Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytte eller ikke?


SiriEveline

  

18 stemmer

  1. 1.

    • Flytte for å kunne skaffe seg hund nr 2
    • Forbli her og legge valpeplaner på is


Recommended Posts

Som en del sikkert vet om, er jeg under planlegging av hund nr 2. Valget står mellom to hunderaser, men der skal jeg nok klare å bestemme meg.

Men så er det sånn at leiligheten jeg bor i eies av mine foreldre, og i tillegg krever sameiet søknad for å kunne ha hund.

Snakket litt med mor idag og hun er ikke interessert i å sende inn en sånn søknad (som må komme fra huseier) fordi hun ikke ønsker et dårlig forhold til naboene.

Med andre ord blir det uaktuelt å ha en hund til her i leiligheten. Så hva gjør jeg? Flytter jeg?? Eller er det andre tips.. evt. legger valpeplaner på is?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kan du ikke ha mer enn en hund der så har du to valg og du har listet opp begge: enten flytte eller vente med hund nr 2. Det er ikke mer komplisert enn det :D

Nettopp, og det er vel strengt talt ikke noen andre enn deg som kan ta det valget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det var en litt morsom idé jeg.. lurer også litt på om det faktisk er vanlig å måtte flytte for å kunne ha hund..?

Har jo en samboer da som mener jeg ikke bør kjøpe ny hund, men det er bare å ta han med på valpebesøk så smelter han! :D

Som oppdretter ville ikke jeg solgt valp til en som må "lure" samboeren sin for å få en hund - når dere er to i husholdningen, må dere også være to om hundeholdet i den forstand at han må være inneforstått med hva det betyr praktisk, økonomisk, sosialt, hygienisk også videre. Når en bor sammen med en annen person, vil en hund aldri være bare din, den vil påvirke hans liv også.

Men, skulle ikke han ut, forresten?

Og ja, det er vanlig å måtte tilrettelegge livet sitt for å kunne ha hund - for eksempel å flytte. Jeg gjorde det da jeg fikk valp for drøye to år siden, og nå er jeg på flyttefot igjen for å bo slik at det er mer praktisk å ha et valpekull (det er dog ikke eneste årsaken til at vi flytter, men det er en viktig motivasjonsfaktor og styrer også hva slags bolig vi ser etter). Jeg kunne sikkert hatt et kull slik jeg bor nå, men jeg vil ikke for valpenes beste - så da får en flytte til et sted som er mer egnet til det livet en ønsker å leve - eller leve slik det er gjennomførbart der en bor.

Og når vi nå går på visninger er det ekstremt viktig for meg å sjekke regelverk i borettslag etc. for å sikre meg at det ikke er noen klausuler som påvirker muligheten til å ha et valpekull eller utvide flokken fra en til to/tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter ville ikke jeg solgt valp til en som må "lure" samboeren sin for å få en hund - når dere er to i husholdningen, må dere også være to om hundeholdet i den forstand at han må være inneforstått med hva det betyr praktisk, økonomisk, sosialt, hygienisk også videre. Når en bor sammen med en annen person, vil en hund aldri være bare din, den vil påvirke hans liv også.

Men, skulle ikke han ut, forresten?

Og ja, det er vanlig å måtte tilrettelegge livet sitt for å kunne ha hund - for eksempel å flytte. Jeg gjorde det da jeg fikk valp for drøye to år siden, og nå er jeg på flyttefot igjen for å bo slik at det er mer praktisk å ha et valpekull (det er dog ikke eneste årsaken til at vi flytter, men det er en viktig motivasjonsfaktor og styrer også hva slags bolig vi ser etter). Jeg kunne sikkert hatt et kull slik jeg bor nå, men jeg vil ikke for valpenes beste - så da får en flytte til et sted som er mer egnet til det livet en ønsker å leve - eller leve slik det er gjennomførbart der en bor.

Og når vi nå går på visninger er det ekstremt viktig for meg å sjekke regelverk i borettslag etc. for å sikre meg at det ikke er noen klausuler som påvirker muligheten til å ha et valpekull eller utvide flokken fra en til to/tre.

Tja, ting er mye bedre nå. Men er fortsatt under vurdering.. utsetter det uansett over jul. Blir å se lite til hverandre så kanskje det kan hjelpe oss å få ting på litt avstand.. så får vi se.

Men blir uansett ikke å lure han. Har jo Tinka fra før, som han ikke gjør annet enn å kose med. Så den saken er jo grei, og jeg har sagt til ham at han bare har å akseptere min hobby og mine ønsker. Kanskje litt strengt/slemt, men hvis han ikke kan innse at livet mitt skal være omringet av hunder.. da er han med feil person! Jeg er ikke jenta som bare har hund som hobby, det er livet mitt!

PS: Pollen vil ikke påvirke valget mitt, men morsomt å se hva folk mener. Gjerne fortell om historiene deres hvis dere selv har flyttet for å kunne ha hund! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå for tiden bor jeg hjemme :D da jeg ikke har funnet noen leilighet til den prisen jeg vil :P men endelig til våren flytter jeg, i kårbolig på gård, da blir det en hund til :D nærmere sakt rundt september om alt går som planlagt :D

Tror ikke mamma hadde godtatt en hund til i huset :D har jo Kita og hennes samboers hund og da hadde det blitt tre stk :D

Så på tide å fly ut av redet til våren vel :D gleder meg masse til å få mitt eget igjen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, ting er mye bedre nå. Men er fortsatt under vurdering.. utsetter det uansett over jul. Blir å se lite til hverandre så kanskje det kan hjelpe oss å få ting på litt avstand.. så får vi se.

Men blir uansett ikke å lure han. Har jo Tinka fra før, som han ikke gjør annet enn å kose med. Så den saken er jo grei, og jeg har sagt til ham at han bare har å akseptere min hobby og mine ønsker. Kanskje litt strengt/slemt, men hvis han ikke kan innse at livet mitt skal være omringet av hunder.. da er han med feil person! Jeg er ikke jenta som bare har hund som hobby, det er livet mitt!

PS: Pollen vil ikke påvirke valget mitt, men morsomt å se hva folk mener. Gjerne fortell om historiene deres hvis dere selv har flyttet for å kunne ha hund! :D

På meg høres det ut som om du burde ta deg tid til å finne ut av forholdet først - det å få valp er krevende, og kan fort bli kime til mer kniving og uro i forholdet, og da er det greit å ha avklart hva en vil med hvem først, og være enig om hvordan ting skal fungere. Er det greit at han drar på fester, mens du sitter hjemme alene for å passe på en valp som ikke er stueren eller vant til å være hjemme alene? Også videre. Om et forhold er ustabilt, blir det ikke MER stabilt av å innlede en periode med mer stress og press. Ja, valp er kos, men om en er sur pga dårlig nattesøvn og mye å gjøre på jobben, blir en ikke blidere av en valp med diaré som bæsjer fem ganger om natta i fire netter, og den ikke er så søt lenger...

Hvis alt han bidrar med i hundeholdet er kos, må du jo også vurdere om du har tid, overskudd, økonomi og praktiske løsninger til å kunne ta deg av to hunder alene - det må du også gjøre om du kaster ham ut. Har du råd til å flytte og bo alene? Også videre. Det hjelper ikke med 10.000 på et flaxlodd, dessverre...

Og jo, jeg synes det er å lure/manipulere ham om du må friste med en søt valp for å få aksept for to hunder. Hva når valpen ikke er liten og søt lenger? Og at han koser med Tequila, behøver vel ikke automatisk å bety at det er greit med en til? Samboeren min elsker hunden vår, og jeg VET at det blir kamp om henne om vi skulle gå fra hverandre, men det betyr ikke at han vil ha huset fullt av hunder for det. Og jeg er glad for at han kan fungere som en motvekt til meg og holde meg litt igjen når jeg ikke alltid er så flink til å planlegge og se konsekvenser for hverdagen. Han er en god sparringspartner når jeg legger planer og drømmer, fordi han er flink til å sette spørsmålstegn og se ting fra andre vinkler, slik at ting jeg vil gjøre blir desto mer gjennomtenkt. For vi må samarbeide for å ha et godt forhold, ellers vil mitt hundehold ta av og gnage på ham - og da må jeg velge ham eller hundene. På samme måte som han vet at dette aldri vil være et hundefritt hjem eller et normalt hundehjem, da må han også velge. Så får vi forsøke å balansere oss sammen til et kompromiss.

Beklager intimitetstyranni og selveksponeringen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra svar Emma! Jeg er jo helt enig at en motvekt er viktig, ihvertfall for meg. Hvis ikke hadde jeg nok allerede hatt småbruk, hunder og hester og dårlig råd! :D

Drømmen er selvfølgelig der, og jeg jobber mot den, men man må jo ta et steg av gangen. Og det å ha råd til å kjøpe en valp betyr ikke at man har råd/tid osv osv. til å ha en hund til. Og det er jo spesielt mye arbeid de første årene.

Derfor er det et krav at problemer i forholdet skal være i orden innen kjøp av valp bestemmes sikkert. Det betyr ikke at bare fordi vi har hatt en koselig helg uten problemer er vi klar til en ny hund.

Men jeg er ihvertfall ikke interessert i å la en mann/gutt som har forårsaket meg så mye smerte bestemme om jeg skal kunne få en hund til. Jeg merker virkelig at jeg vil da heller sitte med to hunder og null mann til jeg finner en som vil sitte sammen oss :P

Også er det jo dette med at jeg senest flyttet nå i sommer, og tanken på å begynne med det på nytt er slitsom.. men absolutt verdt det!

Skal ta en skikkelig god samtale med samboer når han kommer i hjem. Hvor jeg virkelig forklarer ham hvorfor jeg ønsker hund nr 2 og forteller han hvordan jeg føler det.. uten å true med at han bare kan forsvinne hvis han ikke liker det og sånne ting.. (som jeg av og til har gjort når jeg har blitt sur!).

Som sagt, mitt "privatliv" skal være i orden før jeg skaffer meg et nytt familiemedlem. Men da tar jeg i mellomtiden og ser på mulige steder å flytte. (har tilogmed funnet noen nærmere jobben til samboer! :D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg søkte på skole var det om jeg kunne ha med Mike eller ikke å hvor tilrettelagt det var som avgjorde hvor og HVA jeg studerer. Jeg har ikke angret ett sekund på det valget jeg tok å flytter gjerne for å ha en hund til...

Valget er jo opp til deg men om ønsket er stort nok å du vet med deg selv at du kan gi begge hundene det de trenger sier jeg bare kjør på:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg søkte på skole var det om jeg kunne ha med Mike eller ikke å hvor tilrettelagt det var som avgjorde hvor og HVA jeg studerer. Jeg har ikke angret ett sekund på det valget jeg tok å flytter gjerne for å ha en hund til...

Valget er jo opp til deg men om ønsket er stort nok å du vet med deg selv at du kan gi begge hundene det de trenger sier jeg bare kjør på:D

Det er jeg sikker på, hvis ikke ville jeg aldri vurdert hund nr 2 engang. Jeg er også klar over at det kommer til å bli masse separat trening med hundene (også en av grunnen til at de sannsynligvis skal brukes litt forskjellig).

Så jeg tror rett og slett at jeg går i gang med forberedelsene til å gjøre det mulig for hund nr 2. Altså flytting, og som følger med det pluss en god og lang prat med samboer.. samt foreldre selvom de ikke har noe med valget å gjøre, er det hyggelig å høre deres mening.

Også er det ikke minst utrolig deilig med et forum som tenker likt som meg. Virker som de fleste i familien min og deler av vennekretsen min syntes det er galskap bare det å ha EN hund når man er 20.. for ikke å snakke om TO! På den annen side har to av mine beste venninner et likt syn som meg (en av de har to, den andre er under anskaffelse).

Kan jo også føye til at siden jeg bestemte meg for hund, har planen alltid vært å ha to. Det var bare det at det holdt med en valp til å starte med. Nå angrer jeg derimot på at jeg flyttet fra gamle leiligheten.. der kunne jeg ihvertfall ha hund! (den var tilogmed til leie igjen så jeg!, men der er det mugg og fy!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere flytter, har dere råd til å kjøpe eget eller blir det å leie leilighet/hus? Har dere råd til å kjøpe eget så kan dere kjøpe et sted dere kan ha 2 hunder. Må dere ut på leiemarkedet ville jeg ventet, om jeg var dere.

Vi må nok dessverre ut på leiemarkedet. Hvorfor ville du ventet? (spørr rett og slett ut av nysgjerrighet :D)

Ellers hadde det vært morsomt hvorfor dere som stemmer vente, mener dette.. det er jo en stor sak å drive å flytte og da er det supert om noen tenker på ting jeg har glemt i farten. Som da kan hjelpe meg med det evt. valget..

Fikk tatt en lang, god og litt trist samtale med samboer.. litt sånn hvor er du om 5-10år.. Jeg er på småbruk i Hønefoss med dyrene mine og forhåpentligvis samboer eller en annen god mann kanskje tilogmed gift. Mens samboer er i en leilighet i området, ferdigutdannet med en flott lønn.. Så vi får snakke litt videre tror jeg.. ellers er han litt på gli med det med hund, men han syntes liksom jeg skal vente 2-3 år. Og det er jo ikke negativt, men jeg føler nesten at jeg har bedre mulighet til å ha valp nå, men men.. er jo litt fornuftig og vente litt av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg full kontroll over verken privatlivet ditt eller hunden din (jeg leser ikke så mye i akkurat nå-tråden), men hvor gammel er Tinka nå? Er hun moden nok til å ta imot en ny hund? Har hun noen problemer som du er redd vil bli overført til den nye hunden, eller er hun generelt grei og veloppdragen? Det er en stor fordel dersom hund 1 er "der den skal være", og du ikke bruker mye tid på å oppdra den. Såvidt jeg har forstått, så driver du fremdeles å valpesikrer når hun skal være alene? Har tanken slått deg at det kanskje er en underliggende grunn til at du fremdeles må gjøre det (hun er jo ikke valp lenger)? Er dette noe du vil overføre til den nye hunden? Jeg lurer ganske enkelt på om tiden er inne for å få en ny hund?

Når det gjelder samboere og sånt.. jeg har selv "lurt" typen min til å få en hund til, dvs; han visste jeg ville ha ny hund, han visste jeg hadde kontakt med oppdrettere osv, og han visste jeg bestilte valp. Men han sa aldri det var greit, men han sa heller ikke at det ikke var greit. Nå endte det heldigvis godt for vår del (han skal selv ha hund nå), men det er ikke gitt at det går sånn! Ta en prat med typen din om hund, om flytting (han har sikkert noen tanker rundt det), om forholdet generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har vel noen tanker om det med ny hund nå jeg også.

For det første få ting avklart med samboer dem har gjerne den følgen at det kommer en junior i bildet også. Få en god avklaring angående ditt bo ønske og hans bo ønske om det går ann at dere firer litt begge to hvis du skal samle på han. Rett og slett så tror jeg dere må få en grunig avklaring om framtiden på godt og vondt. Så var det det med er hund nr en såpass ferdig trent at du kan benytte deg av den som lærer til hund nr 2. Har du tid til å ta deg av kjærest hund 1 og hund 2? Også må du huske på at når du trener med hund 1 er det vanlig å ha dårlig samvittighet for hund 2. Det er faktisk bedre å drøye med å skaffe seg hund 2 og ha stor aktivitet på hund 1 enn å ha to hunder som ikke får nok. Har selv ønsket meg to hunder i mange år og hatt to hunder i flere år og ønsker meg to hunder. Men jeg har måtte sette meg ned og prøve å tenke praktisk og realistisk og funnet ut at nå bør jeg ha en hund noen år men han jeg er sammen med har fått etertrykelig greie på at det kan dukke opp to hunder men at jeg nå bare vil ha en av flere grunner. Da har jeg god tid til å ta godt vare på hund nr 1 og gjøre andre ting hvis jeg har lyst til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg full kontroll over verken privatlivet ditt eller hunden din (jeg leser ikke så mye i akkurat nå-tråden), men hvor gammel er Tinka nå? Er hun moden nok til å ta imot en ny hund? Har hun noen problemer som du er redd vil bli overført til den nye hunden, eller er hun generelt grei og veloppdragen? Det er en stor fordel dersom hund 1 er "der den skal være", og du ikke bruker mye tid på å oppdra den. Såvidt jeg har forstått, så driver du fremdeles å valpesikrer når hun skal være alene? Har tanken slått deg at det kanskje er en underliggende grunn til at du fremdeles må gjøre det (hun er jo ikke valp lenger)? Er dette noe du vil overføre til den nye hunden? Jeg lurer ganske enkelt på om tiden er inne for å få en ny hund?

Når det gjelder samboere og sånt.. jeg har selv "lurt" typen min til å få en hund til, dvs; han visste jeg ville ha ny hund, han visste jeg hadde kontakt med oppdrettere osv, og han visste jeg bestilte valp. Men han sa aldri det var greit, men han sa heller ikke at det ikke var greit. Nå endte det heldigvis godt for vår del (han skal selv ha hund nå), men det er ikke gitt at det går sånn! Ta en prat med typen din om hund, om flytting (han har sikkert noen tanker rundt det), om forholdet generelt.

Tinka er 14 måneder og jeg valpesikrer ikke lenger leiligheten. Kun vært i bur hos mine foreldre fordi jeg må betale alt hun skulle ødelegge HVIS uhellet skulle være ute. Men idag hadde hun vært løs der i 8 timer og ingen skade skjedd.

Og hun er absolutt der jeg syntes hun skal være, selvfølgelig trener vi jo jevnlig og det vil jeg jo fortsette med.. men ikke sånn at det setter en stopper for nummer to.

Jeg ser ikke noe grunn til at hund nummer to ikke kan komme inn i livet mitt, utenom det at jeg faktisk ikke har noe sted å ha den mens jeg bor i denne leiligheten.

Jeg har vel noen tanker om det med ny hund nå jeg også.

For det første få ting avklart med samboer dem har gjerne den følgen at det kommer en junior i bildet også. Få en god avklaring angående ditt bo ønske og hans bo ønske om det går ann at dere firer litt begge to hvis du skal samle på han. Rett og slett så tror jeg dere må få en grunig avklaring om framtiden på godt og vondt. Så var det det med er hund nr en såpass ferdig trent at du kan benytte deg av den som lærer til hund nr 2. Har du tid til å ta deg av kjærest hund 1 og hund 2? Også må du huske på at når du trener med hund 1 er det vanlig å ha dårlig samvittighet for hund 2. Det er faktisk bedre å drøye med å skaffe seg hund 2 og ha stor aktivitet på hund 1 enn å ha to hunder som ikke får nok. Har selv ønsket meg to hunder i mange år og hatt to hunder i flere år og ønsker meg to hunder. Men jeg har måtte sette meg ned og prøve å tenke praktisk og realistisk og funnet ut at nå bør jeg ha en hund noen år men han jeg er sammen med har fått etertrykelig greie på at det kan dukke opp to hunder men at jeg nå bare vil ha en av flere grunner. Da har jeg god tid til å ta godt vare på hund nr 1 og gjøre andre ting hvis jeg har lyst til det.

Tid og råd er en forutsetning for at hund nummer to kan bli skaffet og det er noe jeg har. Og en junior skal ikke inn i bildet før om en god del år, om det engang skjer da. Og jeg har jo passet en del hunder og går mye tur med foreldrene mines hund så jeg er fullt klar over hvordan det er å ha to hunder..

Og igjen, ingen drastiske valg skal tas før alt med privatliv og denslags er i orden! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...