Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fôrer dere flere hunder med ulike behov?


ida

Recommended Posts

Skrevet

Tenkte jeg skulle høre hvordan det gikk, men jeg følger så dårlig med at jeg var redd for å spørre om noe alle veit, bare ikke jeg. Men da spør jeg likevel. Hvordan går det med Nirm? Eller er det noe annet med en annen, kanskje? :whistle:

Nå har jeg en sekk med bilde av en spanielsak med feilklippa ører, etter ha hatt basenjisekk i flere år. Gatemixsekker er det altfor få av. Ja, vi har jo en sekk kastratfôr også, men det er mistenkelig likt spanielfôret...

Om du går i "sømmene" på innholdsfortegnelsene, så er det ikke så ekstremt stor forskjell på de. Så gatemix fôr er vel bare å ta det man har, riste tønna og se hva som havner i fatet. :ahappy:

Nirm går det faktisk bra med. Svulsten i milten var godartet *puh* og levra viser seg og være en kronisk betennelse (ikke smittsomt), men nå har Vida dyret starta å spare seg på bakbeinet tidvis, så jeg må inn og sjekke ryggen, for det sitter der ser det ut som... Jeg liker å bruke opp alle pengene mine hos vetten. :innocent:

Skrevet

Det finnes ikke så mange spesifikke beardis-fôr heller, så mine får også "ta til takke" med det som finnes på markedet...

Tror også det er sterkt overdrevet å i det hele tatt prøve å tenke tanken om at alle hundene innenfor en rase skulle kunne fôres optimalt på akkurat samme mat. Dog gir jeg valpefôr til valper, også har jeg nok kjøpt noen juniorsekker til unge skranglete hunder noen ganger.

Men jeg prøver å holde meg til samme type mat til alle - også varierer jeg heller mengden.

Et tips jeg fikk for mange år siden (for folk med mange hunder/skåler og forskjellig i alle): klesklyper med hundens navn på som man fester på skålene. Disse fjerner man såklart når man setter ned skålen - men da kan man lett distribuere medisiner og alt mulig i fôret og være sikker på at riktig hund får riktig skål.

(Jeg bruker det hvis jeg har mer enn 4-5 hunder som skal ha mat samtidig - men hjemme nå med bare 3 er det ikke noe problem).

Susanne

Skrevet

Om du går i "sømmene" på innholdsfortegnelsene, så er det ikke så ekstremt stor forskjell på de. Så gatemix fôr er vel bare å ta det man har, riste tønna og se hva som havner i fatet. :ahappy:

Nirm går det faktisk bra med. Svulsten i milten var godartet *puh* og levra viser seg og være en kronisk betennelse (ikke smittsomt), men nå har Vida dyret starta å spare seg på bakbeinet tidvis, så jeg må inn og sjekke ryggen, for det sitter der ser det ut som... Jeg liker å bruke opp alle pengene mine hos vetten. :innocent:

Valper og unghunder opp til ca ett år, får eget fôr her også. Scilos litt lenger fordi han var ekstremt underernært. Søppel er liksom ikke det beste bli stor og sterk på. Ellers ser det ut til at dere er enige i at man kan tage hva man haver, så lenge det er et godt fôr, selvsagt.

Så godt at det ikke var værre med Nirm, men så synd at Vida sliter. Nei, det er det jeg sier. De gærne bikkjene, eller sjølplukk fra gata er de sunneste hundene. :thumbs::whistle:

Skrevet

Nå forer jeg jo hundene her på det samme, og får de mat inne og i matskål, så er det bare å sørge for rett mengde til rett hund. Gry trenger litt mer enn Bridie.

Ellers får de som regel en frossen kladd med mat hver ute i hundegården. Da er det Bridie sin jeg kaster inn først, så Gry sin. Bridie kan prøve seg på å ta maten til Gry, så får de mer enn en kladd, så må de voktes. Men ellers får Gry ha kladden sin i fred.

Inne så vokter jeg på dem til de er ferdige begge to, slik at de kan bytte skåler :wub:

Men, på kattene forer jeg nå med forskjellig for. Har en tykk diger slask som MÅ få light for, en mellomstor slask som egentlig ikke bør gå på lightfor, men ei heller kattungefor. Og to kattunger, som ja.. Får kattungefor.

Så her stenges kattungene på badet sammen med sin mat, og de to andre på kjøkkenet med light foret. Hender jeg flytter Lucifer inn på badet med kattungematen for at han skal få i seg LITT feitere mat innimellom. Aldri noe pes med dette.

Skrevet

Tre hunder, forskjellig alder, kjønn, type mat og mengde mat og hver sin skål i samme rom.

Det kunne ikke falle dem inn å forsøke ta maten før jeg har satt ned skålen, snudd ryggen til og gått vekk. Ei heller forsøke ta en annens mat. Jeg kan forlate rommet uten problemer.

Når de er ferdige legger de seg på plassen sin og venter til alle er ferdig, først da "bytter" de skåler for å sjekke om noen har lagt igjen noe mat.

Jeg kan også "helle" diverse tyggebein og godsaker på gulvet og det er aldri noe bråk om hvem som skal ha hva.

Heldige deg :wub: Det hørtes deilig ut.

Skrevet

Her har de også fått maten ved sidenav hverandre, selv når vi hadde tre. De spiser sin mat, venter pent på at den/de andre skal bli ferdig(e) og så sjekker de hverandres skåler. Godbiter og sånt er heller ikke noe problem, og har heldigvis heller ikke vært det, de tar sin bit og legger seg på en god plass for å spise det opp uten å prøve å ta fra de andre. Veldig greit å slippe å sitte vakt over de :wub:

Skrevet

Her i huset har vi for øyeblikket 5 hunder, og de fores i lag på samme type fôr (halleluja, det er ofte jeg har hatt 4-5 ulike fôr.)...men jeg må følge med Mathilde nå for tiden da hun er på slankekur deluxe. Hun er veldig flink å lure til seg litt fra de andre. Maximus flytter seg unna alle hunder om noen går nært matskålen hans (til min store irritasjon), så jeg må alltid ha et lite øye med at han får i seg det han skal ha. De andre bare spiser videre i samme skål om noen av de andre kommer og spiser i lag med dem, men Mathilde blir så lett så "tykke-lykke", så hun må jeg altså enten sette bak en grind eller ha argusøyne på til de andre er ferdig.

Så noe marforsvar på foret har jeg aldri sett..vet ikke hvordan det er med andre Dobermann, det varierer nok litt innad i rasen, men jeg tror ikke det er noe vanlig at de har noe så mye ressursforsvar. Mine går i godbitsøk i hagen nesten hver dag og så de er vel vant til at det er andre hunder rundt godbitene dere helt fra de er små, vet ikke...det er aldri bråk med det heller, selv ikke med gode godbiter som betyr mye for dem.

Får de bein eller griseører så kan de si fra om noen drar det ut av kjeften på dem eller blir for intesense med å leke gribb rundt dem, bortsett fra Maximus som etter 6 unge hunder i hus har mistet tålmodigheten av frekke valper, så han er begynt å fryse og si klar fra om de pønsker på noe. Før bare tygget han rolig videre og overså dem, men han ble regelrett trakasert av bla Mathilde som tok fra han alt, så han er blitt en gretten gubbe på dette området. Syns det er helt greit jeg da..så lar de han være:)

Dette skjønner de unge vi har nå godt, da det er sjelden har sier fra, men han har pondus nok til at alle skjønner tegninga... :D

Albert og Flux som er kullsøsken kan ha sine greier noen dager med å mobbe hverandre for å få det den andre har, om det er noe spennende. Sånn skikkelig dritungeplaging, der de går ned på forbena og bjeffer rundt den andre..et syn å se på :D

Men det blir aldri noe alvor med å forsvare, de respekterer hverandre, så det er ganske letttvint sånn sett med så mange hunder i hus.

Når det kommer til mengde mat så er jeg utrolig sløv..tar bare på måfå og deler ut i skålen til alle. Så hvor mye de får aner jeg ikke. Det går stort sett 15 kg på 5-7 dager. Så ser jeg plutselig at noen ser litt tynn eller feit ut, og da blir det litt mindre mat de neste dagene.. :lol:

Jeg vurderer å sette Mathilde over på "slankefôr", har fått anbefalt et fra Spesific, noe som har erfaring med slankefôr?

Har aldri brukt det før, da jeg bruker hundene mye, men siden Mathilde trenes mye, så blir det lite fôr som skal til før hun blir litt "lubben", særlig siden hun går i godbitsøk også nesten hver dag (og hun er hypereffektiv forhold til de andre-støvsuger i rekordfart).

Så slipper hun å syns så synd på seg selv når de andre får kose seg med maten, og hun får 5 kuler i skålen sin, dakkars ;)

mvh marita

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...