Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan ha skjedd ?


Snute

Recommended Posts

I går hadde jeg min hittil værste og beste dag som eier av Sol, en golden Reriever på nå 14 mnd.

Vi var på tur, han gikk løs - dels ved siden av meg, dels litt forann meg og dels litt bak meg.

Vi gikk på en mørk skogsvei på Bygdøy i Oslo. En gang han hadde vært noen meter bak meg, maks 5, kom han plutselig hylende forbi meg og vidre bortover veien som et lyn. Han hylte og hadde halen langt inn mellom bena.

Jeg prøvde å rope, men det hadde ingen effekt - han bare ilte videre, inn en blindevei og inn i et kratt.

Området er fult av kratt, svaberg og skrenter, så jeg var veldig redd for at han hadde falt ned i en skrent og/eller i sjøen.

Jeg lette etter ham i to timer, og fant han skjelvende i en skråning delvis i et kratt. Han var fortsatt livredd, reagerte ikke på rop, og løp videre med halen mellom bena da jeg nærmet meg han. Etterhvert klarte jeg å vinne tillitt og lokke han til meg. Fortsatt skjelvende. Etter å ha holdt han inntil meg, snakket rolig og klappet han masse, roet han seg etterhvert.

Han nektet imidlertid å gå forbi det stedet han hadde blitt skremt, la seg ned, snudde seg bort og strittet i mot.

Jeg har klappet og kjent over hele gutten, og kan ikke finne noen sår, det ser heller ikke ut som om han har vondt noen steder. Hjemme igjen spiste han med stor appetitt (særlig godbiter ;-) ), lekte ivrig og sovnet etterhvert.

Jeg ble så utrolig glad for å finne han igjen ! :ahappy: Men hva kan ha skremt han ??? :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper på to ting:

Enten en jogger/ syklist som kom brått ut av skogen. Men det er kanskje noe han er såpass vant med at han ikke ville ha blitt så redd?

Alternativ to er ett ublidt møte med ett av skogens mange dyr. Bygdøy har, selv om man kanskje ikke skulle tro det, en ganske fin liten viltpopulasjon som innebærer både grevling, rev og rådyr. Grevlingen er vel ikke ukjent for å ha ett hissig temperament? Jeg vil tippe på ett vilt dyr av ett eller annet slag. Om ikke han da møtte en sint lausbikkje.

Bra han roet seg når han kom hjem iallefall:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så hysterisk for å ha tråkket på noe da...?? Merkelig reaksjon, synes jeg! Støtter forslaget om å gå tilbake og se om du ser noe som kan være grunnen til at han reagerte sånn (uten hund sef). Håper du finner det ut, greit å vite for egen del også, og fortell oss gjerne hva du finner ut! Håper det går bra med han og at han ikke får reaksjoner på noe senere pga dette. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for tilbakemedlinger !

Sol er vant med joggere og syklister, dessuten gikk jeg jo forbi samme sted sekunder før han, så ville nok oppaget det om det hadde vært et menneske der. Men ja, kanskje en grevling e.l.

Jeg skal ta en titt i dagslyset i morgen jeg, men i dag ville jeg ikke gå fra gutten - så da var det ikke så lett å gå der å se.

Derimot har i vært i Nordmarka, og han har ikke vist noen tegn på å være blitt "varig alment" redd :getlost: Men dette "hva det no en var" håper jeg han slipper å møte igjen !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha tatt med hunden tilbake dit for å gjennoprette inntrykket av den veien i skogen slik at han ikke skal forbinde det med panikk. Bare gått samme turen igjen uten å tenke på det skumle stedet eller gjort noe mer ut av det. Men hvis du først vil se hva som skremte hunden så ville jeg som Carma foreslår over her gått alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Epilepsi har jeg ikke tenkt på, men jeg skal snakke med dyrlegen på mandag. Ettersom jeg klarte å roe ham ned, tenker jeg at det kanskje ikke er det, men han kan jo ha blitt skremt over egen reaksjon også.

Han har gått på et størmførende gjerde en gang, da skvatt han til og løp noen meter, men denne reaksjonen var veldig mye sterkere. Men jeg skal undersøke om det kan være noen kabler der som mangler isolering e.l.

Takker for tilbakemeldinger !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke gått på strøm på bygdøy utenom da jeg kravlet inn og ut av hestegjerdene når jeg var yngre, tror egentlig ikke de bruker strøm på kugjerdene i skogen. Men skal ikke si det for sikkert (selv om strømmen kanskje ikke er på nå som dyra er inne?).

Hunden min er også vant til syklister, joggere og mye annet rart. Men dyr og mennesker som kommer brått på har alikevel klart å skremme han ganske godt. Men dyr er kanskje mer sannsynlig enn menneske pga mrøket.

Jeg er enig i at situasjonen er litt ekstrem, men det at han var såpass redd når du fant han igjen kan vel kanskje også komme av at han kom bort fra deg? Først skvetter han for noe i skogen og løper i panikk vekk, panikken avtar noe i det han befinner seg i nytt området med stiger igjen da han oppdager at han er alene og forlatt i mørket. Kanskje han ikke fant veien ut fra krattet? Bare tankespill.

Veldig bra at han ser ut til å ha kommet over det da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange steder så har vi slik fin gatebelysning hvor stolpene er laget av stål. Disse stolpene tilltrekker seg unge gutter, de sparker på stolpene slik at lyspæra går. Dette kan skape en feil i strømkretsen og man kan få en kraftig karamell om man tar på slike stolper. Vi snakker ikke om pusslete støt i fra hestegjærde her nei. Om hunden dinhar vært bort på en slik stolpe, så kan man skjønne reaksjonen godt. Min første siberian husky tisset ikke på slike stolper på flere år:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strøm i en eller annen form var det som slo meg og ... Eventuelt orm, men det er jo totalt feil årstid. Det er egentlig det eneste jeg kan komme på som gir en SÅ ekstrem reaksjon- alt av dyr/joggere o.l. pleier jo å bli været og ikke gi utslag i en sånn reaksjon hos en hund som i utgangspunktet er trygg. Mine har alle sammen fått fullstendig panikk av strøm, men det er også det eneste som har gitt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Mange steder så har vi slik fin gatebelysning hvor stolpene er laget av stål. Disse stolpene tilltrekker seg unge gutter, de sparker på stolpene slik at lyspæra går. Dette kan skape en feil i strømkretsen og man kan få en kraftig karamell om man tar på slike stolper. Vi snakker ikke om pusslete støt i fra hestegjærde her nei. Om hunden dinhar vært bort på en slik stolpe, så kan man skjønne reaksjonen godt. Min første siberian husky tisset ikke på slike stolper på flere år:)

Er det sant? Er det mulig? For noen dager siden gikk Ekko bort til en lyktestolpe for å snuse og hyla til som om han hadde fått fysisk vondt. Jeg fikk han til å gå borttil to ganger til (før jeg skjønte at det faktisk var fysisk smerte). Han syntes det var helt greit å stå på båndlengdes avstand mens jeg undersøkte bakken, og han var ikke noe redd, men han fikk helt klart vondt hver gang han gikk nærmere enn 50 cm fra stolpa. Han var forresten ikke noe redd når vi gikk forbi der neste gang heller. Det var ingen rar dille, men fysisk vondt akkurat der og da. Jeg kjente på bakken og klarte ikke å finne noe der, så hele greia var egentlig litt merkelig. Men såvidt jeg husker var det lys i den. Pæra hadde ikke gått.

Edit: Han har forresten løpt gjennom strømgjerder før med omtrent samme reaksjon. Hylte til og vondt der og da, men brydde seg ikke mer og gikk tilbake gjennom samme gjerde etterpå. Merkelige saker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka'n min kom borti et hestestrømgjerde engang på tur med en venninne (det har også skjedd tidligere, men med strømmen stilt lavere). Så leke Tinka med min venninnes hund og kommer plutselig borti gjerdet.

Da hylte hun til og løp langt vekk og "gjemte" seg. Kom ikke bort når jeg ropte, men jeg fikk hentet henne og da ble hun med. Heldigvis hadde jeg fått festet bånd på henne for hun mente nå at den andre hunden var kjempefarlig, og var livredd at den skulle komme i nærheten av henne.

Altså hun forbandt den andre hunden med det som skjedde, dette gikk heldigvis over etter at de hadde møtt hverandre en del ganger i ettertid.

Så hvis det bare var noe sånt noe, så burde det bare være å gå mange nok ganger forbi :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke strømgjerder i skogen. Men dette var kanskje tilknyttet beitemark?

Akkurat det er jo litt avhengig av skogen da :getlost: Vi har strømgjerder i skogen vi ... Men det er selvsagt ryddet akkurat der hvor gjerdet er trukket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke strømgjerder i skogen. Men dette var kanskje tilknyttet beitemark?

Bygdøy har store områder som er gjerdet inn som beitemark og sommerstid er det strøm på disse. Jeg har derimot ikke opplevd at det har vært strøm på de når det ikke er beitedyr der. Noe det f.eks ikke er nå :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...