Gå til innhold
Hundesonen.no

Morsomme ting å gjøre inne


Wednesday

Recommended Posts

Nå er det mørkt og kaldt og regner mye, og det er litt vanskelig å komme seg ut på tur hver dag! Når hunden ser at det regner, nekter han å gå ut! (Basenji med tynn pels og vann-på-labbene-fobi) (Og jeg har heller ikke kjempelyst) Vi går da turer fortsatt så ofte vi kan, men det blir ikke hver dag. Vi bor i skogen og det blir så gjørmete her at vi knapt kommer fram. Derfor må vi på de verste dagene kjøre til mer siviliserte strøk for å kunne gå tur. Så nå lurer jeg på om det er noe vi kan finne på inne, slik at hunden ikke kjeder seg eller går maniac på inventaret :whistle: Vi har hatt godbitjakt i leiligheten, og det synes han er veldig gøy og han blir dødssliten, men er det noen som vet om andre ting vi kan gjøre? Altså noen måter å aktivisere hunden inne?

(Jeg har tatt kontakt med en hundeklubb i nærheten her, og håper å kunne begynne å trene etellerannet sammen med dem, bare for å aktivisere oss litt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er "hjemme med syk hund" - kennelhoste. Da skal de jo ikke mer ut enn nødvendig, og tjaa..dette gjorde vi ei økt i dag:

Starter m drakamp m knute eller noe (bikkja velger fra lekepøsen)- jeg gjemmer meg deretter rundt omkring - hun finner og "jeg kommer og tar deg!"- Jeg skubber borti sidene/skuldrenes hennes m knærnej Jeg napper og hun vinner. Altså drakamp, gjemsel og litt "gærne -valper-lek" i salig blanding.

Jeg lokker henne gjennom bena - fortsetter med litt slalom.

Så er det "slipp"- øving. Rep på sitt/bli - jeg kaster apporten - apport - hun henter - kom - slipp - takk. En to tre ganger. Hun begynner å bli presis, faktisk. :whistle:

Sitt/bli mens jeg gjemmer godbiter under forskjellige hule gjenstander -kopper - halvlitermål og under freeszbee. "finn biten"/bra!- tilbake i sitt/på plass mellom hver gang. En variant er å ha flere kopper men bare en bit - skyve rundt på dem - snu riktig kopp - sånn som i tryllekunsten.

Jeg hiver tørrforbiter ut i gangen og oppover trappa/ "søk". Frokost for henne, og jeg tar meg en kaffekopp.

Kommer på at det er lenge siden hun har funnet nøkleknipper. Så sitt/bli igjen - jeg gjemmer nøkleknippet diverse steder - "ÅÅ, hvor er nøklene mine", mens jeg holder meg fortvilet rundt hodet. Hun finner og markerer (klask med labben) Merkelig stor stas det, der, og nyttig har det så menn vært noen ganger.

Så er det ned i dekk: hun spiller død av seg selv, så godbit for det. Da passser jeg på å massere henne, mens hun likevel er i posisjon.

Så triller vi ball til hverandre fra "Dekk". Hun med snuten og jeg med foten. (jeg må tilstå at jeg arrangerer aktivitetene slik at jeg slipper å krabbe rundt på gulvet i utrengsmål)

Det er nå på tide å fyre opp i ovnen, så hun deltar med å rive papir og jeg arrangerer et par miniapporter med tynne vedskier, skryter fælt når hun leverer/godbit, i håp om at hun en gang skal hente ved.(Opptenningsved lager hun ubedt- haha)

I dag avsluttet jeg med å putte noen restemiddagskyllingbiter i en tom plastflaske. Så gnager og ordner hun med den på egen hånd ganske lenge, mens jeg avslutter: gjesper/ser vekk/"nok", går brått min vei, og finner på noe annet å gjøre. Ellers kan jeg avslutte med godbiter i en dertil laget ball til å trille så de slipper ut, eller får et gnagebein. I hvertfalle noe å drive med på egen hånd, og markerer tydelig at "leken" er slutt. Det hender forresten også at jeg avslutter med bare massasje.

Etter ei slike økt har hun fått innarbeidet et mønster på at det er å gå og legge seg/ta pause. Etterhvert ikke nødvendig å "kommandere" henne til det, rimeligvis.

Jeg leste et seriøst sted at 30 min såkalt "mental trening", tilsvarte en 4 1/2 times tur. Det hørtes nå voldsomt ut da , men...

Jeg har en rase med stort aktivitetsbehov, men som også kan vegre seg for regn og vind. Særlig vind forresten, og vi bor ved kysten! Heller ikke meg i mot å slippe å trekke i varmedress og ut i (snø)storm for å dekke hunden sitt behov vinters tid.

Med tiden er det blitt til at hun kan rygge på dørstokken når hun ser været, og går deretter ivrig inn og setter seg ved forventningsfullt ved lekepøsen.

Så de begriper sitt, disse dyra våre.

For en syk hund ble dette mer enn nok egentlig, men vi har holdt rolig tempo i dag, hatt naturlig lavaktivitet innimellom,og ikke mange reptisjoner av hver hvert moment/aktivitet. Er aktivitetsbehovet stort kan man jo bare øke tempo, varighet, repetisjoner, flere momenter, eller eventuelt starte opp noen nye momenter (du får kjøpe deg en dertil egnet bok)

God "tur"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... men tror akkurat min hund er litt utypisk :whistle: Men han må jo ha en viss mengde hver dag...

Nei da, det er ikke det minste utypisk, vettu - hunder har veldig godt syn for bevegelse, og alt "livet" når de stikker nesa ut døra, når det er uvær eller regn, - kan bli "for mye" av og til.

Da gjør vi bare akkurat som du har tenkt: - aktiviserer dem inne. Vi soper i hop en blanding av lydighetstrening, bruksmomenter, triks og lek, og synes det kan være deilig med en innedag selv også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi leker ikke mye inne, og spes ikke draleker etc da vi ønsker en rolig hund inne,så foreslår noen rolige ting som tar mye på hodet til de små.

-Target trening. både med håndflate, musematte og post it lapper.

-Godbitsøk

-Balansetrening ( med ball,bok, plate eller lignende med liten ting under så den er ugjevn)

-generell innlæring og vedlikehold av div triks og øvelser som utgangsstilling, shape inn nye ting er jo også gøy.

lære hunden å nyse, rise på hode, bukke, snurre, løfte alle beina osvosv er fint å begynne med inne.

-gobiter inni flaske eller annen leke. finnes også mange aktiviserings leker og få kjøpt nå som hunden må bruke hodet litt til.

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var mange gode tips for oss også :whistle: Dina liker ikke så godt dårlig vær hun heller, men når vi først kommer ut glemmer hun det. Det som overrasker meg litt er at de dagene jeg ikke orker annet enn noen kjappe turer ute, er at hun sover og koser seg, og det virker som hun synes det er godt med en fridag. Det er ikke så ofte vi har dager der vi ikke gjør noe fordi jeg får så dårlig samvittighet, men jeg tror hun synes det er litt deilig å bare slappe av inne, men litt godbitsøk, lekesøk og trikstrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så triller vi ball til hverandre fra "Dekk". Hun med snuten og jeg med foten. (jeg må tilstå at jeg arrangerer aktivitetene slik at jeg slipper å krabbe rundt på gulvet i utrengsmål)

Mange gode tips her, jeg har prøvd meg på bla denne. Det tok ikke lang tid før pelsdyret tok tegningen og vi triller nå ball til hverandre for gøy. Han med snuten og jeg med enten foten eller hvis jeg sitter og bruker hånden.

Vi trengte litt nytt å øve på og han synes det var gøy. Han bruker labben og tar i mot ballen om jeg sender en dårlig "pasning", og så nesen til å sende den tilbake til meg.

Moro :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke sant - det der med å "sikte inn" retur på ballen, og som de fant på helt av seg selv! (Min stopper ballen med labben og løfter den i munnen tilbake i posisjon mellom labbene.)

Jeg ble mektig imponert over "hunders intelligens" da jeg opplevde dette, for det er jo faktisk "bruke-redskaps-tenkning" på høyt nivå.

Jeg fant oppskriften på hvordan man setter i gang hunden med denne trilleballtilhverande-øvelsen i en bok. Der stod det at den var særs krevende når det gjelder oppmerksomhet, konsentrasjon og selvbeherskelse,dvs "hodebry", og at den derfor passet godt som "roøvelse" og "utmattelse" for svært aktive hunder.

Aktiviteten ble også fremhevet som en avansert øvelse når det gjelder å fremme samspill,kommunikasjon og kontakt mellom hund og eier.

Også er den bortimot genial når det kommer unger på besøk, har jeg merket meg. Aktiviteten avverger "herjing" hos begge parter, og de har det likevel hyggelig sammen.

Heia "Beckham"! - sier nå jeg - til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen treningsvenner av meg startet opp "Månedens utfordring" for en tid tilbake siden. Der skal man bla lære inn ett triks per måned. Kanskje du finner noe til inspirasjon der?

ÅÅ, så BRA! akkurat hva man trenger, særlig at man får se hva dere gjør og at det fortelles om erfaringer.

TAKK for at dere gjør sånt og deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...