Gå til innhold
Hundesonen.no

Langdistanseløper (boxer) Og sprinter ( saluki) --->skader?


KristinR

Recommended Posts

Jeg har nå hatt salukijenta min siden forrige søndag. Hun er 4 mnd. En ting jeg ikke har tenkt på før jeg fikk henne men som jeg nå lurer på er om boxeren min kan ta skade av å holde følge med salukien på tur. De siste par dagene har jeg hatt de med på et jorde. Salukijenta viser allerede takter til at hun løper djevelsk raskt og kan ta noen syke vendinger. Boxertispa mi henger med så godt hun kan. Samboeren min mener at boxeren kommer til å skade seg (knær etc) ved å holde følge med henne. Det blir som om du lar en langdistanseløper trene sammen med en sprinter. Langdistanseløperen vil garantert skade seg. De har ulik type muskler blant annet.

Jeg forstår at jeg bør være flink med oppvarming og nedtrapping før de løper løs. Men kan det virkelig være skadelig og bør jeg ikke la de være løs samtidig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at jeg har samme type hunder som du nevner. Dobberen er lik boxerer, og er mer utholden. Greyhounden er jo lik alle mynder, og er sprinter. Jeg fikk beskjed om å ikke la valpen løpe løs med voksne hunder, før han ble rundt om 7 mnd. Dette fordi de ikke eier begrensninger og har fornuften i behold. Har vært tilfeller at valper har dødd pga kræsj ved følge av voksne hunder. Det er heller ikke bra for ledd med overdrivelse av aktivitet, noe det kan bli når de presser seg unødig ved å prøve å holde følge.

Så Nitro har ikke fått løpe løs med eldre, kjappe hunder før han ble over halvåret. Harn var vissnok i en spesiell situasjon pga beinbruddet som gjorde at han ble satt ut i mange måneder. Men hadde han vært frisk, hadde jeg alikevel vært litt obs på dette.

Vi var blandt annet på tur med hundeklubben og han løp løs sammen med whippeter og pointer og vorster. Han bare løp og løp og løp hele tiden, rundt om kring, og etterpå ble han helt utroooolig stiv og støl. Han klarte nesten ikke å gå ut av bilen og opp til huset. Har aldri opplevd noe slikt før, og det tyder på at han har brukt mye mer krefter enn han egentlig har klart. Han var såå opptatt av å følge etter de andre hundene (speiellt fuglehundene)

Etterhvert som han har blitt eldre løper han med alle hunder. Du spør om den andre hunden, og slik jeg ser det, er det ingen fare når hunden er utvokst og i bra form ellers. De fleste hunder har noenlunde fornuft som gjør at når de er slitne, gir de opp. Dobberen løper etter alt hun makter etter Nitro, men hun henger jo alltid noen meter etter. Hun løper slik noen gode runder, før hun gir opp og gjør andre ting. Nitro får tulltak iblandt og raser rundt i store sirkler, alt han makter, og der har Chanti lært seg å bare gi opp før hun prøver seg. :ahappy: Så tror de vil lære seg at det ikke er vits. Kanskje i begynnelsen prøver de å løpe etter, og de har jo sitt maxtempo. Noen ganger bytter de på å være fremst og bakers, og så herjer de masse i lek og bryter og styrer.

Så lenge boxeren din er i god fysisk form, og du varmer opp og avkjøler etterpå ville jeg latt hundene styre i sitt tempo. Jeg ville heller vært mer obs på valpen jeg. Som sagt har jeg sett at de kan bruke mer krefter enn de egentlig har.. Da er det best å la dem leke på mindre områder (hage feks) og la hunden leke med hunder som er treigere enn henne, så hun ikke må ta i så mye for å nå igjen store raske hunder. :innocent: Meninger er at de skal vokse og utvikle seg i sitt eget tempo, ikke påvirket av voksne hunder som presser dem unødig. :whistle: (selv om det kan se ut som at mynden har overtaket )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) Foreløpig har ikke Lady løpt raskere enn Lykke. Når hun tar igjen Lykke så bråsnur Lykke og da kommer Lady tilbake til meg. Men ser jo at hun er veldig mye kjappere i vendingene enn Lykke er.

Skal ikke slippe henne med andre voksne hunder før hun er eldre. Og har jo tenkt nå når hun er blitt tryggere å ta kun henne med på tur, iallefall annenhver dag. Og da vil jeg tro hun løper i mer sitt eget tempo når det ikke er andre hunder til stede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...