Gå til innhold
Hundesonen.no

Når oppdretter har barn som styrer fælt med valpene


Klementin

Recommended Posts

Besøkte en oppdretter for en stund siden, som hadde nyydelige valper. Traff både far og mor til valpene, og de var skjønne. Valpene virka veldig skjønne de og, men de var litt små enda.

Oppdretteren hadde barn som var veldig opptatt av valpene. De bar på de, og styra veldig med de. Hentet de når de sov og spiste, bar flere av gangen, satt de oppå lekene sine osv. Det kan jo hende det bare var sånn pga vi var der, men uansett, jeg tenkte at jeg ikke ville ha kjøpt valper derfra pga dette.

Jeg lurer på hva slags innvirkning det kan ha på valpene i kullet? Det kan vel slå begge veier? De blir jo veldig vant til håndtering av barn, men... Det skurret litt for meg i hvert fall. Jeg kan nok for lite om det. Det var jo ingen som var slemme med valpene, men barna var altså litt styrete og jeg følte de ikke lot de være i fred når de burde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare svare av egen erfaring her, våre gutter får ikke holde på med valpene uten vår tillatelse, og da hele tiden under oppsyn av oss.

Og det hjelper ikke om det er andre folk i stua, valpene er ikke noen leke. Sist vi hadde kull var våre gutter 13 og 14 år, men likavel.... Kanskje er vi for strenge, men misforstå meg rett. Dei får holde og kose masse med valpene, leike med dei når valpene er gamle nok til det, men eg vil ha kontroll og være sikker på at ikke noe kan ha skjedd så lenge vi har ansvar på dei.

Og uansett, så lenge valpene spiser eller sover så skal dei ha fred, i vertfall her i heimen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til oppdretters forsvar, selv om jeg ikke har nevnt navn, så sa hun fra til barna sine altså. Men de var ganske hypre og litt ute av kontroll :D hehe. så hun rakk ikke alltid å reagere da. og fikk ikke med seg alt...

Men ville dere kjøpt valp fra et kull etter å ha sett dette på valpebesøk? Evt hva slags negative innvirkninger kan det ha på valpene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til oppdretters forsvar, selv om jeg ikke har nevnt navn, så sa hun fra til barna sine altså. Men de var ganske hypre og litt ute av kontroll :D hehe. så hun rakk ikke alltid å reagere da. og fikk ikke med seg alt...

Men ville dere kjøpt valp fra et kull etter å ha sett dette på valpebesøk? Evt hva slags negative innvirkninger kan det ha på valpene?

Jeg har ingen barn selv, men masse tantebarn og venners barn er innom på besøk når vi har valper. De får kose med de og leke med de når de er gamle nok, men under oppsyn. Herjing og forstyrre mor og valper er ikke lov. Jeg tar heller ikke i mot besøk før valpene er over 3 uker.

Jeg ville nok ikke kjøpt valp fra et hjem hvor valpene har vært utsatt for så mye stress hele tiden. Jeg ville nok besøkt oppdrettere flere ganger for å se om dette var normalen for hvordan valpene ble håndtert daglig eller et unntakstilfelle. Konsekvensen tror jeg kan bli stressa valper. Jeg ville i alle fall blitt skeptisk... men i motsatt fall så ville jeg ikke kjøpt valp der hvor valpene hadde for mye ro heller...Preging og det å utsette valpene for hverdagslige ting er viktig i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke kjøpt valp fra en oppdretter som lar ungene behandle valpene som leker..

Foreldrene mine kjøpte en valp for flere år siden nå, som kom fra ett slikt sted. Nå var det ikke bare det som var problemmet hos akkurat denne "oppdretteren", men jeg tror ikke det virket særlig positivt inn på valpene. MEGET stressa valp var det i hvertfall vi fikk med oss hjem, og flere av hundene ble mer eller mindre problemhunder. Men som sagt, det var flere problemer enn bare at ungene herjet med valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner din skepsis, her i huset får ikke barna (6 & 4 år) gå inn til valpene uten tillatelse. De får heller ikke løfte på de, kun ha de på fanget når de sitter på gulvet.

Selv ville jeg ikke kjøpt hund fra valper som hadde blitt brukt som leker. Uansett om de bare var oppsatt på at dere var der eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oops, litt fort i svingen der... Hadde vært skeptisk til å kjøpe valp der,de ter jo tydelig at disse ungene får styre på som de vil. Det verste eksemplet jeg har hørt, var barn som brukte 2 -to- dager gamle valper som dokker. De kjørte dem rundt i dokkevogn, satt og hipset dem på fanget sitt, mens den stakkars mamman gikk rundt og jamret seg og stresset. Iflg "oppdretteren" hadde valpene sååå godt av å vokse opp med barn...

Når familier med barn kommer for å se på valper her, er valpene minst 3 uker gamle. Ungene får streng beskjed om å sitte på gulvet og kose valper, de er under strengt oppsyn hele tiden, og hvis ikke foreldrene har kontroll på avkommet er det takk for idag, hyggelig å treffe dere, men gå et annet sted og kjøp valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg ville nok ikke ha kjøpt valp fra slike omgivelser som TS forteller om.

Da vi skulle se på kullet som vi var interessert i i 2003 (86 mil en vei), var akkurat dette noe jeg ville se hvordan oppdretter hadde løst da de hadde 2 barn, hvor den eldste var ca 11 år. Det kullet var godt sosialiserte og hadde en kjempefin valpetid hos oppdretter. Ungene var rolige og trygg med valpene, ingen herjing og de hadde ikke lov til å inn hos valpene uten at en voksen var til stede (samt etter at valpene var passert 3 uker).

Her hjemme kjører vi samme "regime", ingen unger eller annet besøk før valpene har passert 3 uker (besøk helst nærmere 4 uker). Ungene får ikke inn på valperommet. Og når valpene har passert 3 uker, så får de være inne på kjøkkenet vårt. Som Kennel XO skrev tidligere i tråden:

Jeg ville i alle fall blitt skeptisk... men i motsatt fall så ville jeg ikke kjøpt valp der hvor valpene hadde for mye ro heller...Preging og det å utsette valpene for hverdagslige ting er viktig i mine øyne.

Jeg kan ikke være noe annet en fullstendig enig i dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo tenkes at ungene "overstyrte litt" mens dere var der?

Altså det er fremmede som kommer,man skal holde hodet kaldt og ha kontroll på spørsmål og svar...

Kanskje ungene bare "glemte seg av!" og at foreldrene vanligvis sier fra,men ble tatt litt off guard pga at de hadde besøk?

Personlig ville jeg ikke hatt barn rundt meg ved besøk av valpekjøpere/interesserte,men det er fordi jeg ikke takler de avbruddene barn gi...som feks i en sånn setting der de klør i fingrene fordi valpene er såå søte og man må gå mer og si "Nei ikke gjør det,hva har jeg sagt om det,gjør heller sånn,se jeg skal vise deg osv osv"

Enn og ta seg av besøket.

Balansen er ikke alltid enkel,men mange fikser den fint når de ikke er distrahert av flere "kilder".

Liker best og konse om folkene på besøk jeg daq,ihvertfall når det gjelder sånne ting som krever prat og litt konsentrasjon.

Så kanskje er det bare det?

Jeg vet jeg kunne hatt problemer med og styre flere barn,og besøk på en gang :-S

For jeg ville nok gjort omvendt og konset om barna enn de voksne,og da ville alt vært så rotete og ingen fikk noe utav noe...

Jeg hadde nok sett an helheten jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt enig med Inustaff.

Jeg vet at jeg er mye strengere med barna når det ikke er folk på besøk.

Da er jeg opptatt av besøket og ser litt lettere gjennom fingrene med hva ungene gjør.

Nå vet jeg ikke om dette gjelder for denne oppdretteren da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kanskje ikke helt at man ser gjennom fingrene heller men at man er så opptatt at ting bare skjer...

Jeg er sånn når jeg er i tlf,og når det er besøk...med hund og barn...Og det utnyttes!hihi

Lett og tenke etterpå at ånei FAAA**** gjorde du det?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kanskje ikke helt at man ser gjennom fingrene heller men at man er så opptatt at ting bare skjer...

Jeg er sånn når jeg er i tlf,og når det er besøk...med hund og barn...Og det utnyttes!hihi

Lett og tenke etterpå at ånei FAAA**** gjorde du det?!

Hehe. Godt forklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...