Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenke avl når man kjøper hund?


Kitty

Recommended Posts

Jeg og min kjære er i prosessen med å skulle kjøpe vår første hund, en spennende tid! At vi skal ha tispe har vært tanken hele tiden, både fordi vi liker tisper og fordi vi tenker litt på valper en gang i framtiden... Men er det teit å tenke sånn? Vi vet jo ikke 100% om vi vil ha valper en gang i tiden, først må vi jo se hvordan det går med èn hund. Men er det lurt å planlegge slik at man har muligheten til det? Det jeg mener er at man ser etter en hund med gode linjer, god helse osv. Kanskje sier til oppdretter at man tenker muligens på å få et valpekull eller to på tispen i framtiden. Er det lurt å gjøre sånt? Og hva er det i såfall lurt å passe på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg fremstår som litt nedlatende nå, jeg vet jo ikke hva slags erfaring dere har fra før, men når dere sier at dere planlegger å kjøpe deres første hund, burde dere ikke da finne ut hva dere syns om å ha EN valp i huset, før dere planlegger å ha et helt kull med valper i huset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg fremstår som litt nedlatende nå, jeg vet jo ikke hva slags erfaring dere har fra før, men når dere sier at dere planlegger å kjøpe deres første hund, burde dere ikke da finne ut hva dere syns om å ha EN valp i huset, før dere planlegger å ha et helt kull med valper i huset?

Helt enig med deg, og det skriver jeg også i startinnlegget: det er ikke sikkert vi vil avle, vi må først finne ut hvordan det funker med èn hund. Sjansene er store for at vi finner ut at vi IKKE vil avle i det hele tatt. Det jeg lurer på er om det er lurt å ha avl i bakhodet slik at man evt. har MULIGHET til å avle senere.

Det er dessuten ikke snakk om noen kjempeseriøs avling; vi vil i såfall gjøre det mest for egen del. Vi har ingen planer om å bli fulltidsoppdrettere om du skjønner hva jeg mener. Men vi vil selvfølgelig avle på renrasede, friske individer, altså hunder som har noe å føre videre. Derfor, bør vi ha det i bakhodet allerede nå når vi skal kjøpe hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kan ikke kjøpe seg avlshund, en valp på åtte uker er en leireklum som kan endre seg drastisk og bli noe helt annet enn potensialet tilsa. En har aldri noen garantier for at valpen tre år senere er et godt avlsemne. Vil en kjøpe noe en vet kan bli en god avlshund, må en kjøpe en voksen hund som allerede har hatt kull, og denne koster trolig mer enn 10.000 kroner. Det er mange faktorer å ta hensyn til i et seriøst oppdrett, og en har ikke kontroll over halvparten av disse faktorene.

Det en dog kan gjøre, er å finne et best mulig utgangspunkt - kjøpe valp fra en seriøs oppdretter som kan vise til tidligere gode kull, som har gjennomavlede og gode avlsdyr, hvor kombinasjonen kan vise til tidligere resultat, hvor stamtavlen og stamtavledyrenes søsken også kan vise til gode resultat - og da tenker jeg både helse, eksteriør, mentalt og eventuelt bruks (jeg vet ikke hvilken rase dere snakker om, det er for så vidt ikke viktig, men krav vil variere ut fra hva slags raser det er).

Men jeg ser ingen grunn til at en ikke skal være like opptatt av dette selv om målet "bare" er en familiehund. Alle er vel interessert i å få en sunn, frisk, langtlevende hund som ser ut som rasen den er registrert som, som fungerer i familien og samfunnet, som har de driftene og egenskapene en kan forvente av den rasen?

Om hunden viser seg å bli mer enn helt grei (jeg synes ikke helt greie hunder automatisk er avlsdyr), kan en senere vurdere avl. Men hvorfor skal en ikke strebe mot at også familiehundene (hvor mange av landets hunder er forresten IKKE familiehunder? Selv om de også er annen type hund - avlshund, konkurransehund, treningshund, osv) skal ha best mulig bakgrunn og utgangspunkt?

Jeg vil oppfordre ALLE valpekjøpere til å sette krav til oppdretter og kombinasjon, jeg tror det er en av måtene å få redusert cowboyavlen - kjøperen må sette krav slik at "produsenten" ikke kan tilby hva som helst og bli kvitt det også.

Når det er sagt, er ikke alle valpene i et kull like, og valpekjøpers ønsker og mål for hundeholdet vil påvirke hvilken valp dere får hos en oppdretter som er bevisst på koblingen hund-eier. Jeg vil selge den valpen som virker eksteriørt mest lovende til de som sier de skal på utstilling, mens de som bare vil gå tur i skogen kan få den som ser ut til å få litt lyse øyne, men ellers er trivelig og aktiv.

Men, når en tenker avl skal en også huske på at hele kullet teller. Når du kjøper et potensielt avlsdyr, kjøper du hele pakka. Du må se på helheten. Således er det ikke bare den eksteriørt beste valpen i et kull som kan bli en god avlshund. Jeg vil heller bruke en hannhund fra et kull på fem hvor alle har fått CK - en å bruke en hannhund med ti titler og fire søsken jeg aldri har fått se fordi de ikke egner seg til utstilling/konkurranser. Bredde framfor stjerne.

Det var teorien - så kommer praksis og realiterer. Og praksis og realiteter er masse hardt arbeid i minst åtte uker for å fostre et valpekull best mulig. Før det skal tispa bevise sin verdi gjennom undersøkelser, tester og konkurranser. Så er det et grundig researcharbeid for å finne en passende hannhund. Så skal valpene til gode hjem, og deretter skal dere følge opp resten av valpenes levetid. Men to valper får dere ikke solgt, og må ha i tre-fire måneder ekstra før de selges til halv pris. Så må dere svare på valpekjøpernes spørsmål om stuetrening, separasjonsangst, tenner som klør og ramponering av furubordet, tenåringsproblemer, hannhund som utagerer på andre hannhunder, klage fra valpekjøper på hund som har utviklet sykdom, også videre. Er dere klar for det? Er dere forberedt på det? Har dere kompetanse og ressurser til det?

Jeg har vært så dum at jeg satte opp budsjett for mitt 2010-kull, og har foreløpig beregnet utgifter på over 40.000 - og da er det ikke inkludert keisersnitt natt til søndag og slike uforutsette ting en helst vil unngå. Det er heller ikke inkludert helseundersøkelser av tispa mi og andre tester som må til for at hun skal oppfylle avlsreglene - det ser jeg som en del av mitt hundehold. Det er ikke inkludert lange telefonsamtaler og endeløse timer på internett for å sjekke ut hannhunder. Og det er forutsatt et normalt kull, hvor de ikke blir syke underveis eller jeg får erstatningskrav på syk hund, etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at om man skal kjøpe seg hund så skal man uansett hva man skal bruke hunden til se etter gode og friske linjer. Jeg synes ikke det er feil å håpe på å få en valp som en dag blir god nok for avl, men samtidig så må man huske at kanske de fleste valper ikke nødvendigvis utvikler seg til å kunne tilføre rasen noe videre. Man må også gå inn med rett innstilling og kunne *kassere* hunden for videre avl om den ikke er god nok. De fleste oppdrettere må forkaste hunder fra tid til annen fordi de ikke holder mål selv om de har gjort verdens beste research i forkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Sier meg enig i det Emma og Kennel XO skriver.

Det er dessuten ikke snakk om noen kjempeseriøs avling; vi vil i såfall gjøre det mest for egen del. Vi har ingen planer om å bli fulltidsoppdrettere om du skjønner hva jeg mener. Men vi vil selvfølgelig avle på renrasede, friske individer, altså hunder som har noe å føre videre. Derfor, bør vi ha det i bakhodet allerede nå når vi skal kjøpe hund?

Seriøs i avlen skal man være uansett hvor få/mange kull man planlegger. Og man skal ikke pare "mest for sin egen del". Avl bør (uansett rase) være målrettet og tispen bør ha masse å tilby for å gjøre akkurat den rasen bedre. Alt for mange i Norge tenker: "tispa vår er jo så snill og sosial. Alle som møter henne sier at vi burde ha valper på henne". Og så parer de uten å tenke lengre enn "egen egosime" fordi alle synes den hunden er så "bra".

Sier ikke at dere kommer til å gjøre det, men alt for mange kjøper tispe og avler "ukritisk"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du ikke tenker på kjempeseriøs avl, men jeg tror det kanskje var litt "klumsete" skrevet? At du mente at du ikke kommer til å begynne å drive et stort oppdrett? For seriøs må man være uansett, og linjer er lurt å undersøke uansett om man tenker av eller ikke. I det nyeste hundesport står det en veldig bra artikkel om avl og oppdrett, anbefaler deg å lese den, der får man et inntrykk av hvor mye som kan gå galt, alt arbeidet, gleden, og ikke minst pengene. Ellers er det jo noen gode tråder her inne om oppdrett og. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er feil at det skal være et tabu at man har lyst til å få valper på en tispe, og å ha dette i bakhodet fra den stund man velger valp. Det er ikke noe galt i å ha dette som en baktanke, så lengge man kun avler om tispa blir bra nok.

Selv har jeg kjøpt 2 tisper med dette i bakhodet. Men jeg kommer allikevel ikke til å avle på noen av de (en har svak HD + noe skuddredd og hundeaggressiv mens den andre er ofte pysete i ukjente miljøer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...