Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenke avl når man kjøper hund?


Kitty

Recommended Posts

Jeg og min kjære er i prosessen med å skulle kjøpe vår første hund, en spennende tid! At vi skal ha tispe har vært tanken hele tiden, både fordi vi liker tisper og fordi vi tenker litt på valper en gang i framtiden... Men er det teit å tenke sånn? Vi vet jo ikke 100% om vi vil ha valper en gang i tiden, først må vi jo se hvordan det går med èn hund. Men er det lurt å planlegge slik at man har muligheten til det? Det jeg mener er at man ser etter en hund med gode linjer, god helse osv. Kanskje sier til oppdretter at man tenker muligens på å få et valpekull eller to på tispen i framtiden. Er det lurt å gjøre sånt? Og hva er det i såfall lurt å passe på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg fremstår som litt nedlatende nå, jeg vet jo ikke hva slags erfaring dere har fra før, men når dere sier at dere planlegger å kjøpe deres første hund, burde dere ikke da finne ut hva dere syns om å ha EN valp i huset, før dere planlegger å ha et helt kull med valper i huset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg fremstår som litt nedlatende nå, jeg vet jo ikke hva slags erfaring dere har fra før, men når dere sier at dere planlegger å kjøpe deres første hund, burde dere ikke da finne ut hva dere syns om å ha EN valp i huset, før dere planlegger å ha et helt kull med valper i huset?

Helt enig med deg, og det skriver jeg også i startinnlegget: det er ikke sikkert vi vil avle, vi må først finne ut hvordan det funker med èn hund. Sjansene er store for at vi finner ut at vi IKKE vil avle i det hele tatt. Det jeg lurer på er om det er lurt å ha avl i bakhodet slik at man evt. har MULIGHET til å avle senere.

Det er dessuten ikke snakk om noen kjempeseriøs avling; vi vil i såfall gjøre det mest for egen del. Vi har ingen planer om å bli fulltidsoppdrettere om du skjønner hva jeg mener. Men vi vil selvfølgelig avle på renrasede, friske individer, altså hunder som har noe å føre videre. Derfor, bør vi ha det i bakhodet allerede nå når vi skal kjøpe hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kan ikke kjøpe seg avlshund, en valp på åtte uker er en leireklum som kan endre seg drastisk og bli noe helt annet enn potensialet tilsa. En har aldri noen garantier for at valpen tre år senere er et godt avlsemne. Vil en kjøpe noe en vet kan bli en god avlshund, må en kjøpe en voksen hund som allerede har hatt kull, og denne koster trolig mer enn 10.000 kroner. Det er mange faktorer å ta hensyn til i et seriøst oppdrett, og en har ikke kontroll over halvparten av disse faktorene.

Det en dog kan gjøre, er å finne et best mulig utgangspunkt - kjøpe valp fra en seriøs oppdretter som kan vise til tidligere gode kull, som har gjennomavlede og gode avlsdyr, hvor kombinasjonen kan vise til tidligere resultat, hvor stamtavlen og stamtavledyrenes søsken også kan vise til gode resultat - og da tenker jeg både helse, eksteriør, mentalt og eventuelt bruks (jeg vet ikke hvilken rase dere snakker om, det er for så vidt ikke viktig, men krav vil variere ut fra hva slags raser det er).

Men jeg ser ingen grunn til at en ikke skal være like opptatt av dette selv om målet "bare" er en familiehund. Alle er vel interessert i å få en sunn, frisk, langtlevende hund som ser ut som rasen den er registrert som, som fungerer i familien og samfunnet, som har de driftene og egenskapene en kan forvente av den rasen?

Om hunden viser seg å bli mer enn helt grei (jeg synes ikke helt greie hunder automatisk er avlsdyr), kan en senere vurdere avl. Men hvorfor skal en ikke strebe mot at også familiehundene (hvor mange av landets hunder er forresten IKKE familiehunder? Selv om de også er annen type hund - avlshund, konkurransehund, treningshund, osv) skal ha best mulig bakgrunn og utgangspunkt?

Jeg vil oppfordre ALLE valpekjøpere til å sette krav til oppdretter og kombinasjon, jeg tror det er en av måtene å få redusert cowboyavlen - kjøperen må sette krav slik at "produsenten" ikke kan tilby hva som helst og bli kvitt det også.

Når det er sagt, er ikke alle valpene i et kull like, og valpekjøpers ønsker og mål for hundeholdet vil påvirke hvilken valp dere får hos en oppdretter som er bevisst på koblingen hund-eier. Jeg vil selge den valpen som virker eksteriørt mest lovende til de som sier de skal på utstilling, mens de som bare vil gå tur i skogen kan få den som ser ut til å få litt lyse øyne, men ellers er trivelig og aktiv.

Men, når en tenker avl skal en også huske på at hele kullet teller. Når du kjøper et potensielt avlsdyr, kjøper du hele pakka. Du må se på helheten. Således er det ikke bare den eksteriørt beste valpen i et kull som kan bli en god avlshund. Jeg vil heller bruke en hannhund fra et kull på fem hvor alle har fått CK - en å bruke en hannhund med ti titler og fire søsken jeg aldri har fått se fordi de ikke egner seg til utstilling/konkurranser. Bredde framfor stjerne.

Det var teorien - så kommer praksis og realiterer. Og praksis og realiteter er masse hardt arbeid i minst åtte uker for å fostre et valpekull best mulig. Før det skal tispa bevise sin verdi gjennom undersøkelser, tester og konkurranser. Så er det et grundig researcharbeid for å finne en passende hannhund. Så skal valpene til gode hjem, og deretter skal dere følge opp resten av valpenes levetid. Men to valper får dere ikke solgt, og må ha i tre-fire måneder ekstra før de selges til halv pris. Så må dere svare på valpekjøpernes spørsmål om stuetrening, separasjonsangst, tenner som klør og ramponering av furubordet, tenåringsproblemer, hannhund som utagerer på andre hannhunder, klage fra valpekjøper på hund som har utviklet sykdom, også videre. Er dere klar for det? Er dere forberedt på det? Har dere kompetanse og ressurser til det?

Jeg har vært så dum at jeg satte opp budsjett for mitt 2010-kull, og har foreløpig beregnet utgifter på over 40.000 - og da er det ikke inkludert keisersnitt natt til søndag og slike uforutsette ting en helst vil unngå. Det er heller ikke inkludert helseundersøkelser av tispa mi og andre tester som må til for at hun skal oppfylle avlsreglene - det ser jeg som en del av mitt hundehold. Det er ikke inkludert lange telefonsamtaler og endeløse timer på internett for å sjekke ut hannhunder. Og det er forutsatt et normalt kull, hvor de ikke blir syke underveis eller jeg får erstatningskrav på syk hund, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at om man skal kjøpe seg hund så skal man uansett hva man skal bruke hunden til se etter gode og friske linjer. Jeg synes ikke det er feil å håpe på å få en valp som en dag blir god nok for avl, men samtidig så må man huske at kanske de fleste valper ikke nødvendigvis utvikler seg til å kunne tilføre rasen noe videre. Man må også gå inn med rett innstilling og kunne *kassere* hunden for videre avl om den ikke er god nok. De fleste oppdrettere må forkaste hunder fra tid til annen fordi de ikke holder mål selv om de har gjort verdens beste research i forkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Sier meg enig i det Emma og Kennel XO skriver.

Det er dessuten ikke snakk om noen kjempeseriøs avling; vi vil i såfall gjøre det mest for egen del. Vi har ingen planer om å bli fulltidsoppdrettere om du skjønner hva jeg mener. Men vi vil selvfølgelig avle på renrasede, friske individer, altså hunder som har noe å føre videre. Derfor, bør vi ha det i bakhodet allerede nå når vi skal kjøpe hund?

Seriøs i avlen skal man være uansett hvor få/mange kull man planlegger. Og man skal ikke pare "mest for sin egen del". Avl bør (uansett rase) være målrettet og tispen bør ha masse å tilby for å gjøre akkurat den rasen bedre. Alt for mange i Norge tenker: "tispa vår er jo så snill og sosial. Alle som møter henne sier at vi burde ha valper på henne". Og så parer de uten å tenke lengre enn "egen egosime" fordi alle synes den hunden er så "bra".

Sier ikke at dere kommer til å gjøre det, men alt for mange kjøper tispe og avler "ukritisk"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du ikke tenker på kjempeseriøs avl, men jeg tror det kanskje var litt "klumsete" skrevet? At du mente at du ikke kommer til å begynne å drive et stort oppdrett? For seriøs må man være uansett, og linjer er lurt å undersøke uansett om man tenker av eller ikke. I det nyeste hundesport står det en veldig bra artikkel om avl og oppdrett, anbefaler deg å lese den, der får man et inntrykk av hvor mye som kan gå galt, alt arbeidet, gleden, og ikke minst pengene. Ellers er det jo noen gode tråder her inne om oppdrett og. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er feil at det skal være et tabu at man har lyst til å få valper på en tispe, og å ha dette i bakhodet fra den stund man velger valp. Det er ikke noe galt i å ha dette som en baktanke, så lengge man kun avler om tispa blir bra nok.

Selv har jeg kjøpt 2 tisper med dette i bakhodet. Men jeg kommer allikevel ikke til å avle på noen av de (en har svak HD + noe skuddredd og hundeaggressiv mens den andre er ofte pysete i ukjente miljøer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...