Gå til innhold
Hundesonen.no

Kler dere på hundene deres nå?


Carma

Recommended Posts

Altså, du har jo sett Bridie med og uten sko på jordet hos dere?

Ja, potene kan jeg jo se at det er noe "gæli" da, selv om jeg ikke er helt sikker på om det er kaldt eller vondt... Tror "vondt" er tingen for Bridie på skare uten sko da...?

Men resten av kroppen?

Skjelving, selvfølgelig, som Havana sier. I går gikk vi tur med Buffy uten dekken og Falco med. Buffy hoppet og spratt og ut og inn av grøft og snuse litt her og tusle litt der (mao heeelt normal! :banana: (Og fullstendig superOT, men YEEEI! smileys er tilbake!! :banana: )). Falco gikk som ei saltstøtte, med dekken! Det var jo KALDT og han var ikke fullstendig tildekket (dekkenet hans skal byttes så han måtte bruke Buffy sitt som er litt lite) så kanskje han fremdeles frøs? Eller så var det bare ubehagelig med dekken...? Åssen veit je dæ?? :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Falco gikk som ei saltstøtte, med dekken! Det var jo KALDT og han var ikke fullstendig tildekket (dekkenet hans skal byttes så han måtte bruke Buffy sitt som er litt lite) så kanskje han fremdeles frøs? Eller så var det bare ubehagelig med dekken...? Åssen veit je dæ?? :banana:

For å se om han syns det er ubehagelig å ha på dekkenet, kan du ta det på inne og se om han beveger seg som en saltstøtte med dekken når det ikke er kaldt. Hvis han gjør det, så er det sannsynligvis fordi dekkenet er uvant/ubehagelig. Hvis han beveger seg normalt med dekkenet inne, så kan det være kulda som er problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å se om han syns det er ubehagelig å ha på dekkenet, kan du ta det på inne og se om han beveger seg som en saltstøtte med dekken når det ikke er kaldt. Hvis han gjør det, så er det sannsynligvis fordi dekkenet er uvant/ubehagelig. Hvis han beveger seg normalt med dekkenet inne, så kan det være kulda som er problemet.

Ikke så lett å se egentlig... Han snuser og hopper litt lite i grøftene her inne! :banana: Men får se når vi har brukt dekken noen ganger, han venner seg vel til det også! :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her brukes det dekken med en gang det er no særlig på minussiden på gradestokken.

Delvis rett og slett for å begrense energibehovet, det kreves mye energi for å holde på varmen, og Pan sliter med å holde på vekta.

Ellers brukes det hele året regndekken når det regner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig lett å se når hundene fryser. De skjelver i hele kroppen og har halen litt mellom beina og trist uttrykk i øynene, og piper mer enn vanlig. Ihvertfall dobbisen piper mer. Er litt moro å se Nitro for han hutrer og rister på seg og hopper og spretter i båndet for å prøve å holde varmen så godt han kan. Han får en litt spesiell hoppende gange.hihi

Så jeg bruker dekken på dem når vi går rolig og det er flere minus, og hvis de må stå ute litt. Men de løper seg varme, og spesiellt Nitro blir varm, så da har jeg ikke på dekken (som sagt tidligere :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine bruker dekken enda, kaldeste som har vært her hjemme i år har vel vært 18 minus. Turbo fryser når han er i ro mens Bajaz synes bare det er kult :) Turbo får nok på seg dekken når vi kommer opp på fjellet og gradene synker enda mer, Bajaz kommer jeg til å se ann, han synes ikke det er noe kult med dekken så sålenge han ikke viser at han fryser skal han få slippe, han har jo tykk pels også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norma bruker dekken når det er rundt -10 og kaldere, rett og slett fordi hun er en skikkelig frysepinne. Hvorfor vet jeg ikke, men hun blir kald og uggen bare av å bli dusjet med varmt vann innendørs. Så ja, nå om dagen har jeg dekken på henne når vi er utendørs. Både fordi hun lett fryser og fordi hun har mistet en god del underull og dekkhår på grunn av problemer med huden hennes.

Orry greier seg stort sett greit, og trenger bare dekken om han ikke er i aktivitet.

Jeg vet hvorfor Norma fryser. Hun hadde nemlig en svært traumatisk novembertur i slaps og pissregn da hun var bitteliten valp. Dette har hun nok ikke bearbeidet skikkelig, så hver gang det kanskje er muligheter for å fryse, forteller hjernen hennes at det er forferdelig grusomt kaldt. Hilsen en selvutnevnt hundepsykolog :);):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hvorfor Norma fryser. Hun hadde nemlig en svært traumatisk novembertur i slaps og pissregn da hun var bitteliten valp. Dette har hun nok ikke bearbeidet skikkelig, så hver gang det kanskje er muligheter for å fryse, forteller hjernen hennes at det er forferdelig grusomt kaldt. Hilsen en selvutnevnt hundepsykolog :):P:P

;):P Vettu? Jeg tenkte nøyaktig samme tanke! Stakkar Norma har varige mén etter den turen...

K skal faktisk få dekken med seg på jobb i dag, for hun skal være ute endel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ridgeback'en får på seg Katahdindekken (det dekker magen og pattene veldig godt) når det er veldig kaldt, mye vind eller hun skal vasse i mye snø, som i dag. -19grader og 1m snø å vasse i i dag, så da fikk hun ha det på. Hun eier ikke hår på magen. Vasser hun ikke i snø, eller om det ikke er vind så går hun faktisk lite med dekken på. Tilogmed ikke i -20 grader, og hun eier knapt underull. Hun er varm så lenge hun er i bevegelse og ser ikke ut til å bry seg.

Aussiene mine har hatt såpass med pels (selv Lyng som hadde lite pels hadde god underull), at de ikke har trengt noe dekken i bevegelse noen gang. Selv ikke de gangene vi gikk tur i -35grader så Lyng ut til å fryse. Men jeg er nøyere med å varme opp og gå ned hundene jo kaldere det er.

I hvile får de dekken/hvilepose for å holde varmen. Og ligger på liggeunderlag, så det isolerer. så bruker de ikke energien unødvendig på å holde varmen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, potene kan jeg jo se at det er noe "gæli" da, selv om jeg ikke er helt sikker på om det er kaldt eller vondt... Tror "vondt" er tingen for Bridie på skare uten sko da...?

Men resten av kroppen?

Skjelving, selvfølgelig, som Havana sier. I går gikk vi tur med Buffy uten dekken og Falco med. Buffy hoppet og spratt og ut og inn av grøft og snuse litt her og tusle litt der (mao heeelt normal! :) (Og fullstendig superOT, men YEEEI! smileys er tilbake! :P )). Falco gikk som ei saltstøtte, med dekken! Det var jo KALDT og han var ikke fullstendig tildekket (dekkenet hans skal byttes så han måtte bruke Buffy sitt som er litt lite) så kanskje han fremdeles frøs? Eller så var det bare ubehagelig med dekken...? Åssen veit je dæ?? :P

Ene dagen vi var hos dere i snøen, så var det jo ikke skare. (når det var det skar hu seg jo sund lenger opp på beina). Det var bare kaldt og noe snø. Hu blir diltete, lite aktiv og liker seg tydeligvis ikke. MEd sko, blir hu mye bedre. Men tja, med er det som sagt mye kaldere så er vi veldig lite aktive noen av oss ;) Da får de dekken på seg når de må være i bil eller lignende.

På meg virker det ikke som Buffy fryser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hvorfor Norma fryser. Hun hadde nemlig en svært traumatisk novembertur i slaps og pissregn da hun var bitteliten valp. Dette har hun nok ikke bearbeidet skikkelig, så hver gang det kanskje er muligheter for å fryse, forteller hjernen hennes at det er forferdelig grusomt kaldt. Hilsen en selvutnevnt hundepsykolog :P:P:)

:P;) Vettu? Jeg tenkte nøyaktig samme tanke! Stakkar Norma har varige mén etter den turen...

:P :P Der har vi det! Stakkars, vi har ødelagt henne, vi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...