Gå til innhold
Hundesonen.no

Santo har forandret seg!


Martine

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skrev en tråd her for en god stund siden om at cocker spanielen min hadde en uønsket atferd. Kanskje noen husker den? Jeg var i hvert fall livredd for at avlivning var siste utvei, og det var ikke noe gøy å være hundeeier.

Før utagerte han dersom han så hunder laaangt unna.Spesielt hannhunder. Han skulle virkelig ta alle hundene han så. Han blokkerte alt annet, det var umulig å få kontakt med han. Han var verst når han gikk i bånd, men jeg turte ikke å slippe han sammen andre hunder fordi han ofte utagerte da også. Han havnet aldri i slåsskamper, men det var fordi jeg alltid holdt han unna andre hunder. Jeg må også nevne at om han først hadde sett en hund i løpet av turen så kunne jeg ikke slippe han løs etterpå, fordi da ville han ha løpt tilbake til den. Han likte heller ikke barn, så hver gang han så noen så skulle han "ta" de. Enten om de var 1 eller 10 meter unna. Det samme med noen menn (etter noen vonde episoder med både barn og menn, regner jeg med).

Nå har han forandret seg helt. Han har ikke utagert på andre hunder de siste månedene. Det hender han bjeffer og høres sint ut, men da skal han bare leke. Han er rett og slett en bråkete hund som egentlig bare vil leke. I går da vi var på tur løp han løs, og det kom en labrador hann bort til han. Santo syns det var kult, for kanskje den ville leke med han? Først da den knurret til han så bjeffet Santo tilbake. Og, det var ingen sint bjeffing. Jeg tok sjansen og lot han fortsette å være løs. Han løp bare rundt og virkelig koste seg! :)

Han glemte hunden i det vi hadde passert den.

Så kom vi til en akebakke hvor det var en del barn. Vi måtte gå i selve bakken, ikke langt unna barna. Santo brydde seg ikke i det hele tatt...

I hvert fall ikke før et barn kom løpende mot han, da ble han litt skremt. Det han gjorde da var å bjeffe.

I løpet av turen møtte vi mange menn. Vi måtte jo gå forbi de, så jeg var litt redd egentlig. Viste det jo ikke, men uansett... Santo overså de eller snuste på de i forbifarten. Det aller beste er at han har reagert på blant annet bestefar når han kommer på besøk. For noen dager siden satt han klistret inntil bestefar, fordi han var så snill! Mannen gjorde han jo absolutt ingenting. Søte hunden :)

Jeg har egentlig ikke trent noe særlig på disse punktene, annet enn det med andre hunder. Så jeg er virkelig overrasket over at han har forandret seg slik. :ahappy: Følte bare at jeg måtte dele det med noen, er ganske lykkelig nå kan man si! :)

Skrevet

Tusen takK! Ja, det er utrolig deilig. Jeg var livredd for at vi måtte avlive han, og ventet egentlig bare på at han skulle bite noen. Det å holde han unna skumle situasjoner uten å gjøre noe mer har hjulpet helt utrolig mye. Selvfølgelig er ikke alt bra enda, men det er i alle fall mye, mye bedre. Om mennesker kommer brått på han, og han blir skremt så hender det han bjeffer, men sjeldnere enn før.

Skrevet

Dette var gode nyheter :ahappy: Du har jo bare sagt at han har blitt bedre og bedre, og kan nok vært alderen - at han har blitt mer voksen nå :) i tillegg til at du har gjort en strålendes jobb, og ikke gitt opp :)

Skrevet

Ja, han har helt klart blitt mer voksen. Og jeg følte at jeg kunne ikke gi han opp, det virket jo som om han bare var usikker. Han har blitt mer voksen, i tillegg til at jeg ikke har satt han i vanskelige situasjoner. Trenger jeg å si at jeg er overlykkelig nå? :ahappy:

Skrevet

Du har helt sikkert gjort en kjempejobb. Noen ganger er jo den beste jobben (men vanskeligste) å gjøre ingenting :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...