Hva risikerer man ved innavl?

[Toivo]

Si man vet om en hannhund som er sterkt innavlet på morssiden(søskenparring,+sterk innavl i flere generasjoner), mens farens side er omtrendt gjennomsnittet på rasen. Hannen gir normalstore kull, grei HD-statestikk, rasetypisk gemytt...

Risikerer man å få noen virkninger av den innavlen på morssiden, hvis man kombinerer denne hannen med ei utavlet tispe fra helt andre linjer?

[Guest Gråtass]

Si man vet om en hannhund som er sterkt innavlet på morssiden(søskenparring,+sterk innavl i flere generasjoner), mens farens side er omtrendt gjennomsnittet på rasen. Hannen gir normalstore kull, grei HD-statestikk, rasetypisk gemytt...

Risikerer man å få noen virkninger av den innavlen på morssiden, hvis man kombinerer denne hannen med ei utavlet tispe fra helt andre linjer?

Avkommene til denne hunden blir jo ikke innavlet, så jeg ser ikke helt problemet?

[Mari]

Er det mye problemer på morsiden? Hvis ikke så må det vel være vellykket innavl og dermed blod som har mye å tilføre i en utkrysning?

*n00b*

[Toivo]

Avkommene til denne hunden blir jo ikke innavlet, så jeg ser ikke helt problemet?

Nei, de blir ikke det. Jeg lurte på om man "drar med seg" noe negativt fra den sterke innavlen som evt. hadde ligget på besteforeldregenerasjonen ved å gjøre en sli parring. Min første tanke var også at det muligens ikke er noe problem, ville bare høre om det finnes andre som mener noe annet;-)

Er det mye problemer på morsiden? Hvis ikke så må det vel være vellykket innavl og dermed blod som har mye å tilføre i en utkrysning?

*n00b*

Nå har ikke jeg satt meg ekstremt godt inn i disse linjene enda. Men av det jeg ser har de relativt bra HD-statestikk, ingen forekomster av de vanligste øyesykdommene på rasen, normalstore kull. Synes også å se at de har bedre eksteriør kvalitet, enn når det er gjort utavlsparringen med samme linjene...

Selv ville jeg aldri gjort en helsøskenparring, men om resultatet av en slik parring blir bra med tanke på helse, gemytt og eksetriør, er det ingen betenkligheter å bruke disse videre i avl?

[Mari]

Helt personlig ville jeg muligens kjøpt valp fra en helsøskenparring om det var riktige hunder. Men det er meg. Jeg er ikke så redd for innavl som mange. Det spørs helt på individene man bruker, og også rasens tilstand som helhet.

Å bruke avkommet videre i avl om de er friske og raske er vel muligens kanskje tryggere enn å bruke utavlede individer. Jeg tror tanken er at innavl dobler opp på de recessive egenskapene, dermed vil både styrker og svakheter komme klart fram. Man kan derfor lettere identifisere hvor de kommer fra også, noe som gjør det enklere å framheve eller avle vekk fra. Du vet med andre ord mer hva det er du avler på.

Men igjen, jeg er n00b på dette. Det er mulig jeg har misforstått hele greia.

[xxx12345]

Ved utavl så vi innavlsproblematikken på den ene siden oppheves, sidan man da ikke dobler noe. Jeg ville ikke gjort en helsøskenparring selv, men dersom jeg hadde funnet en rasende flott hanne med dette bakover hadde jeg gjerne kunnet bruke ham om det ikke var noen likheter i hannens og min hunds stamtavle.

[Mari]

Jeg lurer innimellom på om hele innavlsproblematikken er større i teorien enn i praksis. Når hunder med stamtavle som dette produserer normalstore kull med friske og raske hunder uten immunproblemer så klarer jeg ikke å la være å spørre meg selv iallefall.

Personlig er jeg ikke så innmari skeptisk til innavl, jeg tror det er et godt hjelpemiddel når det gjøres kritisk og med vett. Men det kan fort gå drit også selvsagt.

[Lola Pagola]

Oj...

[Ganzie]

Jeg lurer innimellom på om hele innavlsproblematikken er større i teorien enn i praksis. Når hunder med stamtavle som dette produserer normalstore kull med friske og raske hunder uten immunproblemer så klarer jeg ikke å la være å spørre meg selv iallefall.

Personlig er jeg ikke så innmari skeptisk til innavl, jeg tror det er et godt hjelpemiddel når det gjøres kritisk og med vett. Men det kan fort gå drit også selvsagt.

Wow, det var jo sånn hillbillystamtavle det

[Toivo]

Jeg lurer innimellom på om hele innavlsproblematikken er større i teorien enn i praksis. Når hunder med stamtavle som dette produserer normalstore kull med friske og raske hunder uten immunproblemer så klarer jeg ikke å la være å spørre meg selv iallefall.

Personlig er jeg ikke så innmari skeptisk til innavl, jeg tror det er et godt hjelpemiddel når det gjøres kritisk og med vett. Men det kan fort gå drit også selvsagt.

Hva er innavlsprosenten på den der da? Fyttigrisen...

[Pyrris]

Hva er etisk riktig ?

Bor i et øysamfunn der det fra gammelt av var dårlig forbindelse med fastlandet..hvorav det ble mye innavl på befolkningen..

Mye rare mennesker her...svekkete mennesker..både mentalt og fysisk..

[SFX]

Hva er etisk riktig ?

Bor i et øysamfunn der det fra gammelt av var dårlig forbindelse med fastlandet..hvorav det ble mye innavl på befolkningen..

Mye rare mennesker her...svekkete mennesker..både mentalt og fysisk..

Det du beskriver kan være innavlsdepresjon, men en får ikke slike konsekvenser av ÉN parring med tett innavl.

[Margrete]

Det du beskriver kan være innavlsdepresjon, men en får ikke slike konsekvenser av ÉN parring med tett innavl.

men i stamtavlen som Mari henviser til er det jo innavl 4 ledd bakover? Eller snakker vi ikke om den lenger? Det vil da si at min tippoldemor giftet seg med sin bror, fikk en sønn og en datter (mine oldeforeldre), disse giftet sg og fikk barn (mine besteforeldre), som fikk en datter og en sønn, som giftet seg (mine foreldre). Vi snakker stor innavlsgrad her, tenker jeg. Eller tenker jeg feil?

[Pyrris]

Ville ikke være etisk riktig syns jeg...kan jo ikke være helt sunt heller.

Innavl er en risiko...man burde være forsiktig med for mye av det..man forsterker nok gode gener...men også dårlige.

[Mari]

Den hunden som heter Chinaman i stamtavlen jeg la ut er ikke akkurat fri for innavl han heller for å si det sånn. Det er et par halvsøskenparringer der også. Veldig crazy.

Man skulle jo tro at disse hundene var totalt vrak både fysisk og mentalt, men det er de ikke. De er friske og fine og flotte representanter. Riktignok har jeg ikke møtt de personlig altså.

[SFX]

men i stamtavlen som Mari henviser til er det jo innavl 4 ledd bakover? Eller snakker vi ikke om den lenger? Det vil da si at min tippoldemor giftet seg med sin bror, fikk en sønn og en datter (mine oldeforeldre), disse giftet sg og fikk barn (mine besteforeldre), som fikk en datter og en sønn, som giftet seg (mine foreldre). Vi snakker stor innavlsgrad her, tenker jeg. Eller tenker jeg feil?

Jeg antok at Pyrris uttalte seg generelt om innavl - mulig h*n snakket om Maris stamtavle? Eller om trådstarters eksempel?

Ville ikke være etisk riktig syns jeg...kan jo ikke være helt sunt heller.

Innavl er en risiko...man burde være forsiktig med for mye av det..man forsterker nok gode gener...men også dårlige.

Hehe, hva som er etisk riktig i avl er en stoooooooor diskusjon, hvor innavl bare er et av uendelig mange fragment, og jeg har dessverre ingen tro på at en noen gang kan komme fram til en enighet om hva som er god etisk avl. NKK har forsøkt med et minste felles miltiplum, men selv de reglene/retningslinjene er rimelig svake og lette å oppfylle - for ikke å si subjektive og med stort rom for tolkning.

Jeg vil heller kjøpe valp fra en oppdretter som kjenner sine linjer godt, som har et konkret mål med det en gjør, som tenker generasjoner framover, som kan fortelle meg styrker og svakheter ved avlsdyrene, og har et kull med en innavlsprosent på åtte - enn å kjøpe valp fra et kull med innavlsgrad på null, hvor oppdretter har sin første hund kjøpt litt tilfeldig fra en oppdretter som hadde en usolgt valp på 12 uker, syntes den var trivelig, fant tilfeldigvis en hannhund av samme rase i nabobyen, og lot de møtes fordi det er koselig med valper, men ikke vet mye annet enn at hannen har fine hofter og har fått HP på utstilling en gang.

Det er alltid viktig å være bevisst på hva en gjør med en kombinasjon, men om du mener at alt annet enn null prosent i innavlsgrad (på hvor mange generasjoner tenker du deg da, forresten?) er usunt må jeg få si meg dypt uenig med deg.

Det skulle vel da også tilsi at all avl uten noen form for innavlsgrad (på hvor mange generasjoner?) er sunn?

[Pyrris]

Det var nok den stamtavlen jeg mente.... skremmende syns jeg.

Alle har sin måte å avle på og de fleste er vel bevisste i sine mål. Og jeg vil tro de fleste oppdrettere kjenner sine linjer godt.

Men det er desverre noen useriøse også, som tenker kanskje mye mer på skjønnhet fremfor helse...

Men når man parrer søsken da er det å gå for langt syns jeg...min personlige mening.

Og alle har vi forskjellige meninger heldigvis )

[SFX]

Det var nok den stamtavlen jeg mente.... skremmende syns jeg.

Alle har sin måte å avle på og de fleste er vel bevisste i sine mål. Og jeg vil tro de fleste oppdrettere kjenner sine linjer godt.

Men det er desverre noen useriøse også, som tenker kanskje mye mer på skjønnhet fremfor helse...

Men når man parrer søsken da er det å gå for langt syns jeg...min personlige mening.

Og alle har vi forskjellige meninger heldigvis )

Jeg tror faktisk de aller fleste kull som fødes i dette landet er "kosekull" uten noe særlig mål og mening... Gjort av oppdrettere som egentlig ikke vet hva som ligger på linjene sine, og blir overrasket når ting dukker opp i valpekassa. Men det er kanskje en annen diskusjon, og krever noen definisjoner av hva seriøsitet, bevissthet, mål og mening er

Jeg mener ikke å oppfordre til uhemmet innavl, men jeg lener meg nok nærmere Mari enn deg - jeg ser helt klart store fordeler ved innavl, gjort på riktig måte. Men det er jo mange nivåer av innavl, fra null til femti cirka.

[Toivo]

Jeg tror faktisk de aller fleste kull som fødes i dette landet er "kosekull" uten noe særlig mål og mening... Gjort av oppdrettere som egentlig ikke vet hva som ligger på linjene sine, og blir overrasket når ting dukker opp i valpekassa. Men det er kanskje en annen diskusjon, og krever noen definisjoner av hva seriøsitet, bevissthet, mål og mening er

Jeg mener ikke å oppfordre til uhemmet innavl, men jeg lener meg nok nærmere Mari enn deg - jeg ser helt klart store fordeler ved innavl, gjort på riktig måte. Men det er jo mange nivåer av innavl, fra null til femti cirka.

Om alle driver med innavlsgrader fra 6 og oppover, så vil man på lang sikt få for lite genetisk variasjon. Større problemer med defektgener. OG man har begrenset sine muligheter til å avle til og fra i de egenskapene som ikke lengre viser noen variasjon i rasen...

Jeg synes innavl må taes seriøst. På min rase oppfordrer man til å holde seg under 2.5, og aldri over 6.25. På 5 generasjoner tror jeg... Det må være en riktig tankegang.

Matadoravl og høy innavl gir raser problemer... Vet om en hannhund på rasen for mange tiår siden, han hadde veldig mange avkom, utpreget matadoravl, han ble parret men sine egne døttre. Han var antagelig PRA-bærer, noe rasen sliter med den dag i dag! Heldigvis har vi fått gentest...

Hvor mange defektgener ligger hos den ekstremt innavla hunden i eksemplet? Det tror jeg ikke er få, om den hunden brukes i stor grad, kommer nok bivirkningene om noen år tenker jeg...

[Mari]

Matadoravl og høy innavl gir raser problemer... Vet om en hannhund på rasen for mange tiår siden, han hadde veldig mange avkom, utpreget matadoravl, han ble parret men sine egne døttre. Han var antagelig PRA-bærer, noe rasen sliter med den dag i dag! Heldigvis har vi fått gentest...

Hvor mange defektgener ligger hos den ekstremt innavla hunden i eksemplet? Det tror jeg ikke er få, om den hunden brukes i stor grad, kommer nok bivirkningene om noen år tenker jeg...

Er det eksempelet mitt du snakker om?

For den hunden stamtavla er innavlet på ble født i 1977, og den har vært avlet tett tett tett på siden den startet sin avlskarriere. Om innavl er så skummelt, hvorfor er det slik at det 30 år etter produseres det fortsatt normalstore kull med friske og raske hunder som lever lenge? Denne blodslinjen blir fortsatt avlet tett, og selv om utkrysninger selvsagt skjer så er det et fokus på å holde linjen "ren".

Jeg vil faktisk tippe at akkurat denne blodlinjen er friskere enn gjennomsnittet av rasen i hjemlandet. De er av veldig god kvalitet på de fleste områder.

Jeg kjenner også til innavlens skyggeside, men jeg vet av så mange tilfeller hvor praksis ikke følger teorien når det kommer til alt dette. Så jeg tillater meg å spørre om det virkelig er så farlig som man skal ha det til. Så lenge man vet hva man driver med og har gjennomgående kunnskap selvsagt.

Igjen, det er ikke noe jeg uhemmet anbefaler på noen måte. Men jeg tror at med et kritisk blikk og vettug tanke så kan innavl være et veldig godt hjelpemiddel for et mer forutsigbart avkom. Og på samme måte som man dessverre kan introdusere svakheter i en rase via innavl, så kan man også bruke det for å avle vekk lignende svakheter.

Angående å avle seg inn i et hjørne via innavl så er det selvsagt veldig viktig å avle med vett. Avkom må evalueres og testes, det må selekteres hardt på de beste hundene.

Og du må heller ikke glemme en ting med matadoreksemplet ditt, på grunn av innavlen vet dere spesifikt hvilken hund som gav PRA og det er kanskje mye makt i seg selv. Genetisk sykdom og svakheter dukker opp uten innavl også, men da er det muligens vanskeligere å ta tak i det? Utavl garanterer en frisk hund like lite som en innavlet garanterer en syk.

Jeg er fortsatt bare en n00b som leker djevelens advokat altså. Veldig interessant diskusjon synes jeg, hvor jeg har masse å lære.

[SFX]

Om alle driver med innavlsgrader fra 6 og oppover, så vil man på lang sikt få for lite genetisk variasjon. Større problemer med defektgener. OG man har begrenset sine muligheter til å avle til og fra i de egenskapene som ikke lengre viser noen variasjon i rasen...

Jeg synes innavl må taes seriøst. På min rase oppfordrer man til å holde seg under 2.5, og aldri over 6.25. På 5 generasjoner tror jeg... Det må være en riktig tankegang.

Matadoravl og høy innavl gir raser problemer... Vet om en hannhund på rasen for mange tiår siden, han hadde veldig mange avkom, utpreget matadoravl, han ble parret men sine egne døttre. Han var antagelig PRA-bærer, noe rasen sliter med den dag i dag! Heldigvis har vi fått gentest...

Hvor mange defektgener ligger hos den ekstremt innavla hunden i eksemplet? Det tror jeg ikke er få, om den hunden brukes i stor grad, kommer nok bivirkningene om noen år tenker jeg...

Men så er det vel også forskjell på ALLTID innavle med HØY innavlsprosent, og å gjøre det av og til for å få triplet en oldefar som ga noe bra en vil føre videre, og som ikke ga noe negativt en ikke kan leve med (for jeg tror ikke noen hunder ikke gir noe negativt)?

Innavl starter per definisjon ved >0, så å si at det og det tallet er riktig eller fornuftig eller sunn avl er rett og slett naivt. Det går for det første ikke an å finne et prosenttall for alle raser - jeg vil ikke en gang tro det går an å finne et tall som alltid er riktig for alle dyr i en rase. En må ikke låse oppdretteres mulighet til å forbedre og sjekke sine linjer ved å gravere tall i sement.

Du må heller ikke forveksle matadoravl og høy innavl - de må ikke nødvendigvis henge sammen. Selv om en hannhund i et land har 300 avkom, må det ikke bli innavlsproblematikk om det finnes andre linjer å ta av i andre land. Innavl må heller ikke være et resultat av matadoravl - en kan fint avle seg fast i linjer uten at en hannhund har mer enn anbefalt mengde avkom.

Med dagens vaksinasjonsmuligheter og grensepasseringstrafikk er det ikke lenger nødvendig å kun ta hensyn til hvert enkelt lands populasjon. Tvert imot er det viktig å se på tvers av landegrensene for ikke å sitte med de samme linjene og problememe i alle land, og det er viktig å se på tvers av landegrensene for å kunne hente inn det som er bra i andre land og nytt/nyere for eget land.

[Toivo]

Men så er det vel også forskjell på ALLTID innavle med HØY innavlsprosent, og å gjøre det av og til for å få triplet en oldefar som ga noe bra en vil føre videre, og som ikke ga noe negativt en ikke kan leve med (for jeg tror ikke noen hunder ikke gir noe negativt)?

Innavl starter per definisjon ved >0, så å si at det og det tallet er riktig eller fornuftig eller sunn avl er rett og slett naivt. Det går for det første ikke an å finne et prosenttall for alle raser - jeg vil ikke en gang tro det går an å finne et tall som alltid er riktig for alle dyr i en rase. En må ikke låse oppdretteres mulighet til å forbedre og sjekke sine linjer ved å gravere tall i sement.

Du må heller ikke forveksle matadoravl og høy innavl - de må ikke nødvendigvis henge sammen. Selv om en hannhund i et land har 300 avkom, må det ikke bli innavlsproblematikk om det finnes andre linjer å ta av i andre land. Innavl må heller ikke være et resultat av matadoravl - en kan fint avle seg fast i linjer uten at en hannhund har mer enn anbefalt mengde avkom.

Med dagens vaksinasjonsmuligheter og grensepasseringstrafikk er det ikke lenger nødvendig å kun ta hensyn til hvert enkelt lands populasjon. Tvert imot er det viktig å se på tvers av landegrensene for ikke å sitte med de samme linjene og problememe i alle land, og det er viktig å se på tvers av landegrensene for å kunne hente inn det som er bra i andre land og nytt/nyere for eget land.

Man skal ikke generalisere, enig i det. En kombinasjon med 6 -7 prosent kan sikkert være riktig iblant. En søskenparring er uansett aldri riktig i min mening...

Innavl er vel hvis de to som kombineres er mer i slekt enn gjennomsnittet på rasen, slik sett kan en hund i teorien være utavlet selv om den har 10% i innavlsgrad. Skjønner ikke helt hva du mener med at innavl starter ved 0, det henger ikke helt sammen med definisjonen på innavl ihvertfall...

Å hele tiden hente fra utlandet har sine skyggesider, hvor mye hvet man egentlig om det man tar inn. Man prater om å kjenne linjene sine...

Man fraråder matadoravl nettopp fordi man er redd for innavl et 2 -3 - 4 generasjoner frem. 300 avkom kan være mye eller lite, det spørs hvilken rase det er snakk om... På min rase finnes avelsmatriellet stort sett bare i Finland, Sverige, Norge og Danmark. Det er relativt stor utveksling på genmatriell, for min rase er en matador skadelig uansett hvor han bor...

Noen raser har jo hat matadorer som har avkom over hele verden, i mitt hode har hverken matadoravl eller innavl positiv klang.

Men alt med måte selvfølgelig, en god hannhund kan brukes litt mer enn gjennomsnittet, og en litt høy innavlsgrad på en kombinasjon kan nok være riktig.

[Toivo]

Er det eksempelet mitt du snakker om?

For den hunden stamtavla er innavlet på ble født i 1977, og den har vært avlet tett tett tett på siden den startet sin avlskarriere. Om innavl er så skummelt, hvorfor er det slik at det 30 år etter produseres det fortsatt normalstore kull med friske og raske hunder som lever lenge? Denne blodslinjen blir fortsatt avlet tett, og selv om utkrysninger selvsagt skjer så er det et fokus på å holde linjen "ren".

Jeg vil faktisk tippe at akkurat denne blodlinjen er friskere enn gjennomsnittet av rasen i hjemlandet. De er av veldig god kvalitet på de fleste områder.

Jeg kjenner også til innavlens skyggeside, men jeg vet av så mange tilfeller hvor praksis ikke følger teorien når det kommer til alt dette. Så jeg tillater meg å spørre om det virkelig er så farlig som man skal ha det til. Så lenge man vet hva man driver med og har gjennomgående kunnskap selvsagt.

Igjen, det er ikke noe jeg uhemmet anbefaler på noen måte. Men jeg tror at med et kritisk blikk og vettug tanke så kan innavl være et veldig godt hjelpemiddel for et mer forutsigbart avkom. Og på samme måte som man dessverre kan introdusere svakheter i en rase via innavl, så kan man også bruke det for å avle vekk lignende svakheter.

Angående å avle seg inn i et hjørne via innavl så er det selvsagt veldig viktig å avle med vett. Avkom må evalueres og testes, det må selekteres hardt på de beste hundene.

Og du må heller ikke glemme en ting med matadoreksemplet ditt, på grunn av innavlen vet dere spesifikt hvilken hund som gav PRA og det er kanskje mye makt i seg selv. Genetisk sykdom og svakheter dukker opp uten innavl også, men da er det muligens vanskeligere å ta tak i det? Utavl garanterer en frisk hund like lite som en innavlet garanterer en syk.

Jeg er fortsatt bare en n00b som leker djevelens advokat altså. Veldig interessant diskusjon synes jeg, hvor jeg har masse å lære.

Jeg nekter egentlig å tror at det ikke er noe "dritt" med en så innavlet hund, overbevist på at det ligger ett eller annet de dysser ned, og holder hemmelig, defekt gen av ett eller annet slag. Men det er ikke sikkert at en innavlsdepresjon har slått til enda...

Skjønner hva du mener med "nyttig" å se hva som kommer ut av innavl. Linjer jeg synes har vært interessante har det blitt gjort helsøskenparringer på, her dukket det opp øyesykdommer på flere i kullet. Det sier jo litt om hva som ligger på linjene, og jeg kan styre unna. MEN jeg ville jo aldri vært oppdretteren som fikk dette kullet!

Selv har jeg ikke så blind tro på mine hunder at jeg kommer til å foreta så tette parringer, man skal jo kunne stå for hva man har gjort, om det så skulle bli mange syke valper ville det vært skikkelig leit synes jeg...

Altid utavl, alltid innavl... Ingenting blir riktig om man drar det til det ekstreme... Men jeg synes NKK gjør riktig når de fraråder søsken, far-datterparringer. Så tette parringer er ikke riktig...

[Mari]

Jeg nekter egentlig å tror at det ikke er noe "dritt" med en så innavlet hund, overbevist på at det ligger ett eller annet de dysser ned, og holder hemmelig, defekt gen av ett eller annet slag. Men det er ikke sikkert at en innavlsdepresjon har slått til enda...

Hvor lang tid tar det før innavlsdepresjonen slår til da? Når hunden har blitt avlet tett på i 30 år, og definitivt er en egen blodslinje? Man skulle tro at alt det negative skulle boblet opp til overflaten for lenge siden.

Du kan selvsagt nekte for hva du vil, jeg har ikke noe problem med at du velger å ikke tro meg. Jeg vet selv at det strider imot det vi har lært.

Men akkurat det eksempelet jeg kommer med er en veletablert og utbredt "familie" av hunder i denne rasen. Det er umulig å skulle holde skjult avgjørende negative konsekvenser over så lang tid, og i den skalaen avlen er gjort. Det finnes rett og slett for mange av de (vi snakker tusenvis), over hele verden, og de er eid av så mange forskjellige mennesker. Svakheter hadde kommet fram i lyset i dette tilfellet, det er iallefall min mening.

Det er en grunn til at man fortsetter å avle på denne familien liksom, det hadde ikke skjedd om den var full av "dritt". Det er neppe noen som ønsker å avle dårlige valper, jeg tipper faktisk det argumentet er hvorfor mange velger å fortsette å avle nettopp på denne familien. Erfaringen over lang tid er god.

Noen ganger passer ikke praksis inn i teorien, jeg tror dette er et slikt tilfelle og det er det ikke alene om heller. Det er kanskje dumt å avvise det kategorisk bare fordi det ikke passer inn i ditt syn.

Men jeg synes NKK gjør riktig når de fraråder søsken, far-datterparringer. Så tette parringer er ikke riktig...

Det er et helt greit standpunkt det, jeg kommer ikke til å argumentere for at innavl burde gjøres i større grad. Hva du ønsker å gjøre ved eventuell avl, eller hvilke parringer du ønsker å støtte ved kjøp av valp er help opp til deg. Du er en kritisk forbruker og det er bare positivt!

Men jeg bare understreker at så tette parringer kan gi forutsigbare og flotte resultater også, og det uten å ødelegge hverken for hverken rasen eller linjer. Kanskje heller tvert i mot i mange tilfeller. Ting er ikke svart hvitt, all innavl er ikke bæsj mens utavl er gull. Det spørs helt på hundene man avler på. Det er et avlsverktøy som alt annet, det er helt avgjørende hvordan man velger å bruke det. Så selv om det ikke er riktig for deg så kan det være riktig for andre. Det er tross alt flere veier til Rom. Heldigvis.

[Toivo]

Hvor lang tid tar det før innavlsdepresjonen slår til da? Når hunden har blitt avlet tett på i 30 år, og definitivt er en egen blodslinje? Man skulle tro at alt det negative skulle boblet opp til overflaten for lenge siden.

Du kan selvsagt nekte for hva du vil, jeg har ikke noe problem med at du velger å ikke tro meg. Jeg vet selv at det strider imot det vi har lært.

Men akkurat det eksempelet jeg kommer med er en veletablert og utbredt "familie" av hunder i denne rasen. Det er umulig å skulle holde skjult avgjørende negative konsekvenser over så lang tid, og i den skalaen avlen er gjort. Det finnes rett og slett for mange av de (vi snakker tusenvis), over hele verden, og de er eid av så mange forskjellige mennesker. Svakheter hadde kommet fram i lyset i dette tilfellet, det er iallefall min mening.

Det er en grunn til at man fortsetter å avle på denne familien liksom, det hadde ikke skjedd om den var full av "dritt". Det er neppe noen som ønsker å avle dårlige valper, jeg tipper faktisk det argumentet er hvorfor mange velger å fortsette å avle nettopp på denne familien. Erfaringen over lang tid er god.

Noen ganger passer ikke praksis inn i teorien, jeg tror dette er et slikt tilfelle og det er det ikke alene om heller. Det er kanskje dumt å avvise det kategorisk bare fordi det ikke passer inn i ditt syn.

Det er et helt greit standpunkt det, jeg kommer ikke til å argumentere for at innavl burde gjøres i større grad. Hva du ønsker å gjøre ved eventuell avl, eller hvilke parringer du ønsker å støtte ved kjøp av valp er help opp til deg. Du er en kritisk forbruker og det er bare positivt!

Men jeg bare understreker at så tette parringer kan gi forutsigbare og flotte resultater også, og det uten å ødelegge hverken for hverken rasen eller linjer. Kanskje heller tvert i mot i mange tilfeller. Ting er ikke svart hvitt, all innavl er ikke bæsj mens utavl er gull. Det spørs helt på hundene man avler på. Det er et avlsverktøy som alt annet, det er helt avgjørende hvordan man velger å bruke det. Så selv om det ikke er riktig for deg så kan det være riktig for andre. Det er tross alt flere veier til Rom. Heldigvis.

Tusenvis av hunder som er søskenparret på samme hundene?

Astrid Indebø sier at ingen hunder er perfekte, og ingen er frie for defektgener. Teori og praksis, dette er vel snakk om fakta. Ingen hunder er frie for defektgener...

I hundemiljø så hører jeg hele tiden om perfekte hunder, særlig oppdrettere kan ha oppfattningen av at deres linjer er perfekt. Slik tror jeg det er med disse linjene også, og du høres litt frelst ut Mari? Dette er nok hunder som alle andre, med svakheter på linjene som alle andre...

Jeg vil ikke avvise innavl kategorisk, men selv har jeg ingen tro på at det er en holdbar utvikling over tid. For i de aller fleste eksempler ser man at det har negative konsekvenser...