Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador eller golden retriever?


Kitty

Recommended Posts

Etter mye fundering har jeg og min kjære samboer kommet fram til at vi ønsker oss en hund. Etter å ha spurt folk om råd, både her inne og irl, har vi kommet fram til at vi vil ha en retriever. Valget står da mellom golden retriever eller labrador. Men hvilken? Kanskje kan noen av dere her inne, som har peiling på disse to rasene, hjelpe oss litt? :whistle:

Litt hvordan vi tenker oss det: Hunden skal hovedsaklig være koseklump og turkamerat. Den skal bo inne med oss, men kan få gå fritt rundt på tunet på gården med oss når vi er ute og jobber. Vi tenker også å bygge hundegård som hunden kan være i når vi ikke er der med den. Vi kommer til å være mye med hunden, jeg er stort sett hjemme på dagene og min kjære er håndverker og kan ha med vofsen på jobb om jeg må jobbe. Men det er viktig at den tåler litt alenetid, i blandt må den nok være hjemme en arbeidsdag. Hunden vil få den trimmen den trenger gjennom gode turer hver dag og gjerne litt lek, og ellers gjennom å gå fritt rundt på gården.

Hvilken av disse to rasene har lavest aktivitetsbehov og er roligst? Vi tenker det er bedre med en i utgangspunket rolig hund, som vi kan trene til å være i god form men som gjerne tåler en rolig dag i blandt. Og hvem av dem trenger mest hjernetrim?

Hva med røyting og pelsstell? Kuldetoleranse? Bjeffing? Toleranse ovenfor andre dyr og hunder? Vi har hest og katt. Barnevennlighet? Vi har ikke barn nå, men de dukker nok opp i løpet av hundens levetid. Vi skal selvfølgelig sosialisere og venne hunden til mest mulig før den tid.

Når jeg leser rasebeskrivelser ser det ut til at golden og labrador er ganske like på disse punktene, så det hadde vært spennende å høre hva dere som kjenner til rasene mener. :wub:

Ellers tar vi gjerne imot tips om gode oppdrettere, enten i denne tråden eller på PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har hatt Flat Coated Retriever selv, men har sett og hvert en del med Labrador og Golden. Som du sier så synes jeg de er veldig like på mange måter. Det kommer veldig ann på hvilken oppdretter du velger fra og om du velger jaktlinger eller utstilling.

Labrador har kort pels så det blir små hår som for setter seg fast i ting (synes jeg da)

Golden har lengere pels så de setter seg ikke så godt fast.

Kommer ikke på noe mer akuratt nå, men skal tenke litt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil nok tro at en Golden er den med lavest behov for både hjernetrim og lange turer, men samtidig er den med når noe skjer. Den har vel også kanskje noe høyere kuldetoleranse. Begge rasene er fine "gårdshunder" vel og merke hvis de får rette opplæringen. Trivelige familiehunder også, går som regel greit overens med andre dyr og barn. Hva det gjelder røyting er det jo, som det ble sagt før i tråden, litt forskjell på pelstype. Labbene har stivere pels (som kan stikke)seg fast i klær etc, mens Golden har en pels som er lettere å støvsuge opp. Men dette er en vanesak, ellers røyter de to ganger i året (det gjør alle "røyteraser")Hvis jeg var dere ville jeg antakelig gått for en Golden tispe, hanhunder har litt lettere for å "ta seg en tur" når det er løpetid i området.

Uansett, lykke til med hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken av disse to rasene har lavest aktivitetsbehov og er roligst? Vi tenker det er bedre med en i utgangspunket rolig hund, som vi kan trene til å være i god form men som gjerne tåler en rolig dag i blandt. Og hvem av dem trenger mest hjernetrim?

Roligst og lavest aktivitetsbehov : Golden Retriever. Når det er sagt er ikke Goldenen en skikkelig "sløve-bikkje" - men en Labrador er hakket mer "intens" på det området. Det være sagt så tolererer Labradoren særs rolige dager, bare du gjør den vant til det fra de er små. Så lenge det ikke er noe spennende som skjer i øynene på min Labrador, så kan den godt sove vekk en hel dag eller to før den begynner å mase litt. Hjernetrim trenger en hver hund, men jeg tør påstå at en Labrdor krever mer "underholdning" enn en Golden. Det er ikke snakk om mye her, men igjen kommer vi inn på dette med intensiteten og behovet for å "tulle og vase".

En Labrador er i mine øyne perfekt for de "litt mer turinteresserte" - de som gjerne trener bittelitt lydighet eller triks med bikkja, de som gjerne går på fjellet/i skogen i helgene og på fridagene, de som vet å trene kontakt - de som er villig til å gi bikkja søksoppgaver eller andre nese-arbeidsoppgaver, men som samtidig har en hverdag og en jobb som de må gå på. Det kan variere litt mellom individene, men en god labrador takler enhver situasjon - også det å være alene.

En Golden er i mine øyne perfekt for de "litt mindre turinteresserte" - som har hund for hundens del, går tur og gjør vanlig hverdagslydighet, et par småtriks og turene rundt i gata, til hytta i påsken og på hundesletta i helgene.

En Labrador er "generelt sett" mer av typen "åååå hei hå livet er så flott og se nå snurrer jeg rundt i glede mens jeg balanserer på to bein gi meg litt mat da vel!" - mens goldenen er mer sindig og "innesluttet" i energiutfoldelsen. Det være sagt er det ikke stor forskjell på en 2årig Labradortispe og en 6mnd gammel Goldenhanne, de er like aktive :whistle: En Labrador må gjerne læres å fokusere, å være rolig og sindig - men når de først har lært de er det få hunder som er like stødig som en Labrador i et hvert miljø og en hver situasjon.

Hva med røyting og pelsstell? Kuldetoleranse? Bjeffing? Toleranse ovenfor andre dyr og hunder? Vi har hest og katt. Barnevennlighet? Vi har ikke barn nå, men de dukker nok opp i løpet av hundens levetid. Vi skal selvfølgelig sosialisere og venne hunden til mest mulig før den tid.

Begge røyter som et uvær, ene lange hår og den andre korte. Labradorpelsen er forøvrig selvrensende og tar aldri med seg skog inn. God kuldetoleranse på hunden min (store mengder underull) - skitur ned i -15 grader uten problemer. Goldenen har jeg ingen erfaring med innen kuldetoleranse. Bjeffing er individuelt, mor til hunden min (Labrador) bjeffer mye på mye, bikkja mi bjeffer en gang i halvåret om hun blir hauset opp forbi alle grenser av favorittpersonen sin under lek - og vi blir begge like skremt når det skjer. Begge hunder er barnevennlige, men begge kan bli "store klumper av glede" som må lære seg å begrense denne gleden slik at de ikke logrer / dytter ned barn. Begge raser vil reagere med å flytte seg unna i stedet for å knurre om noe blir ubehagelig, gitt rette, gode individer - derav gode familiehunder begge to.

Vil ikke anbefale jaktlinjer til deres bruk, det er en uting at alle skal ha seg jaktlinjer når de ikke bruker hundene til noe annet enn lett hundesport og familiehunder. Det finnes gode individer både innen Labrador og Golden som ikke trenger være "feite" eller "firkantede" "drog" - kan gjerne tipse om oppdrettere innen Lab.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...