Gå til innhold
Hundesonen.no

Haflinger


Djervekvinnen

Recommended Posts

De er vel forskjellige fra hest til hest men jeg stellte en og den var ikke veldig ålright. var en 9 åring om den var lite håndtert eller om den var bare frekk vet jeg ikke men var en sær hest. Gikk på folk, og vanskelig å ri pga den hadde utrolig mye egene meninger. Men for utenom dette var den en knall hest og steller og kjøre med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente en herlig liten haflingerhingst en gang, han var da 3 år. Veldig snill og grei, enkel å håndtere, men, så var han også mye jobbet med da, horsemanship og naturlig hestehold der i gården, gikk på utegang sammen med 2 vallaker, og visste å oppføre seg pent. :blink: Men, dette er jo bare en hest, da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Jeg sitter å ser på hvilke hesterase jeg kunne tenke meg, hvis det skulle bli aktuelt med hest. De jeg kom frem til var Camargue,Friser og Haflinger. Jeg kutta ut Camargue fordi de sikkert ikke er så lett å få tak i, og så var de itillegg, ut ifra rasebeskrivelser, ganske "fyrrige" og litt krevende,tøff hest. Friser er nydelig med ALT for dyr..

Har hørt at Haflinger er en stødig, vennlig hesterase som er hardfør. Jeg ønsker en rase som er vennlig av natur og kan takle norskt klima bra. Itillegg er de litt større enn en islandshest (som jeg er vandt til fra før) og litt mer heste aktig og penere.

I rasebøkene står Haflinger som Hest, ikke ponni. ( sant?)

Kan ikke tenke meg de vanlige hestene som islending, nordlandshest, døla og fjording. Så etter å ha sett i rase bøkene syns jeg haflinger så bra ut. Så også at det finnes oppdrettere her til lands av disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de er hest eller ponni er jo avhengig av mankehøyde, de fleste er ponnier høydemessig, selv om de beskrives som små hester. Jeg har sett myyye på Haflinger, og har stått mellom den og Nordlandshesten lenge (som forøvrig ikke er noe vanligere enn Haflinger, bare så det er sagt:p ). Det er en utrolig vakker rase, men jeg har inntrykk av at den har lidd noe under det. Det har vært mye avl som har vært so som so, og i Norge er ikke avlsreglene like strenge som i utlandet. Det er altså megaviktig å være nøye med papirene! Viktig også å være nøye med kroppsbygning, mange er utpregede kjørehester i kroppsform, mens andre igjen heller mer mot rideponni-utseende. Det er en utrolig lekker og allsidig hest, men jeg har som sagt inntrykk av at det er mye dårlig avl ute og går, og at det kan være vanskelig å få tak i en god Haflinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg eier en haflingervallak nå, og har hatt han i over to år. Han er 6 år, og verdens snilleste å holde på med! Han kan hoppe og sprette litt i perioder da, men ellers er han helt super. Nå går han lc dressur, og jeg har hoppet 1.20 enkelthinder med han. Startet senest i dag 90cm bane. Han er også helt super på tur, i boksen, i stallgangen, å hente inn, osv. Kan brukes til alt. Han er av den edle typen, og ikke den "gamle" kraftige. Litt mer sportsvariant. Jeg er veldig fornøyd med valg av rase, og kan virkelig anbefale den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva skal du bruke hesten til da? jeg har hatt flere raser, og til hobby så er haflingeren en fin rase, men skal du konkurere litt opp i klassene ville jeg valgt en annen rase.(haflingere kan også bli gode, er ikke det,men det er Få.) skal du kun på tur, så er det mange fine raser, ink haflingeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

hva skal du bruke hesten til da? jeg har hatt flere raser, og til hobby så er haflingeren en fin rase, men skal du konkurere litt opp i klassene ville jeg valgt en annen rase.(haflingere kan også bli gode, er ikke det,men det er Få.) skal du kun på tur, så er det mange fine raser, ink haflingeren.

Haflingerne kan sagten klare sig op i klasserne, Jeg har tidligere passet en haflingerhingst i Danmark som var A-ponni og da ejeren blev for gammel til ponni, begyndte hun at starte den i klasser for stor hest, til den blev solgt.

Den var forresten max stangmål for ponni.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir turhest. Konkurrerer ikke eller er interessert i det. Men den må være hardfør og kunne være ute om vinteren i vind og tåle turer oppi fjellet og kupert terreng. Samtidig er jeg ikke glad i de mer fyrrige typene hest, men liker de stabile og rolige, som har et naturlig vennlig, rolig gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haflingerne kan sagten klare sig op i klasserne, Jeg har tidligere passet en haflingerhingst i Danmark som var A-ponni og da ejeren blev for gammel til ponni, begyndte hun at starte den i klasser for stor hest, til den blev solgt.

Den var forresten max stangmål for ponni.

Jeg skrev vell at det er de som blir gode også,men det er få? det er ikke haflingere som dominerer de høye klassene for ponnier.(det er endel i dessur, og noen få i sprang)

ang hobbyhest/ponni så er det jo masse og velge mellom :P Haflingeren tåler jo masse, og er en god allroundhest som finnes i heste og ponny form.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vell litt forskjellig innen haflinger som i andre raser, de skal vell i utgangspunktet være rolig og kald i hodet, men jeg har vært bort i 3 stk og 2 av de var ikke spes trivelige. Men hvordan en hest blir, uansett rase, mener jeg 90% av lynnet har med oppdragelsen og håndteringen de får fra de er små. :icon_cry: Hvis du skal ha en turhest tipper jeg haflingeren passer deg perfekt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...