Gå til innhold
Hundesonen.no

Dansk svensk gårdshund


CamillaH

Recommended Posts

Vi er et par som vurderer å få oss hund, og vi vurderer Dansk svensk gårdshund. Har tidligere tenkt på å få en retriever, da disse passer til mange av våre kriterier, men har begynt å tenke at vi kanskje heller vil ha en mindre hund. Derfor begynte vi tenke på DSG.

Vi bor på gård, og tenker at hunden kan få være mye ute med oss, løs, på gården. Ellers vil vi bruke den til tur og kos. Har ingen planer om å delta i konkurranser, men vil selvfølgelig trene hverdagslydighet.

Noen spørsmål om rasen:

Hvordan tåler den kulde? Vi bor i snøland, her kan det bli kaldt.

Er den grei å ha løs, hjemme og på tur?

Bjeffer den mye?

Hvordan er den med andre dyr? Vi har pus og hest.

Hvordan takler den å være alene? Noen ganger er vi begge på jobb uten mulighet for å ha voffen med. Det blir da en vanlig arbeidsdag, og vi vil selvfølgelig trene den opp til å være alene.

Setter veldig pris på om noen med erfaring med rasen har lyst å komme med noen innspill. :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen spørsmål om rasen:

Hvordan tåler den kulde? Vi bor i snøland, her kan det bli kaldt.

Er den grei å ha løs, hjemme og på tur?

Bjeffer den mye?

Hvordan er den med andre dyr? Vi har pus og hest.

Hvordan takler den å være alene? Noen ganger er vi begge på jobb uten mulighet for å ha voffen med. Det blir da en vanlig arbeidsdag, og vi vil selvfølgelig trene den opp til å være alene.

Setter veldig pris på om noen med erfaring med rasen har lyst å komme med noen innspill. :cool:

Det finnes flere tråder om dsg på forumet, bare å søke litt så finner du masse info. Det er også et eget raseforum på http://dansksvenskgrds.diskusjonsforum.no/dansksvenskgrds.html hvor det er flere hyggelige folk som gjerne svarer!

Dsg har ikke underull, og trenger dermed en genser eller dekken for å holde seg varm når det er kaldt ute.

Det med å være løs er mye en treningssak. Noen dsg har jaktinstinkt som gjør at de kan stikke av en stund. Min egen stikker aldri av (bank i bordet), han løper litt rundt men kommer alltid tilbake for å sjekke på oss med jevne mellomrom.

Det med bjeffing varierer litt. Den er en vakthund som varsler, men den skal ikke være gneldrete. Hvis dere skal ha den på en gård, så må du regne med at den varsler når den mener at noe(n) uvedkommede er der.

Det er jo tradisjonelt en gårdshund, og de som blir vant til det fra valpestadiet går fint sammen med andre dyr. På gårdshundforumet er det mange som har dsg sammen med både katt, hest og andre dyr. Selv jobber jeg i stall, men gutten min har ikke blitt sosialisert med hester fra tidlig alder (han er 3 nå), så vi er ganske forsiktige. Men han er relativt grei rundt dem.

Med trening kan en dsg fint være alene, selv om de absolutt helst vil være der du er! Vi har aldri hatt problemer med dette, og selv om jeg jobber deltid (og gubben for tiden hjemmefra), så har Odin overhodet ikke problemer med å være hjemme en hel dag. Da sover han stort sett.

Ta som sagt gjerne en titt på raseforumet, og raseklubbens hjemmesider. :o

Lykke til med valget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sendt deg en PM :ahappy:

Det vil ofte være fornuftig å svare åpent på en åpen tråd..

Og å skrive at man sender noen en PM kommer jeg aldri til å forstå poenget med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...