jeg er uviten.

Jeg har blitt angrepet og er derfor redd. Tenkte det var mange oppegående hundemennesker her som kunne svare. Nettop derfor jeg spør:

"Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en kamphund? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med kamphunder og andre store hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?"

Vil jo ikke være redd de, men kan ikke noe for at jeg har et dårlig inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg misliker sterkt fordumsfulle eiere og deres små gneldrebikkjer jeg møter i parken når jeg er ute å lufter mine 2 kamphunder, er ikke mange år siden jeg måtte til vetrinær med min store hannhund-kamphund pga en gneldrete langhåret vaskemopp av en hund satte tennene i benet hans og ristet løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal la hundene tale for seg jeg. Har mange flere om ønskelig.

Fire kamphionn, alle tisper, et bagasjerom, åtte timers kjøring, null problem.

4308402631_cd13d6a483.jpg

Kamphoinnmedisin for funksjonshemmet baby.

4309141758_f97c54e3fd.jpg

Kamphoinn large vs Kamphoinn small

4309141820_51b5f8948f.jpg

Kamphoinnpotet

291303408_019971a95e.jpg

Kamphoinnunderkstelse

148915070_629564012f_o.jpg

Kamphoinn på trening

19361049_c805129988_o.jpg

Kamphoinn vs. XL Sheltie

163257969_e991c6a0b5_o.jpg

Them poodles loves them some kamphoinn

4308402797_6c2c7619e1.jpg

To kamphoinn old style

4309141932_ba4cf313b6.jpg

To kamphoinn-tisper, full fart

4308402917_58ac4a836b.jpg

Appetittvekker for the kamphoinn

4308402977_ce0128362f.jpg

Tre kamphoinntisper, full fart

4309142104_88925d6258_o.jpg

The kamphoinn tango

4308403163_2d4667c247.jpg

Kamphoinner med språk.

4308403221_cef2f04312.jpg

The kamphoinn salsa

4309142374_77e66599fc.jpg

To kamphoinn et bein

4309142432_55e834aa18.jpg

Tre kamphoinn vs. Golden. (bilde Anebanana)

4308403379_a6956dfcb4.jpg

Fem kamphoinn, en leke

4308415197_2a24ded0b2_o.jpg

Kamphoinnkasse

4308415361_320bca7190.jpg

Kamphoinn vs. rev

4309154394_797104ec57.jpg

Kamphoinn som bestevenn

4309154584_84f48c11e5.jpg

Kamphoinn som kamphoinnvalp-oppdrager

4309154858_b0995d253e.jpg

Kamphoinn-idioti

4308416279_c67e181fb7.jpg

Kamphoinn vs. kamphoinn

4309155392_04315ae691.jpg

See! We can get along, so why can't you?

4309142168_dc002d24da.jpg

Ingen dyr eller mennesker ble skadet under opptak av disse bildene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, var ikke meningen å provosere så mange. Jeg siktet til hunder som ikke er lov i Norge. Ville ikke ta alle "kamphunder" under en kam. Forklarte bare inntrykket jeg hadde og spør fordi jeg er uviten.

Jeg har blitt angrepet og er derfor redd. Tenkte det var mange oppegående hundemennesker her som kunne svare. Nettop derfor jeg spør:

"Hvordan skal man vite at man kan føle seg trygg på en kamphund? Hvordan skal man opptre når den farer mot en og man føler at den vil rive både en selv og hunden i fillebiter? Folk med kamphunder og andre store hunder må forstå at folk kan bli redde!

Hvordan trener dere med kamphund opp hunden til å være 100% sikker på at den ikke vil gå til angrep?"

Vil jo ikke være redd de, men kan ikke noe for at jeg har et dårlig inntrykk.

Det er ikke noe som heter "kamphund". En golden retriever eller cocker spaniel kan være vel så farlig som en amstaff eller pitbullterrier. Det kommer helt an på eieren og hunden hvordan den oppfører seg i ulike situasjoner. De aller fleste hunder som angriper gjør det fordi de er redde eller usikre. Foreslår at du leser noen bøker om hundespråk, så forstår du alle hunder bedre. Hundekurs kan også hjelpe.

"På talefot med hunden" av Turid Rugaas er en god start.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal la hundene tale for seg jeg. Har mange flere om ønskelig.

Fire kamphionn, alle tisper, et bagasjerom, åtte timers kjøring, null problem.

4308402631_cd13d6a483.jpg

Det der er jo livsfarlig! Hverken hunder eller mennesker har sjangs i tilfelle kollisjon med den bilen. Neste gang får dere leie grind til å sette fast mellom bagasjerommet og baksetet på en slik tur! :rolleyes2: :whistle::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er jo livsfarlig! Hverken hunder eller mennesker har sjangs i tilfelle kollisjon med den bilen. Neste gang får dere leie grind til å sette fast mellom bagasjerommet og baksetet på en slik tur! :rolleyes2: :wub::hmm:

Men du vet at hvis hun skulle sette inn en sånn grind så hadde hun nok blitt spist opp av kamphundene! :wub: ... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er jo livsfarlig! Hverken hunder eller mennesker har sjangs i tilfelle kollisjon med den bilen. Neste gang får dere leie grind til å sette fast mellom bagasjerommet og baksetet på en slik tur! :rolleyes2: :wub: :wub:

Vi gjorde det beste ut av det vi hadde. Ellers, trafikk-tråden er ---> den veien. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd en bullterrier som virket som den ville ta min sheltie i et jafs! !

Jeg forstår fullt ut frustrasjonen din, Limbi. Hunder som virker som om de vil ta andre er da det siste vi vil ha her i landet. Denne Mari sine bilder er rett og slett provoserende i all sin gru. Vekk med djevelskapen. Det finns jo så mange andre raser og blandinger å velge mellom, disse kriminelle trenger vi såvisst ikke !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår fullt ut frustrasjonen din, Limbi. Hunder som virker som om de vil ta andre er da det siste vi vil ha her i landet. Denne Mari sine bilder er rett og slett provoserende i all sin gru. Vekk med djevelskapen. Det finns jo så mange andre raser og blandinger å velge mellom, disse kriminelle trenger vi såvisst ikke !

For ikke å snakke om alle de herlige miniatyrblandingene, de kriminelle kunne jo ha valgt seg en slik "rase" istede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg forstår fullt ut frustrasjonen din, Limbi. Hunder som virker som om de vil ta andre er da det siste vi vil ha her i landet. Denne Mari sine bilder er rett og slett provoserende i all sin gru. Vekk med djevelskapen. Det finns jo så mange andre raser og blandinger å velge mellom, disse kriminelle trenger vi såvisst ikke !

Hey Vivere, ta med deg den ulovlige papillon-kjøteren din og sleng dere på soffaen'a! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe som heter "kamphund". En golden retriever eller cocker spaniel kan være vel så farlig som en amstaff eller pitbullterrier. Det kommer helt an på eieren og hunden hvordan den oppfører seg i ulike situasjoner. De aller fleste hunder som angriper gjør det fordi de er redde eller usikre. Foreslår at du leser noen bøker om hundespråk, så forstår du alle hunder bedre. Hundekurs kan også hjelpe.

"På talefot med hunden" av Turid Rugaas er en god start.

Har faktisk lest den:)

Prøvde å stå å gjespe til en senest i går, men den reagerte ikke på det:)

Det kommer nok an på den enkelte hunden om den har tid til å snakke hundespråk eller ikke akkurat der og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...