Gå til innhold
Hundesonen.no

Støver


Skautussa
 Share

Recommended Posts

Dette er en Jaktund med STOR jaktlyst og nese for spor, egner seg godt på "kalde" spor.

Opprinnelig avlet og brukt for jakt på Ulv i Frankrike.

Finnes kun 1 individ i Norge -Etoile.

Er usikker på om det er noen i Sverige, vet det er noen i Finland.

Litt om rasen:

Grand Bleu De Gascogne – King of Hounds.

Denne store og langbente hunden er godt kjent utenfor Frankrike, sitt hjemland, selv om det er få eksempler av rasen andre steder for uten på utstillinger i Europa og Storbritannia. Denne rasen er ofte kalt «King of Hounds" på grunn av sin bemerkelsesverdige vekst og stor skjønnhet. Videre er denne hunden er kjent for sin målbevissthet på jakt og dens dype og melodiøse stemme. Grand Bleu er høye, men forholdsmessig i størrelse og er markert med svarte flekker på en marmorert Skifer bakgrunn med tan. De svarte flekkene på hodet skal alltid dekke både ører og sidene av hodet og hele kroppen er så spettet som å forlate inntrykk av blå Skifer.

Det er fire hunder som kommer fra regionen Gascogne i Frankrike, alle har Gascogne betegnelsen i deres navn, de er antatt å være blant de reneste av dagens hundene fordi de er direkte etterkommere av den opprinnelige fønikiske hundene krysset med den galliske scenting Hounds. Grand Bleu var kjent for å felle ulv i rasens opprinnelse, nå er det en jakthund som brukes primært til jakt hjort og villsvin.

Grand Bleu er nesten like høye som de større Giant raser som Newfoundland, eller den store Pyr men ikke like tunge. Det kan være 29-29 inches over skulderen, men vekten er den av Labrador retriever eller andre store hunder som veier cirka 80 pounds. Dette kan ofte gi et magert utseende, på tross av dette er det en godt bygget hund og har stor utholdenhet under jakt. Disse hundene har en langsom gangart og en metodisk tilnærming til jakt, som er en nyttig egenskap i det varme klimaet i det sørlige Frankrike, hvor alt ser ut til å bevege seg i et avslappet tempo. Dette er en typisk jakthund, er blid og akseptere mennesker og ganske komfortabel som en familiehund eller en kennel hund. Dens største glede er å gå på jakt imidlertid, og siden den er uavhengig, som de fleste jakthunder, trenger de å være på inngjerdet område hvis de holdes ute.

Dens naturlige lekenhet som valp og hans store størrelse kan gjøre ham til en virkelig plage å ha i huset til den har blit voksen og dressert. På grunn av sin store størrelse trenger den tidlig trening i lydighet. Desverre er Bleu De Gascogne nå lite brukt som jakthund i dag og er mer en utstillings- og vakthund. Dette er mest fremtredende i UK og USA. I Frankrike er de mest populære som jakthunder, da på hare, hjort, rådyr, rev, vilsvin. Som vakt hunde egner den seg pga sin fantstiske og enorme stemme, denne stemme, kjærlighet og hengivenhet til sin eier og familie gjør at den helt klart vil skremme «fanden på flatmark». På tross av dens størelse og kraftfulle stemmer har den et mildt og rolig fremtoning. Rasen er registrert av både FCI og The Kennel Club of Great Britain, men er ikke anerkjent av AKC.

Etoile:

ca 9 uker

DSC_0096.jpg

ca 12 uker:

167.JPG

Ca.17 uker:

DSC_0269.JPG

8mnd:

22565_242581837384_529042384_3709108_1082617_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...