Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor avler vi på hunder som ikke føder naturlig?


ipadda

Recommended Posts

Vel.. Om en tispe kan føde naturlig eller ikke, veit man jo strengt tatt ikke før man prøvd å avle på henne, sant? Og at det er keisersnitt en gang, betyr jo ikke nødvendigvis at det MÅ være det neste gang? Eller hva om hun føder naturlig første gangen, men må ta keisersnitt andre gangen? Skal man da avle på avkommene fra første kullet, men ikke det andre?

Det finnes mange grunner til at valper med tas med keisersnitt. Jeg synes jo årsaken må tas med i vurderingen - hva enten den er klarlagt eller antatt. Sannsynligheten for at tispa ikke skal kunne føde naturlig neste gang vil jo variere med hva grunnen til det opprinnelige keisersnittet er. Har tispa har hatt en naturlig og grei fødsel første gang, vil jeg tro sannsynligheten er liten for at det er arvelige årsaker til at hun må tas med keisersnitt neste gang (men her er jeg ute på tynn is).

Hvorvidt de føder naturlig eller ikke, har vel ikke så mye med kropps-størrelse å gjøre. En av rasene som ofte må ta keisersnitt (hvor det også ofte planlegges i forveien) er jo engelsk bulldog, og de er ikke spesielt små, selv om de er lave. :icon_redface:

Som sagt: Det finnes mange grunner til at keisersnitt blir nødvendig, og tispas størrelse i forhold til valpestørrelsen er en av dem. Så jo, kroppsstørrelse har en hel del å si for fødsel på de aller minste rasene. Det er selvsagt bare EN grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretterene gjorde en kjempe jobb og avlet bare på tisper som fødte selv og som årene gikk så gikk det fra 100 til 50 % mht keisersnitt.

Hvordan visste oppdretterne at tispene ville føde naturlig da? Altså, man vet vel ikke om det blir keisersnitt eller ikke før fødselen er igang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan visste oppdretterne at tispene ville føde naturlig da? Altså, man vet vel ikke om det blir keisersnitt eller ikke før fødselen er igang?

At man ikke avlet videre på tisper som måtte ta keisersnitt, at det ble bare med det ene kullet, mens de som fødte normalt fikk flere kull. Har jo tatt mange år før man fikk noe resultat av dette, men i dag så er det mange flere Boston tisper som ikke tar keisersnitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Astrid Indrebø sier det, mye går på vane og myter. Spes på eng bulldog er det mange som bestiller keisersnitt før de i det hele tatt vurderer tanken på å la tispa føde selv. De hadde et "forsøk" på NVH for noen år siden, der de tagg oppdretterne om å i det minste la tispa prøve først før de snittet, de sto tilgjengelig for oppdretter 24/7 rundt termin. Det viste seg at det kun var en tispe som ikke fikk veer i det hele tatt (dette er arvelig, så tispevalper fra dette kullet samt mor og hennes søstre bør aldri avles på) flere fødte selv om enn med noe problemer pga valpenes store hoder, og to måtte snittes da valpene ikke kom ut, tross sterke fine veer hos tispa. Nå husker jeg dessverre ikke antallet tisper det var snakk om, men tror det var rundt 10. Men det viser jo at rasen kan føde selv, det er "bare" hodene som er avlet så store at de får problemer ved vaginal fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Boston var tispe nr 4 i rekken av de som fødte normalt, men denne tispen hadde da for smalt bekken.

I disse rasene (engelsk bulldog, mops, boston etc) så er vel som oftest ikke hovedgrunnen til den unormalt høye forekomsten av keisersnitt at tispen har for smalt bekken, men at valpene har for store hoder i forhold til det som ville vært normalt fra naturens side om vi mennesker ikke hadde styrt avlen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viste seg at det kun var en tispe som ikke fikk veer i det hele tatt (dette er arvelig, så tispevalper fra dette kullet samt mor og hennes søstre bør aldri avles på)

Har du noen dokumentasjon på dette?

Grunnen til at jeg spør er at jeg har snakket med 4 veterinærer (bla på NVH) og alle sier jeg ikke trenger bekymre meg for at Blaze ikke fikk veer, men fikk hun morkakae løsning også, så det KAN jo være hun tilslutt hadde fått det. Men jeg tror ikke det..

Jeg skal jo avle på hennes datter. (og linjene til Blaze og hennes søster har født normalt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen dokumentasjon på dette?

Grunnen til at jeg spør er at jeg har snakket med 4 veterinærer (bla på NVH) og alle sier jeg ikke trenger bekymre meg for at Blaze ikke fikk veer, men fikk hun morkakae løsning også, så det KAN jo være hun tilslutt hadde fått det. Men jeg tror ikke det..

Jeg skal jo avle på hennes datter. (og linjene til Blaze og hennes søster har født normalt)

Nei, fikk dette muntlig fra Indrebø, hun hadde et latinsk navn på vemangel, og dette var arvelig sa hun.

Edit: fant dette udraget av et foredrag av den svenske veterinæren Catarina Lunde Forsberg

Primær veesvakhet:

-Mangel på veer kan komme av infeksjon, svak livmorsmusklatur, feil fôring, m m. Det kan være arvlig betinget.Om man ikke finner årsaken på veemangelen bør ikke tispa brukes mer i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...