Gå til innhold
Hundesonen.no

Bichon Frisé tatt av ørn på gårdstunet


Lemen

Recommended Posts

Ja, stakkars - tenkte jeg også først. Men så ble jeg bare provosert, fordi det IGJEN kunne vært unngått, og IGJEN brukes som ammunisjon mot rovdyr. :)

"Det skal være mye ørn i området, og paret tror det kan ha vært en kongeørn som angrep deres kjæledegge. I tillegg har flere dyr i området blitt tatt av ørnebestanden.

- Naboene her har mistet katter som er tatt av ørn, og oppå åsen er det lam som er tatt av ørn, sier Halvorsen."

Så la være å la den lille hunden reke rundt alene da, når du vet at det er ørn i området som tar lam og katter..

"Nå ønsker paret debatt om man skal tynne ut rovdyrbestanden i området, fordi de mener det ikke er nok mat til dem i naturen.

- Det er nesten ikke småvilt igjen. Jeg har jakta hare i årevis, og ser hvordan harebestanden går nedover, sier Halvor Haraldsen til Laagendalsposten."

Hvis det er for lite småvilt, hadde det kanskje vært en idé å slutte å jakte dem ned da? :P

Forøvrig blir det ingen ørnebestand som er for stor hvis det er for lite småvilt, så da ville man isåfall tynnet ut en rødlistet art på merkelig grunnlag.

Stakkars, stakkars hund. Men ei heller disse menneskene får min sympati.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme at disse ikke får noe medfølelse fra meg. Dette skjedde i et område med mye vilt både av rovdyr og andre dyr. Tidligere i år møtte noen skolebarn på en gaupe når de gikk til skolen liksom... (Mamma fortalte om det. Hun bor i samme bygda.)

Lar en bikkja/katta/what ever gå ubevoktet på tunet/ute i et område med både gaupe, ørn og en og annen bjørn og jerv, vel, da syns jeg ikke spesielt synd på eierne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes synd på dem jeg. Hadde blitt hysterisk om jeg fant en av mine hunder slik.

Men man må passe på dyra sine når man vet det er vilt rundt veggene. Viltet har ikke lært seg at hunder og katter er kjæledyra våre, ei heller skjønner de seg på eiendomsgrenser. De vil bare ha mat.

Det var ikke ørnen sin feil, det var kommunikasjonen mellom matmor og matfar for begge trodde at hunden var med den andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist, men de burde passet bedre på når det var kjent at det er ørn i området.

Jeg synes forøvrig at VG virker heller partisk i rovdyrdebatten...

...og jeg skjønner at jeg burde ringt etter VG da hønsehauken tok en av hønene mine ute på tunet her. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og jeg skjønner at jeg burde ringt etter VG da hønsehauken tok en av hønene mine ute på tunet her. :rolleyes:

Ja, ikke sant? Her har den rappa to, og den ene er et lite mysterium faktisk, for den dukket opp på samme plass som den forsvant (inne i hønsegården!) etter noen dager, men da en del mine kjøttfull og ganske død. Det er agurknyheten sin det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff og huff :D Har ofte tenkt på at noe sånt kan skje når jeg ser store rovfugler sirkle rundt i nærheten. Holder alltid oppsyn med knotten når vi er på landet og han er ute. Er det noe man kan gjøre for å forhindre sånt - i tillegg til det å være sammen med hunden ute, selvfølgelig? Vil en ørn f.eks holde seg unna hvis hunden har på et et knallfarget dekken, slik at det ligner mindre på et byttedyr? Eller er et bytte et bytte uansett? Og hvor tett innpå folk - personer altså, ikke bygninger o.l - tør ørnen å gå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart det er synd på eierne som mister hunden sin på denne måten. Det er alltid synd på hundeeiere som mister sine hunder uforskyldt, uansett.

Og det at små hunder blir tatt av fugler er jo neppe noe man kan forvente seg, da. Vi må ikke bli SÅÅÅ hysteriske at man ikke lenger kan gå på tur med en hund under 15 kg, liksom.

Jeg skulle jo tro at et knallrødt/rosa dekken på hunden vil jo se "snodig" ut for et rovdyr, da.. Skarpe farger er jo ikke så naturlig der ute, akkurat.

Dog vet jeg at disse store uglene, mulig det er hønsehauk, som en valpekjøper av meg i Strömstad har skikkelig respekt for, tar høner mens "mor" er ute på plenen sammen med dem.. (Vi snakker 3-4 meter ifra..).

Så de slipper ikke ut beardisvalper før de er rundt 5-6 uker gamle - da er de for store for fuglen å ta.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes triks for å avskrekke rovfugler. De er gjerne redde for andre rovfugler..

Kanskje dekken med etterlikning av disse ville vært en løsning?

Terror eyes

Scare eyes

De kan også settes opp i områder man vil forsøke å holde fri for rovfugl, men de bør flyttes jevnlig for å beholde effekten. Trikset er uansett å få det til å se ut som digre stirrende øyne, som på en ugle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Ja, ikke sant? Her har den rappa to, og den ene er et lite mysterium faktisk, for den dukket opp på samme plass som den forsvant (inne i hønsegården!) etter noen dager, men da en del mine kjøttfull og ganske død. Det er agurknyheten sin det! :icon_redface:

Venninna mi sin kanin ble drept av skjærer i dag, på tide å gå løs på dem som man her går løs på ørnen. De grusomme, stygge udyra! ;) Burde skyte dem ned, alle sammen (for ikke å snakke om hvor irriterende all lyden fra dem er om sommeren..) :whistle:

Selvsagt er det trist for eierne av hunden. Men man kan ikke begynne å fjerne alle dyra som potensielt kan utgjøre fare...man får passe bedre på kjæledyra sine i stedenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars dyr og faktisk stakkars eiere. Selv om de burde fulgt bedre med i timen og tatt visse forhåndsregler. Når mi var valp kunne vi ikke la henne løpe for langt fra oss på hytta pga ørn, men vi tilpasser oss dette. Blir helt sykt hvis vi skal begynne å skyte ørn... Nei fy altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...