Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenke avl når man kjøper hund?


Kitty

Recommended Posts

Jeg og min kjære er i prosessen med å skulle kjøpe vår første hund, en spennende tid! At vi skal ha tispe har vært tanken hele tiden, både fordi vi liker tisper og fordi vi tenker litt på valper en gang i framtiden... Men er det teit å tenke sånn? Vi vet jo ikke 100% om vi vil ha valper en gang i tiden, først må vi jo se hvordan det går med èn hund. Men er det lurt å planlegge slik at man har muligheten til det? Det jeg mener er at man ser etter en hund med gode linjer, god helse osv. Kanskje sier til oppdretter at man tenker muligens på å få et valpekull eller to på tispen i framtiden. Er det lurt å gjøre sånt? Og hva er det i såfall lurt å passe på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg fremstår som litt nedlatende nå, jeg vet jo ikke hva slags erfaring dere har fra før, men når dere sier at dere planlegger å kjøpe deres første hund, burde dere ikke da finne ut hva dere syns om å ha EN valp i huset, før dere planlegger å ha et helt kull med valper i huset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg fremstår som litt nedlatende nå, jeg vet jo ikke hva slags erfaring dere har fra før, men når dere sier at dere planlegger å kjøpe deres første hund, burde dere ikke da finne ut hva dere syns om å ha EN valp i huset, før dere planlegger å ha et helt kull med valper i huset?

Helt enig med deg, og det skriver jeg også i startinnlegget: det er ikke sikkert vi vil avle, vi må først finne ut hvordan det funker med èn hund. Sjansene er store for at vi finner ut at vi IKKE vil avle i det hele tatt. Det jeg lurer på er om det er lurt å ha avl i bakhodet slik at man evt. har MULIGHET til å avle senere.

Det er dessuten ikke snakk om noen kjempeseriøs avling; vi vil i såfall gjøre det mest for egen del. Vi har ingen planer om å bli fulltidsoppdrettere om du skjønner hva jeg mener. Men vi vil selvfølgelig avle på renrasede, friske individer, altså hunder som har noe å føre videre. Derfor, bør vi ha det i bakhodet allerede nå når vi skal kjøpe hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kan ikke kjøpe seg avlshund, en valp på åtte uker er en leireklum som kan endre seg drastisk og bli noe helt annet enn potensialet tilsa. En har aldri noen garantier for at valpen tre år senere er et godt avlsemne. Vil en kjøpe noe en vet kan bli en god avlshund, må en kjøpe en voksen hund som allerede har hatt kull, og denne koster trolig mer enn 10.000 kroner. Det er mange faktorer å ta hensyn til i et seriøst oppdrett, og en har ikke kontroll over halvparten av disse faktorene.

Det en dog kan gjøre, er å finne et best mulig utgangspunkt - kjøpe valp fra en seriøs oppdretter som kan vise til tidligere gode kull, som har gjennomavlede og gode avlsdyr, hvor kombinasjonen kan vise til tidligere resultat, hvor stamtavlen og stamtavledyrenes søsken også kan vise til gode resultat - og da tenker jeg både helse, eksteriør, mentalt og eventuelt bruks (jeg vet ikke hvilken rase dere snakker om, det er for så vidt ikke viktig, men krav vil variere ut fra hva slags raser det er).

Men jeg ser ingen grunn til at en ikke skal være like opptatt av dette selv om målet "bare" er en familiehund. Alle er vel interessert i å få en sunn, frisk, langtlevende hund som ser ut som rasen den er registrert som, som fungerer i familien og samfunnet, som har de driftene og egenskapene en kan forvente av den rasen?

Om hunden viser seg å bli mer enn helt grei (jeg synes ikke helt greie hunder automatisk er avlsdyr), kan en senere vurdere avl. Men hvorfor skal en ikke strebe mot at også familiehundene (hvor mange av landets hunder er forresten IKKE familiehunder? Selv om de også er annen type hund - avlshund, konkurransehund, treningshund, osv) skal ha best mulig bakgrunn og utgangspunkt?

Jeg vil oppfordre ALLE valpekjøpere til å sette krav til oppdretter og kombinasjon, jeg tror det er en av måtene å få redusert cowboyavlen - kjøperen må sette krav slik at "produsenten" ikke kan tilby hva som helst og bli kvitt det også.

Når det er sagt, er ikke alle valpene i et kull like, og valpekjøpers ønsker og mål for hundeholdet vil påvirke hvilken valp dere får hos en oppdretter som er bevisst på koblingen hund-eier. Jeg vil selge den valpen som virker eksteriørt mest lovende til de som sier de skal på utstilling, mens de som bare vil gå tur i skogen kan få den som ser ut til å få litt lyse øyne, men ellers er trivelig og aktiv.

Men, når en tenker avl skal en også huske på at hele kullet teller. Når du kjøper et potensielt avlsdyr, kjøper du hele pakka. Du må se på helheten. Således er det ikke bare den eksteriørt beste valpen i et kull som kan bli en god avlshund. Jeg vil heller bruke en hannhund fra et kull på fem hvor alle har fått CK - en å bruke en hannhund med ti titler og fire søsken jeg aldri har fått se fordi de ikke egner seg til utstilling/konkurranser. Bredde framfor stjerne.

Det var teorien - så kommer praksis og realiterer. Og praksis og realiteter er masse hardt arbeid i minst åtte uker for å fostre et valpekull best mulig. Før det skal tispa bevise sin verdi gjennom undersøkelser, tester og konkurranser. Så er det et grundig researcharbeid for å finne en passende hannhund. Så skal valpene til gode hjem, og deretter skal dere følge opp resten av valpenes levetid. Men to valper får dere ikke solgt, og må ha i tre-fire måneder ekstra før de selges til halv pris. Så må dere svare på valpekjøpernes spørsmål om stuetrening, separasjonsangst, tenner som klør og ramponering av furubordet, tenåringsproblemer, hannhund som utagerer på andre hannhunder, klage fra valpekjøper på hund som har utviklet sykdom, også videre. Er dere klar for det? Er dere forberedt på det? Har dere kompetanse og ressurser til det?

Jeg har vært så dum at jeg satte opp budsjett for mitt 2010-kull, og har foreløpig beregnet utgifter på over 40.000 - og da er det ikke inkludert keisersnitt natt til søndag og slike uforutsette ting en helst vil unngå. Det er heller ikke inkludert helseundersøkelser av tispa mi og andre tester som må til for at hun skal oppfylle avlsreglene - det ser jeg som en del av mitt hundehold. Det er ikke inkludert lange telefonsamtaler og endeløse timer på internett for å sjekke ut hannhunder. Og det er forutsatt et normalt kull, hvor de ikke blir syke underveis eller jeg får erstatningskrav på syk hund, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at om man skal kjøpe seg hund så skal man uansett hva man skal bruke hunden til se etter gode og friske linjer. Jeg synes ikke det er feil å håpe på å få en valp som en dag blir god nok for avl, men samtidig så må man huske at kanske de fleste valper ikke nødvendigvis utvikler seg til å kunne tilføre rasen noe videre. Man må også gå inn med rett innstilling og kunne *kassere* hunden for videre avl om den ikke er god nok. De fleste oppdrettere må forkaste hunder fra tid til annen fordi de ikke holder mål selv om de har gjort verdens beste research i forkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Sier meg enig i det Emma og Kennel XO skriver.

Det er dessuten ikke snakk om noen kjempeseriøs avling; vi vil i såfall gjøre det mest for egen del. Vi har ingen planer om å bli fulltidsoppdrettere om du skjønner hva jeg mener. Men vi vil selvfølgelig avle på renrasede, friske individer, altså hunder som har noe å føre videre. Derfor, bør vi ha det i bakhodet allerede nå når vi skal kjøpe hund?

Seriøs i avlen skal man være uansett hvor få/mange kull man planlegger. Og man skal ikke pare "mest for sin egen del". Avl bør (uansett rase) være målrettet og tispen bør ha masse å tilby for å gjøre akkurat den rasen bedre. Alt for mange i Norge tenker: "tispa vår er jo så snill og sosial. Alle som møter henne sier at vi burde ha valper på henne". Og så parer de uten å tenke lengre enn "egen egosime" fordi alle synes den hunden er så "bra".

Sier ikke at dere kommer til å gjøre det, men alt for mange kjøper tispe og avler "ukritisk"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du ikke tenker på kjempeseriøs avl, men jeg tror det kanskje var litt "klumsete" skrevet? At du mente at du ikke kommer til å begynne å drive et stort oppdrett? For seriøs må man være uansett, og linjer er lurt å undersøke uansett om man tenker av eller ikke. I det nyeste hundesport står det en veldig bra artikkel om avl og oppdrett, anbefaler deg å lese den, der får man et inntrykk av hvor mye som kan gå galt, alt arbeidet, gleden, og ikke minst pengene. Ellers er det jo noen gode tråder her inne om oppdrett og. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er feil at det skal være et tabu at man har lyst til å få valper på en tispe, og å ha dette i bakhodet fra den stund man velger valp. Det er ikke noe galt i å ha dette som en baktanke, så lengge man kun avler om tispa blir bra nok.

Selv har jeg kjøpt 2 tisper med dette i bakhodet. Men jeg kommer allikevel ikke til å avle på noen av de (en har svak HD + noe skuddredd og hundeaggressiv mens den andre er ofte pysete i ukjente miljøer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...