Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli en ringsekretær


PsychoLynx

Recommended Posts

Og om man ikke er genuint interessert i utstilling, så skjønner jeg heller ikke hvorfor man skulle ta en ringsekretærutdannelse ?

Jeg er veldig intressert i utstilling på "min" type hund, men bryr meg ikke om hva pudler og andre raser har av krav til farger, hårlag etc

Grunnen er at det hadde vært kjekt for klubben og for meg selv når vi arrangerer utstilling ( rase spesialen og andre utstillinger ) å hatt en ringsekretær fra egen klubb. Jeg har i dag ansvaret for å arrangere to utstillinger ( en med 100 hunder og en med 300 hunder fra gruppe 7 ). I tillegg har klubben min landstreff/rase spesial hvor dethadde vært pratisk at en fra klubben kunne være ringsekretær - siden man uansett er på treffet.

Helt enig i at en god ringsekretær er gull verdt.

Og alle ære til de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men MonicaT - det er da ingenting iveien for at du fungerer som ringsekretær på deres egen utstilling, da - hvis du føler at du kan tilstrekkelig for å gjøre det.

Eller at du tar teorikurset, også spiller det jo ingen rolle om du tar eksamen eller ikke, hvis du ikke har tenkt å autorisere deg likevel?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? Hva er det verste som kan skje? At du av en eller annen grunn finner ut at det ikke er noe for deg likevel? Det er jo både hyggelig og lærerikt å gå på kurs, og du forplikter deg vel ikke til noe?

Fordi det er hundeklubben som skulle dekke det. Og da antar jeg de forventer at jeg faktisk stiller opp litt for dem også :whistle:

Så jeg sendte mld og nå og sa neitakk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det er hundeklubben som skulle dekke det. Og da antar jeg de forventer at jeg faktisk stiller opp litt for dem også :whistle:

Så jeg sendte mld og nå og sa neitakk.

Men har du spurt hva de forventer da? De kan jo liksom ikke forlange at man skal gjennomføre hele greia da, siden det høres ut som en del jobb, men de ønsker sikkert noen som kan hjelpe til når det er utstilling...? Spør da før du gir opp tanken! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og som autorisert ringsekretær, skal man også kunne fungere i LP....

Ingenting er mer irriterende enn surrete eller trege ringsekretærer... Og de finnes, dessverre...

Flere skulle tørre å stryke ringsekretærelevene sine, men hvis man går for noen som ikke er så flink selv, så legges vel lista deretter også... Kanskje burde man ha "spesielt godkjente" ringsekretærer som man måtte gå elev for...???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...