Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbake =)


Cavalier&Collie

Recommended Posts

Jeg husker da Hundesonen nesten var eneste båndet mitt til resten av hunde-Norge, og etter at jeg kom meg mer fysisk ut i det, ble sonen satt litt på vent! Er da moro at jeg i januar har femårsjubileum på sonen! ( :) )

På de snaue atten månedene det har gått sia jeg var her inne sist, og enda flere sia jeg var her inne aktivt, kan jeg tenke meg medlemsbolken er blitt litt forandra. Så det passer derfor sikkert at jeg presenterer meg på nytt. Jeg heter da altså Aleksander, og er fra Saltnes i Råde i Østfold. De som husker meg, husker meg kanskje blant annet fra NKKUs sommerleir i 2005, og enda flere husker kanskje at jeg hadde ei lita Cavalier kalt Lissi. Uheldigvis måtte vi la henne sovne inn i sommer på grunn av den forhatte og nærmest uunngåelige hjertefeilen så altfor vanlig hos denne rasen. :P

Det som forårsaka den lille boosten av aktivitet på sonen for ett og et halvt år sia var det nye tilskuddet i familien; ei lita kooikertik kalt Aaia (uttalt Aja; av nederlandsk aaien som betyr å klappe eller stake et dyr) fra kennel Cirtap's i Sverige. Valg av hundeslag tok oss en god stund, da det sto mellom kooiker, islandsk fårehund, finsk lapphund, og toller. De to midterste ble eliminert på grunn henholdsvis bjeffeomdømme og størrelse. Hvorfor det ikke ble toller vet jeg ikke, men vi kom rett og slett ikke så langt inn i tollerprosessen. Kooikeren ble valgt på grunn av utseendet og et litt utfordrende lynne som jeg hadde lyst til å jobbe med. På en måte fælt å innrømme, men er ikke så glad i alt som er "vanlig" - så kooikeren var jo da også et valg som gikk litt "imot strømmen". Aaia var forøvrig en av to overlevende i et kull på opprinnelig fem stykker født andre april 2008. Temmelig dramatisk med livmorsinfeksjoner og alt uhell som tenkes kan, så vi kjenner oss heldige.

Nå om dagen bor jeg da altså i Houston i USA på utveksling ett år. Som da igjen vil si et helt år uten Aaia, som godt merkes, og som nå har leda meg til sonen igjen for å ha et viss samband med hundesamfunnet. Her borte endte jeg av en eller annen tilfeldig grunn opp på jødisk privatskole - snodig! Og annenhver søndag jobber jeg som frivillig på Humane Society-et i Houston, noe som jeg nyter i stor grad! Og de som har sett Animal Cops på Animal Planet vet nok hva det er! ;)

Så, det er meg! Om noen har spørsmål er det bare å spørre ivei! :P

~ Aleksander & (for tida) Aaia(løs)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg var nok heller ikke her da du var på sonen sist, men hyggelig at du er tilbake nå ihvertfall :whistle: Gleder meg til å se Aaia igjen på treff til sommeren. Jeg tenker også å stille på Kooikerklubbens utstilling som er i juni eller når det er. Da ses vi kanskje der også :)

Må legge til at jeg er en smule misunnelig på utvekslingsprogrammet ditt, høres helt supert ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...