Gå til innhold
Hundesonen.no

Vegetar-tråden


Iago

Recommended Posts

... så starter jeg denne tråden, for generelt veggie-snakk, så stakkars

Soppen skal slippe å rive seg i håret fordi vi forsnakker oss generelt mye!

:)

Tenkte det kunne være ganske stor variasjonsbredde i denne tråden,

alt fra vanlige oppskrifter til hva dere mener om vegetar-kost, og

alt dere har på hjertet. Kanskje fortelle om hvordan du ble det

eller hvorfor du kunne tenke jeg å bli det kanskje?

Jeg lurer ganske mye på om jeg skal gå over til vegetar-kost. Rett

og slett fordi jeg syns en del dyr har det helt *. Det samme gjelder

jo meieri-produksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært laktovegetarianer hele livet. Dvs. at jeg aldri har smakt kjøtt (fugl eller fisk) med unntak av at jeg ved uhell har fått i meg kjøtt ved 3 anledninger, og kastet opp / fått magevondt hver eneste gang. Min hypotese er at

magen min ikke er vant til kjøtt i det hele tatt, og dermed ikke har lært seg å takle slik kost.

Ellers tror jeg det kan bli vankelig å bare "velge å bli veggis fordi man synes synd på dyrene. Når kroppen din er vant med regelmessig inntak av kjøtt gjør den seg også "avhengig" av det.

SKal man bli vegeterianer må man gå helt og fullt inn for det. Lese om hvilke type mat man må spise for å dekke det store proteinbehovet (som de fleste får dekket hovedsaklig av kjøtt)

Dersom en bare starter med å spise det samme man alltid har gjort, men minus kjøttet, vil kroppen garantert streike, og du tilslutt sprekke, da du ikke vil dekke opp kroppens energi, protein og vitamin -behov.

Vegetarianere må spise mye bønner, belgfrukter, nøtter og annen proteinrik mat. Selv er jeg også avhengig av jern- tabletter, da jeg ikke klarer å få inn nok jern via maten.

Man må også lære å lage spennende vegetar -retter der grønnsakene er "hovedretten". De fleste ser på grønnsaker kun som tilbehør, og gidder ikke å lage noe spennende ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var vegetarianer i 3,5 år, men begynte å spise kjøtt i høst igjen - rett og slett fordi jeg hadde lyst på det. Da jeg ble vegetarianer, hadde jeg overhodet ikke noe problem med å kutte ut kjøttet, og det tok ikke lang tid før jeg begynte i langt større grad å verdsette grønnsaker. Bønner, squash, erter, tomater, asparges, sopp, brokkoli, blomkål, aubergine også videre var grønnsaker jeg ikke likte særlig godt i det hele tatt for fire år siden, men som jeg nå syns er knallgodt.

Jeg spiser ikke så veldig mye kjøtt nå heller, kun når jeg har lyst på det, og fortrinnsvis noenlunde reint kjøtt. Jeg liker ikke å spise meg mett på pølser for eksempel, det er ekkelt. :)

I utgangspunktet ble jeg vegetarianer fordi jeg mener det er feil ressursbruk å bruke areal til å produsere dyremat, i stedet for å produsere ting som kan brukes direkte som menneskemat (for hvert ledd i næringskjeden går det bort 90% energi, slik man lærte i naturfagen på skolen). Jeg mener fremdeles at dette er et veldig godt poeng i en verden hvor stadig flere sulter - men jeg føler kanskje at det i større grad gjelder gigantiske farmer i USA o.l. enn små gårder her i Norge. Sauer og kyr som går og beiter i bratte åssider som uansett ikke er fruktbare nok til å produsere bønner og korn - det syns jeg er helt greit. Slike hussdyr bidrar faktisk også til at landet ikke gror igjen, liksom.

Dessuten syns jeg det er et viktig poeng at man prøver å spise kortreist mat. For meg er det ikke mer etisk riktig å spise bønner fra Brasil eller India enn å spise fårekjøtt fra Oppdal.

I utgangspunktet har jeg heller ingenting i mot å bruke dyr som mat- og kleskilde. Jeg syns det er feil å avle opp dyr kun for pelsens skyld, men jeg har ingen problemer med å avle og holde dyr for menneskets skyld så lenge 1) de lever forholdsvis godt fra fødsel til slakting og 2) man bruker hele dyret (dvs kjøttet til menneskemat, skinnet til klær og sko og gjerne også "restene" til f.eks. hundemat (type oksepenis, griseører og grisehaler)). Det er god utnytting av råvarer og ressurser.

Det er viktig å være klar over at det å være vegetarianer ikke er det samme som å droppe kjøttet. Man må erstatte det med noe, også. Samtidig er det jo greit å kunne kombinere maten med det de andre i huset spiser - og det gjorde vi i veldig stor grad i familien min. Mamma og pappa begynte også å spise mye mer grønnsaker da jeg ble vegetarianer, rett og slett fordi det da ble mindre styr å finne på noe til middag.

Det finnes mange gode, smaksrike og spesielle vegetarretter, men i det daglige kan det være like enkelt å erstatte kjøttet med bønnestuing, soyakarbonader (i velassorterte butikker finner du godt utvalg av fryste vegetarprodukter) eller hjemmelagede grønnsakskaker. Jeg pleide ofte å lage store porsjoner av grønnsakskarbiser og fryse ned - ideelt å ta opp en eller to og spise med det tilbehøret mamma og pappa hadde ved sin middag (f.eks. ris og grillet squash). Lager du slike karbiser selv, kan det være lurt å putte oppi bønner, erter eller linser for å få inn litt proteiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempeinnlegg Ingvild! Det er noe med å kunne se flere sider for å ta et veloverveid valg også, og hvis man bare synes synd på dyrene går det an å velge alternativer som garanterer bedre dyrevelferd. Det med kortreist mat og å støtte landbruket i Norge er viktige argumenter for meg når jeg har valgt å begynne å spise kjøtt igjen etter å ha vært lacto-ovo vegetarianer i noen år. Jeg spiste myye bønner (iallefall tre/fire dager i uken), men måtte allikevel gå på vitaminsprøyter i et halvt år etterpå fordi jeg bl.a ikke klarte å få i meg nok B12 vitamin. Det er viktig å være nøye med kostholdet, og viktig å huske på at det kan bli dyrere enn å spise vanlig kost. Noen tilpasser seg også et vegetarisk kosthold mye lettere enn andre. Når det gjelder matoppskrifter og sånt er det jo helt utrolig mye godt, og jeg savnet aldri å spise kjøtt. Det eneste jeg syntes var litt trøblete var f.eks å holde meg unna sauser, junkfood og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipper fra Soppen sin tråd jeg :lol:

Hvorfor er man da vegetarianer (når det betyr at man ikke spiser dyr) når man spiser fisk?

Grunner til å være vegeterianer er det jo mange av, ikke bare fordi man syns synd på de stakkars dyrene. Jeg spiser egg og meieriprodukter og fisk, men ikke annet kjøtt. Dette er av flere grunner, først og fremst fordi jeg misliker kjøttindustrien (se Ingvild sitt innlegg). Jeg prøver å holde meg langt borte fra oppdrettfisk også, for i mine øyne er det viktig at dyrene har hatt det bra før de dør. I teorien kunne jeg da ha spist viltkjøtt, men det føles unaturlig for meg og dessuten hadde aldri magen min klart det nå (og jeg syns alltid det er like ironisk at folk hater jegere, men kjøper Gildes kjøttkaker).

Jeg tenker også alltid at det er bedre å gjøre noe, enn å ikke gjøre noenting. Du spør hvorfor man blir veggis om man fortsetter å spise fisk - i mine øyne er det mye bedre enn å ikke være veggis overhodet. For min egen del har jeg vært underernært lenge (glutenallergi, så kosten blir ganske ensidig) og legene mine frarådet meg å bli vegeterianer på grunn av dette, at jeg har fortsatt med å spise fisk har hjulpet meg veldig mye når det kommer til kosthold, selv om jeg fortsatt ikke er helt bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk labbis! Skjønner poenget ditt. Spørsmålet mitt var mere, hvorfor kaller man seg vegetarianer når man spiser fisk, for man er jo i teorien ikke vegetarianer (men nok om det :lol:). Men det at dyret ikke skal ha hatt det godt før det dør er viktig, som du sier. Finnes det egentlig noe "kjøtt-merke" som har greie/veldig-fine forhold i forhold til andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det at dyret ikke skal ha hatt det godt før det dør er viktig, som du sier. Finnes det egentlig noe "kjøtt-merke" som har greie/veldig-fine forhold i forhold til andre?

Det er vel ikke noe kjøttmerke du får i vanlige butikker der dyra har det veldig bra, de må likevel gjennom slakteprosessen på et vanlig slakteri osv. Som jeg ser det har man ulike muligheter til å skaffe kjøtt som har hatt det bra mens de levde, og hele veien til dyret var dødt. Det gjelder vilt (jaktet på en økologisk bærekraftig måte), hjemmeslaktet kjøtt (vet ikke om det finnes nisjebruk med hjemmeslakteri man kan få kjøpt kjøtt fra? Type økologisk el.l) og egenprodusert kjøtt du slakter hjemme hos deg selv.

F.eks er sauekjøtt/lam som er hjemmeslaktet på en økologisk gård noe av det "snilleste kjøttet" du kan få tak i, da slike lam har gått ute og kost seg så naturlig som mulig hele sitt liv, og ender sitt liv uten lang transport og mye stress. Så om dette finnes er slikt kjøtt supert.

Selvprodusert kjøtt kan være kanin og fjærkre (kylling, and, gås, kalkun osv). Det er dette man får lov til å slakte selv til eget bruk uten utdanning og løyve. Jeg har selv kaniner for slakt, som du sikkert vet. Da har jeg kontroll på at dyrene har hatt et fint liv, fått rett mat og ender sitt liv på best mulig måte.

Det værste kjøttet man spiser er vel kylling. Den industrien er ikke en hyggelig en. Både leveforholdene, den overdrevne veksten på alt for kort tid og stresset dyrene må gjennom fra gården til slakteriet og til slutt avlivningen, er ikke noe man bør støtte. Men siden kylling er det billigste kjøttet (det er billig pga at dyra lever under så "økonomiske" forhold..) er dette kjøttet flest spiser..

Man trenger ikke bli vegetarianer om det er et dyreetisk perspektiv man har. Og det er deler av vegetarkosten som ikke er så dyreetisk. F.eks er egg svært lite dyrevennlige, om ikke de er kjøpt fra bekjente med 30 høner på tunet... Og melkeproduksjonen gir automatisk storfekjøtt, så det å drikke melk, men ikke ville spise kjøttet er litt bakvendt (kua må få kalv en gang i året skal hun produsere melk).

Det jeg prøver å si er at om det er et dyreetisk perspektiv man har bør fokuset være ganske anderledes enn om man ikke vil spise kjøtt fordi man ikke liker det eller ikke mener det er bra å spise.

Lykke til! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...