Gå til innhold
Hundesonen.no

Svarene fra 24. desember


Mirai

Recommended Posts

For dere som har lyst til å lese kreative svar fra julaften, her er de ! Vi legger ikke ut noe navn med mindre noen ønsker å identifisere seg selv :lol:

Hundevisa (den funker neeeesten...)

Når jula står for døra da blir hunden glad

- for da vanker medisterpølse og litt marsipan

Marsipanen skulle den vel egentlig ikke ha

men sånt hender når mor snur ryggen til og går ifra

På bordet står det nøtter og det vil hunden ha

de gikk det an å stjele mens far leste i et bla'

Så var det på med halsbåndet og ut på tur det bar

men snart så de en sliten gammel nissefar

Han bar på en stor forsekk og åpnet den med saks

og ut rant det allverdens lekre hundesnacks

"Her har du litt i jula" sa nissefar og gikk

hunden var så lykkelig for alt det som han fikk

De fikk alt med seg hjem til slutt og satte det i stua

på første juledag var hundens frokost bare Zoolac

Heisann og hoppsann og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være glad

Heisann og hoppsann og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være glad

Nå feirer vi jul, med varme og nærhet.

Har du en hund, får du masse kjærlighet.

Medisterpølser i lange baner...

Marsipanen går unna, raskere enn vi aner!

Med saks og papir kan vi lage masse fint,

mens vanskeligere "nøtter" gjør deg kanskje sint!

Ett fint og nytt halsbånd, ver klar for en tur.

Og om hunden finner forsekken, har vi zoolac i skapet.

En mann spurte meg en gang

”Hva ønsker du deg så i år?”

Jeg satt der stille på hans fang

og kikket på hans røde lår.

En mengde tanker raste rundt

men ingenting kom ut.

”Et eple kanskje? Noe sunt?”

”En guttedukke som het Knut?”

Jeg kikket bort på mamman min

Et blikk i desperasjon.

Hun sto der med en flaske vin

og tygde nøtter som distraksjon.

Jeg visste at hun lengtet hjem

Til sofakrok og marsipan

Til et sted hvor hennes problem

Ble gjemt godt bak en julegran.

Den røde mannen smilte bredt

”En hund da kanskje? Eller en fugl?”

Et klapp på hodet, ganske lett

”Hva ønsker du deg så til jul?”

Jeg svelget tungt og snufset litt,

strøk hånden gjennom gullgult hår.

Tenkte litt på livet mitt

og alle mine 11 år.

Tanken gikk til fjorårs jul

og alt det brakte frem av føl’se.

Magen den var stort sett hul

men julemiddag var medisterpølse.

En gang i fjor hadde jeg en far

en mann jeg hørte bli kalt en ”gla’laks”

En lørdagskveld ble han litt rar

og stakk min mamma med en saks.

Jeg bodde så hos noen en stund,

de bodde nær en akebakke

De hadde og en vakker hund

med rosa halsbånd rundt sin nakke.

Jeg var litt sorgløs der et stykke,

Slapp slag og spark og lukt av sprit.

Men tiden går så fort i lykke

Min mor kom hjem og jeg dro dit.

En savnens tåre på mitt kinn

Ga mannen Rød bekymret blikk

Han ga meg stille hånden sin

og forsto litt med et lite nikk

Vi kikket sammen på min mor

En kvinne i en evig plage.

En forsekk sto ved hennes skor,

i hånda Zoolack for en dårlig mage. (heter vel Zoolac?)

”Men ønsker du da ikke no’?”

sa mannen stille før jeg gikk.

Jeg nikket mens jeg hvisket ”jo,

jeg ønsker barndommen jeg aldri fikk.”

Nå er det jammen jul igjen, vi spiser pinnekjøtt, ribbe og medisterpølser. Vi har pakket inn gaver, laget julepynt med saks og papir. Far får marsipan, hunden får et nytt halsbånd, og ekornet i hagen får nøtter å spise. Vi har hatt det travelt, og passet ikke på hunden som spiste for mye av forsekken sin, og må få Zoolac til den blir bra i magen.

Det blir likevel en trivelig jul, og nå er julekalenderen slutt.

En lykkelig hund i fra Sola,

Han var så veldig glad i jula

For medisterpølse, marsipan og nøtter,

eieren fikk kalde føtter!

Frem med saks, halsband og Zoolac,

mens resten av gjengen spilte sjakk.

Gikk turen ut, med en hund så kjekk,

Fra nå av er det mat fra egen forsekk!

Ja, nå er julen her,

med mange glitrende juletrær.

Far har stekt medisterpølser som en gud,

og mor pusset hundens halsbånd laget av hud.

Bror bruker saks til å pakke ut gaver nå,

mens de andre spiser marsipan og nøtter som få.

Søster kom på at noe var glemt,

eller kanskje var fôrsekken veldig godt gjemt?!

Hunden fikk ribbe som ble spist i en fei,

hva skal man gjøre når magen blir lei?

Zoolac under treet var noe de nå skulle hatt,

for dette skulle bli en illeluktende natt.

Jul for en hannhund, det kan være bra,

men forsekk og halsbånd, er det det vi vil ha?

Vi sniker og lusker, vurderer et ran,

for i julen så vet man vi må ha marsipan!

Medisterpølse, det virker jo godt

og fikses vel fint med et velplassert hopp.

Oi, der kommer matmor og vifter med saks,

sint på meg, en søt liten dachs?

Kanskje man skulle fløtte på føtter

så mine nøtter ei havner i bøtter!

Men AU! vondt i magen, vrir som en makk,

mor vil du heller gi meg Zoolac?

Det rimet det suger, det er vel ei tvil

men håper det duger og bringer frem smil

Det var i disse juletider er tynn, liten, hjemløs hund ruslet rundt i byen. Han siklet etter de deilige medisterpølsene som hang i vinduet til slakteren. Men han hadde blitt jaget vekk litt for mange ganger, så han dro for å se hos bakeren. Der stod de nydeligste marsipanene til utstilling. "Gud så godt det ser ut", tenkte han. Han snek seg inn i bakeriet der bakeren stod å klippet med saks fine figurer av parsipan og puttet nøtter på de. Bakeren så dessverre halsbåndet til hunden som glimtet i lyset, og den stakkars hunden ble jaget på dør. Hunden ruslet videre bortover gaten, helt til han så en halvtom forsekk midt i veien. Han tenkte seg ikke om to ganger før man heiv seg ned i sekken og spiste og spiste og spiste. Men så stoppet han opp "Dette smanker ikke godt, æsj, hva er dette for noe?" tenkte han. Han følte kvalmen stige og han la på sprang til vetrinæren. Der fikk han litt zoolac før han ble satt i bur. "God jul," gryntet den lille, hjemløse hunden.

Hvis nøtter og marsipan

står på menyen denne Juleda'n

Trengs ikke fôrsekk til hund

men kanskje Zoolac en stund?

Medisterpølse bør den jo tåle

hvis ikke må den klippes med saks som en jåle

Med halsbånd og klikker finner man tonen

Får man problemer spør man på 'sonen'.

Det er tid for julefeiring for folk og hund

med ribbe, marsipan og medisterpølser kan den knapt kalles sunn

Gaver er nøysommelig pakket inn - og saks, tape og gavebånd er pakket bort

Det ble tomt for pyntebånd så noen er knyttet med halsbånd i fargen sort

Et hull i en fôrsekk utnyttes i et ubevoktet øyeblikk, det er jo jul så det får gå

Etter middag sørger halen for nøtter under sofaen, og det er rester å få

Når kvelden er over ligger det strødd med papir, og alle har sagt pent takk

For din egen del får du håpe at du har husket å kjøpe zoolac

Å jul med din glede

sa hunden Marsipan

Han ville kjøre slede

på selveste juleda'n

Sleden var fylt med medisterpølse og nøtter,

det var ikke plass til mer enn noen få føtter

Marsipan hadde et halsbånd av gull

gravd ut av den sorte muld

det var så blitt klippet til med saks

nydelig var det, rett og slett helmaks!

En forsekk fylt med zoolac var stuet bakerst i sle'en

Så tung var den der de suste gjennom sneen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En lykkelig hund i fra Sola,

Han var så veldig glad i jula

For medisterpølse, marsipan og nøtter,

eieren fikk kalde føtter!

Frem med saks, halsband og Zoolac,

mens resten av gjengen spilte sjakk.

Gikk turen ut, med en hund så kjekk,

Fra nå av er det mat fra egen forsekk!

Må bare innrømme at dette elendigheten av ett "dikt" ble skrevet av meg, brukte 10 min på å "komponere" det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En mann spurte meg en gang

”Hva ønsker du deg så i år?”

Jeg satt der stille på hans fang

og kikket på hans røde lår.

En mengde tanker raste rundt

men ingenting kom ut.

”Et eple kanskje? Noe sunt?”

”En guttedukke som het Knut?”

Jeg kikket bort på mamman min

Et blikk i desperasjon.

Hun sto der med en flaske vin

og tygde nøtter som distraksjon.

Jeg visste at hun lengtet hjem

Til sofakrok og marsipan

Til et sted hvor hennes problem

Ble gjemt godt bak en julegran.

Den røde mannen smilte bredt

”En hund da kanskje? Eller en fugl?”

Et klapp på hodet, ganske lett

”Hva ønsker du deg så til jul?”

Jeg svelget tungt og snufset litt,

strøk hånden gjennom gullgult hår.

Tenkte litt på livet mitt

og alle mine 11 år.

Tanken gikk til fjorårs jul

og alt det brakte frem av føl’se.

Magen den var stort sett hul

men julemiddag var medisterpølse.

En gang i fjor hadde jeg en far

en mann jeg hørte bli kalt en ”gla’laks”

En lørdagskveld ble han litt rar

og stakk min mamma med en saks.

Jeg bodde så hos noen en stund,

de bodde nær en akebakke

De hadde og en vakker hund

med rosa halsbånd rundt sin nakke.

Jeg var litt sorgløs der et stykke,

Slapp slag og spark og lukt av sprit.

Men tiden går så fort i lykke

Min mor kom hjem og jeg dro dit.

En savnens tåre på mitt kinn

Ga mannen Rød bekymret blikk

Han ga meg stille hånden sin

og forsto litt med et lite nikk

Vi kikket sammen på min mor

En kvinne i en evig plage.

En forsekk sto ved hennes skor,

i hånda Zoolack for en dårlig mage. (heter vel Zoolac?)

”Men ønsker du da ikke no’?”

sa mannen stille før jeg gikk.

Jeg nikket mens jeg hvisket ”jo,

jeg ønsker barndommen jeg aldri fikk.”

*tørke en tåre* Til deg som har skrevet dette: Håper du fikk en fin jul i år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jul med din glede

sa hunden Marsipan

Han ville kjøre slede

på selveste juleda'n

Sleden var fylt med medisterpølse og nøtter,

det var ikke plass til mer enn noen få føtter

Marsipan hadde et halsbånd av gull

gravd ut av den sorte muld

det var så blitt klippet til med saks

nydelig var det, rett og slett helmaks!

En forsekk fylt med zoolac var stuet bakerst i sle'en

Så tung var den der de suste gjennom sneen!

Må bekjenne at dette er mitt verk *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, det gjennomgående i samtlige innsendte bidrag er...Zoolac :)

Er det det sonisere forbinder med hund og jul :lol::)

Det var 9 ord man MÅTTE ha med - Zoolac var ett av dem (og medisterpølsen, halsbånd, nøtter, marsipan, jul, osv)..

Var jeg den eneste som fikk med 'sonen', altså?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk kretive dikt og historier! Lo godt flere ganger her! :lol:

*tørke en tåre* Til deg som har skrevet dette: Håper du fikk en fin jul i år!

Hehe, joda, jeg fikk ei grei jul, jeg! :) Heldigvis ikke i det hele tatt selvbiografisk da! Det ble litt født ettersom det ble skrevet egentlig, ante ikke hvor trasig det skulle vise seg å bli før jeg var ferdig! Men dessverre så er det jo ikke engang urealistisk da... :)

Håper forøvrig både du og alle andre har hatt ei god jul så langt! :D

...og så må vi jo få lese Soppediktet også da!??! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og så må vi jo få lese Soppediktet også da!??! :lol:

Jeg kan legge det ut SELV, jeg. HMF!

Anonymt dikt som jeg tilfeldigvis fant og la ut fordi det ikke var her fra før.

Endelig er det julestund

Fred i heimen for menneske og hund

Gaver er pakket med saks og papir

Småen klemmer i smug, med et flir

Nøtter knekkes og marsipan inntas

Fôrsekken er lite fristende for hunden, men medisterpølse er stas!

Med halsbånd og kobbel går vi en tur

Medisterpølsen var ikke godt for magen, sier jeg med et sukk og snur

Zoolac blir med ett min beste venns venn

Og med det kan vi fastslå at det er jul igjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...