Gå til innhold
Hundesonen.no

Tendance B'Golden Gift "Czarina"


Wildah
 Share

Recommended Posts

Det er vel på tide at Rina får sin egen tråd her :lol:

Rina ble født 5. september, 2008, hos kennel Tendance i Finland i et kull på 6 tisper. Mor er C.I.E. BaltV-08 BH Valkohampaan Onyxie og far er F.s.r. Ubak des Perles Noires. Hun er halvsøster til min forrige belger, og oppdretter insisterte på at jeg måtte ha en ny belgerfrøken, ergo navnet "Golden Gift" :wub:

I skrivende stund har hun rukket å bli 15 måneder. Hun er en søt, førermyk, oppmerksom og lettlært liten ramp som elsker å leke. Hun er en ekte mammadalt, og vil helst være ved min side døgnet rundt. Målet mitt er å konkurrere i lydighet og nå elite med henne. Og jeg tror jeg har et godt utgangspunkt i henne. Hun er utrolig lett å motivere, og jobber for omtrent ingenting. Konsentrert og flink til å prøve på ny når hun feiler er hun også.

I tillegg vil vi nok være å se litt i utstillingsringen når hun bare får mer kjøtt og pels på beina. Foreløpig er det nemlig mest av det, bein altså ;)

Jeg har stilt henne litt ut i USA fra hun var 6-9 måneder. Da ble hun stilt ut i valpeklassen, som er offisiell. Og vant klassen sin hver gang, samt fikk en Winners Bitch plasseing (da i stor konkurranse med seg selv, hehe). Hun ble for uferdig og tynn til at de amerikanske dommerne likte henne, så hun har ikke hevdet seg noe i konkurranse med andre.

Mer om Rina, og hennes resultater i fremtiden kommer da her. Om ikke lenge er det tid for røntgen og øyenlysning, så for tiden sitter jeg med litt sommerfugler i magen. Håper jenta mi er frisk og fin.

Legger ved noen bilder som er tatt nå i desember. Hun fikk sitt første møte med skikkelig snø, og overgangen fra California var nok stor. Men hun absolutt elsker å løpe rundt i snøen, og apporterer gjerne snøklumper eller leiter etter tennisball i snøen.

På det siste bildet står hun like ved gravene til mine to tidligere hunder, søsteren Sari, og dvergschnauzeren Bonzo, og man ser utsikten fra deres siste hvilested.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dag har vi vært i skogen og blitt skremt. Denne gangen var det funksjonsanalyse som stod for tur. På tross av at matmor hadde strøket med glans, og et ekstra moment med tre løse golden retrievere,

Tusen takk Weee! Jeg er glad i dag Og Rina er ganske fornøyd med egen innstats.

Nydelige bilder Therese ;) Hvor lenge blir dere i Bergen?

Kjekt for Rina-fina å få oppleve litt snø... Ser jo bare på mine egne hvor de nyter det.. Og jeg nyter et rent hus.. *fnis*

Takk, takk. Var ikke så lett å få bilder av svart hund i hvit snø da :lol: Men noen av de mange bildene ble brukende.

Vi er her iallfall til 7. januar, muligens lenger. Jeg må se det litt an. Kanskje vi rekker innom en trening på Myrbø? Hadde vært kjekt å se dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der fikk søtnosen tråd ja! Kjempeskjønn jente, og tror Luno mente hun godt kunne blitt her etter de endelig fikk møte hverandre i dag (går) :)

Masse lykke til med målene, tror dere skal få det til jeg ;) Og så håper jeg de får tatt en lekestund eller to til før dere drar over dammen igjen ;)

Takk, takk :) Luno er forøvrig like skjønn. Til og med Rina ble jo enig i det ;) Tror ikke hun hadde hatt noe imot å bli der heller, og hun er klar for flere lekestunder, har ligget på lading i hele dag! Veldig kjekt å treffe dere begge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
  • 2 months later...

I dag har Rina bevist nok en gang at hun begynner å bli stor jente (men også at hun er en virrete unghund). Vi debuterte i lydighet klasse 1, og, på tross av noen overraskelser, så fikk vi 1. premie, sølvmerket og opprykk til klasse 2 :icon_redface:

Synes jenten min er utrolig god, og gleder meg til fortsettelsen med henne :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...