Gå til innhold
Hundesonen.no

Morsomme ting å gjøre inne


Wednesday

Recommended Posts

Nå er det mørkt og kaldt og regner mye, og det er litt vanskelig å komme seg ut på tur hver dag! Når hunden ser at det regner, nekter han å gå ut! (Basenji med tynn pels og vann-på-labbene-fobi) (Og jeg har heller ikke kjempelyst) Vi går da turer fortsatt så ofte vi kan, men det blir ikke hver dag. Vi bor i skogen og det blir så gjørmete her at vi knapt kommer fram. Derfor må vi på de verste dagene kjøre til mer siviliserte strøk for å kunne gå tur. Så nå lurer jeg på om det er noe vi kan finne på inne, slik at hunden ikke kjeder seg eller går maniac på inventaret :whistle: Vi har hatt godbitjakt i leiligheten, og det synes han er veldig gøy og han blir dødssliten, men er det noen som vet om andre ting vi kan gjøre? Altså noen måter å aktivisere hunden inne?

(Jeg har tatt kontakt med en hundeklubb i nærheten her, og håper å kunne begynne å trene etellerannet sammen med dem, bare for å aktivisere oss litt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er "hjemme med syk hund" - kennelhoste. Da skal de jo ikke mer ut enn nødvendig, og tjaa..dette gjorde vi ei økt i dag:

Starter m drakamp m knute eller noe (bikkja velger fra lekepøsen)- jeg gjemmer meg deretter rundt omkring - hun finner og "jeg kommer og tar deg!"- Jeg skubber borti sidene/skuldrenes hennes m knærnej Jeg napper og hun vinner. Altså drakamp, gjemsel og litt "gærne -valper-lek" i salig blanding.

Jeg lokker henne gjennom bena - fortsetter med litt slalom.

Så er det "slipp"- øving. Rep på sitt/bli - jeg kaster apporten - apport - hun henter - kom - slipp - takk. En to tre ganger. Hun begynner å bli presis, faktisk. :whistle:

Sitt/bli mens jeg gjemmer godbiter under forskjellige hule gjenstander -kopper - halvlitermål og under freeszbee. "finn biten"/bra!- tilbake i sitt/på plass mellom hver gang. En variant er å ha flere kopper men bare en bit - skyve rundt på dem - snu riktig kopp - sånn som i tryllekunsten.

Jeg hiver tørrforbiter ut i gangen og oppover trappa/ "søk". Frokost for henne, og jeg tar meg en kaffekopp.

Kommer på at det er lenge siden hun har funnet nøkleknipper. Så sitt/bli igjen - jeg gjemmer nøkleknippet diverse steder - "ÅÅ, hvor er nøklene mine", mens jeg holder meg fortvilet rundt hodet. Hun finner og markerer (klask med labben) Merkelig stor stas det, der, og nyttig har det så menn vært noen ganger.

Så er det ned i dekk: hun spiller død av seg selv, så godbit for det. Da passser jeg på å massere henne, mens hun likevel er i posisjon.

Så triller vi ball til hverandre fra "Dekk". Hun med snuten og jeg med foten. (jeg må tilstå at jeg arrangerer aktivitetene slik at jeg slipper å krabbe rundt på gulvet i utrengsmål)

Det er nå på tide å fyre opp i ovnen, så hun deltar med å rive papir og jeg arrangerer et par miniapporter med tynne vedskier, skryter fælt når hun leverer/godbit, i håp om at hun en gang skal hente ved.(Opptenningsved lager hun ubedt- haha)

I dag avsluttet jeg med å putte noen restemiddagskyllingbiter i en tom plastflaske. Så gnager og ordner hun med den på egen hånd ganske lenge, mens jeg avslutter: gjesper/ser vekk/"nok", går brått min vei, og finner på noe annet å gjøre. Ellers kan jeg avslutte med godbiter i en dertil laget ball til å trille så de slipper ut, eller får et gnagebein. I hvertfalle noe å drive med på egen hånd, og markerer tydelig at "leken" er slutt. Det hender forresten også at jeg avslutter med bare massasje.

Etter ei slike økt har hun fått innarbeidet et mønster på at det er å gå og legge seg/ta pause. Etterhvert ikke nødvendig å "kommandere" henne til det, rimeligvis.

Jeg leste et seriøst sted at 30 min såkalt "mental trening", tilsvarte en 4 1/2 times tur. Det hørtes nå voldsomt ut da , men...

Jeg har en rase med stort aktivitetsbehov, men som også kan vegre seg for regn og vind. Særlig vind forresten, og vi bor ved kysten! Heller ikke meg i mot å slippe å trekke i varmedress og ut i (snø)storm for å dekke hunden sitt behov vinters tid.

Med tiden er det blitt til at hun kan rygge på dørstokken når hun ser været, og går deretter ivrig inn og setter seg ved forventningsfullt ved lekepøsen.

Så de begriper sitt, disse dyra våre.

For en syk hund ble dette mer enn nok egentlig, men vi har holdt rolig tempo i dag, hatt naturlig lavaktivitet innimellom,og ikke mange reptisjoner av hver hvert moment/aktivitet. Er aktivitetsbehovet stort kan man jo bare øke tempo, varighet, repetisjoner, flere momenter, eller eventuelt starte opp noen nye momenter (du får kjøpe deg en dertil egnet bok)

God "tur"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... men tror akkurat min hund er litt utypisk :whistle: Men han må jo ha en viss mengde hver dag...

Nei da, det er ikke det minste utypisk, vettu - hunder har veldig godt syn for bevegelse, og alt "livet" når de stikker nesa ut døra, når det er uvær eller regn, - kan bli "for mye" av og til.

Da gjør vi bare akkurat som du har tenkt: - aktiviserer dem inne. Vi soper i hop en blanding av lydighetstrening, bruksmomenter, triks og lek, og synes det kan være deilig med en innedag selv også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi leker ikke mye inne, og spes ikke draleker etc da vi ønsker en rolig hund inne,så foreslår noen rolige ting som tar mye på hodet til de små.

-Target trening. både med håndflate, musematte og post it lapper.

-Godbitsøk

-Balansetrening ( med ball,bok, plate eller lignende med liten ting under så den er ugjevn)

-generell innlæring og vedlikehold av div triks og øvelser som utgangsstilling, shape inn nye ting er jo også gøy.

lære hunden å nyse, rise på hode, bukke, snurre, løfte alle beina osvosv er fint å begynne med inne.

-gobiter inni flaske eller annen leke. finnes også mange aktiviserings leker og få kjøpt nå som hunden må bruke hodet litt til.

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var mange gode tips for oss også :whistle: Dina liker ikke så godt dårlig vær hun heller, men når vi først kommer ut glemmer hun det. Det som overrasker meg litt er at de dagene jeg ikke orker annet enn noen kjappe turer ute, er at hun sover og koser seg, og det virker som hun synes det er godt med en fridag. Det er ikke så ofte vi har dager der vi ikke gjør noe fordi jeg får så dårlig samvittighet, men jeg tror hun synes det er litt deilig å bare slappe av inne, men litt godbitsøk, lekesøk og trikstrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så triller vi ball til hverandre fra "Dekk". Hun med snuten og jeg med foten. (jeg må tilstå at jeg arrangerer aktivitetene slik at jeg slipper å krabbe rundt på gulvet i utrengsmål)

Mange gode tips her, jeg har prøvd meg på bla denne. Det tok ikke lang tid før pelsdyret tok tegningen og vi triller nå ball til hverandre for gøy. Han med snuten og jeg med enten foten eller hvis jeg sitter og bruker hånden.

Vi trengte litt nytt å øve på og han synes det var gøy. Han bruker labben og tar i mot ballen om jeg sender en dårlig "pasning", og så nesen til å sende den tilbake til meg.

Moro :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke sant - det der med å "sikte inn" retur på ballen, og som de fant på helt av seg selv! (Min stopper ballen med labben og løfter den i munnen tilbake i posisjon mellom labbene.)

Jeg ble mektig imponert over "hunders intelligens" da jeg opplevde dette, for det er jo faktisk "bruke-redskaps-tenkning" på høyt nivå.

Jeg fant oppskriften på hvordan man setter i gang hunden med denne trilleballtilhverande-øvelsen i en bok. Der stod det at den var særs krevende når det gjelder oppmerksomhet, konsentrasjon og selvbeherskelse,dvs "hodebry", og at den derfor passet godt som "roøvelse" og "utmattelse" for svært aktive hunder.

Aktiviteten ble også fremhevet som en avansert øvelse når det gjelder å fremme samspill,kommunikasjon og kontakt mellom hund og eier.

Også er den bortimot genial når det kommer unger på besøk, har jeg merket meg. Aktiviteten avverger "herjing" hos begge parter, og de har det likevel hyggelig sammen.

Heia "Beckham"! - sier nå jeg - til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen treningsvenner av meg startet opp "Månedens utfordring" for en tid tilbake siden. Der skal man bla lære inn ett triks per måned. Kanskje du finner noe til inspirasjon der?

ÅÅ, så BRA! akkurat hva man trenger, særlig at man får se hva dere gjør og at det fortelles om erfaringer.

TAKK for at dere gjør sånt og deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...