Gå til innhold
Hundesonen.no

Santo har forandret seg!


Martine

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skrev en tråd her for en god stund siden om at cocker spanielen min hadde en uønsket atferd. Kanskje noen husker den? Jeg var i hvert fall livredd for at avlivning var siste utvei, og det var ikke noe gøy å være hundeeier.

Før utagerte han dersom han så hunder laaangt unna.Spesielt hannhunder. Han skulle virkelig ta alle hundene han så. Han blokkerte alt annet, det var umulig å få kontakt med han. Han var verst når han gikk i bånd, men jeg turte ikke å slippe han sammen andre hunder fordi han ofte utagerte da også. Han havnet aldri i slåsskamper, men det var fordi jeg alltid holdt han unna andre hunder. Jeg må også nevne at om han først hadde sett en hund i løpet av turen så kunne jeg ikke slippe han løs etterpå, fordi da ville han ha løpt tilbake til den. Han likte heller ikke barn, så hver gang han så noen så skulle han "ta" de. Enten om de var 1 eller 10 meter unna. Det samme med noen menn (etter noen vonde episoder med både barn og menn, regner jeg med).

Nå har han forandret seg helt. Han har ikke utagert på andre hunder de siste månedene. Det hender han bjeffer og høres sint ut, men da skal han bare leke. Han er rett og slett en bråkete hund som egentlig bare vil leke. I går da vi var på tur løp han løs, og det kom en labrador hann bort til han. Santo syns det var kult, for kanskje den ville leke med han? Først da den knurret til han så bjeffet Santo tilbake. Og, det var ingen sint bjeffing. Jeg tok sjansen og lot han fortsette å være løs. Han løp bare rundt og virkelig koste seg! :)

Han glemte hunden i det vi hadde passert den.

Så kom vi til en akebakke hvor det var en del barn. Vi måtte gå i selve bakken, ikke langt unna barna. Santo brydde seg ikke i det hele tatt...

I hvert fall ikke før et barn kom løpende mot han, da ble han litt skremt. Det han gjorde da var å bjeffe.

I løpet av turen møtte vi mange menn. Vi måtte jo gå forbi de, så jeg var litt redd egentlig. Viste det jo ikke, men uansett... Santo overså de eller snuste på de i forbifarten. Det aller beste er at han har reagert på blant annet bestefar når han kommer på besøk. For noen dager siden satt han klistret inntil bestefar, fordi han var så snill! Mannen gjorde han jo absolutt ingenting. Søte hunden :)

Jeg har egentlig ikke trent noe særlig på disse punktene, annet enn det med andre hunder. Så jeg er virkelig overrasket over at han har forandret seg slik. :ahappy: Følte bare at jeg måtte dele det med noen, er ganske lykkelig nå kan man si! :)

Skrevet

Tusen takK! Ja, det er utrolig deilig. Jeg var livredd for at vi måtte avlive han, og ventet egentlig bare på at han skulle bite noen. Det å holde han unna skumle situasjoner uten å gjøre noe mer har hjulpet helt utrolig mye. Selvfølgelig er ikke alt bra enda, men det er i alle fall mye, mye bedre. Om mennesker kommer brått på han, og han blir skremt så hender det han bjeffer, men sjeldnere enn før.

Skrevet

Dette var gode nyheter :ahappy: Du har jo bare sagt at han har blitt bedre og bedre, og kan nok vært alderen - at han har blitt mer voksen nå :) i tillegg til at du har gjort en strålendes jobb, og ikke gitt opp :)

Skrevet

Ja, han har helt klart blitt mer voksen. Og jeg følte at jeg kunne ikke gi han opp, det virket jo som om han bare var usikker. Han har blitt mer voksen, i tillegg til at jeg ikke har satt han i vanskelige situasjoner. Trenger jeg å si at jeg er overlykkelig nå? :ahappy:

Skrevet

Du har helt sikkert gjort en kjempejobb. Noen ganger er jo den beste jobben (men vanskeligste) å gjøre ingenting :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...