Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe vs hannhund - berner sennenhund


Bernerbamse

Recommended Posts

Skrevet

Vi får en berner sennenhund i slutten av april, og har blitt bedt om av oppdretter å tenke over om vi ønsker oss en tispe eller hannhund.

Vi er førstegangseiere og har jo ikke erfaringer fra hverken det ene eller det andre, og håper at dere har inne kan hjelpe oss med å sette fordeler og ulemper mot hverandre :P

Vi trenger erfaringer, håper noen kan hjelpe oss :)

Skrevet

Det er fordeler og ulemper ved begge kjønn.

Tisper har løpetid to-tre ganger i året, og må passes på da. Noen kan bli påvirket av hormoner (men det blir jeg også).

Hannhunder er klar for å parre hele året, og må oppdras deretter så de ikke blir grisegutter.

Tisper røyter veldig i forbindelse med løpetid, og blir nakne, og det blir mye pels i røyteperiodene.

Hannhunder røyter litt hver dag hele året.

Tisper kan være mindre enn hannhunder - men det kommer an på linjene, og er individuelt. Min tispe er større enn mange hannhunder, og hannhunden min er en liten hannhund som er betydelig mindre enn henne og flere tisper. En berner blir uansett såpass stor at en må ha oppdragelse på de, ikke bare være fysisk sterkere enn dem.

Noen foretrekker hannhunder fordi de er jevnere i temperament og humør, og flere mener at en hannhund blir mer "din", blir mer hengiven og avhengig av deg. Disse mener da at tispene er mer selvstendige, og kan være noe variable i dagsform (knyttet til hormoner). Jeg har ikke erfart dette med våre hunder, men jeg må legge til at vi har hatt tre ganger så mange tisper som hannhunder. Vi har dog som regel hatt en flokk på flere hunder, og det er forskjell på individnivå, mer det enn kjønn tror jeg.

Uansett må hunden sosialiseres og oppdras, og anerkjenne deg som en med autoritet. Både tispe og hannhund må lære å gå pent i bånd, kunne innkalling, vite hva nei betyr og ellers ha lært de reglene du/dere ønsker å ha for hundeholdet. Og for å få det til, må en ha kontakt og samarbeid, og må kjenne og respektere hverandre. Mener jeg.

Det er nok flest hannhunder som omplasseres på grunn av atferdsproblem - men jeg tror disse problemene heller er feil forventninger og manglende forberedelser på utfordrende faser. Det er forskjell på tispe og hannhund, og en må ta hensyn til det. En hannhund som får pisse rundt og psyke seg opp til konge på haugen, som får knøvle og være en dritt når den er ung, blir ikke nødvendigvis en trivelig familiehund som voksen. Men også tisper kan "bitche" og være sure med andre, de kan være slu og utspekulerte, og de også kan opponere og utfordre reglene du vil ha.

Det er flere hannhunder enn tisper som omplasseres pga gemyttproblem (nå tenker jeg alle raser sett som et hele), og en hører oftere om aggressive hannhunder enn tisper - men tispene reagerer nok heller med usikkerhet og redsel, mens en hannhund blir bøs og frampå. En må vite at det er noen forskjeller, og oppdra hunden deretter. Og etter min erfaring synes folk det er lettere å leve med en sjenert tispe enn en utagerende hannhund. Selv om begge har et atferdsproblem.

Parentes: Det er lettere å finne en pen tispe enn en pen hannhund, om en tenker utstilling, men en lekker hannhund er penere enn en lekker tispe - men for familien blir hunden verdens peneste uansett :)

Jeg vil ikke anbefale det ene eller det andre, for det er dere som må avgjøre hva som er fordel og hva som er ulempe, jeg vet ikke hva dere kan om hund og hvordan oppdretter vil veiledere dere underveis. Men lykke til, en god berner er en herlig familiehund! Og som på mange andre raser, må også berneren bli voksen, en må gjennom en valpe- og ungdomsperiode med alt det som hører til der, og en må tenke regler og være konsekvent fra første stund. Valpen blir kjapt 30 kilo! Forskjellen på berner og en del andre raser er at de er eldre før de blir skikkelig voksne, de trenger mer tid på å modnes mentalt.

Skrevet

Det er fordeler og ulemper ved begge kjønn.

Tisper har løpetid to-tre ganger i året, og må passes på da. Noen kan bli påvirket av hormoner (men det blir jeg også).

Hannhunder er klar for å parre hele året, og må oppdras deretter så de ikke blir grisegutter.

Tisper røyter veldig i forbindelse med løpetid, og blir nakne, og det blir mye pels i røyteperiodene.

Hannhunder røyter litt hver dag hele året.

Tisper kan være mindre enn hannhunder - men det kommer an på linjene, og er individuelt. Min tispe er større enn mange hannhunder, og hannhunden min er en liten hannhund som er betydelig mindre enn henne og flere tisper. En berner blir uansett såpass stor at en må ha oppdragelse på de, ikke bare være fysisk sterkere enn dem.

Noen foretrekker hannhunder fordi de er jevnere i temperament og humør, og flere mener at en hannhund blir mer "din", blir mer hengiven og avhengig av deg. Disse mener da at tispene er mer selvstendige, og kan være noe variable i dagsform (knyttet til hormoner). Jeg har ikke erfart dette med våre hunder, men jeg må legge til at vi har hatt tre ganger så mange tisper som hannhunder. Vi har dog som regel hatt en flokk på flere hunder, og det er forskjell på individnivå, mer det enn kjønn tror jeg.

Uansett må hunden sosialiseres og oppdras, og anerkjenne deg som en med autoritet. Både tispe og hannhund må lære å gå pent i bånd, kunne innkalling, vite hva nei betyr og ellers ha lært de reglene du/dere ønsker å ha for hundeholdet. Og for å få det til, må en ha kontakt og samarbeid, og må kjenne og respektere hverandre. Mener jeg.

Det er nok flest hannhunder som omplasseres på grunn av atferdsproblem - men jeg tror disse problemene heller er feil forventninger og manglende forberedelser på utfordrende faser. Det er forskjell på tispe og hannhund, og en må ta hensyn til det. En hannhund som får pisse rundt og psyke seg opp til konge på haugen, som får knøvle og være en dritt når den er ung, blir ikke nødvendigvis en trivelig familiehund som voksen. Men også tisper kan "bitche" og være sure med andre, de kan være slu og utspekulerte, og de også kan opponere og utfordre reglene du vil ha.

Det er flere hannhunder enn tisper som omplasseres pga gemyttproblem (nå tenker jeg alle raser sett som et hele), og en hører oftere om aggressive hannhunder enn tisper - men tispene reagerer nok heller med usikkerhet og redsel, mens en hannhund blir bøs og frampå. En må vite at det er noen forskjeller, og oppdra hunden deretter. Og etter min erfaring synes folk det er lettere å leve med en sjenert tispe enn en utagerende hannhund. Selv om begge har et atferdsproblem.

Parentes: Det er lettere å finne en pen tispe enn en pen hannhund, om en tenker utstilling, men en lekker hannhund er penere enn en lekker tispe - men for familien blir hunden verdens peneste uansett :)

Jeg vil ikke anbefale det ene eller det andre, for det er dere som må avgjøre hva som er fordel og hva som er ulempe, jeg vet ikke hva dere kan om hund og hvordan oppdretter vil veiledere dere underveis. Men lykke til, en god berner er en herlig familiehund! Og som på mange andre raser, må også berneren bli voksen, en må gjennom en valpe- og ungdomsperiode med alt det som hører til der, og en må tenke regler og være konsekvent fra første stund. Valpen blir kjapt 30 kilo! Forskjellen på berner og en del andre raser er at de er eldre før de blir skikkelig voksne, de trenger mer tid på å modnes mentalt.

Takk for bra svar! :P Vi har litt å lese, vurdere og konkludere med skjønner jeg :lol:

Skrevet

Takk for bra svar! :) Vi har litt å lese, vurdere og konkludere med skjønner jeg :P

Det er bra å lese - det er mange gode bøker om generell oppdragelse, så en kan forberede seg på hva en kan møte av utfordringer og allerede ha noen tips i bakhodet til hvordan en løser slike knuter - ingen har et perfekt hundehold uten konflikter underveis, for hunder er forskjellige. Det som fungerte på den forrige, kan være nytteløst på den neste. Og det som aldri var et problem med den første hunden, kan bli en real hodepine med den neste hunden.

Et annet tips er å oppsøke bernermiljøet for å treffe flest mulig individ av rasen, og se om dere får noen "gefühl" på hvordan dere opplever hundene. Da får dere se bernere av begge kjønn i ulike aldre, dere kan snakke med bernereiere og få høre hva de synes har vært utfordrende og negativt.

Jeg vet ikke hvor dere bor, men det finnes lokale avdelinger over det meste av landet. Mange møtes en gang i uka.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...