Gå til innhold
Hundesonen.no

hund nr to?


Linda=D

Recommended Posts

Hei!

For litt under ett år siden tok jeg over verdens herligste hund. Han er nå 3 år å jeg har fått ett STORT ønske om å skaffe hund nr. to.

Mike er utrolig snill å jeg har passet flere hunder som bare kan komme rett inn i huset "hans" uten att det bryr han. Han møter de bare med en logrende hale å evt litt lek men når han syns det blir for mye går han å legger seg ett annet sted. I høst flyttet jeg på hybel sammen med ei jeg ikke kjente fra før å hennes hund. hundene gikk godt overens fra dag en å ligger å koser seg sammen samtidig som de også leker en del å har det utrolig gøy :yawn: . Så tror nok ikke at det vil bli noe problem hundene i mellom.

Akk nå er jeg veldig for å skaffe hund nr. to men vil jo ikke om jeg ikke kan gi den det beste.

Dette gir jeg hunden min nå:

Agility trening en dag i uka. (jobber for å få til ett miljø i Moelv så da kan det bli oftere)

Arangert kontaktrening/sosialisering en dag i uka sammen med mange andre.

ca en halvtimes tur om morgenen +-

en time +- langtur på ettermiddagen.

ca en halvtime +- på kvelden.

og i tilleg prøver jeg å trene kontakt,triks,lydighet og div andre ting på egenhånd. Hvor mange dager det blir i uka varierer.

Dette er sånn ca å noen dager eller en uke (ikke ofte) kan det f.eks være mindre uten att han bryr seg.

Som regel går helgen med på å være med hunden å evt treffe andre for å slippe dem sammen ute.

så hva mener dere?

hvordan var overgangen da dere gikk fra en hund til to?

noen andre på min alder som bor alene å har to hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare en hund, men angående det om du er usikker på om du kan gi hund nr2 det den trenger eller ei, så kan det jo være greit å vite hvilken rase eller type hund du vurderer, og eventuelt linjer hvis det er en mer eller mindre "delt" rase det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 hunder, 1år og 2år. Hatt begge fra de var valp. Synes ikke det er den helt store forskjellen, men jeg driver ikke med lydighet, agility o.l., så hvor mye ekstra tid det evt vil ta om du skal bruke begge til agility o.l. kan jo ikke jeg svare på. Det jeg har hatt mest 'problem' med er at det er vanskeligere å sette bort hundene vis jeg skal bort eller noe, men jeg har to ganske store hunder da så det spiller jo inn. Ellers så trener jeg stort sett bare med trekk og kos i skog og mark så da trener jeg jo med begge hundene samtidig.

Ut i fra de opplysningene du gir så ser det ut for meg som om du godt kan ha 2 hunder, men det er det jo egentlig bare du som kan svare på. Du spurte om noen på din alder hadde erfaring med dette, jeg vet ikke hvor gammel du er da, jeg er 21 år, bor alene, har to malamuter og en hest! Herlig, men lite økonomisk:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :flowers:

Vet ikke helt om jeg vil bruke begge i agility. Vil først og fremst trene han jeg har nå å prøve å komme så langt at vi kan konkurere å jeg kan jo ikke starte å trene hund nr. 2 før den er over året så det finner jeg vell litt ut.

Jeg er "bare" 17 å har bodd alene med hunden min i ett år nå å har ikke noe problemer med det, men jeg tenker å tenker. Er ikke bare,bare å skaffe en hund til :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :flowers:

Vet ikke helt om jeg vil bruke begge i agility. Vil først og fremst trene han jeg har nå å prøve å komme så langt at vi kan konkurere å jeg kan jo ikke starte å trene hund nr. 2 før den er over året så det finner jeg vell litt ut.

Jeg er "bare" 17 å har bodd alene med hunden min i ett år nå å har ikke noe problemer med det, men jeg tenker å tenker. Er ikke bare,bare å skaffe en hund til :wub:

Jeg lurer på det samme selv faktisk. Er selv 20 år gammel og har bodd for meg selv i litt over ett år sammen med hunden min. Nå har kjæresten min blitt samboer så vi er to stykker her, men jeg er den eneste som tar seg av hundeholdet.

De største tingene jeg ser på ved anskaffelse nummer 2 er det med bosted og forandringer i livet fremover. For sånn som jeg har det nå hadde det gått helt fint å hatt en hund til nå, og jeg er sikker på at jeg har både tid og kapasitet, men sannsynligvis blir jeg å flytte litt på meg og muligens vekk fra samboer for å studere og sånne ting.

Det er noe du må huske på, du er 17 år gammel. Holder vel fortsatt på med videregående og skal sannsynligvis gjennom to store forandringer før du har et "stabilt" liv. Altså universitet/høyskole og deretter jobb. I tillegg til dette kan det dukke opp mange ting du plutselig får lyst til å gjøre, reise utenlands og sånne ting. Disse tingene er mulige med en hund, men veldig mye verre med to.. og ikke minst dyrere. Også er det dette med pass av hundene. Foreldrene mine stiller gjerne opp og passer hun jeg har nå, men de hadde neppe sagt ja til to.

Men til sist vil jeg si at det er fullt mulig å få til. Og hvis du virkelig mener at du kan og har mulighet til hund nummer to.. og er villig til å ofre noen muligheter her og der så er det absolutt verdt det.. tror jeg da ihvertfall!

Selv skal jeg bare vente til jeg har flyttet for å studere (da jeg uansett ikke kan ha to hunder i leiligheten jeg bor i, foreløpig). Når jeg har sett hvor mye arbeid det faktisk er med skolen og denslags så vil jeg vurdere om jeg har tid til hund nr 2. Men så har jeg også bestemt meg for rase (vel står mellom to stk som er ganske like i aktivitetsbehov, størrelse osv.) og jeg har ikke tenkt å rakke ned på det, kun for å ha en hund til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv bare 16, og har en wheaten terrier selv :thumbs: jeg hadde nylig to, men måtte avlive han ene for litt siden. Jeg trivdes veldig bra med å ha to, og jeg bor alene i leilighet og har alt ansvaret selv. Agility trening gikk veldig fint med to for min del, og vi var der like lenge som jeg er når jeg bare har med meg en.

Jeg synes det høres ut som du har mulighet til å ha to, men det er jo selvfølgelig noe du må kjenne på selv. Kanskje du har mulighet til å passe en hund over en stund så du får merke forskjellen?

For min del tok det bare ekstra tid med pelsstell. Det eneste jeg tenker på er at det kan være vanskeligere å få noen til å passe to hunder enn en, og vanskeligere og dyrere når man ikke har bil.

Jeg skal muligens få en bouvier til sommeren, og jeg har omtrent lik situasjon som deg.

lykke til! :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er i nesten samme situasjon som deg. Er 16 har en hund på 3 år og har planer om å skaffe hund nr 2, dog om 2-4år. Rase er 90% sikkert at blir Whippet. Da vil jeg enten bo på internat eller i oslo alene eventuelt i utlandet.

Jeg ville rett å slett sett igjenom mine ønsker for hund et par ganger. Kanskje satt opp en liste for aktivitetsnivå nå og en hvor du ser for deg hva du ønsker for fremtiden og hva du har tid til da. Så putte inn eventualiteter(f.eks hva du driver å utdanner til og hvilke muligheter dette gir med tanke på utlandet, hvor i landet du kan studere etc)Og komme fram til en konklusjon på aktivitesnivå, størrelse osv osv på ønsket hund.(f.eks en Chi et enklere å ha med på fly en en GD)

Derreter begynde å se på raser som kan passe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...