Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbake =)


Cavalier&Collie

Recommended Posts

Jeg husker da Hundesonen nesten var eneste båndet mitt til resten av hunde-Norge, og etter at jeg kom meg mer fysisk ut i det, ble sonen satt litt på vent! Er da moro at jeg i januar har femårsjubileum på sonen! ( :) )

På de snaue atten månedene det har gått sia jeg var her inne sist, og enda flere sia jeg var her inne aktivt, kan jeg tenke meg medlemsbolken er blitt litt forandra. Så det passer derfor sikkert at jeg presenterer meg på nytt. Jeg heter da altså Aleksander, og er fra Saltnes i Råde i Østfold. De som husker meg, husker meg kanskje blant annet fra NKKUs sommerleir i 2005, og enda flere husker kanskje at jeg hadde ei lita Cavalier kalt Lissi. Uheldigvis måtte vi la henne sovne inn i sommer på grunn av den forhatte og nærmest uunngåelige hjertefeilen så altfor vanlig hos denne rasen. :P

Det som forårsaka den lille boosten av aktivitet på sonen for ett og et halvt år sia var det nye tilskuddet i familien; ei lita kooikertik kalt Aaia (uttalt Aja; av nederlandsk aaien som betyr å klappe eller stake et dyr) fra kennel Cirtap's i Sverige. Valg av hundeslag tok oss en god stund, da det sto mellom kooiker, islandsk fårehund, finsk lapphund, og toller. De to midterste ble eliminert på grunn henholdsvis bjeffeomdømme og størrelse. Hvorfor det ikke ble toller vet jeg ikke, men vi kom rett og slett ikke så langt inn i tollerprosessen. Kooikeren ble valgt på grunn av utseendet og et litt utfordrende lynne som jeg hadde lyst til å jobbe med. På en måte fælt å innrømme, men er ikke så glad i alt som er "vanlig" - så kooikeren var jo da også et valg som gikk litt "imot strømmen". Aaia var forøvrig en av to overlevende i et kull på opprinnelig fem stykker født andre april 2008. Temmelig dramatisk med livmorsinfeksjoner og alt uhell som tenkes kan, så vi kjenner oss heldige.

Nå om dagen bor jeg da altså i Houston i USA på utveksling ett år. Som da igjen vil si et helt år uten Aaia, som godt merkes, og som nå har leda meg til sonen igjen for å ha et viss samband med hundesamfunnet. Her borte endte jeg av en eller annen tilfeldig grunn opp på jødisk privatskole - snodig! Og annenhver søndag jobber jeg som frivillig på Humane Society-et i Houston, noe som jeg nyter i stor grad! Og de som har sett Animal Cops på Animal Planet vet nok hva det er! ;)

Så, det er meg! Om noen har spørsmål er det bare å spørre ivei! :P

~ Aleksander & (for tida) Aaia(løs)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg var nok heller ikke her da du var på sonen sist, men hyggelig at du er tilbake nå ihvertfall :whistle: Gleder meg til å se Aaia igjen på treff til sommeren. Jeg tenker også å stille på Kooikerklubbens utstilling som er i juni eller når det er. Da ses vi kanskje der også :)

Må legge til at jeg er en smule misunnelig på utvekslingsprogrammet ditt, høres helt supert ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...