Gå til innhold
Hundesonen.no

Vegetar-tråden


Iago

Recommended Posts

Skrevet

... så starter jeg denne tråden, for generelt veggie-snakk, så stakkars

Soppen skal slippe å rive seg i håret fordi vi forsnakker oss generelt mye!

:)

Tenkte det kunne være ganske stor variasjonsbredde i denne tråden,

alt fra vanlige oppskrifter til hva dere mener om vegetar-kost, og

alt dere har på hjertet. Kanskje fortelle om hvordan du ble det

eller hvorfor du kunne tenke jeg å bli det kanskje?

Jeg lurer ganske mye på om jeg skal gå over til vegetar-kost. Rett

og slett fordi jeg syns en del dyr har det helt *. Det samme gjelder

jo meieri-produksjon.

Skrevet

Jeg har vært laktovegetarianer hele livet. Dvs. at jeg aldri har smakt kjøtt (fugl eller fisk) med unntak av at jeg ved uhell har fått i meg kjøtt ved 3 anledninger, og kastet opp / fått magevondt hver eneste gang. Min hypotese er at

magen min ikke er vant til kjøtt i det hele tatt, og dermed ikke har lært seg å takle slik kost.

Ellers tror jeg det kan bli vankelig å bare "velge å bli veggis fordi man synes synd på dyrene. Når kroppen din er vant med regelmessig inntak av kjøtt gjør den seg også "avhengig" av det.

SKal man bli vegeterianer må man gå helt og fullt inn for det. Lese om hvilke type mat man må spise for å dekke det store proteinbehovet (som de fleste får dekket hovedsaklig av kjøtt)

Dersom en bare starter med å spise det samme man alltid har gjort, men minus kjøttet, vil kroppen garantert streike, og du tilslutt sprekke, da du ikke vil dekke opp kroppens energi, protein og vitamin -behov.

Vegetarianere må spise mye bønner, belgfrukter, nøtter og annen proteinrik mat. Selv er jeg også avhengig av jern- tabletter, da jeg ikke klarer å få inn nok jern via maten.

Man må også lære å lage spennende vegetar -retter der grønnsakene er "hovedretten". De fleste ser på grønnsaker kun som tilbehør, og gidder ikke å lage noe spennende ut av det.

Skrevet

Jeg var vegetarianer i 3,5 år, men begynte å spise kjøtt i høst igjen - rett og slett fordi jeg hadde lyst på det. Da jeg ble vegetarianer, hadde jeg overhodet ikke noe problem med å kutte ut kjøttet, og det tok ikke lang tid før jeg begynte i langt større grad å verdsette grønnsaker. Bønner, squash, erter, tomater, asparges, sopp, brokkoli, blomkål, aubergine også videre var grønnsaker jeg ikke likte særlig godt i det hele tatt for fire år siden, men som jeg nå syns er knallgodt.

Jeg spiser ikke så veldig mye kjøtt nå heller, kun når jeg har lyst på det, og fortrinnsvis noenlunde reint kjøtt. Jeg liker ikke å spise meg mett på pølser for eksempel, det er ekkelt. :)

I utgangspunktet ble jeg vegetarianer fordi jeg mener det er feil ressursbruk å bruke areal til å produsere dyremat, i stedet for å produsere ting som kan brukes direkte som menneskemat (for hvert ledd i næringskjeden går det bort 90% energi, slik man lærte i naturfagen på skolen). Jeg mener fremdeles at dette er et veldig godt poeng i en verden hvor stadig flere sulter - men jeg føler kanskje at det i større grad gjelder gigantiske farmer i USA o.l. enn små gårder her i Norge. Sauer og kyr som går og beiter i bratte åssider som uansett ikke er fruktbare nok til å produsere bønner og korn - det syns jeg er helt greit. Slike hussdyr bidrar faktisk også til at landet ikke gror igjen, liksom.

Dessuten syns jeg det er et viktig poeng at man prøver å spise kortreist mat. For meg er det ikke mer etisk riktig å spise bønner fra Brasil eller India enn å spise fårekjøtt fra Oppdal.

I utgangspunktet har jeg heller ingenting i mot å bruke dyr som mat- og kleskilde. Jeg syns det er feil å avle opp dyr kun for pelsens skyld, men jeg har ingen problemer med å avle og holde dyr for menneskets skyld så lenge 1) de lever forholdsvis godt fra fødsel til slakting og 2) man bruker hele dyret (dvs kjøttet til menneskemat, skinnet til klær og sko og gjerne også "restene" til f.eks. hundemat (type oksepenis, griseører og grisehaler)). Det er god utnytting av råvarer og ressurser.

Det er viktig å være klar over at det å være vegetarianer ikke er det samme som å droppe kjøttet. Man må erstatte det med noe, også. Samtidig er det jo greit å kunne kombinere maten med det de andre i huset spiser - og det gjorde vi i veldig stor grad i familien min. Mamma og pappa begynte også å spise mye mer grønnsaker da jeg ble vegetarianer, rett og slett fordi det da ble mindre styr å finne på noe til middag.

Det finnes mange gode, smaksrike og spesielle vegetarretter, men i det daglige kan det være like enkelt å erstatte kjøttet med bønnestuing, soyakarbonader (i velassorterte butikker finner du godt utvalg av fryste vegetarprodukter) eller hjemmelagede grønnsakskaker. Jeg pleide ofte å lage store porsjoner av grønnsakskarbiser og fryse ned - ideelt å ta opp en eller to og spise med det tilbehøret mamma og pappa hadde ved sin middag (f.eks. ris og grillet squash). Lager du slike karbiser selv, kan det være lurt å putte oppi bønner, erter eller linser for å få inn litt proteiner.

Skrevet

Kjempeinnlegg Ingvild! Det er noe med å kunne se flere sider for å ta et veloverveid valg også, og hvis man bare synes synd på dyrene går det an å velge alternativer som garanterer bedre dyrevelferd. Det med kortreist mat og å støtte landbruket i Norge er viktige argumenter for meg når jeg har valgt å begynne å spise kjøtt igjen etter å ha vært lacto-ovo vegetarianer i noen år. Jeg spiste myye bønner (iallefall tre/fire dager i uken), men måtte allikevel gå på vitaminsprøyter i et halvt år etterpå fordi jeg bl.a ikke klarte å få i meg nok B12 vitamin. Det er viktig å være nøye med kostholdet, og viktig å huske på at det kan bli dyrere enn å spise vanlig kost. Noen tilpasser seg også et vegetarisk kosthold mye lettere enn andre. Når det gjelder matoppskrifter og sånt er det jo helt utrolig mye godt, og jeg savnet aldri å spise kjøtt. Det eneste jeg syntes var litt trøblete var f.eks å holde meg unna sauser, junkfood og sånt.

Skrevet

Supert innlegg Ingvild! Takk. Jeg er enig i det du skriver.

Aya: Vet du hva slags mat som inneholder B12 vitaminer utenom kjøtt?

Skrevet

Svarer likesågreit jeg.. :icon_redface:

Mange melkeprodukter inneholder B12. (Melk og Ost bl.a)

Egg inneholder også B12.

Vitaminet finnes ikke i grønnsaker og planter.

Skrevet

Klipper fra Soppen sin tråd jeg :lol:

Hvorfor er man da vegetarianer (når det betyr at man ikke spiser dyr) når man spiser fisk?

Grunner til å være vegeterianer er det jo mange av, ikke bare fordi man syns synd på de stakkars dyrene. Jeg spiser egg og meieriprodukter og fisk, men ikke annet kjøtt. Dette er av flere grunner, først og fremst fordi jeg misliker kjøttindustrien (se Ingvild sitt innlegg). Jeg prøver å holde meg langt borte fra oppdrettfisk også, for i mine øyne er det viktig at dyrene har hatt det bra før de dør. I teorien kunne jeg da ha spist viltkjøtt, men det føles unaturlig for meg og dessuten hadde aldri magen min klart det nå (og jeg syns alltid det er like ironisk at folk hater jegere, men kjøper Gildes kjøttkaker).

Jeg tenker også alltid at det er bedre å gjøre noe, enn å ikke gjøre noenting. Du spør hvorfor man blir veggis om man fortsetter å spise fisk - i mine øyne er det mye bedre enn å ikke være veggis overhodet. For min egen del har jeg vært underernært lenge (glutenallergi, så kosten blir ganske ensidig) og legene mine frarådet meg å bli vegeterianer på grunn av dette, at jeg har fortsatt med å spise fisk har hjulpet meg veldig mye når det kommer til kosthold, selv om jeg fortsatt ikke er helt bra :)

Skrevet

Takk labbis! Skjønner poenget ditt. Spørsmålet mitt var mere, hvorfor kaller man seg vegetarianer når man spiser fisk, for man er jo i teorien ikke vegetarianer (men nok om det :lol:). Men det at dyret ikke skal ha hatt det godt før det dør er viktig, som du sier. Finnes det egentlig noe "kjøtt-merke" som har greie/veldig-fine forhold i forhold til andre?

Skrevet
Men det at dyret ikke skal ha hatt det godt før det dør er viktig, som du sier. Finnes det egentlig noe "kjøtt-merke" som har greie/veldig-fine forhold i forhold til andre?

Det er vel ikke noe kjøttmerke du får i vanlige butikker der dyra har det veldig bra, de må likevel gjennom slakteprosessen på et vanlig slakteri osv. Som jeg ser det har man ulike muligheter til å skaffe kjøtt som har hatt det bra mens de levde, og hele veien til dyret var dødt. Det gjelder vilt (jaktet på en økologisk bærekraftig måte), hjemmeslaktet kjøtt (vet ikke om det finnes nisjebruk med hjemmeslakteri man kan få kjøpt kjøtt fra? Type økologisk el.l) og egenprodusert kjøtt du slakter hjemme hos deg selv.

F.eks er sauekjøtt/lam som er hjemmeslaktet på en økologisk gård noe av det "snilleste kjøttet" du kan få tak i, da slike lam har gått ute og kost seg så naturlig som mulig hele sitt liv, og ender sitt liv uten lang transport og mye stress. Så om dette finnes er slikt kjøtt supert.

Selvprodusert kjøtt kan være kanin og fjærkre (kylling, and, gås, kalkun osv). Det er dette man får lov til å slakte selv til eget bruk uten utdanning og løyve. Jeg har selv kaniner for slakt, som du sikkert vet. Da har jeg kontroll på at dyrene har hatt et fint liv, fått rett mat og ender sitt liv på best mulig måte.

Det værste kjøttet man spiser er vel kylling. Den industrien er ikke en hyggelig en. Både leveforholdene, den overdrevne veksten på alt for kort tid og stresset dyrene må gjennom fra gården til slakteriet og til slutt avlivningen, er ikke noe man bør støtte. Men siden kylling er det billigste kjøttet (det er billig pga at dyra lever under så "økonomiske" forhold..) er dette kjøttet flest spiser..

Man trenger ikke bli vegetarianer om det er et dyreetisk perspektiv man har. Og det er deler av vegetarkosten som ikke er så dyreetisk. F.eks er egg svært lite dyrevennlige, om ikke de er kjøpt fra bekjente med 30 høner på tunet... Og melkeproduksjonen gir automatisk storfekjøtt, så det å drikke melk, men ikke ville spise kjøttet er litt bakvendt (kua må få kalv en gang i året skal hun produsere melk).

Det jeg prøver å si er at om det er et dyreetisk perspektiv man har bør fokuset være ganske anderledes enn om man ikke vil spise kjøtt fordi man ikke liker det eller ikke mener det er bra å spise.

Lykke til! :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...