Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor avler vi på hunder som ikke føder naturlig?


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Vel.. Om en tispe kan føde naturlig eller ikke, veit man jo strengt tatt ikke før man prøvd å avle på henne, sant? Og at det er keisersnitt en gang, betyr jo ikke nødvendigvis at det MÅ være det neste gang? Eller hva om hun føder naturlig første gangen, men må ta keisersnitt andre gangen? Skal man da avle på avkommene fra første kullet, men ikke det andre?

Det finnes mange grunner til at valper med tas med keisersnitt. Jeg synes jo årsaken må tas med i vurderingen - hva enten den er klarlagt eller antatt. Sannsynligheten for at tispa ikke skal kunne føde naturlig neste gang vil jo variere med hva grunnen til det opprinnelige keisersnittet er. Har tispa har hatt en naturlig og grei fødsel første gang, vil jeg tro sannsynligheten er liten for at det er arvelige årsaker til at hun må tas med keisersnitt neste gang (men her er jeg ute på tynn is).

Hvorvidt de føder naturlig eller ikke, har vel ikke så mye med kropps-størrelse å gjøre. En av rasene som ofte må ta keisersnitt (hvor det også ofte planlegges i forveien) er jo engelsk bulldog, og de er ikke spesielt små, selv om de er lave. :icon_redface:

Som sagt: Det finnes mange grunner til at keisersnitt blir nødvendig, og tispas størrelse i forhold til valpestørrelsen er en av dem. Så jo, kroppsstørrelse har en hel del å si for fødsel på de aller minste rasene. Det er selvsagt bare EN grunn.

Skrevet

Oppdretterene gjorde en kjempe jobb og avlet bare på tisper som fødte selv og som årene gikk så gikk det fra 100 til 50 % mht keisersnitt.

Hvordan visste oppdretterne at tispene ville føde naturlig da? Altså, man vet vel ikke om det blir keisersnitt eller ikke før fødselen er igang?

Skrevet

Hvordan visste oppdretterne at tispene ville føde naturlig da? Altså, man vet vel ikke om det blir keisersnitt eller ikke før fødselen er igang?

At man ikke avlet videre på tisper som måtte ta keisersnitt, at det ble bare med det ene kullet, mens de som fødte normalt fikk flere kull. Har jo tatt mange år før man fikk noe resultat av dette, men i dag så er det mange flere Boston tisper som ikke tar keisersnitt.

Skrevet

Som Astrid Indrebø sier det, mye går på vane og myter. Spes på eng bulldog er det mange som bestiller keisersnitt før de i det hele tatt vurderer tanken på å la tispa føde selv. De hadde et "forsøk" på NVH for noen år siden, der de tagg oppdretterne om å i det minste la tispa prøve først før de snittet, de sto tilgjengelig for oppdretter 24/7 rundt termin. Det viste seg at det kun var en tispe som ikke fikk veer i det hele tatt (dette er arvelig, så tispevalper fra dette kullet samt mor og hennes søstre bør aldri avles på) flere fødte selv om enn med noe problemer pga valpenes store hoder, og to måtte snittes da valpene ikke kom ut, tross sterke fine veer hos tispa. Nå husker jeg dessverre ikke antallet tisper det var snakk om, men tror det var rundt 10. Men det viser jo at rasen kan føde selv, det er "bare" hodene som er avlet så store at de får problemer ved vaginal fødsel.

Skrevet

Min Boston var tispe nr 4 i rekken av de som fødte normalt, men denne tispen hadde da for smalt bekken.

I disse rasene (engelsk bulldog, mops, boston etc) så er vel som oftest ikke hovedgrunnen til den unormalt høye forekomsten av keisersnitt at tispen har for smalt bekken, men at valpene har for store hoder i forhold til det som ville vært normalt fra naturens side om vi mennesker ikke hadde styrt avlen...

Skrevet

Det viste seg at det kun var en tispe som ikke fikk veer i det hele tatt (dette er arvelig, så tispevalper fra dette kullet samt mor og hennes søstre bør aldri avles på)

Har du noen dokumentasjon på dette?

Grunnen til at jeg spør er at jeg har snakket med 4 veterinærer (bla på NVH) og alle sier jeg ikke trenger bekymre meg for at Blaze ikke fikk veer, men fikk hun morkakae løsning også, så det KAN jo være hun tilslutt hadde fått det. Men jeg tror ikke det..

Jeg skal jo avle på hennes datter. (og linjene til Blaze og hennes søster har født normalt)

Skrevet

Har du noen dokumentasjon på dette?

Grunnen til at jeg spør er at jeg har snakket med 4 veterinærer (bla på NVH) og alle sier jeg ikke trenger bekymre meg for at Blaze ikke fikk veer, men fikk hun morkakae løsning også, så det KAN jo være hun tilslutt hadde fått det. Men jeg tror ikke det..

Jeg skal jo avle på hennes datter. (og linjene til Blaze og hennes søster har født normalt)

Nei, fikk dette muntlig fra Indrebø, hun hadde et latinsk navn på vemangel, og dette var arvelig sa hun.

Edit: fant dette udraget av et foredrag av den svenske veterinæren Catarina Lunde Forsberg

Primær veesvakhet:

-Mangel på veer kan komme av infeksjon, svak livmorsmusklatur, feil fôring, m m. Det kan være arvlig betinget.Om man ikke finner årsaken på veemangelen bør ikke tispa brukes mer i avl.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...