Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan ha skjedd ?


Snute

Recommended Posts

Skrevet

I går hadde jeg min hittil værste og beste dag som eier av Sol, en golden Reriever på nå 14 mnd.

Vi var på tur, han gikk løs - dels ved siden av meg, dels litt forann meg og dels litt bak meg.

Vi gikk på en mørk skogsvei på Bygdøy i Oslo. En gang han hadde vært noen meter bak meg, maks 5, kom han plutselig hylende forbi meg og vidre bortover veien som et lyn. Han hylte og hadde halen langt inn mellom bena.

Jeg prøvde å rope, men det hadde ingen effekt - han bare ilte videre, inn en blindevei og inn i et kratt.

Området er fult av kratt, svaberg og skrenter, så jeg var veldig redd for at han hadde falt ned i en skrent og/eller i sjøen.

Jeg lette etter ham i to timer, og fant han skjelvende i en skråning delvis i et kratt. Han var fortsatt livredd, reagerte ikke på rop, og løp videre med halen mellom bena da jeg nærmet meg han. Etterhvert klarte jeg å vinne tillitt og lokke han til meg. Fortsatt skjelvende. Etter å ha holdt han inntil meg, snakket rolig og klappet han masse, roet han seg etterhvert.

Han nektet imidlertid å gå forbi det stedet han hadde blitt skremt, la seg ned, snudde seg bort og strittet i mot.

Jeg har klappet og kjent over hele gutten, og kan ikke finne noen sår, det ser heller ikke ut som om han har vondt noen steder. Hjemme igjen spiste han med stor appetitt (særlig godbiter ;-) ), lekte ivrig og sovnet etterhvert.

Jeg ble så utrolig glad for å finne han igjen ! :ahappy: Men hva kan ha skremt han ??? :getlost:

Skrevet

Jeg tipper på to ting:

Enten en jogger/ syklist som kom brått ut av skogen. Men det er kanskje noe han er såpass vant med at han ikke ville ha blitt så redd?

Alternativ to er ett ublidt møte med ett av skogens mange dyr. Bygdøy har, selv om man kanskje ikke skulle tro det, en ganske fin liten viltpopulasjon som innebærer både grevling, rev og rådyr. Grevlingen er vel ikke ukjent for å ha ett hissig temperament? Jeg vil tippe på ett vilt dyr av ett eller annet slag. Om ikke han da møtte en sint lausbikkje.

Bra han roet seg når han kom hjem iallefall:)

Skrevet

Men så hysterisk for å ha tråkket på noe da...?? Merkelig reaksjon, synes jeg! Støtter forslaget om å gå tilbake og se om du ser noe som kan være grunnen til at han reagerte sånn (uten hund sef). Håper du finner det ut, greit å vite for egen del også, og fortell oss gjerne hva du finner ut! Håper det går bra med han og at han ikke får reaksjoner på noe senere pga dette. :getlost:

Skrevet

Takker for tilbakemedlinger !

Sol er vant med joggere og syklister, dessuten gikk jeg jo forbi samme sted sekunder før han, så ville nok oppaget det om det hadde vært et menneske der. Men ja, kanskje en grevling e.l.

Jeg skal ta en titt i dagslyset i morgen jeg, men i dag ville jeg ikke gå fra gutten - så da var det ikke så lett å gå der å se.

Derimot har i vært i Nordmarka, og han har ikke vist noen tegn på å være blitt "varig alment" redd :getlost: Men dette "hva det no en var" håper jeg han slipper å møte igjen !

Skrevet

Jeg ville ha tatt med hunden tilbake dit for å gjennoprette inntrykket av den veien i skogen slik at han ikke skal forbinde det med panikk. Bare gått samme turen igjen uten å tenke på det skumle stedet eller gjort noe mer ut av det. Men hvis du først vil se hva som skremte hunden så ville jeg som Carma foreslår over her gått alene.

Skrevet

Epilepsi har jeg ikke tenkt på, men jeg skal snakke med dyrlegen på mandag. Ettersom jeg klarte å roe ham ned, tenker jeg at det kanskje ikke er det, men han kan jo ha blitt skremt over egen reaksjon også.

Han har gått på et størmførende gjerde en gang, da skvatt han til og løp noen meter, men denne reaksjonen var veldig mye sterkere. Men jeg skal undersøke om det kan være noen kabler der som mangler isolering e.l.

Takker for tilbakemeldinger !

Skrevet

Nå har jeg ikke gått på strøm på bygdøy utenom da jeg kravlet inn og ut av hestegjerdene når jeg var yngre, tror egentlig ikke de bruker strøm på kugjerdene i skogen. Men skal ikke si det for sikkert (selv om strømmen kanskje ikke er på nå som dyra er inne?).

Hunden min er også vant til syklister, joggere og mye annet rart. Men dyr og mennesker som kommer brått på har alikevel klart å skremme han ganske godt. Men dyr er kanskje mer sannsynlig enn menneske pga mrøket.

Jeg er enig i at situasjonen er litt ekstrem, men det at han var såpass redd når du fant han igjen kan vel kanskje også komme av at han kom bort fra deg? Først skvetter han for noe i skogen og løper i panikk vekk, panikken avtar noe i det han befinner seg i nytt området med stiger igjen da han oppdager at han er alene og forlatt i mørket. Kanskje han ikke fant veien ut fra krattet? Bare tankespill.

Veldig bra at han ser ut til å ha kommet over det da:)

Skrevet

Mange steder så har vi slik fin gatebelysning hvor stolpene er laget av stål. Disse stolpene tilltrekker seg unge gutter, de sparker på stolpene slik at lyspæra går. Dette kan skape en feil i strømkretsen og man kan få en kraftig karamell om man tar på slike stolper. Vi snakker ikke om pusslete støt i fra hestegjærde her nei. Om hunden dinhar vært bort på en slik stolpe, så kan man skjønne reaksjonen godt. Min første siberian husky tisset ikke på slike stolper på flere år:)

Skrevet

Strøm i en eller annen form var det som slo meg og ... Eventuelt orm, men det er jo totalt feil årstid. Det er egentlig det eneste jeg kan komme på som gir en SÅ ekstrem reaksjon- alt av dyr/joggere o.l. pleier jo å bli været og ikke gi utslag i en sånn reaksjon hos en hund som i utgangspunktet er trygg. Mine har alle sammen fått fullstendig panikk av strøm, men det er også det eneste som har gitt det.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Mange steder så har vi slik fin gatebelysning hvor stolpene er laget av stål. Disse stolpene tilltrekker seg unge gutter, de sparker på stolpene slik at lyspæra går. Dette kan skape en feil i strømkretsen og man kan få en kraftig karamell om man tar på slike stolper. Vi snakker ikke om pusslete støt i fra hestegjærde her nei. Om hunden dinhar vært bort på en slik stolpe, så kan man skjønne reaksjonen godt. Min første siberian husky tisset ikke på slike stolper på flere år:)

Er det sant? Er det mulig? For noen dager siden gikk Ekko bort til en lyktestolpe for å snuse og hyla til som om han hadde fått fysisk vondt. Jeg fikk han til å gå borttil to ganger til (før jeg skjønte at det faktisk var fysisk smerte). Han syntes det var helt greit å stå på båndlengdes avstand mens jeg undersøkte bakken, og han var ikke noe redd, men han fikk helt klart vondt hver gang han gikk nærmere enn 50 cm fra stolpa. Han var forresten ikke noe redd når vi gikk forbi der neste gang heller. Det var ingen rar dille, men fysisk vondt akkurat der og da. Jeg kjente på bakken og klarte ikke å finne noe der, så hele greia var egentlig litt merkelig. Men såvidt jeg husker var det lys i den. Pæra hadde ikke gått.

Edit: Han har forresten løpt gjennom strømgjerder før med omtrent samme reaksjon. Hylte til og vondt der og da, men brydde seg ikke mer og gikk tilbake gjennom samme gjerde etterpå. Merkelige saker.

Skrevet

Tinka'n min kom borti et hestestrømgjerde engang på tur med en venninne (det har også skjedd tidligere, men med strømmen stilt lavere). Så leke Tinka med min venninnes hund og kommer plutselig borti gjerdet.

Da hylte hun til og løp langt vekk og "gjemte" seg. Kom ikke bort når jeg ropte, men jeg fikk hentet henne og da ble hun med. Heldigvis hadde jeg fått festet bånd på henne for hun mente nå at den andre hunden var kjempefarlig, og var livredd at den skulle komme i nærheten av henne.

Altså hun forbandt den andre hunden med det som skjedde, dette gikk heldigvis over etter at de hadde møtt hverandre en del ganger i ettertid.

Så hvis det bare var noe sånt noe, så burde det bare være å gå mange nok ganger forbi :thumbs:

Skrevet

Det er ikke strømgjerder i skogen. Men dette var kanskje tilknyttet beitemark?

Akkurat det er jo litt avhengig av skogen da :getlost: Vi har strømgjerder i skogen vi ... Men det er selvsagt ryddet akkurat der hvor gjerdet er trukket.

Skrevet

Det er ikke strømgjerder i skogen. Men dette var kanskje tilknyttet beitemark?

Bygdøy har store områder som er gjerdet inn som beitemark og sommerstid er det strøm på disse. Jeg har derimot ikke opplevd at det har vært strøm på de når det ikke er beitedyr der. Noe det f.eks ikke er nå :banana:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...