Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å "oute" andre


Huldra

Recommended Posts

Hva er forskjellen?

Hvis du synes det er diskriminerende at det *er* en forskjell, vil du ikke synes jeg er diskriminerende, hvis jeg sier:

"Dagens samfunn har et dårlig syn på psykiske lidelser kontra fysiske lidelser. Dette er dumt. Min datter har en schizofren-panikkangst-autistisk-adhd-lidelse. Når hun har det dårlig sier jeg til bekjente at hun er på sykehuset fordi hun er forkjølet, slik at de ikke skal dømme henne for noe som er hennes sak. Jeg skulle ønske jeg kunne si det som det var, uten at de behandlet henne annerledes."

(Ja, det var et noe skrudd eksempel, men regner med at du skjønner hva jeg mener.)

Hvis du synes det er diskriminerende å synes at det er annerledes med en forkjølelse kontra schizofreni, vil du anse moren som diskriminerende ovenfor datterens psykiske lidelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du synes det er diskriminerende at det *er* en forskjell, vil du ikke synes jeg er diskriminerende, hvis jeg sier:

"Dagens samfunn har et dårlig syn på psykiske lidelser kontra fysiske lidelser. Dette er dumt. Min datter har en schizofren-panikkangst-autistisk-adhd-lidelse. Når hun har det dårlig sier jeg til bekjente at hun er på sykehuset fordi hun er forkjølet, slik at de ikke skal dømme henne for noe som er hennes sak. Jeg skulle ønske jeg kunne si det som det var, uten at de behandlet henne annerledes."

(Ja, det var et noe skrudd eksempel, men regner med at du skjønner hva jeg mener.)

Hvis du synes det er diskriminerende å synes at det er annerledes med en forkjølelse kontra schizofreni, vil du anse moren som diskriminerende ovenfor datterens psykiske lidelse.

Nei, jeg vil si at moren forholder seg slik det blir naturlig, pga av andres diskriminering. Når man er utsatt for andres fordommer og diskriminerende atferd, lærer man åbeskytte seg selv og sine. Nå er det mange tøffe foreldre rundt omkring som er åpne tross diskriminering og fordommer. Det er klart at en psykisk lidelse er annerledes enn en rent medisinsk,men det er diskriminerende å hevde at man bør holde kjeft om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg vil si at moren forholder seg slik det blir naturlig, pga av andres diskriminering. Når man er utsatt for andres fordommer og diskriminerende atferd, lærer man åbeskytte seg selv og sine. Nå er det mange tøffe foreldre rundt omkring som er åpne tross diskriminering og fordommer. Det er klart at en psykisk lidelse er annerledes enn en rent medisinsk,men det er diskriminerende å hevde at man bør holde kjeft om det.

Hva man selv velger å være åpen om, eller ikke, bør for det meste være opp til en selv. Det jeg kritiserer - og det føler jeg faktisk at jeg gjør med rette - er det slette personvernet svært mange internettforeldre viser i forhold til sine barn. Om Marit som er tyve år, føler seg såpass trygg på seg selv og sine nærmeste at hun er åpen om at hun har en eller annen form for diagnose, er en helt annen ting, enn om Marits mor når Marit er ti år, legger ut lange kranglete telefonsamtaler mellom seg selv og BUP, forteller åpent om vanskelighetene i forholdet mellom henne selv og mannen på grunn av Marits vanskelige personlighet, illustrerer Marits vanskelige personlighet med diverse episoder etc. La nå denne Marit få slippe å til evig tid ha lagt ut hele sin begredelige barndom på et evig og åpent internett, med mindre dette er noe hun selv velger som voksen. Hvis det er diskriminerende å mene at ja, enkelte ganger kan man faktisk holde kjeft i forhold til hva en velger å brette ut om andres privatliv på internett, med navn og bilder og uten gyldig tillatelse, kan jeg leve med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker mye på dette, og nå prøver jeg å unngå å legge ut om meg eller andre. Tidligere var jeg veldig lite obs på dette, så de stakkars moderatorene har hatt en god del jobb med å gjøre det jeg har skrevet mer generelt. :whistle: Det er veldig lett å skrive for mye her inne og jeg har gjort det selv tidligere... Egentlig synes jeg det er dumt at man ikke kan slette det man har skrevet tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe behov for å være anonym selv,men respekterer at andre tenker anderledes om det.

Ikke legger jeg ut noe om mine nære og "stort sett" kjære jeg ikke kan stå for heller.

Nå er jeg så fersk i internett verden sånn generellt at jeg nok er i overkant forsiktig med linker og alt mulig rart jeg ikke skjønner.

At jeg byttet ut nicket mitt med navnet kom av at jeg slett ikke likte å presentere meg med noe annet enn navnet mitt da jeg traff de første folkene fra sonen... :ahappy: Ble helt feil for meg liksom :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva man selv velger å være åpen om, eller ikke, bør for det meste være opp til en selv. Det jeg kritiserer - og det føler jeg faktisk at jeg gjør med rette - er det slette personvernet svært mange internettforeldre viser i forhold til sine barn. Om Marit som er tyve år, føler seg såpass trygg på seg selv og sine nærmeste at hun er åpen om at hun har en eller annen form for diagnose, er en helt annen ting, enn om Marits mor når Marit er ti år, legger ut lange kranglete telefonsamtaler mellom seg selv og BUP, forteller åpent om vanskelighetene i forholdet mellom henne selv og mannen på grunn av Marits vanskelige personlighet, illustrerer Marits vanskelige personlighet med diverse episoder etc. La nå denne Marit få slippe å til evig tid ha lagt ut hele sin begredelige barndom på et evig og åpent internett, med mindre dette er noe hun selv velger som voksen. Hvis det er diskriminerende å mene at ja, enkelte ganger kan man faktisk holde kjeft i forhold til hva en velger å brette ut om andres privatliv på internett, med navn og bilder og uten gyldig tillatelse, kan jeg leve med det.

Jeg ser hva du sier og er på mange måter enig. Det er vel mer valget av eksempel jeg ikke er enig i, uten at det i og for seg spiller så stor rolle. Nå har begge mine døtre profil her på sonen selv og må finne seg i den omtalen deres mor måtte finne på å skrive om dem. Ikke at jeg skriver ting som vil sette dem i forlegenhet, eller det kan vel hende jeg har gjort :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hva du sier og er på mange måter enig. Det er vel mer valget av eksempel jeg ikke er enig i, uten at det i og for seg spiller så stor rolle. Nå har begge mine døtre profil her på sonen selv og må finne seg i den omtalen deres mor måtte finne på å skrive om dem. Ikke at jeg skriver ting som vil sette dem i forlegenhet, eller det kan vel hende jeg har gjort :wub:

Og det er sikkert helt uproblematisk. Jeg har lite problemer med å forstå at ikke alle er så "paranoide" som jeg i forhold til hva man skriver om seg selv og andre. Her er det jo også store forskjeller på personlighet, ikke sant, hva oppleves som privat/allment. De tingene jeg har reagert på i blogger, forum etc. er gjerne ting som av de fleste ville regnes som personlig sfære. Jeg tror det er mange som opplever bloggen sin/forumet sitt som personlig sfære. Det er den ikke. Og med mindre det handler om ting som like gjerne kunne bli skrevet opp på plakater og tatt med på første svigerforeldrebesøk, intervjuet til drømmejobben etc. bør det strengt tatt ikke legges ut. Det har helt sikkert hendt jeg har blitt litt personlig i løpet av de årene internett har vokst frem, men jeg føler ikke jeg har rett til å være det på andres vegne. Hva jeg velger å fortelle om mitt liv er min sak, å blogge om mine venners problemer, mine barns problemer, mine naboers problemer uten at jeg har spurt spesifikt om lov, synes jeg generelt sett er en uting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt konfrontert i virkeligheten for ikke så lenge siden for noe jeg skreiv her inne for to år siden... Ikke særlig koselig, med tanke på at personlige meninger forandres hele tiden og man får nye inntrykk av ting etterhvert. Så jeg har vurdert en god del om jeg skulle skifta nick og anonymisert meg SKIKKELIG denne gangen slik at absolutt ingen visste hvem jeg er, eller var...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt konfrontert i virkeligheten for ikke så lenge siden for noe jeg skreiv her inne for to år siden... Ikke særlig koselig, med tanke på at personlige meninger forandres hele tiden og man får nye inntrykk av ting etterhvert. Så jeg har vurdert en god del om jeg skulle skifta nick og anonymisert meg SKIKKELIG denne gangen slik at absolutt ingen visste hvem jeg er, eller var...

Det er mange av oss som har skrevet ting vi ikke kan stå for nå. Alle lærer jo. Det er liksom noe av poenget her inne. Noen var jo svært unge, da de kom på sonen og ingen kan forvente at de mener det samme fem år etter, for eksempel. Selvom jeg er snart 100, har da jeg også endret synspunkt på saker og ting. Blant annet har jeg fått øynene opp for hvor mye avl kan ha å si for atferd. Det er jo takket være heftige diskusjoner her inne.

Når det gjelder nettikette, tror jeg egentlig ikke det er så vanskelig forstå at det man skriver får konsekvenser og at man skal være litt forsiktig både når man skriver om andre og seg selv. Ellers er vel hundesonen ikke av de "skumleste" nettstedene. Jeg ser derimot at det som legges ut på Facebook, kan være vel så viktig å passe på. Det var for eksempel en ansatt hos oss som ringte seg syk, samtidig som hun skrev "fyllesjuuuk" på Facebook. Ikke smart :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt konfrontert i virkeligheten for ikke så lenge siden for noe jeg skreiv her inne for to år siden... Ikke særlig koselig, med tanke på at personlige meninger forandres hele tiden og man får nye inntrykk av ting etterhvert. Så jeg har vurdert en god del om jeg skulle skifta nick og anonymisert meg SKIKKELIG denne gangen slik at absolutt ingen visste hvem jeg er, eller var...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...