Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem er sjef?


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Nå har Lucifer og Psycho en runde her igjen... Jeg vet ikke om det ER at de prøver å finne ut ting seg i mellom, eller om det er noe annet som skjer. Men Psycho er flyforbannet, og Lucifer gir seg ikke på pure møkka...

De SLOSS ikke så pelsen fyker altså, det er ikke sånn. Men Lucifer egler seg innpå Psycho, mens Psycho sier høyt i fra at han vil ha den drittungen vekk. (Psycho er snaut 2 år eldre enn Lucifer)

I huset her har alltid Psycho vært den gode stødige gamle pusen. Sjelden han får for seg at han vil leke, han oppdrar kattungene ved å frese til dem og gå når det er noe han ikke liker. Sånn har han oppdratt Lucifer da han var liten også. Han liker ikke at de klenger på han, da går han med et fnys. Men det er ok at de kan ligge inntil hverandre. Psycho er den gretne gamle gubben han. Men snill som et lam allikevel, og verdens beste pus.

Lucifer på sin side er blÅnd og Mann... en dårlig kombinasjon i grunn. Han er dum som et brød, skjønner lite av det man ber han om, og kan finne på å gå rundt i huset her og bare skrike. Fordi han kjeder seg. Han adopterte Anubis når han var her (lillebror til kattungene som er her nå), men kan se ut som han syns det er forvirrende og for mye med to. Han vasker dem, lar dem ligge hos seg, men murrer og går om de begge to klenger litt for mye.

Han liker ikke å bli tatt på av folk, men vil gjerne kose selv. (merkelig pus) Og han tar spennfart i veggen når han får sine kveldslige raptuser der han fyker veggimellom.

Og altså, en sjelden gang i blandt får han det for seg at han skal tukte gamlefar.

Episoden nå var som følger: Psycho på rygg under stuebordet, Lucifer stående over. Psycho remjer som den hannkatten han er, freser og spytter, men bruker hverken tenner eller labber på Lucifer. Luc på sin side ender opp med å SETTE SEG PÅ Psycho til han blir stille og rolig, før han sakte slipper han opp. (Akkurat som å se Cesar Milan dette). Når Psycho så får gå, så henger Luc etter han i rompa, klar for å kaste seg på han om han gjør et eneste lite sprell. Og enden på visa var at Psycho gjemte seg inn i kattetunellen de har her på stua.

Der lå han til ting hadde roet seg, og nå er det hele over ser det ut som. Psycho sitter i vinduet på kjøkkenet og ser ut, Lucifer tror jeg er på badet. Og igjen er det kattUNGENE som ruler huset. (som å klatre på høyttalere, balansere på tv, varmepumpe, gardinstenger, tryne i sofa og rulle rundt hverandre i lekekamp på gulvet. Og ja, kattUNGENE er nå 7 mnd gamle)

Er det et forsøk for Luc å trykke Psycho ned, for å bli den ubestridte sjefen dette? FYSISK tror jeg aldri han ville slått Psycho. Om det skulle blitt en kamp her. Psycho er både større og tyngre. (1-1,5 kg)

Og hovedspørsmålet... Skal jeg bryte inn når de begynner sånn? Eller la "naturen" gå sin gang?

Det er jo som sagt fort over. (5-10 min?) Og absolutt ingen fysisk skade på noen katter. (den psykiske delen derimot....)

Heldigvis har jeg puser som aldri (med unntak av mannfolk hjernen til Lucifer) tyr til klør eller tenner hverken på folk eller de andre kattene. Så jeg er ikke redd for at de skal skade hverandre når de holder på. Er det derfor best å bare la dette gå sin gang, og la dem finne ut av det selv? Ellers vil det vel kunne bli temmelig uholdbart her etterhvert. Innekatter som dem er. Om de aldri skal få "bli ferdige".

Og når det er sagt.. Du VERDEN så intr det er å studere katter når de holder på, og deres språk. Og jammen lærer man mye av å ha 4 puser som går rundt en hver eneste dag, hele tiden. Det er noe helt annet enn hva vi kunne si om det vi lærte av Schnappi når han bodde her. (lov til å gå ut og inn som han ville.) Han kom hjem med mat, eller sov han liksom. Om han da ikke stjal mat av oss her inne da.

Skrevet

Nå er det vel mange ting som spiller inn, men en ting jeg vet er at den sterkeste er ikke nødvendigvis sjef.. Så selv om Psyko(rett navn) er sterkest, trenger ikke han være sjef.. Og jeg har mine tvil når det gjelder at en sjef finner seg i å bli sittet på for så å gå å hjemme seg til ting har roet seg. Kanskje ikke umulig, men jeg synes det skurrer litt. Mer enn det kan jeg ikke hjelpe deg.

Skrevet

Jeg tror på sett og vis ikke Psycho har lyst til å være sjef jeg, at det ikke betyr noe for han. Han vil bare få være i fred, han. Og jeg tror jo at Lucifer (blÅnn eller ikke) har full kontroll på hvor mye han kan gjøre før Psycho tar igjen, sannsynligvis har han en klar oppfatning av at han stort sett kan gjøre hva han vil. Og det i seg selv vil vel kanskje tyde på at Lucifer er en slags sjef? Om ikke annet så fordi han bestemmer hvor mye Psycho skal måtte finne seg i... Kan jo være at Psycho har vært sjef, men at det at kattungene kom har tippet balansen også? Sånn isolert ut fra den hendelsen ville jeg jo se på Lucifer som den som bestemte! Han satt på han! Dette må da være en klar dominant handling selv i katteverden? Og det at Psycho ikke tok igjen vil vel tyde på at han har avfunnet seg med sin stilling også...?

Synes at så lenge de ikke skader hverandre eller lager bråk så må de få finne ut av det selv.

Dine dyr er forøvrig mye rarere enn mine! :innocent:

Skrevet

Ja sant. Ved å tenke kort på det, så har dere selvfølgelig rett. Jeg har vel bare vært bestemt hele tiden på at Psycho er far i huset. De andre er drittungene. Inkl Lucifer :innocent:

Men ja... Han gir vel kanskje faeeeeen, bare han får være i fred fra drittungene.

Og Carma? Rare sier du?? Det der er jo ingenting... Kunne skrevet innlegg på innlegg med historier om de her...

Men akkurat nå er to av dem fornærmet for livet. De har blitt dusjet.... Og Psycho og Luc er nå klissvåte rotter med fornærmet blikk stakkar. :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...