Nervøs hund

[Ulsj]

Har en vorsteh gutt på 9 år, har hatt han helt siden han var valp, og han har alltid hatt en sterk personlighet. Har alltid vært en smule skeptisk til nye ting, ting som lager lyd osv, men aldri virket spesiellt nervøs. Har alltid vært leken og full av energi.Vi har nå anskaffet oss ny valp, som tydelig også har en veldig sterk personlighet. Vår 9 år gamle hund var fra starten av veldig forsiktig med valpen, veldig snill og tålmodig. Vi antok da at han etter en stund, når valpen var blitt større, at han da ville irettesette han og vise hvem som er "sjefen". Men det har ikke skjedd. Valpen er nå 6 måneder, og har stort sett tatt over kontrollen. Står vår eldre hund og spiser og valpen kommer bort, går vår eldre hund unna. Ligger han og sover på plassen sin og valpen kommer over for å legge seg, reiser han seg stille og går en annen plass. Han "jokker" på ham, biter i føtter og hale, og får ingen korreksjon fra vår eldre hund.Det virker som han har overgitt seg helt.

Vi har også et stort utearel med stor nok plass for de begge, med oppvarmet boks inne i garasjen. Det som er problemet er at vår eldre hund får noe som virker som et panikk-anfall hvis vi prøver å få de begge inn dit samtidig. En gang gikk det så langt at han bet meg i hånden, noe som aldri har skjedd før. Han virker anspent og delvis agressiv, ikke som den glade og lekne hunden han alltid har vært.

Vi var nettopp på tur til et inngjerdet område, noe som før har vært utrolig stas, men vår eldre hund ville ikke gå bort fra porten en gang, han stod med ansiktet mot porten og skalv, uten noe interesse for å leke.

Dette er en drastisk forandring fra hvordan han var før. Det har ikke skjedd gradvis, som en følge av å bli eldre, det er tydelig en direkte konsekvens av den nye valpens ankomst.

En annen faktor er det at mine foreldre har i mine øyne "spesialbehandlet" den nye valpen. Han har fått sitte i sofaen, noe som for vår andre hund har vært strengt forbudt. Han blir dullet med og jeg lurer da på om det har "ført ham over" vår eldre hund. At han blir forvirret over at en "nykommer" får annen (og bedre) behandling, og at det har gjort ham veldig usikker.

Dette ble vel et langt innlegg men det jeg hovedsaklig lurer på og håper å få tips og hjelp til er hvordan skal jeg takle dette? Skal jeg disiplinere valpen hvis han "tråkker på" vår andre hund? Hvordan skal jeg behandle vår eldre hund for at han kanskje kan bli mindre nervøs og anspent? Skal jeg gi den eldre hunden @alenetid@ med turer uten valpen? Det er jo naturlig at en av de skal være sjefen, men jeg håper ikke det må innebære at vår andre og eldre hund skal lide av nervøsitet og anspenthet i en så utrstrakt grad.

Håper noen her har noen gode tips eller råd, setter stor pris på all hjelp jeg kan få.

[Malamuten]

Jeg ville sørget for å gjøre det klart at DU er sjefen. DU passer på at de har vær sin plass, DU passer på at ingen tar maten til den andre, DU passer på at hver enkelt får ligge i fred med tyggeben, leker o.l. (med mindre de leker da), DU passer på at ingen blir bøllet med, rett og slett, i noen situasjoner. Det er stor forskjell på å være sjef og å være bølle, denne valpen din høres mer ut som om den ligger på bøllesiden. Noen ganger er det ikke til det beste at hundene ordner opp seg i mellom eller oppdrar hverandre, få en slutt på det så tror jeg mye av problemet forsvinner, ikkealle individer er den fødte leder og det høres ut som du har to 'ikke ledere', da blir det kaos om ingen andre tar den rollen.

Dette kan man jo gjøre på mange måter, men vet ikke om irettesettelse er det beste. Bare vær rolig og bestemt, sikkert mye pirking og guiding i starten, men det tar nok ikke fryktelig lang tid og 'fikse' dette

Jeg ville ikke ha tving dem inn på et lite område så lenge en av dem er redd/utrygg, vent da heller til du ser at ting har roet seg på andre områder. Vet ikke helt hva jeg ville foreslått av alenetid eller sammen, men en kombinasjon er kanskje det beste. Han setter nok pris på litt alenetid, men samtidig bør de lære og gå sammen uten at noen bøller eller at noen er redd.

At valpen din, som ikke virker som en god og trygg leder, blir dullet med og skjemt bort kan være med på å styrke den ytteligere og dermed også være med på og gjøre problemet større.

Dette er mitt syn på saken, lykke til

[trulte]

-Valpen trenger jo å gjøre ting alene iallefall, og da vil jo automatisk den voksne hunden også få fred fra valpen.

[Huldra]

Jeg opplevde omtrent det samme da jeg fikk Tulla. Casper, som vi hadde da, virket rett og slett både såret for at vi skaffet oss en hund til, sveket, litt skeptisk og ute av stand til å oppdra valpen. Han trakk seg unna; ville ikke være med oss når Tulla var der. Noen ganger kunne de leke fint og lenge sammen, men han kunne ikke sette henne på plass dersom hun gjorde noe "feil". Han begynte å knurre til henne, prøvde liksom å si fra, men hun tok ikke hintet, og han gjorde ikke noe mer enn å knurre. Hvis hunden din er slik, ville jeg ikke latt han ha noe ansvar for oppdragelse av valpen; du bør da være flink til å fjerne valpen når den plager den eldste. Hvis den eldste ikke klarer å si ifra, må du gå inn og styre det som skal skje.