Gå til innhold
Hundesonen.no

Hver sin plass eller sammen?


Midas

Recommended Posts

Dina har en seng på stuen som er hennes plass. Dit går hun hvis hun vil være i fred, og slappe av. Hun får være i sofaen og men sengen er hennes fristed.

Nå skal jeg få en ny valp om en stund og da må jo alt tenkes igjennom :ahappy: Bør jeg ha en egen seng til den nye valpen eller kan de dele seng. Den sengen Dina har er stor og det er god plass til en til oppi der, men jeg er usikker på om det er bedre at de liksom har hver sin plass.

Jeg ser for meg at de sikkert kommer til å legge seg mye sammen og, siden begge er hunder som liker å ha det varmt, men likevel kan det være fint å ha en seng til hver. Hva gjør dere som har to eller flere hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det to hundesenger ved siden av hverandre, men siden den ene tydeligvis er bedre enn den andre, blir den andre skjelden brukt. Ikke for det, de ligger nå stort sett mer eller mindre oppå hverandre i sofaen... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Da og når jeg har to hunder har jeg gjerne to senger. Men dem kan da like godt ligge i samme seng, det ble bare så utrolig mye leking når dem skulle ligge i samme seng så da var det greit å kunne beordre dem til å være i hver sin seng. Vet at det er andre som ikke har nok senger inne til alle hundene dem har inne og løser det på andre måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid greit å ha mange liggeplasser, så får de velge selv. At begge er korthåra trenger ikke bety at de vil ligge oppå hverandre - noen hunder har større intimsfære enn andre, uansett pelslag og rase. Spesielt lundehunden varierer mye på hvor hun ligger: Først litt i sofaen på pledd, så litt utenfor pleddet, så strekker hun seg og legger seg på golvet, deretter matta, så hundesenga...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ikke sikkert de vil ligge sammen, og jeg kan gjerne se for meg at Dina kan bli litt snurt hvis valpen tar sengen hennes. Hun ligger stort sett sammen med meg i sofaen, men de må jo ha et alternativ og også som det blir nevnt er det greit å ha en hver sin hvis de skal tygge på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i stua, med 3 hunder, er det tre hundesenger og en hundedyne. Det hender de ligger sammen på dyna, men som regel tar de hver sin seng hvis de hviler, hvis ikke de ligger i sofaen :ahappy:

Får de griseøre eller annet tyggebein så tar de også hver sin seng hvor de ligger i fred for hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tre senger i stua nede, pluss at de har tilgang til sofaer og stol.  De ligger akkurat der det passer dem, bortsett fra at Tulla ikke har prøvd den minste sengen (tiltenkt Aynï) så veldig mange ganger! :ahappy:  De liker å ligge i sofaen sammen med meg, og inntil hverandre (mest Aynï som liker å ligge inntil Tulla, men Tulla synes det er helt greit).  Beordrer dem aldri til hver sin seng, det har jeg aldri hatt behov for.  Bein tygger de på hvor som helst også, av og til på samme bein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...