Gå til innhold
Hundesonen.no

? tisper m høyt testosteronnivå/maskulin atferd - kastrering- dominansaggresjon hund/hund


trps

Recommended Posts

Trenger "sonefolkets" beste egne erfaringer og kunnskaper, henvisning til artikler osv, gjerne linker, på problemstillingsfeltet som emnet beskriver.

Jeg må være skodd, fort,- før instruktør+etolog+veterinærteamet begynner å kjøre en eventuelt overforenklet agenda.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på om det er det du leter etter, men det finnes artikler om dette på manimal. Jeg vil tro at det ikke skilles på tisper og hanner, høy testosteronproduksjon er vel høy testosteronproduksjon uansett, selv om jeg må innrømme at jeg ikke har hørt at høy testosteronproduksjon er et problem hos tisper. Kanskje du får flere tips om du heller leiter etter ubalanse i hormoner eller hormonelle problemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Morten Bakken(UMB Ås) har skrevet en forskningsartikkel basert på mus som han mener er direkte overførbar til hund ang testosteronnivå i morsliv, utifra hvordan fostere ligger i livmorhornet. Altså at hunner som ligger mellom hanner har høyere nivå enn hunner som ligger mellom hunner/hunner og hanner eller motsatt. Jeg har sett dette helt klart i praksis og det er en av grunnene til at jeg aldri igjen ville valgt en tispe fra ett kull med bare hannhunder. Når det gjelder kastrering så vet jeg ikke om det er sammenheng mellom testosteronnivå og dominansaggresjon blandt hund, men jeg har sett noen eksempler på at hunder som har hatt sammekjønns problematikk, har fått denne forsterket etter kastrering, da særlig tisper. Min tispe som hadde høyt testosteronnivå ble ikke kastrert bla av denne årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk så langt, - dette var "rett-på"- svar - alle i hop - akkurat hva jeg var på jakt etter.

Jeg driver på..

utdyping:

en tispe som viser særdeles maskulin atferd generelt, markerer, nagger i lufta, sparker, dådskraftig osv, samt høy reaktivitet "av naturen" (gjerne som et resultat av intrauterin rekkefølge - det vites ikke her).

Samtidig dårlig sosialisert ifht hunder - tolker ikke signaler godt. (sosialisering ifht artsfeller i sensitiv periode vites heller ikke, men observasjonsholdepunkter fra trening/kondisjonering ifht å dempe/sosialisere virker lovende slik sett - det virker altså som det "gives muligheter")

Oppnår etterhvert "hundevennskap" v å a)bli satt kvikt på plass dem i mellom av stødige hanhunder eller b)langsom tilnærming/menneskeintervensjon til hunder av hvilket som helst kjønn.

Ikke såkalt "dominansaggressiv" ifht mennesker, men generelt tillitsfull, "pågående", full av "pepp" og god selvtillit. dvs "assertiv"(personlighetstype), men ikke "aggressiv" (biologi).

ved 3,5 år: Tispa blir så selv angrepet av en løs hund og biter tilbake i basketaket. Hun "beholder" sine tidligere hundevenner, men gjør deretter utfall med biting i fht ukjente hunder uansett kjønn. Ikke redd andre hunder f.eks under kennelforhold - gir tvertimot vennlige og kontaktsøkende signaler, men må luftes alene der, og ellers de vanlige kontrolltiltakene i hverdagen.

Utredningen skjer med figurant-hund av instruktør+etolog i fellesskap. Hunden biter (hull i skinnet) i første utfall, men lar seg senere stoppe/dempes i utfallet av signaler fra instruktør. Det oppgis at kondisjonering/læring i forhold til signalbruk er overførbar ifht artsfrender.

Så lang greitt nok.

Trangen til å dominere relateres til generell maskulin atferd/testosteron/dominans - dvs som en avansert "bølleatferd" - og bl.a kastrering foreslås som rehabilterende tiltak, - det er nyttig at hunden blir mer "usikker", dvs mindre "rett på", i fht å møte andre hunder. (samtidig selvfølgelig med atferdsmodifiserende tiltak osv.)

Det ventes på at veterinæren på teamet skal si sitt.

Et radikalt inngrep, varig forringet pelskvalitet, på sikt rundt 30 % sjanse for inkontinens, en utgift i dyre dommer osv, - uten kvalifisert "grunn" kanskje ?- kanskje også faktisk økt agressive-in dog-atferd??

Det "foresvever" meg - at kastrering kan være et "overilt" forslag i sammenhengen fra disse to, jeg er ikke voldsomt orientert om kastrering selv, men veterinærer er heller ofte ikke bevandret i denne problematikken, tiltaksregimer kan bli rutinepreget - forenkles osv, så.. jeg "hiver meg rundt"...."sonen" må til - et edruelig og uvurderlig forum når det gjelder.

(Synspunkter på læringsbiten i dette kan bare ligge)

- ?? I USA foreslås ofte beroligende midler som tiltak for "in-dog-agression" ??

Bare fortsett "sonefolk" - jeg takker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til dere som svarte. Jeg kom godt i gang.

Jeg mener jeg har gravd frem at følgende ”gjelder”:

- Sterilisering brukes bredt og løselig som kastrering av tisper.

- Et radikalt inngrep, fjerner bare eggstokker/og eller livmor. Begge deler vanlig av økonomiske grunner, dersom det skulle livmorbetennelse senere. Kan være livstruende, men ikke mer enn ved annen forsvarlig kirurgi. Inngrepet gjøres for å forhindre sykdommer i forplantningsorganen og/eller forhindre forplantning. Forhindrer ikke framtidig kreft i noen grad hvis utført etter 3 års alder.

- muligens inkontinens på sikt.(20 %) Variere med hvor radikalt inngrepet er, å spare livmor skjermer, hvor dyktig kirurgen var, hundens fysiognomi, og mulighetene for å holde hunden rolig under tilfriskningen. Inkontinens kan holdes livslangt i sjakk med østrogen.

- muligens endret pelskvalitet.

Atferd:

- noen blir som før

- noen viser markeringsatferd mer enn før.

- noen blir mykere – mindre (dominans)agressive /mindre selvsikre

- noen blir mer aggressive (uten at det er definert hva slags aggresjon)

Har funnet en uttale som sier at aggressiviteten som kommer skyldes at østrogenets dempende effekt forsvinner, men ingen studier – noe nyere og med mer “gjæl” i. Fra annen lesing går det fram at det er progestinene som demper atferd.

? Noen som vet / erfaringer, på dette siste?

Man kan lese seg til at "mange mener"(som f.eks Karen Overall) at sterilesering med mykhet/usikkerhet/nervøsitet” til følge, kan føre til virkelig fryktaggresjon (blir mer aggressive – gruppen må vel det da tolkes som) - og at prognosen for rehabiltering dermed daler til bortimot null (diverse studier).

Disse "mange"/vanlig regime i USA, mener da at beroligende midler er tingen for å skape "rom" for nylæring.- fordi "kjekkasseriet" og/eller dominansaggresjon stammer fra engstelse/usikkert fra før. Dvs: Ved sterilisering kan man risikere få mer av det som var ille: frykt og panikkreaksjoner som blir fobiske.

? Noen som vet? Synspunkter? Erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...