Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenke avl når man kjøper hund?


Kitty

Recommended Posts

Jeg og min kjære er i prosessen med å skulle kjøpe vår første hund, en spennende tid! At vi skal ha tispe har vært tanken hele tiden, både fordi vi liker tisper og fordi vi tenker litt på valper en gang i framtiden... Men er det teit å tenke sånn? Vi vet jo ikke 100% om vi vil ha valper en gang i tiden, først må vi jo se hvordan det går med èn hund. Men er det lurt å planlegge slik at man har muligheten til det? Det jeg mener er at man ser etter en hund med gode linjer, god helse osv. Kanskje sier til oppdretter at man tenker muligens på å få et valpekull eller to på tispen i framtiden. Er det lurt å gjøre sånt? Og hva er det i såfall lurt å passe på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg fremstår som litt nedlatende nå, jeg vet jo ikke hva slags erfaring dere har fra før, men når dere sier at dere planlegger å kjøpe deres første hund, burde dere ikke da finne ut hva dere syns om å ha EN valp i huset, før dere planlegger å ha et helt kull med valper i huset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg fremstår som litt nedlatende nå, jeg vet jo ikke hva slags erfaring dere har fra før, men når dere sier at dere planlegger å kjøpe deres første hund, burde dere ikke da finne ut hva dere syns om å ha EN valp i huset, før dere planlegger å ha et helt kull med valper i huset?

Helt enig med deg, og det skriver jeg også i startinnlegget: det er ikke sikkert vi vil avle, vi må først finne ut hvordan det funker med èn hund. Sjansene er store for at vi finner ut at vi IKKE vil avle i det hele tatt. Det jeg lurer på er om det er lurt å ha avl i bakhodet slik at man evt. har MULIGHET til å avle senere.

Det er dessuten ikke snakk om noen kjempeseriøs avling; vi vil i såfall gjøre det mest for egen del. Vi har ingen planer om å bli fulltidsoppdrettere om du skjønner hva jeg mener. Men vi vil selvfølgelig avle på renrasede, friske individer, altså hunder som har noe å føre videre. Derfor, bør vi ha det i bakhodet allerede nå når vi skal kjøpe hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kan ikke kjøpe seg avlshund, en valp på åtte uker er en leireklum som kan endre seg drastisk og bli noe helt annet enn potensialet tilsa. En har aldri noen garantier for at valpen tre år senere er et godt avlsemne. Vil en kjøpe noe en vet kan bli en god avlshund, må en kjøpe en voksen hund som allerede har hatt kull, og denne koster trolig mer enn 10.000 kroner. Det er mange faktorer å ta hensyn til i et seriøst oppdrett, og en har ikke kontroll over halvparten av disse faktorene.

Det en dog kan gjøre, er å finne et best mulig utgangspunkt - kjøpe valp fra en seriøs oppdretter som kan vise til tidligere gode kull, som har gjennomavlede og gode avlsdyr, hvor kombinasjonen kan vise til tidligere resultat, hvor stamtavlen og stamtavledyrenes søsken også kan vise til gode resultat - og da tenker jeg både helse, eksteriør, mentalt og eventuelt bruks (jeg vet ikke hvilken rase dere snakker om, det er for så vidt ikke viktig, men krav vil variere ut fra hva slags raser det er).

Men jeg ser ingen grunn til at en ikke skal være like opptatt av dette selv om målet "bare" er en familiehund. Alle er vel interessert i å få en sunn, frisk, langtlevende hund som ser ut som rasen den er registrert som, som fungerer i familien og samfunnet, som har de driftene og egenskapene en kan forvente av den rasen?

Om hunden viser seg å bli mer enn helt grei (jeg synes ikke helt greie hunder automatisk er avlsdyr), kan en senere vurdere avl. Men hvorfor skal en ikke strebe mot at også familiehundene (hvor mange av landets hunder er forresten IKKE familiehunder? Selv om de også er annen type hund - avlshund, konkurransehund, treningshund, osv) skal ha best mulig bakgrunn og utgangspunkt?

Jeg vil oppfordre ALLE valpekjøpere til å sette krav til oppdretter og kombinasjon, jeg tror det er en av måtene å få redusert cowboyavlen - kjøperen må sette krav slik at "produsenten" ikke kan tilby hva som helst og bli kvitt det også.

Når det er sagt, er ikke alle valpene i et kull like, og valpekjøpers ønsker og mål for hundeholdet vil påvirke hvilken valp dere får hos en oppdretter som er bevisst på koblingen hund-eier. Jeg vil selge den valpen som virker eksteriørt mest lovende til de som sier de skal på utstilling, mens de som bare vil gå tur i skogen kan få den som ser ut til å få litt lyse øyne, men ellers er trivelig og aktiv.

Men, når en tenker avl skal en også huske på at hele kullet teller. Når du kjøper et potensielt avlsdyr, kjøper du hele pakka. Du må se på helheten. Således er det ikke bare den eksteriørt beste valpen i et kull som kan bli en god avlshund. Jeg vil heller bruke en hannhund fra et kull på fem hvor alle har fått CK - en å bruke en hannhund med ti titler og fire søsken jeg aldri har fått se fordi de ikke egner seg til utstilling/konkurranser. Bredde framfor stjerne.

Det var teorien - så kommer praksis og realiterer. Og praksis og realiteter er masse hardt arbeid i minst åtte uker for å fostre et valpekull best mulig. Før det skal tispa bevise sin verdi gjennom undersøkelser, tester og konkurranser. Så er det et grundig researcharbeid for å finne en passende hannhund. Så skal valpene til gode hjem, og deretter skal dere følge opp resten av valpenes levetid. Men to valper får dere ikke solgt, og må ha i tre-fire måneder ekstra før de selges til halv pris. Så må dere svare på valpekjøpernes spørsmål om stuetrening, separasjonsangst, tenner som klør og ramponering av furubordet, tenåringsproblemer, hannhund som utagerer på andre hannhunder, klage fra valpekjøper på hund som har utviklet sykdom, også videre. Er dere klar for det? Er dere forberedt på det? Har dere kompetanse og ressurser til det?

Jeg har vært så dum at jeg satte opp budsjett for mitt 2010-kull, og har foreløpig beregnet utgifter på over 40.000 - og da er det ikke inkludert keisersnitt natt til søndag og slike uforutsette ting en helst vil unngå. Det er heller ikke inkludert helseundersøkelser av tispa mi og andre tester som må til for at hun skal oppfylle avlsreglene - det ser jeg som en del av mitt hundehold. Det er ikke inkludert lange telefonsamtaler og endeløse timer på internett for å sjekke ut hannhunder. Og det er forutsatt et normalt kull, hvor de ikke blir syke underveis eller jeg får erstatningskrav på syk hund, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at om man skal kjøpe seg hund så skal man uansett hva man skal bruke hunden til se etter gode og friske linjer. Jeg synes ikke det er feil å håpe på å få en valp som en dag blir god nok for avl, men samtidig så må man huske at kanske de fleste valper ikke nødvendigvis utvikler seg til å kunne tilføre rasen noe videre. Man må også gå inn med rett innstilling og kunne *kassere* hunden for videre avl om den ikke er god nok. De fleste oppdrettere må forkaste hunder fra tid til annen fordi de ikke holder mål selv om de har gjort verdens beste research i forkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Sier meg enig i det Emma og Kennel XO skriver.

Det er dessuten ikke snakk om noen kjempeseriøs avling; vi vil i såfall gjøre det mest for egen del. Vi har ingen planer om å bli fulltidsoppdrettere om du skjønner hva jeg mener. Men vi vil selvfølgelig avle på renrasede, friske individer, altså hunder som har noe å føre videre. Derfor, bør vi ha det i bakhodet allerede nå når vi skal kjøpe hund?

Seriøs i avlen skal man være uansett hvor få/mange kull man planlegger. Og man skal ikke pare "mest for sin egen del". Avl bør (uansett rase) være målrettet og tispen bør ha masse å tilby for å gjøre akkurat den rasen bedre. Alt for mange i Norge tenker: "tispa vår er jo så snill og sosial. Alle som møter henne sier at vi burde ha valper på henne". Og så parer de uten å tenke lengre enn "egen egosime" fordi alle synes den hunden er så "bra".

Sier ikke at dere kommer til å gjøre det, men alt for mange kjøper tispe og avler "ukritisk"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du ikke tenker på kjempeseriøs avl, men jeg tror det kanskje var litt "klumsete" skrevet? At du mente at du ikke kommer til å begynne å drive et stort oppdrett? For seriøs må man være uansett, og linjer er lurt å undersøke uansett om man tenker av eller ikke. I det nyeste hundesport står det en veldig bra artikkel om avl og oppdrett, anbefaler deg å lese den, der får man et inntrykk av hvor mye som kan gå galt, alt arbeidet, gleden, og ikke minst pengene. Ellers er det jo noen gode tråder her inne om oppdrett og. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er feil at det skal være et tabu at man har lyst til å få valper på en tispe, og å ha dette i bakhodet fra den stund man velger valp. Det er ikke noe galt i å ha dette som en baktanke, så lengge man kun avler om tispa blir bra nok.

Selv har jeg kjøpt 2 tisper med dette i bakhodet. Men jeg kommer allikevel ikke til å avle på noen av de (en har svak HD + noe skuddredd og hundeaggressiv mens den andre er ofte pysete i ukjente miljøer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...