Gå til innhold
Hundesonen.no

Brytningstid


Knut

Recommended Posts

En tanke er født.

To ting slår meg når jeg leser forskjellige hunde forum som dette nå i dag.

1 Kunnskapsnivået er hevet betraktelig.

2 Tanken vokser seg stor.

For få år siden var du som klikker å regne som litt rar, "hva oppnår du med den metoden" - "hvem har kommet til topps med det."

Læringspsykologi eller teori, vel det var noe psykologer drev med å de er jo litt rare. De kunne knapt nok få skikk på mennesker.

Det kunne i allefall ikke brukes på dyr. Og kunne du bruke det ville du aldri oppnå noe annet enn å lære bikkja å snurre rundt. Klikkere var i det hele tatt rare, tenke seg til å legge så mye arbeide ned i å ikke oppnå noe.

Begrepene ; begrepene var ukjente og uinteressante, hvem trengte å vite hva pos. straff var når man kunne ta bikkja i nakkeskinnet å riste den - da hørte den jo etter. Pølsedressur, snillisme ol begreper dukket stadig oftere opp som troll av eske, paralelt med økende suksess for klikkere. " hva er det de driver med " " Dette kan ikke fungere " vi hørte oppgittheten i bakgrunnen.

Påstander i favør av klikkere ble møtt med " hva har du oppnådd da " og om du ikke kunne vise til noen lydighetsresultater med din 6 mnd gamle valp ble det konkludert med at " der ser du ". klikkere ble nesten stilt opp mot etologien.

Pipa har fått en annen låt ;

Fremskritt lar seg ikke stoppe på godt og vondt, og stadig oftere leser jeg om shapingsprosedyrer, moment trening, læringspsykologi, pos forsterkning, ignorrering osv. Fremskritt lar seg ikke stoppe, det ligger i ordets natur. Mange tviholder på andre metoder, og det er fult lovlig, klikkertrening er ikke en metode som skal tvinges på noen, men oppleves som et fremskritt. Eksemlets makt.

Laboratorie basert teori går fint hånd i hånd med etologi, det gjelder å finne " den gyldne middelvei " som Aristotles sa. Teoriens makt gjorde oss til slaver, det har snudd. Endel har forandret seg i klikkerverden, flere tilnærmingsmåter, å mer presis ordlegging. I begynnelsen kunne man klikke, så gjorde det ikke noe om godisen kom senere, det er blitt litt modifisert.

Skitten samvittighet ;

I 1980-90 da jeg reiv og sleit i hunden min for å få den til å høre etter ville jeg nok ledd meg skakk om jeg fikk lese mye av det som står skrevet i dag, samtidig må jeg bare le meg skakk av hva jeg drev på med den gang. Det er trist å tenke på hva jeg kan ha påført av smerte.

Vil vi le oss skakke en gang i fremtiden også ?. Det er vel en stor fare for det, men jeg kan i allefall si at jeg ikke har påført noen dyr mer smerte.

Stadig oftere tenker jeg på det Morten & Cecilie skrev i den første klikkerboken - om at enhver ny tanke først blir møtt med kraftig motdebattering, før den blir tatt for gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt innlegg! Jeg er helt enig.. Og hvis man tenker seg om har det jo vært sånn med absolutt alle nye idèer (at de har blitt møtt med motstand). Alt fra avskaffelsen av slaveriet i USA til at jenter kunne bli like kloke og flinke som gutter, til at internett skulle kunne bli et nyttig hjelpemiddel..

Men jeg tror også det er viktig som du sier at vi klikkere ikke skal tvinge vår ideologi på andre, og at vi behandler folk som ikke klikker med respekt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra skrevet! =D> =D>

Moro å lese at det er fler som har "vært med en stund". Første gang jeg var borti klikkertrening var hos Turid Rugaas i 1998, det var også det året det første Canis kom ut, og derfra har det gått fort!

Enig med deg Aya, påtvinge andre sin metode/overbevisning fører dårlig fram uansett hva det gjelder.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra skrevet =D> =D>

Jeg synes det er viktig å få frem at man driver klikkertrening for de det er effektivt og sikkert,ikke bare for å være "snille" med hunden.

Mange nyfrelste klikkerfolk har en tendens til å prate som om all annen treningsform er dyreplageri og der er jeg ikke enig.En som trener Nordenstam har ikke nødvendigvis ulykkeligere hunder enn vi som klikker.Alt avhenger av gjennomføringen.Men desverre er majoriteten av hundeeiere ikke like konsekvente,tydlige og presise som man kunne ønske...det er da PS/NF trening kan være litt skummelt.

Forøvrig er jeg også enig i at man ikke skal presse klikkertrening nedover halsen på folk ,dere kan ikke forestille dere hvor mange folk jeg hadde lyst til å stappe "de dempende signalene "av Turid Rugaas oppi et visst sted på når jeg hadde hunder med angst,gjesp litt så blir alt bra liksom.(har ingenting i mot Turid, bare enkelte av de nyfrelste disiplene hennes :wink: )

Men jeg synes det er lov til å forsvare seg mot feilaktige oppfatninger ,gjentatte spydigheter og direkte løgner [-X .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig er jeg også enig i at man ikke skal presse klikkertrening nedover halsen på folk ,dere kan ikke forestille dere hvor mange folk jeg hadde lyst til å stappe "de dempende signalene "av Turid Rugaas oppi et visst sted på når jeg hadde hunder med angst,gjesp litt så blir alt bra liksom.(har ingenting i mot Turid, bare enkelte av de nyfrelste disiplene hennes )

Helt enig i det, nyfrelste Turid Rugaas disipler er ikke alltid like pedagogiske.. Det er ikke alltid det å trene hunder positivt vil si at man bruker de samme metoder på mennesker... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sikkert bra skrevet :)

men da har jeg ett spørsmål...

hva skal man gjøre med en hund som konstant drar, og ikke vil høre?

toya er fæl med det nå... håper det bare er sånn pubertet, håper at hu blir så lydig som hu var som liten, for nå så er jeg ganske frustrert kan jeg ærlig innrømme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra skrevet, Knut! =D>

men da har jeg ett spørsmål....

hva skal man gjøre med en hund som konstant drar, og ikke vil høre?

toya er fæl med det nå... håper det bare er sånn pubertet, håper at hu blir så lydig som hu var som liten, for nå så er jeg ganske frustrert kan jeg ærlig innrømme...

Hva gjør du når hun drar i båndet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hum kommer ann på hvor hardt hu drar... hu har klart å rive meg over ende en gang :)

hehe..

pleier som regel bare å stoppe, og gå andre veien og si hadet... noen ganger blir jeg sinna da...

Men hva mener du med sinna? At du noen ganger har tålmodighet nok til å stoppe opp når hun drar, men noen ganger kjefter, nykker i båndet etc, alt ettersom hvor sur du er? :wink:

Du kan prøve å stoppe opp hver eneste gang hun drar, og båndet blir slakt kan du belønne. Gå noen skritt og belønn hvis hun går pent. Begynn med små krav, og øk så kravene gradvis (hun må gå to skritt pent i bånd for å få belønning, så 3 skritt, så 5 meter, så 10 meter osv)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tatt opp flere ganger før.. Hvis du klikekrtrener stopper du konsekvent hver hgang hun drar, og når hun snur seg mot deg (slakt bånd) så klikker og belønner du. Pleier ikke ta lang tid da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men som sagt, er veldig enig med Knut. Men nye løsninger blir naturligvis sett rart på av mange som har drevet med andre måter i maange år. Jeg leste klikkertrening for din hund for 5 år siden (ja, jeg var liten!), og jeg ble ikke overbevist før jeg så at det faktisk fungerte. Men nå som klikkermetoden blir mer og mer kjent, flere og flere bøker kommer og det fins klikkere med utrolig gode resultater - så er det nok mange som begynner å interessere seg, og med nysgjerrighet begynner å lese om denne nye og merkelige metoden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i det, nyfrelste Turid Rugaas disipler er ikke alltid like pedagogiske.. Det er ikke alltid det å trene hunder positivt vil si at man bruker de samme metoder på mennesker... :)

He he.Gjett om hissigproppen Annette må forsvare den noen ganger :(

Men det er en STOR forskjell på dyr og mennesker..Vi mennesker har empati (stort sett),evnen til å tenke abstrakt og ikke minst planlegge og se konsekvensene av ting.Vi er ansvarlig for våre egne handlinger fordi vi har evnen til å tenke oss konsekvensene av de (stort sett)og fortjener derfor svært ofte litt deng :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenker på når jeg deltar på dette og andre forum, er at det er utrolig - helt utrolig at alle vi har samme interessen. For det skulle man ikke tro noen ganger. "Gi hunden en timeout" sier noen, "Klyp den i øret og si hardt nei" sier en annen. "Lederskap er undertrykkelse" sier noen, "lederskapet er det grunnleggende i et hundehold" sier en annen. "Hvilke resultater har du å vise til da??" sier noen, "jeg er faktisk assisterende varainstruktør i Snåsa!!". Men vi klarer jo å opprettholde en viss saklig tone og noen har kanskje lært ett og annet i de feiende debattene vi har opplevd fra tid til annen. Jeg er glad for at enkelte (ikke mange) klarer å se en sak fra flere sider, og uttale seg deretter til tross for motstridende meninger. Det gjør at vi får et bedre forum, hvor folk tar ting til seg på en positiv måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At forskjellige mennesker opplever/oppfatter ting forskjellig kan knapt kalles en opplysning.

Uansett hva du leser er det minst to oppfatninger, i filosofien er det mange oppfatninger, i psykologien er det delte meninger og i religion er det mange oppfatninger og kanskje ikke minst tolkninger. Det finnes også mang forskjellige guder, noe som kanskje forklarer vår trang til å skape vår egen "sannhet".

Det sies at mennesket er det eneste dyret som er "selvdefinerende". Vi vet hvem vi vil være, vi vet hvordan vi vil bli behandlet og kan kommunisere dette. Vi nøler ikke med å si fra, demonstrerer, streiker, skrive krasse artikkler mm.

Et tanke eksperimentet er hva som ville skje dersom det kom liv fra andre planeter som var oss suverene å hadde helt andre moralske og etiske standarder å begynte å behandle oss som "hunder", med like stor splittelse som vi behandler hundene våre. Noen trente oss med kakestykker, andre med fysisk straff. Vi ville fortsatt være "selvdefinerende", men ikke i stand til å kommunisere dette, fordi våre nye "herrer" ikke skjønte språket vårt. Her kan man tenke seg at om vi forsiktig prøvde å motsette oss en hard behandling Feks. fordi vi var redde, ville det bli oppfattet som aggressjon mot våre "herrer" og det kunne føre til avliving. Her kan man filosofere.

Det sies at verdien på en teori måles i hvor lett den kan omsettes i praksis. Klikkertrening fungerer slik det er blitt fortalt av mange inne på forumet her, det er det ingen som helst tvil om. Hvor lett den kan omsettes i praksis, vel det kan være gjenstand for en diskusjon som ikke vil konkludere med noe annet enn at den er både lett og vanskelig avhengig av treneren.

Hvor stor del av det , våkne, døgnet er konstruktiv trening.? Med eller uten klikker.

Hvor stor del av det ,våkne , døgnet er ren samhandling ?.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...