Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe vs hannhund - berner sennenhund


Bernerbamse

Recommended Posts

Vi får en berner sennenhund i slutten av april, og har blitt bedt om av oppdretter å tenke over om vi ønsker oss en tispe eller hannhund.

Vi er førstegangseiere og har jo ikke erfaringer fra hverken det ene eller det andre, og håper at dere har inne kan hjelpe oss med å sette fordeler og ulemper mot hverandre :P

Vi trenger erfaringer, håper noen kan hjelpe oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fordeler og ulemper ved begge kjønn.

Tisper har løpetid to-tre ganger i året, og må passes på da. Noen kan bli påvirket av hormoner (men det blir jeg også).

Hannhunder er klar for å parre hele året, og må oppdras deretter så de ikke blir grisegutter.

Tisper røyter veldig i forbindelse med løpetid, og blir nakne, og det blir mye pels i røyteperiodene.

Hannhunder røyter litt hver dag hele året.

Tisper kan være mindre enn hannhunder - men det kommer an på linjene, og er individuelt. Min tispe er større enn mange hannhunder, og hannhunden min er en liten hannhund som er betydelig mindre enn henne og flere tisper. En berner blir uansett såpass stor at en må ha oppdragelse på de, ikke bare være fysisk sterkere enn dem.

Noen foretrekker hannhunder fordi de er jevnere i temperament og humør, og flere mener at en hannhund blir mer "din", blir mer hengiven og avhengig av deg. Disse mener da at tispene er mer selvstendige, og kan være noe variable i dagsform (knyttet til hormoner). Jeg har ikke erfart dette med våre hunder, men jeg må legge til at vi har hatt tre ganger så mange tisper som hannhunder. Vi har dog som regel hatt en flokk på flere hunder, og det er forskjell på individnivå, mer det enn kjønn tror jeg.

Uansett må hunden sosialiseres og oppdras, og anerkjenne deg som en med autoritet. Både tispe og hannhund må lære å gå pent i bånd, kunne innkalling, vite hva nei betyr og ellers ha lært de reglene du/dere ønsker å ha for hundeholdet. Og for å få det til, må en ha kontakt og samarbeid, og må kjenne og respektere hverandre. Mener jeg.

Det er nok flest hannhunder som omplasseres på grunn av atferdsproblem - men jeg tror disse problemene heller er feil forventninger og manglende forberedelser på utfordrende faser. Det er forskjell på tispe og hannhund, og en må ta hensyn til det. En hannhund som får pisse rundt og psyke seg opp til konge på haugen, som får knøvle og være en dritt når den er ung, blir ikke nødvendigvis en trivelig familiehund som voksen. Men også tisper kan "bitche" og være sure med andre, de kan være slu og utspekulerte, og de også kan opponere og utfordre reglene du vil ha.

Det er flere hannhunder enn tisper som omplasseres pga gemyttproblem (nå tenker jeg alle raser sett som et hele), og en hører oftere om aggressive hannhunder enn tisper - men tispene reagerer nok heller med usikkerhet og redsel, mens en hannhund blir bøs og frampå. En må vite at det er noen forskjeller, og oppdra hunden deretter. Og etter min erfaring synes folk det er lettere å leve med en sjenert tispe enn en utagerende hannhund. Selv om begge har et atferdsproblem.

Parentes: Det er lettere å finne en pen tispe enn en pen hannhund, om en tenker utstilling, men en lekker hannhund er penere enn en lekker tispe - men for familien blir hunden verdens peneste uansett :)

Jeg vil ikke anbefale det ene eller det andre, for det er dere som må avgjøre hva som er fordel og hva som er ulempe, jeg vet ikke hva dere kan om hund og hvordan oppdretter vil veiledere dere underveis. Men lykke til, en god berner er en herlig familiehund! Og som på mange andre raser, må også berneren bli voksen, en må gjennom en valpe- og ungdomsperiode med alt det som hører til der, og en må tenke regler og være konsekvent fra første stund. Valpen blir kjapt 30 kilo! Forskjellen på berner og en del andre raser er at de er eldre før de blir skikkelig voksne, de trenger mer tid på å modnes mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fordeler og ulemper ved begge kjønn.

Tisper har løpetid to-tre ganger i året, og må passes på da. Noen kan bli påvirket av hormoner (men det blir jeg også).

Hannhunder er klar for å parre hele året, og må oppdras deretter så de ikke blir grisegutter.

Tisper røyter veldig i forbindelse med løpetid, og blir nakne, og det blir mye pels i røyteperiodene.

Hannhunder røyter litt hver dag hele året.

Tisper kan være mindre enn hannhunder - men det kommer an på linjene, og er individuelt. Min tispe er større enn mange hannhunder, og hannhunden min er en liten hannhund som er betydelig mindre enn henne og flere tisper. En berner blir uansett såpass stor at en må ha oppdragelse på de, ikke bare være fysisk sterkere enn dem.

Noen foretrekker hannhunder fordi de er jevnere i temperament og humør, og flere mener at en hannhund blir mer "din", blir mer hengiven og avhengig av deg. Disse mener da at tispene er mer selvstendige, og kan være noe variable i dagsform (knyttet til hormoner). Jeg har ikke erfart dette med våre hunder, men jeg må legge til at vi har hatt tre ganger så mange tisper som hannhunder. Vi har dog som regel hatt en flokk på flere hunder, og det er forskjell på individnivå, mer det enn kjønn tror jeg.

Uansett må hunden sosialiseres og oppdras, og anerkjenne deg som en med autoritet. Både tispe og hannhund må lære å gå pent i bånd, kunne innkalling, vite hva nei betyr og ellers ha lært de reglene du/dere ønsker å ha for hundeholdet. Og for å få det til, må en ha kontakt og samarbeid, og må kjenne og respektere hverandre. Mener jeg.

Det er nok flest hannhunder som omplasseres på grunn av atferdsproblem - men jeg tror disse problemene heller er feil forventninger og manglende forberedelser på utfordrende faser. Det er forskjell på tispe og hannhund, og en må ta hensyn til det. En hannhund som får pisse rundt og psyke seg opp til konge på haugen, som får knøvle og være en dritt når den er ung, blir ikke nødvendigvis en trivelig familiehund som voksen. Men også tisper kan "bitche" og være sure med andre, de kan være slu og utspekulerte, og de også kan opponere og utfordre reglene du vil ha.

Det er flere hannhunder enn tisper som omplasseres pga gemyttproblem (nå tenker jeg alle raser sett som et hele), og en hører oftere om aggressive hannhunder enn tisper - men tispene reagerer nok heller med usikkerhet og redsel, mens en hannhund blir bøs og frampå. En må vite at det er noen forskjeller, og oppdra hunden deretter. Og etter min erfaring synes folk det er lettere å leve med en sjenert tispe enn en utagerende hannhund. Selv om begge har et atferdsproblem.

Parentes: Det er lettere å finne en pen tispe enn en pen hannhund, om en tenker utstilling, men en lekker hannhund er penere enn en lekker tispe - men for familien blir hunden verdens peneste uansett :)

Jeg vil ikke anbefale det ene eller det andre, for det er dere som må avgjøre hva som er fordel og hva som er ulempe, jeg vet ikke hva dere kan om hund og hvordan oppdretter vil veiledere dere underveis. Men lykke til, en god berner er en herlig familiehund! Og som på mange andre raser, må også berneren bli voksen, en må gjennom en valpe- og ungdomsperiode med alt det som hører til der, og en må tenke regler og være konsekvent fra første stund. Valpen blir kjapt 30 kilo! Forskjellen på berner og en del andre raser er at de er eldre før de blir skikkelig voksne, de trenger mer tid på å modnes mentalt.

Takk for bra svar! :P Vi har litt å lese, vurdere og konkludere med skjønner jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for bra svar! :) Vi har litt å lese, vurdere og konkludere med skjønner jeg :P

Det er bra å lese - det er mange gode bøker om generell oppdragelse, så en kan forberede seg på hva en kan møte av utfordringer og allerede ha noen tips i bakhodet til hvordan en løser slike knuter - ingen har et perfekt hundehold uten konflikter underveis, for hunder er forskjellige. Det som fungerte på den forrige, kan være nytteløst på den neste. Og det som aldri var et problem med den første hunden, kan bli en real hodepine med den neste hunden.

Et annet tips er å oppsøke bernermiljøet for å treffe flest mulig individ av rasen, og se om dere får noen "gefühl" på hvordan dere opplever hundene. Da får dere se bernere av begge kjønn i ulike aldre, dere kan snakke med bernereiere og få høre hva de synes har vært utfordrende og negativt.

Jeg vet ikke hvor dere bor, men det finnes lokale avdelinger over det meste av landet. Mange møtes en gang i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...