Flytte eller ikke?

[SiriEveline]

Som en del sikkert vet om, er jeg under planlegging av hund nr 2. Valget står mellom to hunderaser, men der skal jeg nok klare å bestemme meg.

Men så er det sånn at leiligheten jeg bor i eies av mine foreldre, og i tillegg krever sameiet søknad for å kunne ha hund.

Snakket litt med mor idag og hun er ikke interessert i å sende inn en sånn søknad (som må komme fra huseier) fordi hun ikke ønsker et dårlig forhold til naboene.

Med andre ord blir det uaktuelt å ha en hund til her i leiligheten. Så hva gjør jeg? Flytter jeg?? Eller er det andre tips.. evt. legger valpeplaner på is?

[xxx12345]

Ja, kan du ikke ha mer enn en hund der så har du to valg og du har listet opp begge: enten flytte eller vente med hund nr 2. Det er ikke mer komplisert enn det

[Birte]

Ja, kan du ikke ha mer enn en hund der så har du to valg og du har listet opp begge: enten flytte eller vente med hund nr 2. Det er ikke mer komplisert enn det

Nettopp, og det er vel strengt talt ikke noen andre enn deg som kan ta det valget.

[SFX]

Nettopp, og det er vel strengt talt ikke noen andre enn deg som kan ta det valget.

Med mindre vi lager en poll!

[C.J]

Med mindre vi lager en poll!

Haha, synes jeg ser den...

Moren: Skal du flytte?

Tinka-Tequila: Ja, hundesonen stemte for det.

[MartineH]

Siden du må spørre ''ukjente'' mennesker å et forum, har du da nok lyst på 2 hunder? Har man virkelig lyst å 2 hunder så er det i mitt hodet ikke noe å spørre om

[SiriEveline]

Jeg syntes det var en litt morsom idé jeg.. lurer også litt på om det faktisk er vanlig å måtte flytte for å kunne ha hund..?

Har jo en samboer da som mener jeg ikke bør kjøpe ny hund, men det er bare å ta han med på valpebesøk så smelter han!

[SFX]

Jeg syntes det var en litt morsom idé jeg.. lurer også litt på om det faktisk er vanlig å måtte flytte for å kunne ha hund..?

Har jo en samboer da som mener jeg ikke bør kjøpe ny hund, men det er bare å ta han med på valpebesøk så smelter han!

Som oppdretter ville ikke jeg solgt valp til en som må "lure" samboeren sin for å få en hund - når dere er to i husholdningen, må dere også være to om hundeholdet i den forstand at han må være inneforstått med hva det betyr praktisk, økonomisk, sosialt, hygienisk også videre. Når en bor sammen med en annen person, vil en hund aldri være bare din, den vil påvirke hans liv også.

Men, skulle ikke han ut, forresten?

Og ja, det er vanlig å måtte tilrettelegge livet sitt for å kunne ha hund - for eksempel å flytte. Jeg gjorde det da jeg fikk valp for drøye to år siden, og nå er jeg på flyttefot igjen for å bo slik at det er mer praktisk å ha et valpekull (det er dog ikke eneste årsaken til at vi flytter, men det er en viktig motivasjonsfaktor og styrer også hva slags bolig vi ser etter). Jeg kunne sikkert hatt et kull slik jeg bor nå, men jeg vil ikke for valpenes beste - så da får en flytte til et sted som er mer egnet til det livet en ønsker å leve - eller leve slik det er gjennomførbart der en bor.

Og når vi nå går på visninger er det ekstremt viktig for meg å sjekke regelverk i borettslag etc. for å sikre meg at det ikke er noen klausuler som påvirker muligheten til å ha et valpekull eller utvide flokken fra en til to/tre.

[SiriEveline]

Som oppdretter ville ikke jeg solgt valp til en som må "lure" samboeren sin for å få en hund - når dere er to i husholdningen, må dere også være to om hundeholdet i den forstand at han må være inneforstått med hva det betyr praktisk, økonomisk, sosialt, hygienisk også videre. Når en bor sammen med en annen person, vil en hund aldri være bare din, den vil påvirke hans liv også.

Men, skulle ikke han ut, forresten?

Og ja, det er vanlig å måtte tilrettelegge livet sitt for å kunne ha hund - for eksempel å flytte. Jeg gjorde det da jeg fikk valp for drøye to år siden, og nå er jeg på flyttefot igjen for å bo slik at det er mer praktisk å ha et valpekull (det er dog ikke eneste årsaken til at vi flytter, men det er en viktig motivasjonsfaktor og styrer også hva slags bolig vi ser etter). Jeg kunne sikkert hatt et kull slik jeg bor nå, men jeg vil ikke for valpenes beste - så da får en flytte til et sted som er mer egnet til det livet en ønsker å leve - eller leve slik det er gjennomførbart der en bor.

Og når vi nå går på visninger er det ekstremt viktig for meg å sjekke regelverk i borettslag etc. for å sikre meg at det ikke er noen klausuler som påvirker muligheten til å ha et valpekull eller utvide flokken fra en til to/tre.

Tja, ting er mye bedre nå. Men er fortsatt under vurdering.. utsetter det uansett over jul. Blir å se lite til hverandre så kanskje det kan hjelpe oss å få ting på litt avstand.. så får vi se.

Men blir uansett ikke å lure han. Har jo Tinka fra før, som han ikke gjør annet enn å kose med. Så den saken er jo grei, og jeg har sagt til ham at han bare har å akseptere min hobby og mine ønsker. Kanskje litt strengt/slemt, men hvis han ikke kan innse at livet mitt skal være omringet av hunder.. da er han med feil person! Jeg er ikke jenta som bare har hund som hobby, det er livet mitt!

PS: Pollen vil ikke påvirke valget mitt, men morsomt å se hva folk mener. Gjerne fortell om historiene deres hvis dere selv har flyttet for å kunne ha hund!

[Benedicte]

Vil du virkelig ha ny hund, så er det vel ikke noe spørsmål? Jeg vet hva jeg hadde valgt nå hvertfall, da suget etter ny valp er stort, men hadde jeg ikke vært sikker på om jeg virkelig ønsket det, så hadde jeg blitt boende.

[armagnac]

nå for tiden bor jeg hjemme da jeg ikke har funnet noen leilighet til den prisen jeg vil men endelig til våren flytter jeg, i kårbolig på gård, da blir det en hund til nærmere sakt rundt september om alt går som planlagt

Tror ikke mamma hadde godtatt en hund til i huset har jo Kita og hennes samboers hund og da hadde det blitt tre stk

Så på tide å fly ut av redet til våren vel gleder meg masse til å få mitt eget igjen

[SFX]

Tja, ting er mye bedre nå. Men er fortsatt under vurdering.. utsetter det uansett over jul. Blir å se lite til hverandre så kanskje det kan hjelpe oss å få ting på litt avstand.. så får vi se.

Men blir uansett ikke å lure han. Har jo Tinka fra før, som han ikke gjør annet enn å kose med. Så den saken er jo grei, og jeg har sagt til ham at han bare har å akseptere min hobby og mine ønsker. Kanskje litt strengt/slemt, men hvis han ikke kan innse at livet mitt skal være omringet av hunder.. da er han med feil person! Jeg er ikke jenta som bare har hund som hobby, det er livet mitt!

PS: Pollen vil ikke påvirke valget mitt, men morsomt å se hva folk mener. Gjerne fortell om historiene deres hvis dere selv har flyttet for å kunne ha hund!

På meg høres det ut som om du burde ta deg tid til å finne ut av forholdet først - det å få valp er krevende, og kan fort bli kime til mer kniving og uro i forholdet, og da er det greit å ha avklart hva en vil med hvem først, og være enig om hvordan ting skal fungere. Er det greit at han drar på fester, mens du sitter hjemme alene for å passe på en valp som ikke er stueren eller vant til å være hjemme alene? Også videre. Om et forhold er ustabilt, blir det ikke MER stabilt av å innlede en periode med mer stress og press. Ja, valp er kos, men om en er sur pga dårlig nattesøvn og mye å gjøre på jobben, blir en ikke blidere av en valp med diaré som bæsjer fem ganger om natta i fire netter, og den ikke er så søt lenger...

Hvis alt han bidrar med i hundeholdet er kos, må du jo også vurdere om du har tid, overskudd, økonomi og praktiske løsninger til å kunne ta deg av to hunder alene - det må du også gjøre om du kaster ham ut. Har du råd til å flytte og bo alene? Også videre. Det hjelper ikke med 10.000 på et flaxlodd, dessverre...

Og jo, jeg synes det er å lure/manipulere ham om du må friste med en søt valp for å få aksept for to hunder. Hva når valpen ikke er liten og søt lenger? Og at han koser med Tequila, behøver vel ikke automatisk å bety at det er greit med en til? Samboeren min elsker hunden vår, og jeg VET at det blir kamp om henne om vi skulle gå fra hverandre, men det betyr ikke at han vil ha huset fullt av hunder for det. Og jeg er glad for at han kan fungere som en motvekt til meg og holde meg litt igjen når jeg ikke alltid er så flink til å planlegge og se konsekvenser for hverdagen. Han er en god sparringspartner når jeg legger planer og drømmer, fordi han er flink til å sette spørsmålstegn og se ting fra andre vinkler, slik at ting jeg vil gjøre blir desto mer gjennomtenkt. For vi må samarbeide for å ha et godt forhold, ellers vil mitt hundehold ta av og gnage på ham - og da må jeg velge ham eller hundene. På samme måte som han vet at dette aldri vil være et hundefritt hjem eller et normalt hundehjem, da må han også velge. Så får vi forsøke å balansere oss sammen til et kompromiss.

Beklager intimitetstyranni og selveksponeringen...

[xxx12345]

Enig med Emma (og flere).

Har du alene tid, råd, overskudd osv til å bo alene og ha to hunder så finn en ny leilighet og kjør på. Hvis du er usikker på det, eller vil ta hensyn til hva han mener Så venter du til du finner ut av ting.

[SiriEveline]

Veldig bra svar Emma! Jeg er jo helt enig at en motvekt er viktig, ihvertfall for meg. Hvis ikke hadde jeg nok allerede hatt småbruk, hunder og hester og dårlig råd!

Drømmen er selvfølgelig der, og jeg jobber mot den, men man må jo ta et steg av gangen. Og det å ha råd til å kjøpe en valp betyr ikke at man har råd/tid osv osv. til å ha en hund til. Og det er jo spesielt mye arbeid de første årene.

Derfor er det et krav at problemer i forholdet skal være i orden innen kjøp av valp bestemmes sikkert. Det betyr ikke at bare fordi vi har hatt en koselig helg uten problemer er vi klar til en ny hund.

Men jeg er ihvertfall ikke interessert i å la en mann/gutt som har forårsaket meg så mye smerte bestemme om jeg skal kunne få en hund til. Jeg merker virkelig at jeg vil da heller sitte med to hunder og null mann til jeg finner en som vil sitte sammen oss

Også er det jo dette med at jeg senest flyttet nå i sommer, og tanken på å begynne med det på nytt er slitsom.. men absolutt verdt det!

Skal ta en skikkelig god samtale med samboer når han kommer i hjem. Hvor jeg virkelig forklarer ham hvorfor jeg ønsker hund nr 2 og forteller han hvordan jeg føler det.. uten å true med at han bare kan forsvinne hvis han ikke liker det og sånne ting.. (som jeg av og til har gjort når jeg har blitt sur!).

Som sagt, mitt "privatliv" skal være i orden før jeg skaffer meg et nytt familiemedlem. Men da tar jeg i mellomtiden og ser på mulige steder å flytte. (har tilogmed funnet noen nærmere jobben til samboer! )

[Linda=D]

Da jeg søkte på skole var det om jeg kunne ha med Mike eller ikke å hvor tilrettelagt det var som avgjorde hvor og HVA jeg studerer. Jeg har ikke angret ett sekund på det valget jeg tok å flytter gjerne for å ha en hund til...

Valget er jo opp til deg men om ønsket er stort nok å du vet med deg selv at du kan gi begge hundene det de trenger sier jeg bare kjør på

[SiriEveline]

Da jeg søkte på skole var det om jeg kunne ha med Mike eller ikke å hvor tilrettelagt det var som avgjorde hvor og HVA jeg studerer. Jeg har ikke angret ett sekund på det valget jeg tok å flytter gjerne for å ha en hund til...

Valget er jo opp til deg men om ønsket er stort nok å du vet med deg selv at du kan gi begge hundene det de trenger sier jeg bare kjør på

Det er jeg sikker på, hvis ikke ville jeg aldri vurdert hund nr 2 engang. Jeg er også klar over at det kommer til å bli masse separat trening med hundene (også en av grunnen til at de sannsynligvis skal brukes litt forskjellig).

Så jeg tror rett og slett at jeg går i gang med forberedelsene til å gjøre det mulig for hund nr 2. Altså flytting, og som følger med det pluss en god og lang prat med samboer.. samt foreldre selvom de ikke har noe med valget å gjøre, er det hyggelig å høre deres mening.

Også er det ikke minst utrolig deilig med et forum som tenker likt som meg. Virker som de fleste i familien min og deler av vennekretsen min syntes det er galskap bare det å ha EN hund når man er 20.. for ikke å snakke om TO! På den annen side har to av mine beste venninner et likt syn som meg (en av de har to, den andre er under anskaffelse).

Kan jo også føye til at siden jeg bestemte meg for hund, har planen alltid vært å ha to. Det var bare det at det holdt med en valp til å starte med. Nå angrer jeg derimot på at jeg flyttet fra gamle leiligheten.. der kunne jeg ihvertfall ha hund! (den var tilogmed til leie igjen så jeg!, men der er det mugg og fy!).

[Chira&Shandy]

Hvis dere flytter, har dere råd til å kjøpe eget eller blir det å leie leilighet/hus? Har dere råd til å kjøpe eget så kan dere kjøpe et sted dere kan ha 2 hunder. Må dere ut på leiemarkedet ville jeg ventet, om jeg var dere.

[SiriEveline]

Hvis dere flytter, har dere råd til å kjøpe eget eller blir det å leie leilighet/hus? Har dere råd til å kjøpe eget så kan dere kjøpe et sted dere kan ha 2 hunder. Må dere ut på leiemarkedet ville jeg ventet, om jeg var dere.

Vi må nok dessverre ut på leiemarkedet. Hvorfor ville du ventet? (spørr rett og slett ut av nysgjerrighet )

Ellers hadde det vært morsomt hvorfor dere som stemmer vente, mener dette.. det er jo en stor sak å drive å flytte og da er det supert om noen tenker på ting jeg har glemt i farten. Som da kan hjelpe meg med det evt. valget..

Fikk tatt en lang, god og litt trist samtale med samboer.. litt sånn hvor er du om 5-10år.. Jeg er på småbruk i Hønefoss med dyrene mine og forhåpentligvis samboer eller en annen god mann kanskje tilogmed gift. Mens samboer er i en leilighet i området, ferdigutdannet med en flott lønn.. Så vi får snakke litt videre tror jeg.. ellers er han litt på gli med det med hund, men han syntes liksom jeg skal vente 2-3 år. Og det er jo ikke negativt, men jeg føler nesten at jeg har bedre mulighet til å ha valp nå, men men.. er jo litt fornuftig og vente litt av og til.

[Gry83]

Litt sånn off topic kanskje, men jeg ble så fryktelig nysgjerrig på hvilke 2 raser valget står mellom, jeg?

[SiriEveline]

Litt sånn off topic kanskje, men jeg ble så fryktelig nysgjerrig på hvilke 2 raser valget står mellom, jeg?

Hehe skjønner den.. Står mellom Korthåret Collie og Canaanhund!

[Huldra]

Nå har ikke jeg full kontroll over verken privatlivet ditt eller hunden din (jeg leser ikke så mye i akkurat nå-tråden), men hvor gammel er Tinka nå? Er hun moden nok til å ta imot en ny hund? Har hun noen problemer som du er redd vil bli overført til den nye hunden, eller er hun generelt grei og veloppdragen? Det er en stor fordel dersom hund 1 er "der den skal være", og du ikke bruker mye tid på å oppdra den. Såvidt jeg har forstått, så driver du fremdeles å valpesikrer når hun skal være alene? Har tanken slått deg at det kanskje er en underliggende grunn til at du fremdeles må gjøre det (hun er jo ikke valp lenger)? Er dette noe du vil overføre til den nye hunden? Jeg lurer ganske enkelt på om tiden er inne for å få en ny hund?

Når det gjelder samboere og sånt.. jeg har selv "lurt" typen min til å få en hund til, dvs; han visste jeg ville ha ny hund, han visste jeg hadde kontakt med oppdrettere osv, og han visste jeg bestilte valp. Men han sa aldri det var greit, men han sa heller ikke at det ikke var greit. Nå endte det heldigvis godt for vår del (han skal selv ha hund nå), men det er ikke gitt at det går sånn! Ta en prat med typen din om hund, om flytting (han har sikkert noen tanker rundt det), om forholdet generelt.

[Guest lijenta]

Jeg har vel noen tanker om det med ny hund nå jeg også.

For det første få ting avklart med samboer dem har gjerne den følgen at det kommer en junior i bildet også. Få en god avklaring angående ditt bo ønske og hans bo ønske om det går ann at dere firer litt begge to hvis du skal samle på han. Rett og slett så tror jeg dere må få en grunig avklaring om framtiden på godt og vondt. Så var det det med er hund nr en såpass ferdig trent at du kan benytte deg av den som lærer til hund nr 2. Har du tid til å ta deg av kjærest hund 1 og hund 2? Også må du huske på at når du trener med hund 1 er det vanlig å ha dårlig samvittighet for hund 2. Det er faktisk bedre å drøye med å skaffe seg hund 2 og ha stor aktivitet på hund 1 enn å ha to hunder som ikke får nok. Har selv ønsket meg to hunder i mange år og hatt to hunder i flere år og ønsker meg to hunder. Men jeg har måtte sette meg ned og prøve å tenke praktisk og realistisk og funnet ut at nå bør jeg ha en hund noen år men han jeg er sammen med har fått etertrykelig greie på at det kan dukke opp to hunder men at jeg nå bare vil ha en av flere grunner. Da har jeg god tid til å ta godt vare på hund nr 1 og gjøre andre ting hvis jeg har lyst til det.

[SiriEveline]

Nå har ikke jeg full kontroll over verken privatlivet ditt eller hunden din (jeg leser ikke så mye i akkurat nå-tråden), men hvor gammel er Tinka nå? Er hun moden nok til å ta imot en ny hund? Har hun noen problemer som du er redd vil bli overført til den nye hunden, eller er hun generelt grei og veloppdragen? Det er en stor fordel dersom hund 1 er "der den skal være", og du ikke bruker mye tid på å oppdra den. Såvidt jeg har forstått, så driver du fremdeles å valpesikrer når hun skal være alene? Har tanken slått deg at det kanskje er en underliggende grunn til at du fremdeles må gjøre det (hun er jo ikke valp lenger)? Er dette noe du vil overføre til den nye hunden? Jeg lurer ganske enkelt på om tiden er inne for å få en ny hund?

Når det gjelder samboere og sånt.. jeg har selv "lurt" typen min til å få en hund til, dvs; han visste jeg ville ha ny hund, han visste jeg hadde kontakt med oppdrettere osv, og han visste jeg bestilte valp. Men han sa aldri det var greit, men han sa heller ikke at det ikke var greit. Nå endte det heldigvis godt for vår del (han skal selv ha hund nå), men det er ikke gitt at det går sånn! Ta en prat med typen din om hund, om flytting (han har sikkert noen tanker rundt det), om forholdet generelt.

Tinka er 14 måneder og jeg valpesikrer ikke lenger leiligheten. Kun vært i bur hos mine foreldre fordi jeg må betale alt hun skulle ødelegge HVIS uhellet skulle være ute. Men idag hadde hun vært løs der i 8 timer og ingen skade skjedd.

Og hun er absolutt der jeg syntes hun skal være, selvfølgelig trener vi jo jevnlig og det vil jeg jo fortsette med.. men ikke sånn at det setter en stopper for nummer to.

Jeg ser ikke noe grunn til at hund nummer to ikke kan komme inn i livet mitt, utenom det at jeg faktisk ikke har noe sted å ha den mens jeg bor i denne leiligheten.

Jeg har vel noen tanker om det med ny hund nå jeg også.

For det første få ting avklart med samboer dem har gjerne den følgen at det kommer en junior i bildet også. Få en god avklaring angående ditt bo ønske og hans bo ønske om det går ann at dere firer litt begge to hvis du skal samle på han. Rett og slett så tror jeg dere må få en grunig avklaring om framtiden på godt og vondt. Så var det det med er hund nr en såpass ferdig trent at du kan benytte deg av den som lærer til hund nr 2. Har du tid til å ta deg av kjærest hund 1 og hund 2? Også må du huske på at når du trener med hund 1 er det vanlig å ha dårlig samvittighet for hund 2. Det er faktisk bedre å drøye med å skaffe seg hund 2 og ha stor aktivitet på hund 1 enn å ha to hunder som ikke får nok. Har selv ønsket meg to hunder i mange år og hatt to hunder i flere år og ønsker meg to hunder. Men jeg har måtte sette meg ned og prøve å tenke praktisk og realistisk og funnet ut at nå bør jeg ha en hund noen år men han jeg er sammen med har fått etertrykelig greie på at det kan dukke opp to hunder men at jeg nå bare vil ha en av flere grunner. Da har jeg god tid til å ta godt vare på hund nr 1 og gjøre andre ting hvis jeg har lyst til det.

Tid og råd er en forutsetning for at hund nummer to kan bli skaffet og det er noe jeg har. Og en junior skal ikke inn i bildet før om en god del år, om det engang skjer da. Og jeg har jo passet en del hunder og går mye tur med foreldrene mines hund så jeg er fullt klar over hvordan det er å ha to hunder..

Og igjen, ingen drastiske valg skal tas før alt med privatliv og denslags er i orden!