Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor avler vi på hunder som ikke føder naturlig?


ipadda

Recommended Posts

Vel.. Om en tispe kan føde naturlig eller ikke, veit man jo strengt tatt ikke før man prøvd å avle på henne, sant? Og at det er keisersnitt en gang, betyr jo ikke nødvendigvis at det MÅ være det neste gang? Eller hva om hun føder naturlig første gangen, men må ta keisersnitt andre gangen? Skal man da avle på avkommene fra første kullet, men ikke det andre?

Det finnes mange grunner til at valper med tas med keisersnitt. Jeg synes jo årsaken må tas med i vurderingen - hva enten den er klarlagt eller antatt. Sannsynligheten for at tispa ikke skal kunne føde naturlig neste gang vil jo variere med hva grunnen til det opprinnelige keisersnittet er. Har tispa har hatt en naturlig og grei fødsel første gang, vil jeg tro sannsynligheten er liten for at det er arvelige årsaker til at hun må tas med keisersnitt neste gang (men her er jeg ute på tynn is).

Hvorvidt de føder naturlig eller ikke, har vel ikke så mye med kropps-størrelse å gjøre. En av rasene som ofte må ta keisersnitt (hvor det også ofte planlegges i forveien) er jo engelsk bulldog, og de er ikke spesielt små, selv om de er lave. :icon_redface:

Som sagt: Det finnes mange grunner til at keisersnitt blir nødvendig, og tispas størrelse i forhold til valpestørrelsen er en av dem. Så jo, kroppsstørrelse har en hel del å si for fødsel på de aller minste rasene. Det er selvsagt bare EN grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretterene gjorde en kjempe jobb og avlet bare på tisper som fødte selv og som årene gikk så gikk det fra 100 til 50 % mht keisersnitt.

Hvordan visste oppdretterne at tispene ville føde naturlig da? Altså, man vet vel ikke om det blir keisersnitt eller ikke før fødselen er igang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan visste oppdretterne at tispene ville føde naturlig da? Altså, man vet vel ikke om det blir keisersnitt eller ikke før fødselen er igang?

At man ikke avlet videre på tisper som måtte ta keisersnitt, at det ble bare med det ene kullet, mens de som fødte normalt fikk flere kull. Har jo tatt mange år før man fikk noe resultat av dette, men i dag så er det mange flere Boston tisper som ikke tar keisersnitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Astrid Indrebø sier det, mye går på vane og myter. Spes på eng bulldog er det mange som bestiller keisersnitt før de i det hele tatt vurderer tanken på å la tispa føde selv. De hadde et "forsøk" på NVH for noen år siden, der de tagg oppdretterne om å i det minste la tispa prøve først før de snittet, de sto tilgjengelig for oppdretter 24/7 rundt termin. Det viste seg at det kun var en tispe som ikke fikk veer i det hele tatt (dette er arvelig, så tispevalper fra dette kullet samt mor og hennes søstre bør aldri avles på) flere fødte selv om enn med noe problemer pga valpenes store hoder, og to måtte snittes da valpene ikke kom ut, tross sterke fine veer hos tispa. Nå husker jeg dessverre ikke antallet tisper det var snakk om, men tror det var rundt 10. Men det viser jo at rasen kan føde selv, det er "bare" hodene som er avlet så store at de får problemer ved vaginal fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Boston var tispe nr 4 i rekken av de som fødte normalt, men denne tispen hadde da for smalt bekken.

I disse rasene (engelsk bulldog, mops, boston etc) så er vel som oftest ikke hovedgrunnen til den unormalt høye forekomsten av keisersnitt at tispen har for smalt bekken, men at valpene har for store hoder i forhold til det som ville vært normalt fra naturens side om vi mennesker ikke hadde styrt avlen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viste seg at det kun var en tispe som ikke fikk veer i det hele tatt (dette er arvelig, så tispevalper fra dette kullet samt mor og hennes søstre bør aldri avles på)

Har du noen dokumentasjon på dette?

Grunnen til at jeg spør er at jeg har snakket med 4 veterinærer (bla på NVH) og alle sier jeg ikke trenger bekymre meg for at Blaze ikke fikk veer, men fikk hun morkakae løsning også, så det KAN jo være hun tilslutt hadde fått det. Men jeg tror ikke det..

Jeg skal jo avle på hennes datter. (og linjene til Blaze og hennes søster har født normalt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen dokumentasjon på dette?

Grunnen til at jeg spør er at jeg har snakket med 4 veterinærer (bla på NVH) og alle sier jeg ikke trenger bekymre meg for at Blaze ikke fikk veer, men fikk hun morkakae løsning også, så det KAN jo være hun tilslutt hadde fått det. Men jeg tror ikke det..

Jeg skal jo avle på hennes datter. (og linjene til Blaze og hennes søster har født normalt)

Nei, fikk dette muntlig fra Indrebø, hun hadde et latinsk navn på vemangel, og dette var arvelig sa hun.

Edit: fant dette udraget av et foredrag av den svenske veterinæren Catarina Lunde Forsberg

Primær veesvakhet:

-Mangel på veer kan komme av infeksjon, svak livmorsmusklatur, feil fôring, m m. Det kan være arvlig betinget.Om man ikke finner årsaken på veemangelen bør ikke tispa brukes mer i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...