Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fôrer dere flere hunder med ulike behov?


ida

Recommended Posts

Tenkte jeg skulle høre hvordan det gikk, men jeg følger så dårlig med at jeg var redd for å spørre om noe alle veit, bare ikke jeg. Men da spør jeg likevel. Hvordan går det med Nirm? Eller er det noe annet med en annen, kanskje? :whistle:

Nå har jeg en sekk med bilde av en spanielsak med feilklippa ører, etter ha hatt basenjisekk i flere år. Gatemixsekker er det altfor få av. Ja, vi har jo en sekk kastratfôr også, men det er mistenkelig likt spanielfôret...

Om du går i "sømmene" på innholdsfortegnelsene, så er det ikke så ekstremt stor forskjell på de. Så gatemix fôr er vel bare å ta det man har, riste tønna og se hva som havner i fatet. :ahappy:

Nirm går det faktisk bra med. Svulsten i milten var godartet *puh* og levra viser seg og være en kronisk betennelse (ikke smittsomt), men nå har Vida dyret starta å spare seg på bakbeinet tidvis, så jeg må inn og sjekke ryggen, for det sitter der ser det ut som... Jeg liker å bruke opp alle pengene mine hos vetten. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ikke så mange spesifikke beardis-fôr heller, så mine får også "ta til takke" med det som finnes på markedet...

Tror også det er sterkt overdrevet å i det hele tatt prøve å tenke tanken om at alle hundene innenfor en rase skulle kunne fôres optimalt på akkurat samme mat. Dog gir jeg valpefôr til valper, også har jeg nok kjøpt noen juniorsekker til unge skranglete hunder noen ganger.

Men jeg prøver å holde meg til samme type mat til alle - også varierer jeg heller mengden.

Et tips jeg fikk for mange år siden (for folk med mange hunder/skåler og forskjellig i alle): klesklyper med hundens navn på som man fester på skålene. Disse fjerner man såklart når man setter ned skålen - men da kan man lett distribuere medisiner og alt mulig i fôret og være sikker på at riktig hund får riktig skål.

(Jeg bruker det hvis jeg har mer enn 4-5 hunder som skal ha mat samtidig - men hjemme nå med bare 3 er det ikke noe problem).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du går i "sømmene" på innholdsfortegnelsene, så er det ikke så ekstremt stor forskjell på de. Så gatemix fôr er vel bare å ta det man har, riste tønna og se hva som havner i fatet. :ahappy:

Nirm går det faktisk bra med. Svulsten i milten var godartet *puh* og levra viser seg og være en kronisk betennelse (ikke smittsomt), men nå har Vida dyret starta å spare seg på bakbeinet tidvis, så jeg må inn og sjekke ryggen, for det sitter der ser det ut som... Jeg liker å bruke opp alle pengene mine hos vetten. :innocent:

Valper og unghunder opp til ca ett år, får eget fôr her også. Scilos litt lenger fordi han var ekstremt underernært. Søppel er liksom ikke det beste bli stor og sterk på. Ellers ser det ut til at dere er enige i at man kan tage hva man haver, så lenge det er et godt fôr, selvsagt.

Så godt at det ikke var værre med Nirm, men så synd at Vida sliter. Nei, det er det jeg sier. De gærne bikkjene, eller sjølplukk fra gata er de sunneste hundene. :thumbs::whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå forer jeg jo hundene her på det samme, og får de mat inne og i matskål, så er det bare å sørge for rett mengde til rett hund. Gry trenger litt mer enn Bridie.

Ellers får de som regel en frossen kladd med mat hver ute i hundegården. Da er det Bridie sin jeg kaster inn først, så Gry sin. Bridie kan prøve seg på å ta maten til Gry, så får de mer enn en kladd, så må de voktes. Men ellers får Gry ha kladden sin i fred.

Inne så vokter jeg på dem til de er ferdige begge to, slik at de kan bytte skåler :wub:

Men, på kattene forer jeg nå med forskjellig for. Har en tykk diger slask som MÅ få light for, en mellomstor slask som egentlig ikke bør gå på lightfor, men ei heller kattungefor. Og to kattunger, som ja.. Får kattungefor.

Så her stenges kattungene på badet sammen med sin mat, og de to andre på kjøkkenet med light foret. Hender jeg flytter Lucifer inn på badet med kattungematen for at han skal få i seg LITT feitere mat innimellom. Aldri noe pes med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tre hunder, forskjellig alder, kjønn, type mat og mengde mat og hver sin skål i samme rom.

Det kunne ikke falle dem inn å forsøke ta maten før jeg har satt ned skålen, snudd ryggen til og gått vekk. Ei heller forsøke ta en annens mat. Jeg kan forlate rommet uten problemer.

Når de er ferdige legger de seg på plassen sin og venter til alle er ferdig, først da "bytter" de skåler for å sjekke om noen har lagt igjen noe mat.

Jeg kan også "helle" diverse tyggebein og godsaker på gulvet og det er aldri noe bråk om hvem som skal ha hva.

Heldige deg :wub: Det hørtes deilig ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har de også fått maten ved sidenav hverandre, selv når vi hadde tre. De spiser sin mat, venter pent på at den/de andre skal bli ferdig(e) og så sjekker de hverandres skåler. Godbiter og sånt er heller ikke noe problem, og har heldigvis heller ikke vært det, de tar sin bit og legger seg på en god plass for å spise det opp uten å prøve å ta fra de andre. Veldig greit å slippe å sitte vakt over de :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har vi for øyeblikket 5 hunder, og de fores i lag på samme type fôr (halleluja, det er ofte jeg har hatt 4-5 ulike fôr.)...men jeg må følge med Mathilde nå for tiden da hun er på slankekur deluxe. Hun er veldig flink å lure til seg litt fra de andre. Maximus flytter seg unna alle hunder om noen går nært matskålen hans (til min store irritasjon), så jeg må alltid ha et lite øye med at han får i seg det han skal ha. De andre bare spiser videre i samme skål om noen av de andre kommer og spiser i lag med dem, men Mathilde blir så lett så "tykke-lykke", så hun må jeg altså enten sette bak en grind eller ha argusøyne på til de andre er ferdig.

Så noe marforsvar på foret har jeg aldri sett..vet ikke hvordan det er med andre Dobermann, det varierer nok litt innad i rasen, men jeg tror ikke det er noe vanlig at de har noe så mye ressursforsvar. Mine går i godbitsøk i hagen nesten hver dag og så de er vel vant til at det er andre hunder rundt godbitene dere helt fra de er små, vet ikke...det er aldri bråk med det heller, selv ikke med gode godbiter som betyr mye for dem.

Får de bein eller griseører så kan de si fra om noen drar det ut av kjeften på dem eller blir for intesense med å leke gribb rundt dem, bortsett fra Maximus som etter 6 unge hunder i hus har mistet tålmodigheten av frekke valper, så han er begynt å fryse og si klar fra om de pønsker på noe. Før bare tygget han rolig videre og overså dem, men han ble regelrett trakasert av bla Mathilde som tok fra han alt, så han er blitt en gretten gubbe på dette området. Syns det er helt greit jeg da..så lar de han være:)

Dette skjønner de unge vi har nå godt, da det er sjelden har sier fra, men han har pondus nok til at alle skjønner tegninga... :D

Albert og Flux som er kullsøsken kan ha sine greier noen dager med å mobbe hverandre for å få det den andre har, om det er noe spennende. Sånn skikkelig dritungeplaging, der de går ned på forbena og bjeffer rundt den andre..et syn å se på :D

Men det blir aldri noe alvor med å forsvare, de respekterer hverandre, så det er ganske letttvint sånn sett med så mange hunder i hus.

Når det kommer til mengde mat så er jeg utrolig sløv..tar bare på måfå og deler ut i skålen til alle. Så hvor mye de får aner jeg ikke. Det går stort sett 15 kg på 5-7 dager. Så ser jeg plutselig at noen ser litt tynn eller feit ut, og da blir det litt mindre mat de neste dagene.. :lol:

Jeg vurderer å sette Mathilde over på "slankefôr", har fått anbefalt et fra Spesific, noe som har erfaring med slankefôr?

Har aldri brukt det før, da jeg bruker hundene mye, men siden Mathilde trenes mye, så blir det lite fôr som skal til før hun blir litt "lubben", særlig siden hun går i godbitsøk også nesten hver dag (og hun er hypereffektiv forhold til de andre-støvsuger i rekordfart).

Så slipper hun å syns så synd på seg selv når de andre får kose seg med maten, og hun får 5 kuler i skålen sin, dakkars ;)

mvh marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...