Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke hannhund på utenlandsk tispe


ipadda

Recommended Posts

Her i Norge MÅ man hd røntge hundene våre før vi bruker dem i avl (Dansk Svensk Gårdshund), mens i DK er ikke det et issue, for der lar de rett og slett vær og røntge i håp om at de skal slippe å miste "gode avlshunder", men hva om jeg feks skulle fått etterspørsel om å bruke Tjalfe på en tispe i dk når den tid kommer at han ikke hører til Helene lengre? Eller la oss si at jeg eier Tjalfe per dags dato, hvordan skal jeg forholde meg til det?

Om vi bruker hundene på tisper/ eller bruker hanner som ikke er hd røntget godkjenner ikke klubben kullet, og man får ikke valpeformidling på dette kullet.

Og hvilke krav kan jeg sette til tispe eier? Kan jeg kreve at hun må hd røntge tispen før hun får bruke min hannhund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tispa er utenlandsk, er det jo ikke den norske raseklubben som skal godkjenne kullet.

Hvorvidt det blir sanksjoner, er opp til hver enkelt klubb, men jeg har ikke hørt om mange tilfellene. Det går i så fall mer på at folk reagerer negativt, at det påvirker en persons omdømme. En norsk raseklubb kan ikke diktere avlen i alle andre land, men som hannhundeier er du medansvarlig i oppdrettet som gjøres - synes du kombinasjonen er bra nok?

Og hvilke krav du kan stille? Hvilke du vil, vel. Du kan kreve å få parre kun internasjonale brukschampioner, om du vil. Det blir jo ingen parring med mindre du vil, og om du krever ditt eller datt så får det være opp til tispeeier om de er så interessert i å bruke hannhunden at de velger å gjøre det du krever.

For ti år siden var det ikke vanlig å røntgenfotografere albuene på berner i alle land (det er fremdeles land hvor det ikke skjer så ofte), men det var flere som gjorde det på oppfordring likevel, fordi skandinaviske oppdrettere hadde krav om status på HD OG AA. Men det var de som ikke ønsket å gjøre det for det, og da ble ikke de hannhundene brukt hos oss.

Likeledes er det som sagt land som ikke røntgenfotograferer albuene, og det er land hvor det ikke er vanlig å røntge mer enn avlsdyr. Men vi norske oppdrettere vil gjerne vite status framme og bak på flest mulig av vårt oppdrett, så om bernerfolk fra visse land vil kjøpe valp av oss, må de godta at det i kontrakten forlanges at det røntges fram og bak - uansett avlsplaner på hunden, uansett status. Vil de ikke etterleve det kravet, så får de kjøpe valp et annet sted.

En kan kreve det en vil, så er det opp til den andre parten å avgjøre om de synes avtalen er grei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i Norge MÅ man hd røntge hundene våre før vi bruker dem i avl (Dansk Svensk Gårdshund), mens i DK er ikke det et issue, for der lar de rett og slett vær og røntge i håp om at de skal slippe å miste "gode avlshunder", men hva om jeg feks skulle fått etterspørsel om å bruke Tjalfe på en tispe i dk når den tid kommer at han ikke hører til Helene lengre? Eller la oss si at jeg eier Tjalfe per dags dato, hvordan skal jeg forholde meg til det?

Om vi bruker hundene på tisper/ eller bruker hanner som ikke er hd røntget godkjenner ikke klubben kullet, og man får ikke valpeformidling på dette kullet.

Og hvilke krav kan jeg sette til tispe eier? Kan jeg kreve at hun må hd røntge tispen før hun får bruke min hannhund?

Du som hannhundeier står selvsagt helt fritt til å stille krav om hvilke undersøkelser du mener tispa bør ha gjennomgått før du slipper til din hannhund. Dersom du synes det er viktig at hundene er HD-røntget før parring, så stiller du krav om det overfor tispeeier(evt om at de også skal være fri-røntget).

Dersom man i Danmark ikke har slike krav, så vil jo ikke en parring med urøntget tispe der nede få konsekvenser for oppdretter - da er det kun din egen samvittighet mht å la din hannhund parre ei urøntga tispe som spiller inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for langt og utfyllende svar, Emma! :whistle:

Men la oss snu litt på saken, dersom du hadde fått etterspørsel på din hannhund, tispen var grei og du tror det kunne blitt en fin kombinasjon. Ville du da lånt bort hannen din, på tross av at du ikke hadde noe sykdomshistorikk på tispe - eller særlige mye av stammen hennes?

Jeg stiller meg litt skeptisk. Jeg ønsker ikke å være den som setter et kull med kanskje hd, patella osv til verden, fordi noen er redde for å "miste en god avlshund". Jeg stiller også spørsmålstegn til dette med en "god avslhund", det er vel bassert på tidligere avkom, ikke?

Og om det er første parring, så ville vel et godt utgangspunk for en god kombinasjon være at man har sykdomshistorikk på begge foreldre dyr,ikke bare et? Og selfølgelig at hundene passer sammen.

Jeg sliter litt med tanken på at folk setter kull til verden, uten og tenke på HVA de egentlig setter til verden. Er det lurt og ikke hd røntge når vi vet det er et problem på rasen? Er det lurt og kjøre en kombinasjon på den måten? Skader det og sjekke hunden for eventuelle sykdommer som ligger til rasen?

Jeg kan nevne tilfeller innenfor min rase hvor det faktisk har blitt avlivet hunder på grunn av mangel på hofteskåler i en alder av 5 måneder - hvor tispen/hannhund ikke er røntget. Dette er en liten rase, følgene av en slik parring vil bli mer fatal på en stor rase med større belastning på kroppen, dersom det skulle oppstå noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for langt og utfyllende svar, Emma! :wub:

Bare hyggelig :whistle:

Men la oss snu litt på saken, dersom du hadde fått etterspørsel på din hannhund, tispen var grei og du tror det kunne blitt en fin kombinasjon. Ville du da lånt bort hannen din, på tross av at du ikke hadde noe sykdomshistorikk på tispe - eller særlige mye av stammen hennes?

Jeg synes ikke våre raser er sammenligningsbare, og jeg ser ikke poenget i å henge seg opp i HD - det kan være mange andre årsaker til at en vil eller ikke vil si ja til en parring.

Det prinsipielle, overordnede spørsmålet ditt er om jeg ville sagt ja til en parring med ei tispe som ikke oppfylte de norske reglene - men oppfyller reglene i landet hvor hun er bosatt.

Jeg er ikke enig i de øvrige premissene dine - sykdomshistorie er mer enn HD, og hva har stamtavla med manglende HD-status å gjøre? Er ikke det en ny faktor i spørsmålet om en skal si ja?

Så for å svare på om jeg kunne sagt ja til ei tispe som ikke fyller norske regler: Det kommer helt an på tispa, og hannhunden. Hva er hennes kjente styrker og svakheter? Hvordan møter de min hunds styrke og svakheter? Hva har han gitt og bevist så langt i sin avlskarriere? Hva trenger hun til sitt oppdrett og til sitt land, hvorfor kommer hun til meg? Hvordan er avlsreglene i det landet, og hvordan er tispa i forhold til avlsreglene? Hvordan er rasen i det landet, og hvordan er tispa i forhold til det landet?

Jeg sier ikke automatisk nei, jeg kan ikke svare prinsipielt på slike spørsmål - men jeg kan også si at nei, jeg lar ikke hannhunden min parre enhver norsk tispe som oppfyller de norske kravene til avl heller. Jeg ser meg ikke blind på reglene, jeg ser på enkeltindividene, deres bakgrunn, og kombinasjonen som helhet.

Hadde tispa vært helt grei (etter hjemlandets standard), som du skriver, hadde jeg sagt nei, for en hund som bare er helt grei er neppe en god avlshund, i mine øyne. Men det er mulig vi definerer "en helt grei hund" forskjellig.

Jeg stiller meg litt skeptisk. Jeg ønsker ikke å være den som setter et kull med kanskje hd, patella osv til verden, fordi noen er redde for å "miste en god avlshund". Jeg stiller også spørsmålstegn til dette med en "god avslhund", det er vel bassert på tidligere avkom, ikke?

Og om det er første parring, så ville vel et godt utgangspunk for en god kombinasjon være at man har sykdomshistorikk på begge foreldre dyr,ikke bare et? Og selfølgelig at hundene passer sammen.

Forhåpentligvis er det få oppdrettere som bevisst ønsker å sette til verden valper som blir sjuke. Men en gjør det lell, oppdrett er risikosport. Så hva gjør en? En kan enten velge å kutte ut avlsarbeid, eller så får en gjøre sitt beste og foreta nødvendig research og screeningstester.

Hva som inngår i det nødvendige, må nesten hver enkelt ta standpunkt til i ditt eksempel.

Men du henger deg jo også opp i det som kan testes - hva med allergier, epilepsi, stoffskifteproblem, diabetes, kreft, øyebetennelser, også videre. Føler du noe ansvar for det? Må du ikke da spørre tispas eier om slike ting? Halting, skjelettoperasjoner, tidlig stivhet og bevegelsesproblem kan også være ting en spør om, om en vil vite mer om HD og patella (det kan være forskjell på sykdommer og diagnoser, plager og statuser) uten å ha røntgenstatus å gå etter.

En hunds avlsverdi måles åpenbart i dennes avkom - det hjelper ikke med 20 titler og fire fri bein om den bare avler dritt. Men det er nå en gang slik at alle avlsdyr må ha sitt første kull en gang. Ja, det optimale er selvfølgelig å vite mest mulig om begge avlsdyrene - og deres linjer. Men for the sake of the argument, la oss snu på det. Hvis denne danske tispa har som alternativ å bli parret med en dansk hannhund som er urøntget i syv generasjoner bakover - kan det tenkes at det da er tross alt tryggere å parre henne med en norsk hannhund som er frirøntget, har frirøntgede søsken og foreldre, og ellers mye fritt bakover i linjene?

Jeg sier ikke dette som at du SKAL si ja til utenlandske tisper, jeg prøver å utvide horisonten din. Du kan tenke som så at du risikerer å bidra til at det fødes hunder med HD. Men du kan også tenke på at du bidrar til å hjelpe et lands stamme å bli bedre, fordi en VET hva din hund bærer og har gitt. For å fortsette svaret mitt over - jeg stiller helt klart strengere krav til en nordisk bernertispe enn en østeuropeisk bernertispe når de spør om å bruke min hannhund, fordi det østeuropeiske utgangspunktet er dårligere enn det norske på en del punkt. Så da kan jeg enten si at det er for dårlig til at jeg vil ha noe med det å gjøre, eller jeg kan si at jeg vil gjerne hjelpe dere å få en bedre stamme ved å la dere bruke min flotte hannhund. Og en kan likevel stille visse krav, vi forholder oss ikke til u-land uten veterinærer og utstillinger.

Jeg sliter litt med tanken på at folk setter kull til verden, uten og tenke på HVA de egentlig setter til verden. Er det lurt og ikke hd røntge når vi vet det er et problem på rasen? Er det lurt og kjøre en kombinasjon på den måten? Skader det og sjekke hunden for eventuelle sykdommer som ligger til rasen?

Du kan ikke og skal ikke ta ansvar for andres oppdrett. Det du ser som tankeløst og vilkårlig, kan faktisk være gjennomarbeidet og planlagt i oppdretters øyne. Vi har alle ulike mål og standarder.

Du kan avgjøre hva du synes er fornuftig, og hva du vil ta del av. Du synes neppe at all norsk avl på DSG er bra heller, enda dere har avlsregler. Som regel må en bruke sunn fornuft og litt risiko i avlsarbeidet også.

En får aldri sjekket alle avsldyr for alt, og alt har ikke enkel reccessiv arvegang.

Jeg kan nevne tilfeller innenfor min rase hvor det faktisk har blitt avlivet hunder på grunn av mangel på hofteskåler i en alder av 5 måneder - hvor tispen/hannhund ikke er røntget. Dette er en liten rase, følgene av en slik parring vil bli mer fatal på en stor rase med større belastning på kroppen, dersom det skulle oppstå noe..

Vi kan vel alle nevne eksempler på tragiske utfall og parringer som aldri skulle vært gjort om en hadde hatt krystallkule... Også kan en nevne eksempler på hunder med sterk grad av HD som får frie avkom. Eller frie hunder som får hunder med sterk HD som avlives før røntgenalder. Verden er ikke sort-hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...