Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelighetsgrad i spor


JailyTina

Recommended Posts

Er i et planleggende humør i dag og da er selvsagt videre trening med Jaily en del av det som blir sett på. Og da slår de meg. Jeg aner ikke hva vi kan forvente av utfordringer i de videre NBF klassene. Vi lurer på å ha som mål å få opprykk til B-spor i løpet av 2010 (har så lite konkurranse erfaring fra før at vi godt kan være i C en stund før vi får opprykk), men da syns jeg vi må ha være gode nok i spor til å faktisk fortjene opprykk til B. Og derfor lurer jeg på...

Hva kan vi forvente i et C-spor? Spissvinkler? Kryssing av sporet? Jeg forventer jo en forskjell på D-sporet og C-spor, men det hadde vært greit å vite hva vi bør trene på. :whistle:

Og sånn for senere tider (forhåpentligvis), hva kan vi forvente av utfordringer i B- og A-spor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra reglementet:

Etter anvisning fra dommer eller stevneleder går føreren eller en person denne har valgt ut, et ca. 300 meter langt spor med 2 rette vinkler og legger igjen 3 gjenstander i sporet. Sporets utgangspunkt og retning angis. Hunden skal være ute av synet når sporet legges. Vinklene bør legges etter ca. 100 og 200 meter. Den første gjenstanden legges før den første vinkelen, og den andre gjenstanden mellom vinklene og den siste gjenstanden ved sporets slutt. Sporleggeren får ikke stanse lengre når han legger ut gjenstandene enn det normalt tar å legge dem ned. Etter å ha lagt ut den siste gjenstanden, går sporleggeren en bue tilbake til utgangspunktet. Hunden settes på sporet når det er ca. 20 minutter gammelt og skal føres i sporline på minst 10 meters lengde. Føreren velger selv hvordan hunden skal slippes på sporet og han skal la linen løpe ut minst 10 meter og deretter følge hunden, uten å dirigere den med lina. Hunden skal selvstendig arbeide seg gjennom sporet og apportere eller påvise gjenstandene.

:D

Om C-, B- og A-spor står det bare lengde og hvor gammlet sporet skal være. Derfor jeg lurer på om hoppet i vanskelighetsgrad fra D til C er stort. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spisse vinkler skal det egentlig ikke være før i klasse A.

C-spor er jo som du vet et lengre spor med mer liggetid, det vil naturligvis være en del mer vinkler i det og terrengskifter. Så i utgangspunktet er det ikke noe større vanskelighetsgrad utover at det er lengre.

Ellers er det jo lurt å trene på all slags mulig "skogsunderlag", du kan jo få alt fra nesten myr til tørr barnålsbunn.

Det skal ikke være "planlagt" overtråkk/kryssende spor, det skal det ikke være i noen klasser. MEN, man vet jo aldri om det har vært turgåere osv i områdene der sporene legges, derfor kan det jo være lurt å trene på det likevel.

Edit: Eneste er jo at du må lære hunden sporoppsøk, da det er 30 meter sporoppsøk i klasse C.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert! Takk for oppklaring! :hmm:

Men hvorfor trener så mange på å gå kryssa spor da? Nå tenker jeg ikke på de som trener til ettersøk og sånt, kun NBF spor. Kjenner flere som ikke sjeldent krysser sporet sitt når de legger det. Er det da noen vits i å trene på? Hvis en skal sikre seg mot turgåer-spor kan en ikke like gjerne spørre en venn om å gå "tur" over sporet? (Som en ren utfordring for hunden kan jeg jo se litt nytteverdi i å legge et krysset spor, men da kanskje ikke i hvert eneste spor en går.)

Sporoppsøk er vi godt i gang med! Vi begynte å trene på det når vi begynte å gå ordentlige spor (altså ikke slepespor e.l.) sånn at det skulle være et godt grunnlag å utvide til lengre sporoppsøk. Når vi startet i D spurte jeg om å få sette på fra siden, så hun fikk et lite oppsøk på en 7-8 meter der å. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor trener så mange på å gå kryssa spor da? Nå tenker jeg ikke på de som trener til ettersøk og sånt, kun NBF spor. Kjenner flere som ikke sjeldent krysser sporet sitt når de legger det. Er det da noen vits i å trene på? Hvis en skal sikre seg mot turgåer-spor kan en ikke like gjerne spørre en venn om å gå "tur" over sporet? (Som en ren utfordring for hunden kan jeg jo se litt nytteverdi i å legge et krysset spor, men da kanskje ikke i hvert eneste spor en går.)

Det kan jeg dessverre ikke svare på, jeg kjenner ingen som pleier å trene på det. Isåfall har det vært for "moro" skyld, for å utfordre hunden litt.

Selv prøver jeg å trene med overtråkk innimellom, men da med at en annen person enn den som har lagt sporet krysser det. Og det er jo fordi man som sagt kan være uheldig å få det i konkurranse. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert! Takk for oppklaring! :hmm:

Men hvorfor trener så mange på å gå kryssa spor da? Nå tenker jeg ikke på de som trener til ettersøk og sånt, kun NBF spor. Kjenner flere som ikke sjeldent krysser sporet sitt når de legger det. Er det da noen vits i å trene på? Hvis en skal sikre seg mot turgåer-spor kan en ikke like gjerne spørre en venn om å gå "tur" over sporet? (Som en ren utfordring for hunden kan jeg jo se litt nytteverdi i å legge et krysset spor, men da kanskje ikke i hvert eneste spor en går.)

Sporoppsøk er vi godt i gang med! Vi begynte å trene på det når vi begynte å gå ordentlige spor (altså ikke slepespor e.l.) sånn at det skulle være et godt grunnlag å utvide til lengre sporoppsøk. Når vi startet i D spurte jeg om å få sette på fra siden, så hun fikk et lite oppsøk på en 7-8 meter der å. :D

Med Lyng trente jeg veldig mye som man aldri vil være borti på konkurranser, for eksempel stjerner, jeg hadde avhopp der jeg fikk det til (om jeg feks kom over en slenghuske i skogen), jeg klatret på nedfallstrær, vasset nedover/oppover bekker/elver et stykke, kryssa eget spor eller andres spor m.m. Jeg la også pinner/gjenstander alt fra i vinkel til 1m før vinkel slik at han skulle være vandt til alt. Selv om jeg trente ham til bruks brukte jeg gjenstander i ny og ne for å variere, samt små pinner som var 2-3cm lange. Vi hadde det veldig morsomt med spor, han elsket utfordringer. Jeg skiftet også mye terreng; fra skog til asfalt, til berg til grus til skog igjen i samme sporet med krysninger og mye annet. Jeg liker å legge sånne spor, og det er fryktelig morro å se bikkja mestre det. Det gjore ham ikke til noe dårligere sporhund akkurat :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg handler spor om å konstant la hunden få nye utfordinger i trening. Jo flere erfaringer hunden har jo bedre blir dem til problemløsing og sikrere på seg selv i sporet.

Gi hunden din erfaring på det meste egentlig, selv trener jeg spissvinkler, kryssing av spor (men svært lite mitt eget spor, men mye andres). jeg legger inn "avhopp", spassere på stokker, nedi groper krysse/gå på vei osv osv

Bruk forskjellig terreng, skog, jorde, eng, fotball bane, is, snø (men jeg gjør det ikke når jeg synker nedi mer enn 2-3 cm, men går gjerne spor på skare). Terreng med sau og kyr i (men se opp for sinte dyr).

Stå opp 6 på natten og legg spor der du vet rådyr/elg holder seg, skrem dem opp imens du legger sporet og få bra med viltlukt osv osv osv osv

Egentlig er det bare fantasien som setter en stopper, og jo flere erfaringer hunden har, jo bedre hund får du.

Eneste jeg ikke gjør veldig mye er å leke med liggetiden. I NBF spor så er ikke sporene eldre enn maks 3 timer. Dermed unngår jeg liggetid over 4 timer. Rett og slett for at dem sporene mine hunder skal gå har en veldig eksakt liggetid og det er den "lukt" perioden dem trenger erfaringene sine på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tina da. Man trener ikke på momenter du kan få i konkuranse. Du trener for å få en god sporhund så gruser de alt i alle program.

Hehe... Jepp, men jeg liker uansett å vite hva en kan forvente å møte i konkurransesporene. Tro meg, vi går ikke bare konkurranse-lignende-spor vi altså! Men greit å være forberedt likevel syns jeg. ;) (Se forøvrig lenger avhandling som svar på melding. :hmm: )

Med Lyng trente jeg veldig mye som man aldri vil være borti på konkurranser, for eksempel stjerner, jeg hadde avhopp der jeg fikk det til (om jeg feks kom over en slenghuske i skogen), jeg klatret på nedfallstrær, vasset nedover/oppover bekker/elver et stykke, kryssa eget spor eller andres spor m.m. Jeg la også pinner/gjenstander alt fra i vinkel til 1m før vinkel slik at han skulle være vandt til alt. Selv om jeg trente ham til bruks brukte jeg gjenstander i ny og ne for å variere, samt små pinner som var 2-3cm lange. Vi hadde det veldig morsomt med spor, han elsket utfordringer. Jeg skiftet også mye terreng; fra skog til asfalt, til berg til grus til skog igjen i samme sporet med krysninger og mye annet. Jeg liker å legge sånne spor, og det er fryktelig morro å se bikkja mestre det. Det gjore ham ikke til noe dårligere sporhund akkurat :hmm:

Nei, jeg tror nok ikke en får en dårligere sporhund av det! :D Sånn med å bruke bekker, nedfallstrær, gjenstander i tillegg til pinner og legge inn terrengskifter er det ikke sjeldent vi gjør. Det er den delen med kryssa spor vi ikke helt har hatt trua for å prøve enda. ;) Vel har jo prøvd det en gang og det var mindre vellykket for å si det sånn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg bare få føye til at dette med å lage utfordringer for hunden i sporet er noe jeg også gjør. For som Mailin og Jeanette sier blir hunden bare bedre jo flere erfaringer den får. Dessuten blir det mye kjekkere både for meg og hunden med masse variasjon. :wub:

Men jeg forsto spørsmålet ditt som hva du kommer til å få i konkurranse, så jeg svarte ut i fra det. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg handler spor om å konstant la hunden få nye utfordinger i trening. Jo flere erfaringer hunden har jo bedre blir dem til problemløsing og sikrere på seg selv i sporet.

Gi hunden din erfaring på det meste egentlig, selv trener jeg spissvinkler, kryssing av spor (men svært lite mitt eget spor, men mye andres). jeg legger inn "avhopp", spassere på stokker, nedi groper krysse/gå på vei osv osv

Bruk forskjellig terreng, skog, jorde, eng, fotball bane, is, snø (men jeg gjør det ikke når jeg synker nedi mer enn 2-3 cm, men går gjerne spor på skare). Terreng med sau og kyr i (men se opp for sinte dyr).

Stå opp 6 på natten og legg spor der du vet rådyr/elg holder seg, skrem dem opp imens du legger sporet og få bra med viltlukt osv osv osv osv

Egentlig er det bare fantasien som setter en stopper, og jo flere erfaringer hunden har, jo bedre hund får du.

Eneste jeg ikke gjør veldig mye er å leke med liggetiden. I NBF spor så er ikke sporene eldre enn maks 3 timer. Dermed unngår jeg liggetid over 4 timer. Rett og slett for at dem sporene mine hunder skal gå har en veldig eksakt liggetid og det er den "lukt" perioden dem trenger erfaringene sine på.

Så ikke innlegget ditt i stad jeg. Øya en først blir blind på. ;)

Vi har trent en del på å krysse viltspor (jeg aner selvsagt ikke alderen på viltsporet, men kommer jeg over ett når jeg legger spor så krysses det) og har også gått noen spor over/langs stier så på en måte har vi brukt kryssing av spor allerede. Det er den delen med å krysse eget spor jeg ikke er helt sikker på om jeg ser greia med.

Det med liggetiden har jeg ikke tenkt over noe særlig. Det eldste sporet Jaily har gått var vel rundt 2 timer gammelt. Ingen problemer med det. Det er vel ett av de beste sporene vi har gått så langt tror jeg. Men er er jeg også litt på den hvor gammelt er det nødvendig å trene på liksom. Litt samme tankene rundt veldig gamle spor her som jeg har rundt det med kryssing av eget spor.

Nå må jeg bare få føye til at dette med å lage utfordringer for hunden i sporet er noe jeg også gjør. For som Mailin og Jeanette sier blir hunden bare bedre jo flere erfaringer den får. Dessuten blir det mye kjekkere både for meg og hunden med masse variasjon. :D

Men jeg forsto spørsmålet ditt som hva du kommer til å få i konkurranse, så jeg svarte ut i fra det. :D

Det var det jeg spurte om, ja. :D Rett og slett av ren nysgjerrighet. Vi har tross alt ikke vært gjennom de andre klassene (enda) og aner jo ikke hva vi kan forvente. Kunne selvsagt spurt oppdretter eller de vi trener med, men jeg satt nå allerede så lagelig til forran pcen alt når jeg startet tråden. :wub:

Jeg prøver å variere sporet og lage nye utfordringer for den lille, men jeg syns likevel det er greit å vite hva vi sannsynligvis får i konkurransesammenheng. Men som sagt så går vi flere spor som ikke er "konkurranseaktige" enn spor som er det. Som flere andre her sier, utfordringer og erfaring gjør hunden tryggere i sporet. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ikke innlegget ditt i stad jeg. Øya en først blir blind på. :wub:

Vi har trent en del på å krysse viltspor (jeg aner selvsagt ikke alderen på viltsporet, men kommer jeg over ett når jeg legger spor så krysses det) og har også gått noen spor over/langs stier så på en måte har vi brukt kryssing av spor allerede. Det er den delen med å krysse eget spor jeg ikke er helt sikker på om jeg ser greia med.

Det med liggetiden har jeg ikke tenkt over noe særlig. Det eldste sporet Jaily har gått var vel rundt 2 timer gammelt. Ingen problemer med det. Det er vel ett av de beste sporene vi har gått så langt tror jeg. Men er er jeg også litt på den hvor gammelt er det nødvendig å trene på liksom. Litt samme tankene rundt veldig gamle spor her som jeg har rundt det med kryssing av eget spor.

Jeg trener somsagt minimalt med å krysse eget spor, og dem gangene jeg har gjort det så har det ikke vært helt bevist *host-dårlig-rettningssans-host*

Men dem gangene det har skjedd så har jeg sett på det mer som en konflikt for hunden enn en problemløsning. Så jeg kommer faktisk aldri bevist til å trene på det.

Dem andre tingene jeg trener på er ting som kan dukke opp i sporet, du kan får vilt kryssning, du kan få kryssa spor av en helt leirskole, du kan brått få en annen hund over i ditt spor osv osv. Men kryssing av eget spor skal ikke forekomme i NBF spor, og klarer du bevise det så er det grunnlag for omspor. (dem fleste sporleggerene er så ærlige at dem sier det tvert så man får slengt ut ett nytt ett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...