Gå til innhold
Hundesonen.no

Basset


Skautussa
 Share

Recommended Posts

Basset Bleu De Gascogne er en jakthund.

Ca. 30 individer i Norge, og det samme i Sverige(kanskje noen fler der).

Litt om Rasen:

Basset Bleu de Gascogne's opprinnelse er i den baskiske regionen i Gascogne, Frankrike. Referanser finnes fra over 800 år siden den Fra den store blå Hounds of France (Grand Bleu De Gascogne) brukt til å jakte ulv, villsvin og hjort. Det er fra disse hundene at Bassets Bleu stammer. Mens noen antyder at den korte veksten av rasen var resultatet av en kryssing av Grand Bleu med Saintongeois Basset, mener adnre igjen at det skjedde en naturlig mutasjon av Grand Bleu, og deretter ved fremtidig avls arbeid produserte en hund med jaktelyst og en tregere hastighet. Før den franske revolusjon var jakt forbeholdt adelen, og sammensatte pakker(packs) av de store og raske hundene. Når de ordinære Borgerne fikk lov til å delta, trengte de en duft-hound som kunne følge dem til fots og den kort beinte Bassets Bleu fylte en nisje. I den senere tids nedgang i populariteten til jakt med packs har rasen nesten blitt utryddet. Innsatsen til oppdretter Alain Bourbon reddet den fra dens undergang, men rasen er fremdeles sjelden utenfor Frankrike. Den blå fargen kan ha utviklet seg som en genetisk respons for å beskytte hunden fra den sterkt sollys i Midi regionen og hengende ører tjene til å virvle opp og samle duft i nese når hodet senkes mot bakken ved sporing. I Storbritannia, Europa og ellers i Norden er Basset Bleu De Gacogne en sjelden rase å se på utstillinger og er relativt ukjent som en følgesvenn eller selskapshund.

Karakter:

Dette er en omgjengelig, hengiven hund med et godt og stabilt temperament. Den vil knytte tettebånd med sin flokk/familie og må behandles som en av familien og inngå i så mange aktiviteter som praktisk mulig, da trives den best. Bleuen er ikke egnet til et liv med minimal kontakt med mennesker, som degradert til en ensom tilværelse i bakgården, da vil den fort kjede seg, og atferdsvansker vil medføre. Den er god med barn, dens mildhet og entusiasme gjør seg fremtredende her. Den er ikke en naturlig vakthund, men vil vanligvis varsle om fremmede med bjeffing. Bleuen er utviklet for å arbeide i en pakke(pack) for å jakte hovedsakelig kanin og hare, den er derfor vanligvis verken sky eller aggressiv med andre hunder, men forsiktighet bør tas sammen med andre små kjæledyr.Bleuen holder god kontakt med fører under jakt, dette gjelder både når den jager i pack og alene. Den melodiøse stemmen til Basset Bleu er noe som bør tas med dersom man vurderer denne rasen. Den har en dyp, fyldig, langt bærene stemme, beskrevet av en kilde som "en vakker hylende stemme", dog kan den være noe entonet hos noen individer. Basset Bleu er en instinktiv jeger og vil spore sitt utvalgte bytte i flere kilometer, er meget spronøye og ikke for rask. I utgangspunktet er dette en klok og fornuftig rase og en fin følgesvenn for dem som forstår og kan imøtekomme en Hounds instinkter.

Øvelse/trening:

Rasen er avlet til å vandre i timevis og mil på jakt, derfor trenger den voksne Basset Bleu betydelig med trening - to lange turer hver dag som minimum. Valper bør ikke formelt gå svært langt, da dette kan føre til langsiktige skader på bein og ledd, valper bør ei heller få lov til å hoppe eller løpe opp og ned trapper. Bleu er en duft-hound det er derfor uklokt å la valpen løpe løs uten å ha dressur i orden, for den blir for engasjert i et spor og forsvinner døv, uten å huske alle kommandoene. Men den elsker å kunne utforske områder og analyserer hver minste duft. Dette vil gi den mental stimuli som er like viktig som dens fysiske velvære. Bleuens gode sporiingsenskaper og rolige arbeidstempo gjør at den derfor egener seg som ettersøkshund, og til tross for sine størelse og korte ben er den alikevel atletisk og ville være en utmerket tur-kompis.

Opplæring/dressur:

Grunnleggende lydighetstrening er nødvendig for at hund og mennesker trives sammen i hjemmet og akseptabel adferd for det generelle samfunn. Som med mange duft-og skue-Hounds, Basset Bleu kan bli lett distrahert, og det er opp til eieren å gjøre seg selv litt mer interessant en et gresstrå eller bladsom blåser i vinden. Selv om dette kan være en utfordring er det slett ikke umulig. All trening bør være basert på positiv forsterkning metoder og det må være gjensidig respekt mellom hund og eier. Harde verbale eller fysiske metoder vil ikke oppnå annet enn en hund som er forvirret og som kan "stenge" av frykt for å gjøre gale ting. Basset Bleuen er intelligent og vil raske lære til å svare når den forstår hva som kreves av den, særlig når den vet at eier/fører bærer med seg en belønning. Sosialisering fra en ung alder er like viktig. Utsett valpen for så mange som mulig forskjellige folk, biler, lyder og steder den kan støte på i løpet av livet, vil sikre at forblir glad, veltilpasset og trygg som voksen.

Dette er Diana, importert fra Frankrike.

ca 9 uker gammel

f4i68l.jpg

ca 13 uker:

DSC_0443.JPG

DSC_0237.JPG

ca. 18 uker:

DSC_0107.JPG

ca 14mnd

DSC_0148_edited.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja jeg har egentlig aldri skjønt meg på de som tar med seg hundene sine til hundeparken osv. Selv har vi alltid sosialisert hundene våres med bekjente og deres hunder, som vi vet går godt overens. Med huskyen vår gjorde vi masse "people-watching" inkludert å se på andre hunder utenfor den lokale matbutikken osv. uten å faktisk hilse på de. Det hjalp nok utrolig mye da hun ikke viser interesse for andre mennesker eller hunder på tur.  Har også som sagt bare erfaringer med tisper selv, og samme husky som nevnt over slet mye med innbilt svangerskap og var veldig stresset og frynsete hver gang hun skulle ha løpetid. Det endte med at hun måtte få en ovarioektomi (kastrert), så det er virkelig ikke bare bare med tisper heller! Tror det som skremmer meg mest med hannhunder er det at de kan bli territorielle og agressive mot andre hannhunder, men det er jo såklart forebyggende. Har også funnet en oppdretter i nærheten av der vi bor, og vurderer å sende en forespørsel om å komme å lære litt mer om rasen
    • Forkle. Jeg trives ikke med noen av de vestene, synes alle er teite, og ingen av dem har perfekte lommer. Bruker også vann som belønning og forkle går så meget bedre enn vest med en Camelbak sekk (bedre oppbevaringsplass enn vest, og ikke SÅ mye vanskeligere tilgjengelig) på ryggen. 
    • Hvilke hundetrenervester til dame liker dere best? Må ha litt stor størrelse 
    • Det er nok mye smak og behag. Jeg tror nok også at det er riktig at flere hannhunder kan være aggressive mot andre, med tanke på hormoner, territorie osv. Jeg tror heller ikke at hvorvidt man lar dem snuse eller ikke spiller noen stor rolle hverken for lederskap eller aggresjon, men såklart, løpetid i nærheten kan påvirke adferden en del, og ingen er tjent med å la hannene stikke nesa si oppi rumpa på en løpetispe. Når det er sagt, personlig finner jeg hannhundene mye enklere og ukompliserte, mens med tispene er det litt mer styr, og om de først er usikre og/eller aggressive så er det mer alvor. Løpetid kan også være slitsomt og masete, men det er jo veldig individuelt både for hanner og tisper hvordan de reagerer på det. Jeg opplever forsåvidt også at retrieverhanner ofte er mer hormonelle enn mange andre raser, så det kan jo være greit å være obs på. Jeg ville foreslått å dra på treninger i retrieverklubben om du har noen i nærheten, eller andre aktiviteter, treninger, konkurranser i nærheten, og møte ulike retrievere for å få litt mer inntrykk og erfaring med ulike individer. Men ja, som Maskot sier over, trygg sosialisering hjelper masse, og ikke minst god research på oppdretter og linjer på forhånd. Det er mye dårlig mentalitet som går i arv, og da skal det ikke mye til før det trigger usikkerhet i ulike situasjoner. Hilsing på fremmede/nye hunder i bånd er hemmende for språket og ikke trygg sosialisering.
    • Golden og labrador er jevnt over veldig joviale og greie hunder, da. Safe bet om en vil ha omgjengelig hund. Hadde heller ikke bekymret meg mer for aggresjon på hann enn på tispe, eller mindre for tispe enn hann. Min personlige erfaring, som selvsagt er begrenset, er at det er litt hypp som happ hvilket kjønn enn risikerer aggresjon mot andre hunder eller mennesker med. Jeg har kjent marginalt flere med grinete tisper som overhodet ikke tåler fremmede folk eller hunder, enn aggressive hanner. Kan selvsagt være at hannhundeierne generelt er mer forsiktige med hundemøter og derfor ikke har fått samme problemet som de jeg kjente med virkelig grinete tisper? Ingen av dem var retrievere, da ^^ Hunner krangler ikke med hverandre om hanner, men de krangler om rang, territorium, ressurser og personal space de også, og hunner og hanner kan også krangle og sloss med hverandre. Selv liker jeg både tisper og hanner. Fordeler og ulemper med begge, litt avhengig av hva du skal med de. Mye kan unngås ved å ikke la hannhunder sniffe tiss og henge som et slips mens de selvstendig sporer tispe, også kjent som mangel på lederskap. Ta lederskap og gi hunden oppgaver å fokusere på mens dere går tur. Og virkelig: ikke hils med nærkontakt på tilfeldige fremmede. Vi mennesker berører jo ikke fremmede forbipasserende vi heller. Det ville vel etterhvert blitt stressende om en forventet at alle en så komme mot seg på gata var på tur til å kline og grafse på en. Dersom en oppdaget at det å kjefte og smelle og snerre og glefse var måten å unngå uønsket nærkontakt på..? Finn faste hunder for fysisk kontakt i vennekrets, via sosiale medier eller i hundeklubben og avtal treff på steder hvor hundene kan være løse. (Unngå, eller i det minste vær forsiktig med offentlige hundeparker. Mange kunnskapsløse og uerfarne der.)   Beklager evt feil og merkelige formuleringer, valpis våknet fra en dupp..  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...