Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva risikerer man ved innavl?


Toivo

Recommended Posts

Si man vet om en hannhund som er sterkt innavlet på morssiden(søskenparring,+sterk innavl i flere generasjoner), mens farens side er omtrendt gjennomsnittet på rasen. Hannen gir normalstore kull, grei HD-statestikk, rasetypisk gemytt...

Risikerer man å få noen virkninger av den innavlen på morssiden, hvis man kombinerer denne hannen med ei utavlet tispe fra helt andre linjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Si man vet om en hannhund som er sterkt innavlet på morssiden(søskenparring,+sterk innavl i flere generasjoner), mens farens side er omtrendt gjennomsnittet på rasen. Hannen gir normalstore kull, grei HD-statestikk, rasetypisk gemytt...

Risikerer man å få noen virkninger av den innavlen på morssiden, hvis man kombinerer denne hannen med ei utavlet tispe fra helt andre linjer?

Avkommene til denne hunden blir jo ikke innavlet, så jeg ser ikke helt problemet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avkommene til denne hunden blir jo ikke innavlet, så jeg ser ikke helt problemet?

Nei, de blir ikke det. Jeg lurte på om man "drar med seg" noe negativt fra den sterke innavlen som evt. hadde ligget på besteforeldregenerasjonen ved å gjøre en sli parring. Min første tanke var også at det muligens ikke er noe problem, ville bare høre om det finnes andre som mener noe annet;-)

Er det mye problemer på morsiden? Hvis ikke så må det vel være vellykket innavl og dermed blod som har mye å tilføre i en utkrysning?

*n00b*

Nå har ikke jeg satt meg ekstremt godt inn i disse linjene enda. Men av det jeg ser har de relativt bra HD-statestikk, ingen forekomster av de vanligste øyesykdommene på rasen, normalstore kull. Synes også å se at de har bedre eksteriør kvalitet, enn når det er gjort utavlsparringen med samme linjene...

Selv ville jeg aldri gjort en helsøskenparring, men om resultatet av en slik parring blir bra med tanke på helse, gemytt og eksetriør, er det ingen betenkligheter å bruke disse videre i avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt personlig ville jeg muligens kjøpt valp fra en helsøskenparring om det var riktige hunder. Men det er meg. Jeg er ikke så redd for innavl som mange. Det spørs helt på individene man bruker, og også rasens tilstand som helhet.

Å bruke avkommet videre i avl om de er friske og raske er vel muligens kanskje tryggere enn å bruke utavlede individer. Jeg tror tanken er at innavl dobler opp på de recessive egenskapene, dermed vil både styrker og svakheter komme klart fram. Man kan derfor lettere identifisere hvor de kommer fra også, noe som gjør det enklere å framheve eller avle vekk fra. Du vet med andre ord mer hva det er du avler på.

Men igjen, jeg er n00b på dette. Det er mulig jeg har misforstått hele greia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved utavl så vi innavlsproblematikken på den ene siden oppheves, sidan man da ikke dobler noe. Jeg ville ikke gjort en helsøskenparring selv, men dersom jeg hadde funnet en rasende flott hanne med dette bakover hadde jeg gjerne kunnet bruke ham om det ikke var noen likheter i hannens og min hunds stamtavle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer innimellom på om hele innavlsproblematikken er større i teorien enn i praksis. Når hunder med stamtavle som dette produserer normalstore kull med friske og raske hunder uten immunproblemer så klarer jeg ikke å la være å spørre meg selv iallefall.

Personlig er jeg ikke så innmari skeptisk til innavl, jeg tror det er et godt hjelpemiddel når det gjøres kritisk og med vett. Men det kan fort gå drit også selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer innimellom på om hele innavlsproblematikken er større i teorien enn i praksis. Når hunder med stamtavle som dette produserer normalstore kull med friske og raske hunder uten immunproblemer så klarer jeg ikke å la være å spørre meg selv iallefall.

Personlig er jeg ikke så innmari skeptisk til innavl, jeg tror det er et godt hjelpemiddel når det gjøres kritisk og med vett. Men det kan fort gå drit også selvsagt.

Wow, det var jo sånn hillbillystamtavle det :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer innimellom på om hele innavlsproblematikken er større i teorien enn i praksis. Når hunder med stamtavle som dette produserer normalstore kull med friske og raske hunder uten immunproblemer så klarer jeg ikke å la være å spørre meg selv iallefall.

Personlig er jeg ikke så innmari skeptisk til innavl, jeg tror det er et godt hjelpemiddel når det gjøres kritisk og med vett. Men det kan fort gå drit også selvsagt.

Hva er innavlsprosenten på den der da? Fyttigrisen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er etisk riktig ?

Bor i et øysamfunn der det fra gammelt av var dårlig forbindelse med fastlandet..hvorav det ble mye innavl på befolkningen..

Mye rare mennesker her...svekkete mennesker..både mentalt og fysisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er etisk riktig ?

Bor i et øysamfunn der det fra gammelt av var dårlig forbindelse med fastlandet..hvorav det ble mye innavl på befolkningen..

Mye rare mennesker her...svekkete mennesker..både mentalt og fysisk..

Det du beskriver kan være innavlsdepresjon, men en får ikke slike konsekvenser av ÉN parring med tett innavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver kan være innavlsdepresjon, men en får ikke slike konsekvenser av ÉN parring med tett innavl.

men i stamtavlen som Mari henviser til er det jo innavl 4 ledd bakover? Eller snakker vi ikke om den lenger? Det vil da si at min tippoldemor giftet seg med sin bror, fikk en sønn og en datter (mine oldeforeldre), disse giftet sg og fikk barn (mine besteforeldre), som fikk en datter og en sønn, som giftet seg (mine foreldre). Vi snakker stor innavlsgrad her, tenker jeg. Eller tenker jeg feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke være etisk riktig syns jeg...kan jo ikke være helt sunt heller.

Innavl er en risiko...man burde være forsiktig med for mye av det..man forsterker nok gode gener...men også dårlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hunden som heter Chinaman i stamtavlen jeg la ut er ikke akkurat fri for innavl han heller for å si det sånn. Det er et par halvsøskenparringer der også. Veldig crazy.

Man skulle jo tro at disse hundene var totalt vrak både fysisk og mentalt, men det er de ikke. De er friske og fine og flotte representanter. Riktignok har jeg ikke møtt de personlig altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men i stamtavlen som Mari henviser til er det jo innavl 4 ledd bakover? Eller snakker vi ikke om den lenger? Det vil da si at min tippoldemor giftet seg med sin bror, fikk en sønn og en datter (mine oldeforeldre), disse giftet sg og fikk barn (mine besteforeldre), som fikk en datter og en sønn, som giftet seg (mine foreldre). Vi snakker stor innavlsgrad her, tenker jeg. Eller tenker jeg feil?

Jeg antok at Pyrris uttalte seg generelt om innavl - mulig h*n snakket om Maris stamtavle? Eller om trådstarters eksempel?

Ville ikke være etisk riktig syns jeg...kan jo ikke være helt sunt heller.

Innavl er en risiko...man burde være forsiktig med for mye av det..man forsterker nok gode gener...men også dårlige.

Hehe, hva som er etisk riktig i avl er en stoooooooor diskusjon, hvor innavl bare er et av uendelig mange fragment, og jeg har dessverre ingen tro på at en noen gang kan komme fram til en enighet om hva som er god etisk avl. NKK har forsøkt med et minste felles miltiplum, men selv de reglene/retningslinjene er rimelig svake og lette å oppfylle - for ikke å si subjektive og med stort rom for tolkning.

Jeg vil heller kjøpe valp fra en oppdretter som kjenner sine linjer godt, som har et konkret mål med det en gjør, som tenker generasjoner framover, som kan fortelle meg styrker og svakheter ved avlsdyrene, og har et kull med en innavlsprosent på åtte - enn å kjøpe valp fra et kull med innavlsgrad på null, hvor oppdretter har sin første hund kjøpt litt tilfeldig fra en oppdretter som hadde en usolgt valp på 12 uker, syntes den var trivelig, fant tilfeldigvis en hannhund av samme rase i nabobyen, og lot de møtes fordi det er koselig med valper, men ikke vet mye annet enn at hannen har fine hofter og har fått HP på utstilling en gang.

Det er alltid viktig å være bevisst på hva en gjør med en kombinasjon, men om du mener at alt annet enn null prosent i innavlsgrad (på hvor mange generasjoner tenker du deg da, forresten?) er usunt må jeg få si meg dypt uenig med deg.

Det skulle vel da også tilsi at all avl uten noen form for innavlsgrad (på hvor mange generasjoner?) er sunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nok den stamtavlen jeg mente.... skremmende syns jeg.

Alle har sin måte å avle på og de fleste er vel bevisste i sine mål. Og jeg vil tro de fleste oppdrettere kjenner sine linjer godt.

Men det er desverre noen useriøse også, som tenker kanskje mye mer på skjønnhet fremfor helse...

Men når man parrer søsken da er det å gå for langt syns jeg...min personlige mening.

Og alle har vi forskjellige meninger heldigvis :whistle:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nok den stamtavlen jeg mente.... skremmende syns jeg.

Alle har sin måte å avle på og de fleste er vel bevisste i sine mål. Og jeg vil tro de fleste oppdrettere kjenner sine linjer godt.

Men det er desverre noen useriøse også, som tenker kanskje mye mer på skjønnhet fremfor helse...

Men når man parrer søsken da er det å gå for langt syns jeg...min personlige mening.

Og alle har vi forskjellige meninger heldigvis :wub:)

Jeg tror faktisk de aller fleste kull som fødes i dette landet er "kosekull" uten noe særlig mål og mening... Gjort av oppdrettere som egentlig ikke vet hva som ligger på linjene sine, og blir overrasket når ting dukker opp i valpekassa. Men det er kanskje en annen diskusjon, og krever noen definisjoner av hva seriøsitet, bevissthet, mål og mening er :whistle:

Jeg mener ikke å oppfordre til uhemmet innavl, men jeg lener meg nok nærmere Mari enn deg - jeg ser helt klart store fordeler ved innavl, gjort på riktig måte. Men det er jo mange nivåer av innavl, fra null til femti cirka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk de aller fleste kull som fødes i dette landet er "kosekull" uten noe særlig mål og mening... Gjort av oppdrettere som egentlig ikke vet hva som ligger på linjene sine, og blir overrasket når ting dukker opp i valpekassa. Men det er kanskje en annen diskusjon, og krever noen definisjoner av hva seriøsitet, bevissthet, mål og mening er :ahappy:

Jeg mener ikke å oppfordre til uhemmet innavl, men jeg lener meg nok nærmere Mari enn deg - jeg ser helt klart store fordeler ved innavl, gjort på riktig måte. Men det er jo mange nivåer av innavl, fra null til femti cirka.

Om alle driver med innavlsgrader fra 6 og oppover, så vil man på lang sikt få for lite genetisk variasjon. Større problemer med defektgener. OG man har begrenset sine muligheter til å avle til og fra i de egenskapene som ikke lengre viser noen variasjon i rasen...

Jeg synes innavl må taes seriøst. På min rase oppfordrer man til å holde seg under 2.5, og aldri over 6.25. På 5 generasjoner tror jeg... Det må være en riktig tankegang.

Matadoravl og høy innavl gir raser problemer... Vet om en hannhund på rasen for mange tiår siden, han hadde veldig mange avkom, utpreget matadoravl, han ble parret men sine egne døttre. Han var antagelig PRA-bærer, noe rasen sliter med den dag i dag! Heldigvis har vi fått gentest...

Hvor mange defektgener ligger hos den ekstremt innavla hunden i eksemplet? Det tror jeg ikke er få, om den hunden brukes i stor grad, kommer nok bivirkningene om noen år tenker jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Matadoravl og høy innavl gir raser problemer... Vet om en hannhund på rasen for mange tiår siden, han hadde veldig mange avkom, utpreget matadoravl, han ble parret men sine egne døttre. Han var antagelig PRA-bærer, noe rasen sliter med den dag i dag! Heldigvis har vi fått gentest...

Hvor mange defektgener ligger hos den ekstremt innavla hunden i eksemplet? Det tror jeg ikke er få, om den hunden brukes i stor grad, kommer nok bivirkningene om noen år tenker jeg...

Er det eksempelet mitt du snakker om?

For den hunden stamtavla er innavlet på ble født i 1977, og den har vært avlet tett tett tett på siden den startet sin avlskarriere. Om innavl er så skummelt, hvorfor er det slik at det 30 år etter produseres det fortsatt normalstore kull med friske og raske hunder som lever lenge? Denne blodslinjen blir fortsatt avlet tett, og selv om utkrysninger selvsagt skjer så er det et fokus på å holde linjen "ren".

Jeg vil faktisk tippe at akkurat denne blodlinjen er friskere enn gjennomsnittet av rasen i hjemlandet. De er av veldig god kvalitet på de fleste områder.

Jeg kjenner også til innavlens skyggeside, men jeg vet av så mange tilfeller hvor praksis ikke følger teorien når det kommer til alt dette. Så jeg tillater meg å spørre om det virkelig er så farlig som man skal ha det til. Så lenge man vet hva man driver med og har gjennomgående kunnskap selvsagt.

Igjen, det er ikke noe jeg uhemmet anbefaler på noen måte. Men jeg tror at med et kritisk blikk og vettug tanke så kan innavl være et veldig godt hjelpemiddel for et mer forutsigbart avkom. Og på samme måte som man dessverre kan introdusere svakheter i en rase via innavl, så kan man også bruke det for å avle vekk lignende svakheter.

Angående å avle seg inn i et hjørne via innavl så er det selvsagt veldig viktig å avle med vett. Avkom må evalueres og testes, det må selekteres hardt på de beste hundene.

Og du må heller ikke glemme en ting med matadoreksemplet ditt, på grunn av innavlen vet dere spesifikt hvilken hund som gav PRA og det er kanskje mye makt i seg selv. Genetisk sykdom og svakheter dukker opp uten innavl også, men da er det muligens vanskeligere å ta tak i det? Utavl garanterer en frisk hund like lite som en innavlet garanterer en syk.

Jeg er fortsatt bare en n00b som leker djevelens advokat altså. :ahappy: Veldig interessant diskusjon synes jeg, hvor jeg har masse å lære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om alle driver med innavlsgrader fra 6 og oppover, så vil man på lang sikt få for lite genetisk variasjon. Større problemer med defektgener. OG man har begrenset sine muligheter til å avle til og fra i de egenskapene som ikke lengre viser noen variasjon i rasen...

Jeg synes innavl må taes seriøst. På min rase oppfordrer man til å holde seg under 2.5, og aldri over 6.25. På 5 generasjoner tror jeg... Det må være en riktig tankegang.

Matadoravl og høy innavl gir raser problemer... Vet om en hannhund på rasen for mange tiår siden, han hadde veldig mange avkom, utpreget matadoravl, han ble parret men sine egne døttre. Han var antagelig PRA-bærer, noe rasen sliter med den dag i dag! Heldigvis har vi fått gentest...

Hvor mange defektgener ligger hos den ekstremt innavla hunden i eksemplet? Det tror jeg ikke er få, om den hunden brukes i stor grad, kommer nok bivirkningene om noen år tenker jeg...

Men så er det vel også forskjell på ALLTID innavle med HØY innavlsprosent, og å gjøre det av og til for å få triplet en oldefar som ga noe bra en vil føre videre, og som ikke ga noe negativt en ikke kan leve med (for jeg tror ikke noen hunder ikke gir noe negativt)?

Innavl starter per definisjon ved >0, så å si at det og det tallet er riktig eller fornuftig eller sunn avl er rett og slett naivt. Det går for det første ikke an å finne et prosenttall for alle raser - jeg vil ikke en gang tro det går an å finne et tall som alltid er riktig for alle dyr i en rase. En må ikke låse oppdretteres mulighet til å forbedre og sjekke sine linjer ved å gravere tall i sement.

Du må heller ikke forveksle matadoravl og høy innavl - de må ikke nødvendigvis henge sammen. Selv om en hannhund i et land har 300 avkom, må det ikke bli innavlsproblematikk om det finnes andre linjer å ta av i andre land. Innavl må heller ikke være et resultat av matadoravl - en kan fint avle seg fast i linjer uten at en hannhund har mer enn anbefalt mengde avkom.

Med dagens vaksinasjonsmuligheter og grensepasseringstrafikk er det ikke lenger nødvendig å kun ta hensyn til hvert enkelt lands populasjon. Tvert imot er det viktig å se på tvers av landegrensene for ikke å sitte med de samme linjene og problememe i alle land, og det er viktig å se på tvers av landegrensene for å kunne hente inn det som er bra i andre land og nytt/nyere for eget land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så er det vel også forskjell på ALLTID innavle med HØY innavlsprosent, og å gjøre det av og til for å få triplet en oldefar som ga noe bra en vil føre videre, og som ikke ga noe negativt en ikke kan leve med (for jeg tror ikke noen hunder ikke gir noe negativt)?

Innavl starter per definisjon ved >0, så å si at det og det tallet er riktig eller fornuftig eller sunn avl er rett og slett naivt. Det går for det første ikke an å finne et prosenttall for alle raser - jeg vil ikke en gang tro det går an å finne et tall som alltid er riktig for alle dyr i en rase. En må ikke låse oppdretteres mulighet til å forbedre og sjekke sine linjer ved å gravere tall i sement.

Du må heller ikke forveksle matadoravl og høy innavl - de må ikke nødvendigvis henge sammen. Selv om en hannhund i et land har 300 avkom, må det ikke bli innavlsproblematikk om det finnes andre linjer å ta av i andre land. Innavl må heller ikke være et resultat av matadoravl - en kan fint avle seg fast i linjer uten at en hannhund har mer enn anbefalt mengde avkom.

Med dagens vaksinasjonsmuligheter og grensepasseringstrafikk er det ikke lenger nødvendig å kun ta hensyn til hvert enkelt lands populasjon. Tvert imot er det viktig å se på tvers av landegrensene for ikke å sitte med de samme linjene og problememe i alle land, og det er viktig å se på tvers av landegrensene for å kunne hente inn det som er bra i andre land og nytt/nyere for eget land.

Man skal ikke generalisere, enig i det. En kombinasjon med 6 -7 prosent kan sikkert være riktig iblant. En søskenparring er uansett aldri riktig i min mening...

Innavl er vel hvis de to som kombineres er mer i slekt enn gjennomsnittet på rasen, slik sett kan en hund i teorien være utavlet selv om den har 10% i innavlsgrad. Skjønner ikke helt hva du mener med at innavl starter ved 0, det henger ikke helt sammen med definisjonen på innavl ihvertfall...

Å hele tiden hente fra utlandet har sine skyggesider, hvor mye hvet man egentlig om det man tar inn. Man prater om å kjenne linjene sine...

Man fraråder matadoravl nettopp fordi man er redd for innavl et 2 -3 - 4 generasjoner frem. 300 avkom kan være mye eller lite, det spørs hvilken rase det er snakk om... På min rase finnes avelsmatriellet stort sett bare i Finland, Sverige, Norge og Danmark. Det er relativt stor utveksling på genmatriell, for min rase er en matador skadelig uansett hvor han bor...

Noen raser har jo hat matadorer som har avkom over hele verden, i mitt hode har hverken matadoravl eller innavl positiv klang.

Men alt med måte selvfølgelig, en god hannhund kan brukes litt mer enn gjennomsnittet, og en litt høy innavlsgrad på en kombinasjon kan nok være riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det eksempelet mitt du snakker om?

For den hunden stamtavla er innavlet på ble født i 1977, og den har vært avlet tett tett tett på siden den startet sin avlskarriere. Om innavl er så skummelt, hvorfor er det slik at det 30 år etter produseres det fortsatt normalstore kull med friske og raske hunder som lever lenge? Denne blodslinjen blir fortsatt avlet tett, og selv om utkrysninger selvsagt skjer så er det et fokus på å holde linjen "ren".

Jeg vil faktisk tippe at akkurat denne blodlinjen er friskere enn gjennomsnittet av rasen i hjemlandet. De er av veldig god kvalitet på de fleste områder.

Jeg kjenner også til innavlens skyggeside, men jeg vet av så mange tilfeller hvor praksis ikke følger teorien når det kommer til alt dette. Så jeg tillater meg å spørre om det virkelig er så farlig som man skal ha det til. Så lenge man vet hva man driver med og har gjennomgående kunnskap selvsagt.

Igjen, det er ikke noe jeg uhemmet anbefaler på noen måte. Men jeg tror at med et kritisk blikk og vettug tanke så kan innavl være et veldig godt hjelpemiddel for et mer forutsigbart avkom. Og på samme måte som man dessverre kan introdusere svakheter i en rase via innavl, så kan man også bruke det for å avle vekk lignende svakheter.

Angående å avle seg inn i et hjørne via innavl så er det selvsagt veldig viktig å avle med vett. Avkom må evalueres og testes, det må selekteres hardt på de beste hundene.

Og du må heller ikke glemme en ting med matadoreksemplet ditt, på grunn av innavlen vet dere spesifikt hvilken hund som gav PRA og det er kanskje mye makt i seg selv. Genetisk sykdom og svakheter dukker opp uten innavl også, men da er det muligens vanskeligere å ta tak i det? Utavl garanterer en frisk hund like lite som en innavlet garanterer en syk.

Jeg er fortsatt bare en n00b som leker djevelens advokat altså. :ahappy: Veldig interessant diskusjon synes jeg, hvor jeg har masse å lære.

Jeg nekter egentlig å tror at det ikke er noe "dritt" med en så innavlet hund, overbevist på at det ligger ett eller annet de dysser ned, og holder hemmelig, defekt gen av ett eller annet slag. Men det er ikke sikkert at en innavlsdepresjon har slått til enda...

Skjønner hva du mener med "nyttig" å se hva som kommer ut av innavl. Linjer jeg synes har vært interessante har det blitt gjort helsøskenparringer på, her dukket det opp øyesykdommer på flere i kullet. Det sier jo litt om hva som ligger på linjene, og jeg kan styre unna. MEN jeg ville jo aldri vært oppdretteren som fikk dette kullet!

Selv har jeg ikke så blind tro på mine hunder at jeg kommer til å foreta så tette parringer, man skal jo kunne stå for hva man har gjort, om det så skulle bli mange syke valper ville det vært skikkelig leit synes jeg...

Altid utavl, alltid innavl... Ingenting blir riktig om man drar det til det ekstreme... Men jeg synes NKK gjør riktig når de fraråder søsken, far-datterparringer. Så tette parringer er ikke riktig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg nekter egentlig å tror at det ikke er noe "dritt" med en så innavlet hund, overbevist på at det ligger ett eller annet de dysser ned, og holder hemmelig, defekt gen av ett eller annet slag. Men det er ikke sikkert at en innavlsdepresjon har slått til enda...

Hvor lang tid tar det før innavlsdepresjonen slår til da? Når hunden har blitt avlet tett på i 30 år, og definitivt er en egen blodslinje? Man skulle tro at alt det negative skulle boblet opp til overflaten for lenge siden.

Du kan selvsagt nekte for hva du vil, jeg har ikke noe problem med at du velger å ikke tro meg. Jeg vet selv at det strider imot det vi har lært.

Men akkurat det eksempelet jeg kommer med er en veletablert og utbredt "familie" av hunder i denne rasen. Det er umulig å skulle holde skjult avgjørende negative konsekvenser over så lang tid, og i den skalaen avlen er gjort. Det finnes rett og slett for mange av de (vi snakker tusenvis), over hele verden, og de er eid av så mange forskjellige mennesker. Svakheter hadde kommet fram i lyset i dette tilfellet, det er iallefall min mening. :ahappy:

Det er en grunn til at man fortsetter å avle på denne familien liksom, det hadde ikke skjedd om den var full av "dritt". Det er neppe noen som ønsker å avle dårlige valper, jeg tipper faktisk det argumentet er hvorfor mange velger å fortsette å avle nettopp på denne familien. Erfaringen over lang tid er god.

Noen ganger passer ikke praksis inn i teorien, jeg tror dette er et slikt tilfelle og det er det ikke alene om heller. Det er kanskje dumt å avvise det kategorisk bare fordi det ikke passer inn i ditt syn.

Men jeg synes NKK gjør riktig når de fraråder søsken, far-datterparringer. Så tette parringer er ikke riktig...

Det er et helt greit standpunkt det, jeg kommer ikke til å argumentere for at innavl burde gjøres i større grad. Hva du ønsker å gjøre ved eventuell avl, eller hvilke parringer du ønsker å støtte ved kjøp av valp er help opp til deg. Du er en kritisk forbruker og det er bare positivt!

Men jeg bare understreker at så tette parringer kan gi forutsigbare og flotte resultater også, og det uten å ødelegge hverken for hverken rasen eller linjer. Kanskje heller tvert i mot i mange tilfeller. Ting er ikke svart hvitt, all innavl er ikke bæsj mens utavl er gull. Det spørs helt på hundene man avler på. Det er et avlsverktøy som alt annet, det er helt avgjørende hvordan man velger å bruke det. Så selv om det ikke er riktig for deg så kan det være riktig for andre. Det er tross alt flere veier til Rom. Heldigvis. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang tid tar det før innavlsdepresjonen slår til da? Når hunden har blitt avlet tett på i 30 år, og definitivt er en egen blodslinje? Man skulle tro at alt det negative skulle boblet opp til overflaten for lenge siden.

Du kan selvsagt nekte for hva du vil, jeg har ikke noe problem med at du velger å ikke tro meg. Jeg vet selv at det strider imot det vi har lært.

Men akkurat det eksempelet jeg kommer med er en veletablert og utbredt "familie" av hunder i denne rasen. Det er umulig å skulle holde skjult avgjørende negative konsekvenser over så lang tid, og i den skalaen avlen er gjort. Det finnes rett og slett for mange av de (vi snakker tusenvis), over hele verden, og de er eid av så mange forskjellige mennesker. Svakheter hadde kommet fram i lyset i dette tilfellet, det er iallefall min mening. :ahappy:

Det er en grunn til at man fortsetter å avle på denne familien liksom, det hadde ikke skjedd om den var full av "dritt". Det er neppe noen som ønsker å avle dårlige valper, jeg tipper faktisk det argumentet er hvorfor mange velger å fortsette å avle nettopp på denne familien. Erfaringen over lang tid er god.

Noen ganger passer ikke praksis inn i teorien, jeg tror dette er et slikt tilfelle og det er det ikke alene om heller. Det er kanskje dumt å avvise det kategorisk bare fordi det ikke passer inn i ditt syn.

Det er et helt greit standpunkt det, jeg kommer ikke til å argumentere for at innavl burde gjøres i større grad. Hva du ønsker å gjøre ved eventuell avl, eller hvilke parringer du ønsker å støtte ved kjøp av valp er help opp til deg. Du er en kritisk forbruker og det er bare positivt!

Men jeg bare understreker at så tette parringer kan gi forutsigbare og flotte resultater også, og det uten å ødelegge hverken for hverken rasen eller linjer. Kanskje heller tvert i mot i mange tilfeller. Ting er ikke svart hvitt, all innavl er ikke bæsj mens utavl er gull. Det spørs helt på hundene man avler på. Det er et avlsverktøy som alt annet, det er helt avgjørende hvordan man velger å bruke det. Så selv om det ikke er riktig for deg så kan det være riktig for andre. Det er tross alt flere veier til Rom. Heldigvis. :thumbs:

Tusenvis av hunder som er søskenparret på samme hundene?

Astrid Indebø sier at ingen hunder er perfekte, og ingen er frie for defektgener. Teori og praksis, dette er vel snakk om fakta. Ingen hunder er frie for defektgener...

I hundemiljø så hører jeg hele tiden om perfekte hunder, særlig oppdrettere kan ha oppfattningen av at deres linjer er perfekt. Slik tror jeg det er med disse linjene også, og du høres litt frelst ut Mari? Dette er nok hunder som alle andre, med svakheter på linjene som alle andre...

Jeg vil ikke avvise innavl kategorisk, men selv har jeg ingen tro på at det er en holdbar utvikling over tid. For i de aller fleste eksempler ser man at det har negative konsekvenser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...