Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenke avl når man kjøper hund?


Kitty

Recommended Posts

Jeg og min kjære er i prosessen med å skulle kjøpe vår første hund, en spennende tid! At vi skal ha tispe har vært tanken hele tiden, både fordi vi liker tisper og fordi vi tenker litt på valper en gang i framtiden... Men er det teit å tenke sånn? Vi vet jo ikke 100% om vi vil ha valper en gang i tiden, først må vi jo se hvordan det går med èn hund. Men er det lurt å planlegge slik at man har muligheten til det? Det jeg mener er at man ser etter en hund med gode linjer, god helse osv. Kanskje sier til oppdretter at man tenker muligens på å få et valpekull eller to på tispen i framtiden. Er det lurt å gjøre sånt? Og hva er det i såfall lurt å passe på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg fremstår som litt nedlatende nå, jeg vet jo ikke hva slags erfaring dere har fra før, men når dere sier at dere planlegger å kjøpe deres første hund, burde dere ikke da finne ut hva dere syns om å ha EN valp i huset, før dere planlegger å ha et helt kull med valper i huset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg fremstår som litt nedlatende nå, jeg vet jo ikke hva slags erfaring dere har fra før, men når dere sier at dere planlegger å kjøpe deres første hund, burde dere ikke da finne ut hva dere syns om å ha EN valp i huset, før dere planlegger å ha et helt kull med valper i huset?

Helt enig med deg, og det skriver jeg også i startinnlegget: det er ikke sikkert vi vil avle, vi må først finne ut hvordan det funker med èn hund. Sjansene er store for at vi finner ut at vi IKKE vil avle i det hele tatt. Det jeg lurer på er om det er lurt å ha avl i bakhodet slik at man evt. har MULIGHET til å avle senere.

Det er dessuten ikke snakk om noen kjempeseriøs avling; vi vil i såfall gjøre det mest for egen del. Vi har ingen planer om å bli fulltidsoppdrettere om du skjønner hva jeg mener. Men vi vil selvfølgelig avle på renrasede, friske individer, altså hunder som har noe å føre videre. Derfor, bør vi ha det i bakhodet allerede nå når vi skal kjøpe hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kan ikke kjøpe seg avlshund, en valp på åtte uker er en leireklum som kan endre seg drastisk og bli noe helt annet enn potensialet tilsa. En har aldri noen garantier for at valpen tre år senere er et godt avlsemne. Vil en kjøpe noe en vet kan bli en god avlshund, må en kjøpe en voksen hund som allerede har hatt kull, og denne koster trolig mer enn 10.000 kroner. Det er mange faktorer å ta hensyn til i et seriøst oppdrett, og en har ikke kontroll over halvparten av disse faktorene.

Det en dog kan gjøre, er å finne et best mulig utgangspunkt - kjøpe valp fra en seriøs oppdretter som kan vise til tidligere gode kull, som har gjennomavlede og gode avlsdyr, hvor kombinasjonen kan vise til tidligere resultat, hvor stamtavlen og stamtavledyrenes søsken også kan vise til gode resultat - og da tenker jeg både helse, eksteriør, mentalt og eventuelt bruks (jeg vet ikke hvilken rase dere snakker om, det er for så vidt ikke viktig, men krav vil variere ut fra hva slags raser det er).

Men jeg ser ingen grunn til at en ikke skal være like opptatt av dette selv om målet "bare" er en familiehund. Alle er vel interessert i å få en sunn, frisk, langtlevende hund som ser ut som rasen den er registrert som, som fungerer i familien og samfunnet, som har de driftene og egenskapene en kan forvente av den rasen?

Om hunden viser seg å bli mer enn helt grei (jeg synes ikke helt greie hunder automatisk er avlsdyr), kan en senere vurdere avl. Men hvorfor skal en ikke strebe mot at også familiehundene (hvor mange av landets hunder er forresten IKKE familiehunder? Selv om de også er annen type hund - avlshund, konkurransehund, treningshund, osv) skal ha best mulig bakgrunn og utgangspunkt?

Jeg vil oppfordre ALLE valpekjøpere til å sette krav til oppdretter og kombinasjon, jeg tror det er en av måtene å få redusert cowboyavlen - kjøperen må sette krav slik at "produsenten" ikke kan tilby hva som helst og bli kvitt det også.

Når det er sagt, er ikke alle valpene i et kull like, og valpekjøpers ønsker og mål for hundeholdet vil påvirke hvilken valp dere får hos en oppdretter som er bevisst på koblingen hund-eier. Jeg vil selge den valpen som virker eksteriørt mest lovende til de som sier de skal på utstilling, mens de som bare vil gå tur i skogen kan få den som ser ut til å få litt lyse øyne, men ellers er trivelig og aktiv.

Men, når en tenker avl skal en også huske på at hele kullet teller. Når du kjøper et potensielt avlsdyr, kjøper du hele pakka. Du må se på helheten. Således er det ikke bare den eksteriørt beste valpen i et kull som kan bli en god avlshund. Jeg vil heller bruke en hannhund fra et kull på fem hvor alle har fått CK - en å bruke en hannhund med ti titler og fire søsken jeg aldri har fått se fordi de ikke egner seg til utstilling/konkurranser. Bredde framfor stjerne.

Det var teorien - så kommer praksis og realiterer. Og praksis og realiteter er masse hardt arbeid i minst åtte uker for å fostre et valpekull best mulig. Før det skal tispa bevise sin verdi gjennom undersøkelser, tester og konkurranser. Så er det et grundig researcharbeid for å finne en passende hannhund. Så skal valpene til gode hjem, og deretter skal dere følge opp resten av valpenes levetid. Men to valper får dere ikke solgt, og må ha i tre-fire måneder ekstra før de selges til halv pris. Så må dere svare på valpekjøpernes spørsmål om stuetrening, separasjonsangst, tenner som klør og ramponering av furubordet, tenåringsproblemer, hannhund som utagerer på andre hannhunder, klage fra valpekjøper på hund som har utviklet sykdom, også videre. Er dere klar for det? Er dere forberedt på det? Har dere kompetanse og ressurser til det?

Jeg har vært så dum at jeg satte opp budsjett for mitt 2010-kull, og har foreløpig beregnet utgifter på over 40.000 - og da er det ikke inkludert keisersnitt natt til søndag og slike uforutsette ting en helst vil unngå. Det er heller ikke inkludert helseundersøkelser av tispa mi og andre tester som må til for at hun skal oppfylle avlsreglene - det ser jeg som en del av mitt hundehold. Det er ikke inkludert lange telefonsamtaler og endeløse timer på internett for å sjekke ut hannhunder. Og det er forutsatt et normalt kull, hvor de ikke blir syke underveis eller jeg får erstatningskrav på syk hund, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at om man skal kjøpe seg hund så skal man uansett hva man skal bruke hunden til se etter gode og friske linjer. Jeg synes ikke det er feil å håpe på å få en valp som en dag blir god nok for avl, men samtidig så må man huske at kanske de fleste valper ikke nødvendigvis utvikler seg til å kunne tilføre rasen noe videre. Man må også gå inn med rett innstilling og kunne *kassere* hunden for videre avl om den ikke er god nok. De fleste oppdrettere må forkaste hunder fra tid til annen fordi de ikke holder mål selv om de har gjort verdens beste research i forkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Sier meg enig i det Emma og Kennel XO skriver.

Det er dessuten ikke snakk om noen kjempeseriøs avling; vi vil i såfall gjøre det mest for egen del. Vi har ingen planer om å bli fulltidsoppdrettere om du skjønner hva jeg mener. Men vi vil selvfølgelig avle på renrasede, friske individer, altså hunder som har noe å føre videre. Derfor, bør vi ha det i bakhodet allerede nå når vi skal kjøpe hund?

Seriøs i avlen skal man være uansett hvor få/mange kull man planlegger. Og man skal ikke pare "mest for sin egen del". Avl bør (uansett rase) være målrettet og tispen bør ha masse å tilby for å gjøre akkurat den rasen bedre. Alt for mange i Norge tenker: "tispa vår er jo så snill og sosial. Alle som møter henne sier at vi burde ha valper på henne". Og så parer de uten å tenke lengre enn "egen egosime" fordi alle synes den hunden er så "bra".

Sier ikke at dere kommer til å gjøre det, men alt for mange kjøper tispe og avler "ukritisk"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du ikke tenker på kjempeseriøs avl, men jeg tror det kanskje var litt "klumsete" skrevet? At du mente at du ikke kommer til å begynne å drive et stort oppdrett? For seriøs må man være uansett, og linjer er lurt å undersøke uansett om man tenker av eller ikke. I det nyeste hundesport står det en veldig bra artikkel om avl og oppdrett, anbefaler deg å lese den, der får man et inntrykk av hvor mye som kan gå galt, alt arbeidet, gleden, og ikke minst pengene. Ellers er det jo noen gode tråder her inne om oppdrett og. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er feil at det skal være et tabu at man har lyst til å få valper på en tispe, og å ha dette i bakhodet fra den stund man velger valp. Det er ikke noe galt i å ha dette som en baktanke, så lengge man kun avler om tispa blir bra nok.

Selv har jeg kjøpt 2 tisper med dette i bakhodet. Men jeg kommer allikevel ikke til å avle på noen av de (en har svak HD + noe skuddredd og hundeaggressiv mens den andre er ofte pysete i ukjente miljøer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...