Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador eller golden retriever?


Kitty

Recommended Posts

Etter mye fundering har jeg og min kjære samboer kommet fram til at vi ønsker oss en hund. Etter å ha spurt folk om råd, både her inne og irl, har vi kommet fram til at vi vil ha en retriever. Valget står da mellom golden retriever eller labrador. Men hvilken? Kanskje kan noen av dere her inne, som har peiling på disse to rasene, hjelpe oss litt? :whistle:

Litt hvordan vi tenker oss det: Hunden skal hovedsaklig være koseklump og turkamerat. Den skal bo inne med oss, men kan få gå fritt rundt på tunet på gården med oss når vi er ute og jobber. Vi tenker også å bygge hundegård som hunden kan være i når vi ikke er der med den. Vi kommer til å være mye med hunden, jeg er stort sett hjemme på dagene og min kjære er håndverker og kan ha med vofsen på jobb om jeg må jobbe. Men det er viktig at den tåler litt alenetid, i blandt må den nok være hjemme en arbeidsdag. Hunden vil få den trimmen den trenger gjennom gode turer hver dag og gjerne litt lek, og ellers gjennom å gå fritt rundt på gården.

Hvilken av disse to rasene har lavest aktivitetsbehov og er roligst? Vi tenker det er bedre med en i utgangspunket rolig hund, som vi kan trene til å være i god form men som gjerne tåler en rolig dag i blandt. Og hvem av dem trenger mest hjernetrim?

Hva med røyting og pelsstell? Kuldetoleranse? Bjeffing? Toleranse ovenfor andre dyr og hunder? Vi har hest og katt. Barnevennlighet? Vi har ikke barn nå, men de dukker nok opp i løpet av hundens levetid. Vi skal selvfølgelig sosialisere og venne hunden til mest mulig før den tid.

Når jeg leser rasebeskrivelser ser det ut til at golden og labrador er ganske like på disse punktene, så det hadde vært spennende å høre hva dere som kjenner til rasene mener. :wub:

Ellers tar vi gjerne imot tips om gode oppdrettere, enten i denne tråden eller på PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har hatt Flat Coated Retriever selv, men har sett og hvert en del med Labrador og Golden. Som du sier så synes jeg de er veldig like på mange måter. Det kommer veldig ann på hvilken oppdretter du velger fra og om du velger jaktlinger eller utstilling.

Labrador har kort pels så det blir små hår som for setter seg fast i ting (synes jeg da)

Golden har lengere pels så de setter seg ikke så godt fast.

Kommer ikke på noe mer akuratt nå, men skal tenke litt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil nok tro at en Golden er den med lavest behov for både hjernetrim og lange turer, men samtidig er den med når noe skjer. Den har vel også kanskje noe høyere kuldetoleranse. Begge rasene er fine "gårdshunder" vel og merke hvis de får rette opplæringen. Trivelige familiehunder også, går som regel greit overens med andre dyr og barn. Hva det gjelder røyting er det jo, som det ble sagt før i tråden, litt forskjell på pelstype. Labbene har stivere pels (som kan stikke)seg fast i klær etc, mens Golden har en pels som er lettere å støvsuge opp. Men dette er en vanesak, ellers røyter de to ganger i året (det gjør alle "røyteraser")Hvis jeg var dere ville jeg antakelig gått for en Golden tispe, hanhunder har litt lettere for å "ta seg en tur" når det er løpetid i området.

Uansett, lykke til med hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken av disse to rasene har lavest aktivitetsbehov og er roligst? Vi tenker det er bedre med en i utgangspunket rolig hund, som vi kan trene til å være i god form men som gjerne tåler en rolig dag i blandt. Og hvem av dem trenger mest hjernetrim?

Roligst og lavest aktivitetsbehov : Golden Retriever. Når det er sagt er ikke Goldenen en skikkelig "sløve-bikkje" - men en Labrador er hakket mer "intens" på det området. Det være sagt så tolererer Labradoren særs rolige dager, bare du gjør den vant til det fra de er små. Så lenge det ikke er noe spennende som skjer i øynene på min Labrador, så kan den godt sove vekk en hel dag eller to før den begynner å mase litt. Hjernetrim trenger en hver hund, men jeg tør påstå at en Labrdor krever mer "underholdning" enn en Golden. Det er ikke snakk om mye her, men igjen kommer vi inn på dette med intensiteten og behovet for å "tulle og vase".

En Labrador er i mine øyne perfekt for de "litt mer turinteresserte" - de som gjerne trener bittelitt lydighet eller triks med bikkja, de som gjerne går på fjellet/i skogen i helgene og på fridagene, de som vet å trene kontakt - de som er villig til å gi bikkja søksoppgaver eller andre nese-arbeidsoppgaver, men som samtidig har en hverdag og en jobb som de må gå på. Det kan variere litt mellom individene, men en god labrador takler enhver situasjon - også det å være alene.

En Golden er i mine øyne perfekt for de "litt mindre turinteresserte" - som har hund for hundens del, går tur og gjør vanlig hverdagslydighet, et par småtriks og turene rundt i gata, til hytta i påsken og på hundesletta i helgene.

En Labrador er "generelt sett" mer av typen "åååå hei hå livet er så flott og se nå snurrer jeg rundt i glede mens jeg balanserer på to bein gi meg litt mat da vel!" - mens goldenen er mer sindig og "innesluttet" i energiutfoldelsen. Det være sagt er det ikke stor forskjell på en 2årig Labradortispe og en 6mnd gammel Goldenhanne, de er like aktive :whistle: En Labrador må gjerne læres å fokusere, å være rolig og sindig - men når de først har lært de er det få hunder som er like stødig som en Labrador i et hvert miljø og en hver situasjon.

Hva med røyting og pelsstell? Kuldetoleranse? Bjeffing? Toleranse ovenfor andre dyr og hunder? Vi har hest og katt. Barnevennlighet? Vi har ikke barn nå, men de dukker nok opp i løpet av hundens levetid. Vi skal selvfølgelig sosialisere og venne hunden til mest mulig før den tid.

Begge røyter som et uvær, ene lange hår og den andre korte. Labradorpelsen er forøvrig selvrensende og tar aldri med seg skog inn. God kuldetoleranse på hunden min (store mengder underull) - skitur ned i -15 grader uten problemer. Goldenen har jeg ingen erfaring med innen kuldetoleranse. Bjeffing er individuelt, mor til hunden min (Labrador) bjeffer mye på mye, bikkja mi bjeffer en gang i halvåret om hun blir hauset opp forbi alle grenser av favorittpersonen sin under lek - og vi blir begge like skremt når det skjer. Begge hunder er barnevennlige, men begge kan bli "store klumper av glede" som må lære seg å begrense denne gleden slik at de ikke logrer / dytter ned barn. Begge raser vil reagere med å flytte seg unna i stedet for å knurre om noe blir ubehagelig, gitt rette, gode individer - derav gode familiehunder begge to.

Vil ikke anbefale jaktlinjer til deres bruk, det er en uting at alle skal ha seg jaktlinjer når de ikke bruker hundene til noe annet enn lett hundesport og familiehunder. Det finnes gode individer både innen Labrador og Golden som ikke trenger være "feite" eller "firkantede" "drog" - kan gjerne tipse om oppdrettere innen Lab.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...