Gå til innhold
Hundesonen.no

Langdistanseløper (boxer) Og sprinter ( saluki) --->skader?


KristinR

Recommended Posts

Jeg har nå hatt salukijenta min siden forrige søndag. Hun er 4 mnd. En ting jeg ikke har tenkt på før jeg fikk henne men som jeg nå lurer på er om boxeren min kan ta skade av å holde følge med salukien på tur. De siste par dagene har jeg hatt de med på et jorde. Salukijenta viser allerede takter til at hun løper djevelsk raskt og kan ta noen syke vendinger. Boxertispa mi henger med så godt hun kan. Samboeren min mener at boxeren kommer til å skade seg (knær etc) ved å holde følge med henne. Det blir som om du lar en langdistanseløper trene sammen med en sprinter. Langdistanseløperen vil garantert skade seg. De har ulik type muskler blant annet.

Jeg forstår at jeg bør være flink med oppvarming og nedtrapping før de løper løs. Men kan det virkelig være skadelig og bør jeg ikke la de være løs samtidig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at jeg har samme type hunder som du nevner. Dobberen er lik boxerer, og er mer utholden. Greyhounden er jo lik alle mynder, og er sprinter. Jeg fikk beskjed om å ikke la valpen løpe løs med voksne hunder, før han ble rundt om 7 mnd. Dette fordi de ikke eier begrensninger og har fornuften i behold. Har vært tilfeller at valper har dødd pga kræsj ved følge av voksne hunder. Det er heller ikke bra for ledd med overdrivelse av aktivitet, noe det kan bli når de presser seg unødig ved å prøve å holde følge.

Så Nitro har ikke fått løpe løs med eldre, kjappe hunder før han ble over halvåret. Harn var vissnok i en spesiell situasjon pga beinbruddet som gjorde at han ble satt ut i mange måneder. Men hadde han vært frisk, hadde jeg alikevel vært litt obs på dette.

Vi var blandt annet på tur med hundeklubben og han løp løs sammen med whippeter og pointer og vorster. Han bare løp og løp og løp hele tiden, rundt om kring, og etterpå ble han helt utroooolig stiv og støl. Han klarte nesten ikke å gå ut av bilen og opp til huset. Har aldri opplevd noe slikt før, og det tyder på at han har brukt mye mer krefter enn han egentlig har klart. Han var såå opptatt av å følge etter de andre hundene (speiellt fuglehundene)

Etterhvert som han har blitt eldre løper han med alle hunder. Du spør om den andre hunden, og slik jeg ser det, er det ingen fare når hunden er utvokst og i bra form ellers. De fleste hunder har noenlunde fornuft som gjør at når de er slitne, gir de opp. Dobberen løper etter alt hun makter etter Nitro, men hun henger jo alltid noen meter etter. Hun løper slik noen gode runder, før hun gir opp og gjør andre ting. Nitro får tulltak iblandt og raser rundt i store sirkler, alt han makter, og der har Chanti lært seg å bare gi opp før hun prøver seg. :ahappy: Så tror de vil lære seg at det ikke er vits. Kanskje i begynnelsen prøver de å løpe etter, og de har jo sitt maxtempo. Noen ganger bytter de på å være fremst og bakers, og så herjer de masse i lek og bryter og styrer.

Så lenge boxeren din er i god fysisk form, og du varmer opp og avkjøler etterpå ville jeg latt hundene styre i sitt tempo. Jeg ville heller vært mer obs på valpen jeg. Som sagt har jeg sett at de kan bruke mer krefter enn de egentlig har.. Da er det best å la dem leke på mindre områder (hage feks) og la hunden leke med hunder som er treigere enn henne, så hun ikke må ta i så mye for å nå igjen store raske hunder. :innocent: Meninger er at de skal vokse og utvikle seg i sitt eget tempo, ikke påvirket av voksne hunder som presser dem unødig. :whistle: (selv om det kan se ut som at mynden har overtaket )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) Foreløpig har ikke Lady løpt raskere enn Lykke. Når hun tar igjen Lykke så bråsnur Lykke og da kommer Lady tilbake til meg. Men ser jo at hun er veldig mye kjappere i vendingene enn Lykke er.

Skal ikke slippe henne med andre voksne hunder før hun er eldre. Og har jo tenkt nå når hun er blitt tryggere å ta kun henne med på tur, iallefall annenhver dag. Og da vil jeg tro hun løper i mer sitt eget tempo når det ikke er andre hunder til stede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...