Gå til innhold
Hundesonen.no

All verdens hunder


Slevedyret

Recommended Posts

Andre som har en stille dag på jobb? :D

Fant denne linken, til en bok fra ca 1915. Har litt om de fleste hunderaser, og litt om arbeidshunder, hunder i krig, gjeterhunder etc etc.

http://www.archive.org/texts/flipbook/flippy.php?id=dogsofallnations00masorich

Så stilig! Jeg elsker gamle bøker. Men jeg tror ikke jeg ville stilt opp på WDS i Herning med denne beardisen (det nederste bildet):

oldbeardie.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får bare opp en rosa side med søkeboks når jeg trykker på linken jeg :D

Har du to piler under søkeboksen? De kan du bruke til å bla med.

Morsom bok! Må helt klart studeres nærmere, selv om egen rase ikke var der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant! :D

Ja, men det går ikke ... Står gul trekant og "feil på siden" nederst i leseren min, så :P

Prøv en annen nettleser.

Sjekk ut diktet på den siste siden da. Vakkert.

Siste siden? Jeg finner ikke noe dikt på siste siden, men på side 138 av 144.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker Opera og kan se boken, men får beskjed om dette: "Only Internet Explorer 6+, FireFox, and Safari 3+ are currently supported. You should download Firefox or use Internet Explorer to properly use the Flipbook viewer."  Prøv en annen nettleser eller oppgrader den du har for å se om det kan hjelpe.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står at løwchen er en kinesisk rase :D Måtte undersøke det nærmere og fant ut på et annet nettsted at da rasen ble importert fra Tyskland til England, så hadde engelskmennene problemer med ordet. Det ble til "low chen". Det høres jo asiatisk ut, og misforståelsen oppsto :P Kvalitetssjekking av kilder var kanskje ikke det de drev mest med på begynnelsen av 1900-tallet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Ikke rart det ble forvirring,- Low Chen høres ut som et flott kinesisk navn.

Sto noe om politihunder også, og om forløperen til dagens lydighetsøvelser. Moro å lese. Blant annet var det dekk med skjult fører,- og en mann som fristet med brød og annen mat :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferen hadde gjort det virkelig knall på utstilling idag altså. :whistle:

http://ia331318.us.archive.org/zipview.php?zip=/1/items/dogsofallnations00masorich/dogsofallnations00masorich_flippy.zip&file=0070.jpg

Snorpuddel finnes idag ja. Men sikkert noen som veit om den er godkjent av FCI eller ikke. Pudler er ikke min sterke side. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står at løwchen er en kinesisk rase :whistle: Måtte undersøke det nærmere og fant ut på et annet nettsted at da rasen ble importert fra Tyskland til England, så hadde engelskmennene problemer med ordet. Det ble til "low chen". Det høres jo asiatisk ut, og misforståelsen oppsto :angry: Kvalitetssjekking av kilder var kanskje ikke det de drev mest med på begynnelsen av 1900-tallet?

Hm - det som kalles Russian Yellow Retriever i boka er nå mere kjent som Golden Retriever! Det at den var russisk bygger på en skrøne fra en av de som utviklet rasen (en skotte), han ville ikke røpe "oppskriften" så han fant på noe om russiske sirkushunder så han slapp å fortelle at det bare var en vanlig retriever (Wavy-Coated retriever kaltes de da) med gul pels som han hadde avlet videre på ved å krysse inn Spaniel-rase bl.a.

Takk for morsom lenke, Slevedyret! Min Lab ligner på den i boka - litt tykkere hale - på sitt beste, men ikke noe å vise frem på hundeshow akkurat, he-he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

0043.jpg

Barb= Kelpie.

Stemmer det med hode som en Pomeranien/Schipperke, i standaren nå står det revelignene utseende.

Men at de er avlet for å ikke kunne bjeffe er nytt for meg :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...