Gå til innhold
Hundesonen.no

Det beste valpefôret?


Sanne

Recommended Posts

Skrevet

Vi får valp om en mnds tid :thumbs: Og dermed lurte jeg på om noen kan anbefale et godt valpefôr. Det er snakk om en lundehund, og de skal ikke ha storfekjøtt. Altså må det bli for av lam/fisk/kylling.

Den andre hunden vår står på Købers og det er et utrolig godt fôr for han, da han tidligere var mye syk, men det forsvant helt når han byttet til dette fôret. Men jeg synes ikke det ser ut som de har noe godt valpefôr egentlig.. Og hvertfall ikke som er godt egnet for en liten lundis mage.

Guest Gråtass
Skrevet

Til det spørsmålet er det omtrent like mange svar som det er hundeeiere. Jeg personlig er veldig fornøyd med Royal Canine.

Skrevet

Jo det skjønner jeg jo, men litt greit å høre andre sin erfaring allikevel om det blir mange svar :thumbs:

Skrevet

Hvis foret som oppdretter bruker på valpen fungerer, og det er mulig for dere å få tak i innenfor rimelighetens grenser så er det vel bare å fortsett på det?

Selv har jeg god erfaring med pro plan, har brukt både lam & ris og laks & ris. :thumbs:

Skrevet

Hvis lundehund ikke skal ha storfekjøtt og ellers kan ha behov i kosten, hadde jeg undersøkt med oppdrettere og eiere av rasen, de har sikkert gode erfaringer å dele med deg.

Det er uansett en fordel at valpen får fortsette med det fôret den får i valpekassa, og at du lager en overgangsperiode, ikke begynner rett på et annet fôr om du vil bruke noe annet enn det de fikk hos oppdretter.

Jeg bruker ProPlan - og er åpenbart fornøyd, hadde jeg ikke vært det hadde jeg jo byttet. Jeg bruker også vom og hundemat, men det vil vel da ikke lundehunden tåle.

Skrevet

Jo selvfølgelig, det glemte jeg jo å skrive i første innlegget da, hvis det fôret hun står på fra oppdretter er å finne i Norge, så er det jo selvfølgelig det hun vil fortsette med :thumbs: Og ja selvfølgelig hvis hun skal bytte så skjer jo det i en rolig overgang. har jo hatt Lundis tidligere og han tålte dårlig å bytte fôr, selv om det var en relativt rolig overgang også..

Og har snakket med Lundehundmiljøet og de sier at så lenge man styrer unna storefekjøtt så er det relativt fritt fram. Hvorav fisk og kylling er best, men lam funker helt fint det også :blink:

Takker for svar :D

Skrevet

Ja jeg ville holdt meg til den maten oppdretter matet med. Og forholdt meg til det som har fungert best på rasen :thumbs: Jeg brukte foret som jeg fikk med oppdretter en liten periode, før jeg gikk over til den maten han spiser nå. Det viktigste er at man ikke eksperimenterer for mye med mat når valpen er liten.

Skrevet

Hvorfor skal de ikke ha storfekjøtt?

Tror Bardmand her inne fôrer sin Lundehund med V&H med gode resultater, og det inneholder vom fra storfe.

Skrevet

Jeg har snakket med mange som har brukt Royal Canin og er veldig fornøyde. Brukte det også selv på min egen hund da hun var valp. Vi selger forøvrig veldig godt med RC på dyrebutikken der jeg jobber.

Skrevet

Ja, jeg lurer fryktelig på hvorfor de ikke skal ha storfekjøtt?

Specific er et bra fôr som ligger lavere i pris enn f.eks. Hills, og er vel basert på fisk. Jeg bytter fôrmerke hele tiden selv, og er egentlig like godt fornøyd med alle sammen.

Skrevet

Jeg brukte Royal Canin til min Lundehund.

Han ville faktisk kun ha det föret også. Så sleit litt når han fikk IL å måtte

over på spesial för. Selv om vi da brukte Royal Canin, nektet å spise det.

Skrevet

Mari: Fordi Lundehunder har veldig sarte mager og storfekjøtt er tungt fordøyelig og tungt å ta opp.. Men altså, jeg tviler ikke på at lundehunder kan leve fint på det altså! Men etter den erfaringen jeg hadde med min forrige Lundehund (han tålte så og si ingenting og ble mektig syk av det meste :blink: ) så vil jeg heller være overforsiktig med Shensi :thumbs: Men finnes ikke V&H med kylling/lam eller?

Skrevet

Personlig hadde jeg fôret med valpefôret til Vom&Hundemat. Det er naturlig, rått, ferskt og lettopptagelig, og jeg tipper at det hadde gjort magen mer motgangsdyktig fra valpsbein av. Jeg hadde iallefall ikke skånet hunden for en kjøttkilde før jeg visste at det var et problem for akkurat den spesifikke hunden. (Hvordan skal de ellers få kartlagt og ordnet opp i rasens mageproblem om de ikke eksponeres? :thumbs:) Jeg tror å være overforsiktig er å gjøre hunden din en bjørnetjeneste i så hensende.

Jeg har ingen problem med å forstå at enkelte kan være intolerante eller allergiske mot storfeproteiner, men at selve storfekjøttet er en påkjenning for en hunds fordøyelsessystem synes jeg høres litt rart ut. De er jo tross alt skapt for å spise rødt kjøtt.

Uansett. Du tar selvsagt dine egne valg basert på det du mener er riktig, det er bare positivt. :blink:

V&H finnes i en kyllingvariant. Men jeg tror ikke det er det Bardmand fôrer på. Mulig jeg husker feil.

Skrevet

Paws: Det er hvertfall det jeg har fått hørt fra de som er god på lundehund, altså oppdrettere å sånt. At man skal ikke fôre på oksekjøtt. Eller det anbefales å ikke fore på det da. Jeg fikk anbefalt å fore på helst fiskebasert, men også lam og kylling gikk fint. :P

Mari: Godt poeng du kommer med, men skrekken sitter virkelig i meg etter så mye sykdom på Ulrik :P Han fikk så kraftig diare at han blødde flere av gangene, og det sitter virkelig i meg altså, men du har jo helt rett, vi bør jo ikke "skåne" henne fra alt heller.. Selvfølgelig går det an å prøve litt forsiktig med henne. Det kan jo hende hun tåler det! Det blir jo helt klart dumt å kanskje gjøre det verre enn det trenger å bli.

Takker for svar, det er lettere å få høre noe enn å tenke det "logisk" når man er livredd og har dårlige erfaringer. Jeg vil jo bare at hun skal være frisk og fin.. og ikke som Ulrik som var syk store deler av livet :thumbs: Men det er dumt å gjøre ting verre enn kanskje nødvendig :blink: Og har i tillegg lest at så mange av dere har så god erfaring med V&H, så det frister jo absolutt!

Nok en gang, tusen takk til alle som tar seg tid til å svare :D Jeg er nok litt hønemor, så bare fint å få høre litt også :P

Skrevet

Gå utifra at hun er en helt normal og frisk valp du, og behandle henne deretter. Går du på pinner for henne så kommer du til å se sykdom om det er der eller ei.

Tro meg, jeg har hatt mye syk hund og har måttet avlive tre stk så og si før de ble voksne. Jeg har gått i den fella. Du gjør hverken deg selv eller hunden en tjeneste ved å være hønemor, snarere tvert imot.

Jeg skjønner at det er vanskelig, å leve med kronisk syk hund er fryktelig vondt og en stor påkjenning. Det setter sine spor uten tvil. Men ikke la nestemann svi for at Ulrik var syk, og ikke la Ulriks sykdom kaste en skygge over ditt framtidige hundehold. Det er veldig slitsomt det og.

Jeg mener ikke at det å ikke fôre på storfe er å la valpen få svi altså, jeg bare leser litt mellom linjene her. Bare ikke introduser et problem som kanskje ikke engang er der. Et vennlig råd. :thumbs:

Skrevet

Mari: Takker for råd og oppvekkeren :D

Skjønner absolutt hva du mener, og jeg trengte vel å høre dette også tror jeg :thumbs:

Ja det har virkelig satt sine spor.. Og jeg er livredd for å miste flere dyr i så ung alder som Ulrik, men jeg kan jo liksom ikke tenke sånn heller. Og som du sier, jeg kan jo ikke føre angsten å noiaen over på lille Shensi :P Jeg skal bare nyte Shensi for alt det er verdt når hun kommer :blink: Og resten av dyra våre også da selvfølgelig :P

Nok en gang; takk, jeg trengte å høre det :P

Skrevet

Gå utifra at hun er en helt normal og frisk valp du, og behandle henne deretter. Går du på pinner for henne så kommer du til å se sykdom om det er der eller ei.

Tro meg, jeg har hatt mye syk hund og har måttet avlive tre stk så og si før de ble voksne. Jeg har gått i den fella. Du gjør hverken deg selv eller hunden en tjeneste ved å være hønemor, snarere tvert imot.

Jeg skjønner at det er vanskelig, å leve med kronisk syk hund er fryktelig vondt og en stor påkjenning. Det setter sine spor uten tvil. Men ikke la nestemann svi for at Ulrik var syk, og ikke la Ulriks sykdom kaste en skygge over ditt framtidige hundehold. Det er veldig slitsomt det og.

Jeg mener ikke at det å ikke fôre på storfe er å la valpen få svi altså, jeg bare leser litt mellom linjene her. Bare ikke introduser et problem som kanskje ikke engang er der. Et vennlig råd. :blink:

Dette er jeg helt enig i. Veldig godt råd.

Lundehundene er så forskjellig i Individ så det som skjedde med Ulrik trenger ikke skje igjen.

Jeg klarer ikke å følge det rådet nå :thumbs: Derfor ble det ikke lundehund akkurat nå, men om ett par tre år skal jeg ha ny lundehund igjen. Da håper jeg skrekken har lettet litt. Eller at de har funnet ut litt mer angående IL.

Skulle ønske jeg hadde ditt pågangsmot :D . Savner å ha Lundehund i huset :P

Skrevet

Blongo: ja det var et veldig godt råd. jeg fikk meg et lite "slag i trynet", en oppvekker :thumbs: Og det trengte jeg helt klart :blink:

Ja IL er en grusom sykdom :D Heldigvis slapp jeg det på Ulrik.. Men han var MYE syk forde... Jeg savner han mer enn noe annet fremdeles, men jeg kjenner at jeg kan ikke ha en hverdag uten lundehund :D De er så spesielle at uten han er det så ekstremt tomt her, på tross av at vi har en annen hund og fem ildere :P Alle de sære lydene, den sære, pøblete væremåten, det gode humøret.. Sukk, jeg elsker den rasen :D Og i kveld har vi valgt hvilken valp vi skal ha :P Så de neste 5-6 ukene blir harde :P

Skrevet

Blongo: ja det var et veldig godt råd. jeg fikk meg et lite "slag i trynet", en oppvekker :P Og det trengte jeg helt klart :D

Ja IL er en grusom sykdom :P Heldigvis slapp jeg det på Ulrik.. Men han var MYE syk forde... Jeg savner han mer enn noe annet fremdeles, men jeg kjenner at jeg kan ikke ha en hverdag uten lundehund :thumbs: De er så spesielle at uten han er det så ekstremt tomt her, på tross av at vi har en annen hund og fem ildere :blink: Alle de sære lydene, den sære, pøblete væremåten, det gode humøret.. Sukk, jeg elsker den rasen :P Og i kveld har vi valgt hvilken valp vi skal ha :D Så de neste 5-6 ukene blir harde :D

Hva skjedde med Ulrik? Kjenner jeg har ett stort savn enda jeg også.

Men vet med meg selv at jeg hadde ikke klart å behandle noe ny lundehund uten silkehansker.

Ikke stress, ikke fett mat, ikke godbiter, ikke leke for mye osv osv.

Men ny lundehund skal jeg ha. Når jeg vet at jeg klarer å behandle den som en hund :D

Skrevet

En tanke som slo meg var at Lundehunden kommer fra kysten og fikk sikkert mye fuglekjøtt, fisk, egg etc. på det tiden. Kanskje derfor at storfekjøtt kanskje kan bli litt heavy for noen?

Jeg bare filosoferer litt hehe. Men enig med de fleste. De fleste hunder bør jo tåle vanlig kjøtt, med litt individforskjeller.

Skrevet

Blongo: Ulrik fikk epilepsi.. Medisiner funket ikke og anfallene kom oftere og oftere. Til slutt hadde sykdommen slukt alt av livslyst hos han. Og det på bare et par mnd :blink: Han gikk fra å være tøff, selvsikker og med et ekstremt vennlig lynne - til å bli nervøs, livsløs og ekstremt avhengig av meg på bare noen mnd. Han var så avhengig av meg på slutten at han bare lå å stura når jeg var borte :wub: Så da skjønte jeg at jeg ikke kunne la han lide. Han hadde fremdeles gode dager når jeg lot han slippe, men det var absolutt ikke nok til at han hadde et verdig liv. Savner den hunden så intenst at det gjør vondt, han var så utrolig spesiell. Men det skal bli så godt med ei lita lundehundfrøken i hus nå :blink:

Djervekvinnen: Ja det er godt mulig! Tror jeg skal ta meg en ny prat med folk i lundismiljøet. For å få det hele litt mer grundig forklart :blink:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Høres rart ut,at en rase ikke tåler Storfe..men at noen hunder reagere på storfe og svin,det vet jeg.Men har neppe med rasen å gjøre!De fleste tørrfor er basert på kylling,av den enkle grunn tror jeg,at det er det optimale for en hund.(best opptakelighet)Anbefaler deg Appetitt valpefor,med tillegg av litt Vom&hundmat pølser for valp!

Skrevet

Ja jeg også synes jo dette høres rart ut, men jeg stoler liksom på dem som har mest peil på rasen :icon_cry:

Ulrik reagerte helt klart på svin da! Ett griseøre så var han syk i flere dager :)

Og takker for fôrforslag :wub: jeg har absolutt lyst å fore med vom&hundemat! Så det blir nok det :) Apetitt har jeg ikke prøvd før, men skal sjekke det ut. Men aller først må jeg jo finne ut hvilket for hun står på nå og om det finnes her, og om det er bra så fortsetter jeg på det! :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...