Gå til innhold
Hundesonen.no

Santo har forandret seg!


Martine

Recommended Posts

Jeg skrev en tråd her for en god stund siden om at cocker spanielen min hadde en uønsket atferd. Kanskje noen husker den? Jeg var i hvert fall livredd for at avlivning var siste utvei, og det var ikke noe gøy å være hundeeier.

Før utagerte han dersom han så hunder laaangt unna.Spesielt hannhunder. Han skulle virkelig ta alle hundene han så. Han blokkerte alt annet, det var umulig å få kontakt med han. Han var verst når han gikk i bånd, men jeg turte ikke å slippe han sammen andre hunder fordi han ofte utagerte da også. Han havnet aldri i slåsskamper, men det var fordi jeg alltid holdt han unna andre hunder. Jeg må også nevne at om han først hadde sett en hund i løpet av turen så kunne jeg ikke slippe han løs etterpå, fordi da ville han ha løpt tilbake til den. Han likte heller ikke barn, så hver gang han så noen så skulle han "ta" de. Enten om de var 1 eller 10 meter unna. Det samme med noen menn (etter noen vonde episoder med både barn og menn, regner jeg med).

Nå har han forandret seg helt. Han har ikke utagert på andre hunder de siste månedene. Det hender han bjeffer og høres sint ut, men da skal han bare leke. Han er rett og slett en bråkete hund som egentlig bare vil leke. I går da vi var på tur løp han løs, og det kom en labrador hann bort til han. Santo syns det var kult, for kanskje den ville leke med han? Først da den knurret til han så bjeffet Santo tilbake. Og, det var ingen sint bjeffing. Jeg tok sjansen og lot han fortsette å være løs. Han løp bare rundt og virkelig koste seg! :)

Han glemte hunden i det vi hadde passert den.

Så kom vi til en akebakke hvor det var en del barn. Vi måtte gå i selve bakken, ikke langt unna barna. Santo brydde seg ikke i det hele tatt...

I hvert fall ikke før et barn kom løpende mot han, da ble han litt skremt. Det han gjorde da var å bjeffe.

I løpet av turen møtte vi mange menn. Vi måtte jo gå forbi de, så jeg var litt redd egentlig. Viste det jo ikke, men uansett... Santo overså de eller snuste på de i forbifarten. Det aller beste er at han har reagert på blant annet bestefar når han kommer på besøk. For noen dager siden satt han klistret inntil bestefar, fordi han var så snill! Mannen gjorde han jo absolutt ingenting. Søte hunden :)

Jeg har egentlig ikke trent noe særlig på disse punktene, annet enn det med andre hunder. Så jeg er virkelig overrasket over at han har forandret seg slik. :ahappy: Følte bare at jeg måtte dele det med noen, er ganske lykkelig nå kan man si! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takK! Ja, det er utrolig deilig. Jeg var livredd for at vi måtte avlive han, og ventet egentlig bare på at han skulle bite noen. Det å holde han unna skumle situasjoner uten å gjøre noe mer har hjulpet helt utrolig mye. Selvfølgelig er ikke alt bra enda, men det er i alle fall mye, mye bedre. Om mennesker kommer brått på han, og han blir skremt så hender det han bjeffer, men sjeldnere enn før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han har helt klart blitt mer voksen. Og jeg følte at jeg kunne ikke gi han opp, det virket jo som om han bare var usikker. Han har blitt mer voksen, i tillegg til at jeg ikke har satt han i vanskelige situasjoner. Trenger jeg å si at jeg er overlykkelig nå? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...