Gå til innhold
Hundesonen.no

Santo har forandret seg!


Martine

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skrev en tråd her for en god stund siden om at cocker spanielen min hadde en uønsket atferd. Kanskje noen husker den? Jeg var i hvert fall livredd for at avlivning var siste utvei, og det var ikke noe gøy å være hundeeier.

Før utagerte han dersom han så hunder laaangt unna.Spesielt hannhunder. Han skulle virkelig ta alle hundene han så. Han blokkerte alt annet, det var umulig å få kontakt med han. Han var verst når han gikk i bånd, men jeg turte ikke å slippe han sammen andre hunder fordi han ofte utagerte da også. Han havnet aldri i slåsskamper, men det var fordi jeg alltid holdt han unna andre hunder. Jeg må også nevne at om han først hadde sett en hund i løpet av turen så kunne jeg ikke slippe han løs etterpå, fordi da ville han ha løpt tilbake til den. Han likte heller ikke barn, så hver gang han så noen så skulle han "ta" de. Enten om de var 1 eller 10 meter unna. Det samme med noen menn (etter noen vonde episoder med både barn og menn, regner jeg med).

Nå har han forandret seg helt. Han har ikke utagert på andre hunder de siste månedene. Det hender han bjeffer og høres sint ut, men da skal han bare leke. Han er rett og slett en bråkete hund som egentlig bare vil leke. I går da vi var på tur løp han løs, og det kom en labrador hann bort til han. Santo syns det var kult, for kanskje den ville leke med han? Først da den knurret til han så bjeffet Santo tilbake. Og, det var ingen sint bjeffing. Jeg tok sjansen og lot han fortsette å være løs. Han løp bare rundt og virkelig koste seg! :)

Han glemte hunden i det vi hadde passert den.

Så kom vi til en akebakke hvor det var en del barn. Vi måtte gå i selve bakken, ikke langt unna barna. Santo brydde seg ikke i det hele tatt...

I hvert fall ikke før et barn kom løpende mot han, da ble han litt skremt. Det han gjorde da var å bjeffe.

I løpet av turen møtte vi mange menn. Vi måtte jo gå forbi de, så jeg var litt redd egentlig. Viste det jo ikke, men uansett... Santo overså de eller snuste på de i forbifarten. Det aller beste er at han har reagert på blant annet bestefar når han kommer på besøk. For noen dager siden satt han klistret inntil bestefar, fordi han var så snill! Mannen gjorde han jo absolutt ingenting. Søte hunden :)

Jeg har egentlig ikke trent noe særlig på disse punktene, annet enn det med andre hunder. Så jeg er virkelig overrasket over at han har forandret seg slik. :ahappy: Følte bare at jeg måtte dele det med noen, er ganske lykkelig nå kan man si! :)

Skrevet

Tusen takK! Ja, det er utrolig deilig. Jeg var livredd for at vi måtte avlive han, og ventet egentlig bare på at han skulle bite noen. Det å holde han unna skumle situasjoner uten å gjøre noe mer har hjulpet helt utrolig mye. Selvfølgelig er ikke alt bra enda, men det er i alle fall mye, mye bedre. Om mennesker kommer brått på han, og han blir skremt så hender det han bjeffer, men sjeldnere enn før.

Skrevet

Dette var gode nyheter :ahappy: Du har jo bare sagt at han har blitt bedre og bedre, og kan nok vært alderen - at han har blitt mer voksen nå :) i tillegg til at du har gjort en strålendes jobb, og ikke gitt opp :)

Skrevet

Ja, han har helt klart blitt mer voksen. Og jeg følte at jeg kunne ikke gi han opp, det virket jo som om han bare var usikker. Han har blitt mer voksen, i tillegg til at jeg ikke har satt han i vanskelige situasjoner. Trenger jeg å si at jeg er overlykkelig nå? :ahappy:

Skrevet

Du har helt sikkert gjort en kjempejobb. Noen ganger er jo den beste jobben (men vanskeligste) å gjøre ingenting :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...