Gå til innhold
Hundesonen.no

Spansk og portugisisk vannhund


HeraHiromi

Recommended Posts

Det er forøvrig ganske stor forskjell på de to rasene synes i hvertfall jeg. Blir overasket ove hvor lite folk med vannhund vet altså - det finnes både spansk og portugisisk vannhund samt italiensk vannhund (lagotto romagnolo), amerikansk vannspaniel og irsk vannspaniel.

Den spanske og den portugisisk vannhunden har, foruten raseforskjellene en ser i dag (størrelse/utseende, gemytt osv.) ulike historier, selv om de antas å ha samme opphav. De hadde ulike arbeidsoppgaver sett tilbake i historien og er derfor ulike på flere måter den dag i dag. Barbet anses for å være stamfar til Portugisisk vannhund (antar også til spansk)- samt til puddel. Både spansk og portugisisk vannhund er gamle raser, faktisk eldre enn puddel!

Rent utseendemessig skal de spanske vannhundene være noe mindre og mer rektangulære enn de portugisiske. Dessuten synes jeg ofte de er mer reservert ovenfor fremmede og ofte mer løsmunnet, men det er jo min mening som selv har portugiser. Synes på mange måter den spanske ser ut til å ha litt mer driv pga. litt mindre utstillingsavl, men det er nok ikke noen regel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forøvrig ganske stor forskjell på de to rasene synes i hvertfall jeg. Blir overasket ove hvor lite folk med vannhund vet altså - det finnes både spansk og portugisisk vannhund samt italiensk vannhund (lagotto romagnolo), amerikansk vannspaniel og irsk vannspaniel.

Den spanske og den portugisisk vannhunden har, foruten raseforskjellene en ser i dag (størrelse/utseende, gemytt osv.) ulike historier, selv om de antas å ha samme opphav. De hadde ulike arbeidsoppgaver sett tilbake i historien og er derfor ulike på flere måter den dag i dag. Barbet anses for å være stamfar til Portugisisk vannhund (antar også til spansk)- samt til puddel. Både spansk og portugisisk vannhund er gamle raser, faktisk eldre enn puddel!

Rent utseendemessig skal de spanske vannhundene være noe mindre og mer rektangulære enn de portugisiske. Dessuten synes jeg ofte de er mer reservert ovenfor fremmede og ofte mer løsmunnet, men det er jo min mening som selv har portugiser. Synes på mange måter den spanske ser ut til å ha litt mer driv pga. litt mindre utstillingsavl, men det er nok ikke noen regel.

Du skriver at Portis kan være mer reservert. Den jeg møtte virket veldig reservert, helst litt skeptisk.

Takk for flott svar :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke sett så mange spanske vannhunder, men de jeg har sett har i mine øyne vært til forveksling like lagottos av utseende. Hva er egentlig forskjellen? Innbiller meg at de er noe større, lengre og har litt lengre ull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at Portis kan være mer reservert. Den jeg møtte virket veldig reservert, helst litt skeptisk.

Jeg tror Maria mente at de spanske var mer reserverte enn portisene? Det er en oppfatning jeg har også. Jeg har også inntrykk av at spansk vannhund generelt har et mer krevende temperament enn portisene(?).

Nå har jeg ikke sett så mange spanske vannhunder, men de jeg har sett har i mine øyne vært til forveksling like lagottos av utseende. Hva er egentlig forskjellen? Innbiller meg at de er noe større, lengre og har litt lengre ull?

Jeg syns også at det er veldig vanskelig å se forskjell på lagotto og sp. vannhund. Størrelsen på de to rasene er omtrent den samme iflg standardene. Begge rasene klippes ned med jevne mellomrom, så pelslengden er kanskje heller ingen indikator. Men én forskjell er i hvertfall at lagotto ikke finnes i svart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mente at portis, i mine øyne, er mindre reservert mot fremmede og enklere å ha med å gjøre enn de spanske på mange måter. Min personlige mening igjen, selvsagt! Jeg innbiller meg og at de spanske har noe mer jaktinnstinkt jevnt over, men har sett portiser som jakter som bare det,så det er nok heller ingen regel.

Det er ganske stor forskjell på utseendet til spansk vannhund og lagotto synes nå jeg. Men uten utstillingsfrisyre kan jeg gost skjønne at folk forveksler dem. Lagottoen er mer høyreist og mer kvadratisk igjen. De spanske skal forøvrig opprinnelig ha dreads i pelsen, lagotto skal ha golfballhode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de spanske er løsmunnede deler jeg inntrykket av. Har ukentlig kontakt med 3 hunder fra 3 forskjellige linjer fra forskjellige land (!) - alle er veldig ivrig på bjeffingen :frantics:

Og å se forskjell på lagotto og spansk vannhund er slettes ikke noe vanskelig, bare man er "vant" med å se dem. Snute/hodeformen er veldig annerledes synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...