Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er dine krav av samboer?


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

En liten avsporing fra mattråden....

Hva trenger du i en mann? (evnt dame?)

Når man er 30 har man jo, om ikke kanskje alltid prøvd så mange, så iallefall vært innom tanken på åssen samboer man vil ha og hva man ser etter i den personen. Det jeg kom til å tenke på nå var hovedsaklig hvilke egenskaper i form av fysiske ting man vil ha, men nevn også andre egenskaper om dere vil det.

Jeg for min del vet at jeg MÅ ha en mann som ikke er totalt tafatt når det kommer til feks ikeaflatpakker... Dater jeg evnt en fyr og jeg finner ut at han må ha hjelp til å montere en kommode fra Ikea, eller sette sammen en lampe, så er det turn off deluxe :thumbs:

Jeg er altså "avhengig" av en handymann. Han må ikke nødvendigvis kunne bygge et hus alene eller bytte ut et sikringskap eller bygge opp en bil fra grunnen. Men han bør kunne skifte olje på en bil, sette opp en stikk kontakt, kappe ved, skru opp en hylle, fikse en del innendørs osv selv.

Jeg vet også at jeg heller ikke kunne vært sammen med en fyr som konstant var spikret foran tvskjermen ved hver eneste fotballkamp, med øl og pizza.

Og selvfølgelig ikke med en fyr som ikke liker dyr.

Og jeg vet også at det ikke funket med en som bodde med hodet i motorrommet på en bil hver eneste ledige time :blink: Det er en mellomting liksom! :D

Så, hvilke krav har dere? Hva vet dere kunne funket, og hva som evnt absolutt IKKE hadde funket?

Skrevet

Hehe, morsom topic! :P

I begynnelsen var han en slask.. :lol: (Sorry utleveringen, den blir bedre.)

I begynnelsen satt han stort sett foran en eller flere skjermer; data og TV stod på konstant, og han spilte internettspill (muddet) til alle døgnets tider. Nå ser vi knapt på TV og vurderer å si opp abbonnementet og ikke ha TV i det hele tatt. Vi har forsåvidt fått oss storskjerm, men den er god å se film på. :P TV i stua har vi ikke, og nå velger han ofte å gjøre noe annet enn å sitte på dataen. Det er jeg som nå står for mesteparten av internettbruken, og jeg kunne med fordel ha brukt mindre enn halvparten av den tiden jeg bruker.. :thumbs:

I begynnelsen gadd han ikke gjøre så mye på skolen; dukket kanskje opp på forelsninger og fikk såvidt ståkarakterer. Men da vi flyttet til Trondheim endret dette seg; han begynte å virkelig lese og jobbe med faget, og han fikk verv i diverse studentorganisasjoner. Vitnemålet hans viste massiv overvekt av A, noen få B og kun èn C.

I begynnelsen var husarbeid et evig kranglingsområde.. Jeg ville ha det pent, rent og ryddig; det ville han også, men han mente at grunnen til at ting så ut som de gjorde var fordi vi hadde hund (gudene vet hvorfor do måtte vaskes pga hunden :P ). Og siden det var "min hund og mitt ansvar", måtte jeg gjøre alt. Det ville jeg ikke. At han i tillegg var støvblind (men ikke hundehårblind) gjorde ikke saken bedre. Etter noen år med prøving og feiling, har vi nå delt ansvar: han tar badet og kjøkkenet, jeg tar støv og gulv. Rydding deler vi på. Det fungerer okei. Jeg har firt litt på mine krav (det er jo ganske behagelig å ikke ha støv på hjernen men heller under sokkene), og han har blitt flinkere til å se når ting må gjøres.

I begynnelsen bodde vi i Bergen, og for en "praktisk-talt-Bergenser" er Bergen byen å bo i. Noe annet kom ikke på tale. For en trønder som meg selv, er Bergen tortur. Vi ble enige om å flytte til Trondheim for at han skulle få gå på skole, og med en gang han var ferdig der skulle vi flytte tilbake. Jeg var glad for å slippe å bo i Bergen noen år, og håpte han ville trives så godt at vi ikke skulle flytte tilbake med en gang. Jeg er jo trønder, så jeg vet jo hvor trivelig det er her, og dermed skjedde det uunngåelige: han trivdes! Og han søkte og fikk jobb i Trondheim. Nå trives han så godt her vi bor (noen mil utenfor Trondheim), at det kommer ikke på tale å flytte noe annet sted! :D Jeg på den andre siden, kunne tenkt meg å flytte litt på meg til et annet sted i dalen, men nå må jeg faktisk overtale han til dèt også..! :D Han er på gli, for nå er planen å bygge hus et sted, og da har jeg lovt han at han skal få eget rom til ski og sykkel med mulighet til å spyle sykkelen sin etter bruk (trodde ikke jeg kunne "lokke" med noe sånt, men det er visst det som er tingen nå). Heldig for meg - jeg blir ingen Bergens-frue! :D

I begynnelsen var det jeg som stod for matlagingen; jeg var jo husmoren i forholdet forstås! Men jeg var veldig bevisst på at vi ikke skulle bli som våre foreldre med typiske kjønnsroller, så jeg innførte at vi skulle lage middag annenhver dag. Vel, det sklei litt ut.. :( Nå er det HAN som står for matlagingen, og gudene vet hva som har skjedd i hodet hans, men han baker brød og lager kjøttkaker (fra bunnen av!), og i går lagde han to lasanger (en spiste vi, den andre ligger i frysen), og han lagde tre porsjoner med "lunsjkaker" av kyllingkjøttdeig. Han finner sunne oppskrifter på nett, og trikser litt med egne innspill - jeg har fått en egen personlig kokk! ;)

Jeg hadde jo hund da vi flyttet sammen, og det var ikke måte på hvor mye tid han mente jeg brukte på den - var det virkelig nødvendig å gå turer på opp mot en time og kanskje lengre annenhver dag?! Og TO hunder kom virkelig IKKE på tale! Hadde jeg møtt en sånn fyr nå, hadde det vært på huet og rævva ut, men i dag er typen min aktiv i hundemiljøet selv, og når vi nå skal beholde en valp blir det hans hund som han kan konkurrere med. Nå for tiden "slåss" vi nesten om hvem som skal få "bruke" Tulla, haha! :D Og selv om jeg gjerne kunne tenkt meg å beholde en valp fra Tulla-kullet, trodde jeg det ville holde hardt å få det "godkjent". Det skulle vise seg at det var nettopp han som tok opp temaet med meg, fordi han ville ha en hund selv.. :P

I begynnelsen kom det ikke på tale å bli med på noe tur eller noe som innebar å være fysisk aktiv. Jeg pleide å si han hadde "glass-skår i skoene" fordi han klagde sin nød hver gang jeg brukte dårlig samvittighet for å dra han med ut. Og alt var så forferdelig kjedelig, og det var som å ha med seg en liten bortskjemt drittunge ut.. :P Nå har han selv funnet ut at det er gøy å trene litt, så han jogger jevnlig med Tulla, og han sykler når det er føre til det (sykler flere mil), han har også kjøpt seg ski som han bruker nå. Han trener flere ganger i uka ved å jogge, sykle eller gå på ski; oftere enn annenhver dag! :P Og han kan bli med på tur uten å klage så mye - det han evt klager på nå er at jeg går/sykler for sakte, at det er for lite intensitet, for lite treningsutbytte osv. Og nå er det HAN som maser om å få med MEG ut på ski.. Må si jeg gruer meg, for jeg er rævva på ski. :o

I begynnelsen ville han være "sosial"; les: feste, med kolleger, medstudenter osv. Jeg har overhodet ikke samme behovet, og liker best en rolig kveld hjemme med god mat, god vin, og en god film. Når vi nå er med på diverse festligheter går det mye roligere for seg enn før. Klage kan han gjøre uansett; for nå er jo problemet at dagen derpå blir så ødelagt at han ikke "får noe ut av den" fordi han sover lenger enn til ti, og kan få vondt i hodet og bli "seig" i kroppen så det blir tyngre å trene..

Jeg må jo ha en av verdens beste "samboere" (bortsett fra at vi er gift)! :P Når jeg tenker meg om, så lurer jeg virkelig på hva det er han pønsker på nå..? :P Og så lurer jeg også på hva i huleste heiteste HAN ser i MEG?! :blink:

Edit: Når det kommer til "krav", så ville nok ikke min type oppfylt mine krav tidligere, men han gjør absolutt det nå! :P Noen ting må man sannsynligvis bare leve med, men ting som absolutt troskap (tillit), er jo en forutsetning. Jeg føler egentlig ikke jeg kan kreve så mye mer enn det jeg får jeg.. :D

Skrevet

Ja det er vel flere ting jeg syns er litt viktige for meg, for at det skulle ha fungert best mulig.

For det første må han kunne klare å løfte meg, hehe. :thumbs: Han må være litt mann og sterk, hvis du skjønner.

At han kan fikse ting er en fordel, men ikke en avgjørende faktor. Men absolutt en fordel å slippe å betale andre for alt slags fiksing og be andre om monteringshjelp hele tiden.

Jeg hadde ikke taklet hvis han var totalt fotballgal. Jeg misliker fotball, og det hadde vært en dårlig kombi med en som var helt vill og brukte mange timer på fotball på tv og helgene på kamper.

Selvfølgelig må han være glad i dyr, og hunder. Det er et must!

Ser helst at han ikke røyker. Og så bør han være ferdig med å ralle på byen hver helg og være dritings hver gang. En litt mer "voksen" type med andre ord, faller mer i smak hos meg. Har alltid likt de mer modne karene.

Så må han like natur og kunne tenke seg å bo landlig, ikke en innbitt bygutt med andre ord.

Så må ha like å gjøre ting, ikke bare gro fast innendørs.

Han må være snill og grei, ikke kranglete og provoserende. Behandle meg og andre kvinner (og folk generellt) med respekt. En slossfyr er turn off!

Det samme med en type rundbrenner, som er glad i kvinnfolk. Da føler jeg meg ubekvem og usikker med en gang. Han bør ikke ha hatt hundre partnere for å si det sånn.. Eller 20 kjæresteforhold..

Han bør heller ikke være FOR følsom heller. Jeg er følsom selv, og må ha en som ikke er det, for ellers hadde vi bare sittet å grått sammen for alt mulig slags tull :P flir. Så her faller det tilbake på denn typiske mannetypen.

Han må ikke være for avhening av meg, men kan gjøre ting alene. Vil hjelpe til i hjemmet og kunne lage mat :blink:

Sånn det får holde hehe. Det er noen ting jeg syns er viktig.

Vil påstå at min samboer er alle disse tingene! :D

Skrevet

*klipp*

Vær så snill og fortell meg hvordan du har dressert ham. (strøm? deng? rykk i linen? kastrering?) :blink::blink:

Skrevet

Vær så snill og fortell meg hvordan du har dressert ham. (strøm? deng? rykk i linen? kastrering?) :blink::wub:

Negativ straff og positiv forsterkning (i den rekkefølgen), haha! :hmm: Kastrering er jo ikke noe gøy da..! :blink::blink:

Skrevet

Han skal stå på egne bein og ha sine ting å drive med, samme at han synes det er greit at jeg gjør mine ting. Samtidig som det ikke er plagsomt eller ødeleggende at vi kanskje gjør den andres ting sammen.

Sosiale antenner, empati, sympati og det der.

Gi av seg selv. Gjøre ting man kanskje ikke synes er det morsomste selv, men gjør det for sin kjære. Være inkluderende.

Like å gå turer. Like stillhet og sitt eget selskap (jah, jeg har ME)

Ordne opp og rundt seg selv og sitt.

Ellers være snill og grei og være mot andre som en vil at andre skal være mot seg :blink:

Foreløpig bor jeg sammen med norges største rotekopp :blink:

Skrevet

hmm har ikke samboer, men tror kanskje jeg er litt for kravstor :hmm: Må som de fleste har sakt her ha en mann som en litt "handy"... Fikse litt på bilen og montere opp ting :blink: Han bør være lett å snakke med og selvsakt like dyr. Særlig hund og hest, siden mye av min fritid går til det, så vil ikke ha masse syting og klaging over tiden jeg bruker på dyrene...

Han kan med fordel like å gå tur i skogen, så vi kan lufte hundene sammen :blink: det virker jo bare sååå koselig :blink:

Han bør ikke være helt på tryne etter fotball, da jeg ikke er no stor fan :lol: Så er det jo fint om man kan bytte på å lage mat å gjøre husarbeid. Jobber den ene lenge, lager den andre mat og fikser hjemme=)

Fint om hn er selvstendig og kan drive med noe (hobby) uten meg også. En ting jeg ikke orker er gutter/menn som sulter ved brødboksen, sitter klistra ved TV med et hus som en svinesti. Vil ha det litt koselig hjemme :wub:

Skrevet

Nå har jeg bare hatt en samboer, men vi bodde sammen i 3 1/2 år så jeg har en ganske god idè om hva jeg har av krav til mulige fremtidige samboere! :blink:

For det første vil jeg ha førsteretten til å skru på ting. Ikea-møbler, lamper, biler, pc'er you name it, jeg vil ha skru-og-mekke-retten. MEN! Hvis jeg ikke får det til må han være handyman nok til å ta over og fikse det. :wub: I tillegg til det vil jeg ha en fyr som klarer å plukke opp støvsugeren fra tid til annen (og vet hvordan den fungerer), samt dele på middagslaging.

Utenom de "kravene" vil jeg gjerne ha mye tid for meg selv. Jeg takler ikke klemme-kose-heletiden-mannfolk. Da slår fluktinstinktet mitt inn, og selv Bippestankelbein har trøbbel med å holde tritt med farten min hvis det slår inn. :blink:

Et annet krav er litt mer usømmelig å utbrodere noe særlig på dette forumet, men for å si det sånn så må han møte noen krav på soverommet også. Ellers blir det bare for kjedelig i lengda. :blink:

Skrevet

Han har vel ikke tiiiilfeeeldigvis en lillebror? :blink:

Han har en storebror da, men han er nok opptatt, og ennå ikke oppdratt, haha! :wub:

Men altså - det er jo fullt mulig å prøve selv! :blink: Det tok meg forresten over seks år for dette prosjektet, og da har jeg ikke regnet med tiden vi var sammen før vi giftet oss! Så det gjelder vel å ha litt tålmodighet, og ikke kaste ut et halvferdig produkt. :blink:

Skrevet

Han har en storebror da, men han er nok opptatt, og ennå ikke oppdratt, haha! :hmm:

Men altså - det er jo fullt mulig å prøve selv! :blink: Det tok meg forresten over seks år for dette prosjektet, og da har jeg ikke regnet med tiden vi var sammen før vi giftet oss! Så det gjelder vel å ha litt tålmodighet, og ikke kaste ut et halvferdig produkt. :wub:

Tåålmood! ughh

:blink: jajaj, du er flink da, eller heldig :lol::blink:

Skrevet

Tåålmood! ughh

:blink: jajaj, du er flink da, eller heldig :blink: :blink:

Vet ikke om det hjelper, men jeg har en lillebror da.. :wub:

Skrevet

Man tager hva man får? :lol: *ler* :hmm:

:blink:

Tror forresten ikke minste-broren min er noe dårlig kupp; snill som dagen er lang, r-e-s-p-e-c-t for kvinner og sånt (han er jo delvis oppdratt av meg, haha!), liker dyr og kunne tenkt seg hund selv. Da han var yngre var han nesten bekymringsverdig opptatt av orden og sånt, men der har han roet seg litt. :lol: Aner ikke om han kan lage mat (han har bodd med en homo som lagde mat til han, mot at brorsan måkte snø), men måtte flytte ut da homo-samboeren fant en ny samboer som også var homo, hehe.. :wub: Godt utgangspunkt med andre ord, og tror du vil klare å oppdra han innen to år med de riktige metoder! :blink:

Hilsen Kirsten Giftekniv :blink:

Skrevet

Han skal hvertfall ha en jobb, eller bidra på en eller annen måte !

Aldri, aldri mer en som bare sitter på ræva og ikke gidder å gjøre de tiltakene som trengs for å kunne bidra økonomisk. Altså, penger er ikke det viktigste og jeg er absolutt ikke noen 50/50 nazi med betaling av ting. Men det skal vises vilje til å bidra!

Føler meg litt kjip og streng, men tidligere erfaring har gjort at jeg syns det er skikkelig turn-off med en fyr som ikke har jobb, ingen utdanning og bare slasker rundt på dagpenger og har null fremtidsplaner :blink:

Jeg liker å være alene innimellom og jeg trenger litt rom rundt meg. Så jeg hadde ikke holdt ut med en som må sitte på fanget mitt hver kveld og holde meg i hånda hver gang vi skal gå ved siden av hverandre på gata (men for all del, alt er jo koselig med måte :blink: bare ikke hele tiden).

Initiativ er også viktig for meg. Jeg har ikke noe imot en rolig kveld eller fire, men dersom begge to har null initiativ og aldri foreslår ting så gror man jo fast inne og kan komme til å kjede vettet av seg. Pluss det å kunne ta avgjørelser, for det er jeg dødsdårlig på :blink: så trenger en mann som kan banke litt i bordet av og til si at sånn gjør vi, og vi gjør det nå !

Har ikke noen spesielle krav om rydding og husarbeid, for det tror jeg uansett man må komme til en slags ening om, en måte å rett og slett bare gjøre det på. Men ingen skal såklart stå for alt, hverken han eller jeg.

At man kan gjøre ting av seg selv og noe ekstra for den andre er fint. Ikke bare det man MÅ.

Har hatt litt samme erfaring som Huldra tidligere. Det var min jobb å vaske alle gulv, pga. hundene. Akkurat som om han ikke beveget seg over det gulvet daglig, liksom :wub:

Skrevet

:blink:

Tror forresten ikke minste-broren min er noe dårlig kupp; snill som dagen er lang, r-e-s-p-e-c-t for kvinner og sånt (han er jo delvis oppdratt av meg, haha!), liker dyr og kunne tenkt seg hund selv. Da han var yngre var han nesten bekymringsverdig opptatt av orden og sånt, men der har han roet seg litt. :wub: Aner ikke om han kan lage mat (han har bodd med en homo som lagde mat til han, mot at brorsan måkte snø), men måtte flytte ut da homo-samboeren fant en ny samboer som også var homo, hehe.. :blink: Godt utgangspunkt med andre ord, og tror du vil klare å oppdra han innen to år med de riktige metoder! :hmm:

Hilsen Kirsten Giftekniv :blink:

*ler*

Hmm.. klikkertrene? :lol:

Skrevet

*ler*

Hmm.. klikkertrene? :blink:

Sikkert lurt; han er en litt mykere type kan du si. :blink:

også huske nok stimuli og tur :blink:

Det er viktig ja, hvis ikke forandrer han seg nok til et villdyr! :wub:

Skrevet

Han kan godt kjøre en gammel amerikaner (om ikke annet må han i alle fall ha sertifikat for det har ikke jeg). Han skal selvsagt være både gentleman og handyman. Han MÅ like hunder. Han kan ikke hate rock/metal. Han skal ha humor, sjarm og skjegg. Han skal ikke trenge å feste hver helg. Og han bør være flink på kjøkkenet. Dessuten må han like å ferdes i naturen.

Kravstor, jeg? :blink:

:blink:

Skrevet

* Humor

* Snill (en egenskap som er undervurdert i dagens samfunn)

* Glad i barn og dyr (jeg er ikke fullt så god på små tantebarn og sånt, så da trenger jeg en mann som veier opp litt der :blink:)

* Handyman

* Glad i mat- både laging og å spise- uten å se ut som en ball av den grunn

* Ha sine egne interesser

* Selvsikker og selvstendig

* Flink til å si gode ting

* Sterk nok til å stå imot meg (kan ikke fordra dørmattegutter)

* Ærlig, eller i det minste så dårlig til å lyve at jeg avslører det

* Dyktig på sine områder- vi trenger ikke være flinke med de samme tingene, men han må være dyktig i det han driver med

* Passe sosial, passe hjemmekjær

= min ektemann om sånn ca 26 dager :wub::blink: :blink:

Skrevet

Han skal stå på egne bein og ha sine ting å drive med, samme at han synes det er greit at jeg gjør mine ting. Samtidig som det ikke er plagsomt eller ødeleggende at vi kanskje gjør den andres ting sammen.

Sosiale antenner, empati, sympati og det der.

Gi av seg selv. Gjøre ting man kanskje ikke synes er det morsomste selv, men gjør det for sin kjære. Være inkluderende.

Like å gå turer. Like stillhet og sitt eget selskap (jah, jeg har ME)

Ordne opp og rundt seg selv og sitt.

Ellers være snill og grei og være mot andre som en vil at andre skal være mot seg :blink:

Foreløpig bor jeg sammen med norges største rotekopp :blink:

Nei, rotekoppen har jeg :blink: og han er forferdelig til å gjøre ting hjemme..

Skrevet

Jeg har gitt opp. Det finnes ikke en fornuftig, kjekk,snill, og "voksen" (inni hodet voksen) person av motsatt kjønn på min alder. Jeg får vente noen år tror jeg.

Mine krav må vel være en person som oppfører seg som om personen er like gammel som meg, ikke 5 år, som liker dyr og er glad i naturen. Han må ha fremtidsplaner, og helst være på nivå med meg hva utdannelse gjelder (altså, ihverfall få seg en utdannelse, ikke bare jobbe på fabrikken), han må være tiltakslysten, og ikke minst snill mot meg, og behandle meg med den respekten jeg fortjener (det går jo begge veier, alt dette) :blink: Så, jeg får vente noen år, å finne meg noen som er 10 år eldre en megselv.... :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...