Gå til innhold
Hundesonen.no

? tisper m høyt testosteronnivå/maskulin atferd - kastrering- dominansaggresjon hund/hund


trps

Recommended Posts

Skrevet

Trenger "sonefolkets" beste egne erfaringer og kunnskaper, henvisning til artikler osv, gjerne linker, på problemstillingsfeltet som emnet beskriver.

Jeg må være skodd, fort,- før instruktør+etolog+veterinærteamet begynner å kjøre en eventuelt overforenklet agenda.

:ahappy:

Skrevet

Jeg er ikke helt sikker på om det er det du leter etter, men det finnes artikler om dette på manimal. Jeg vil tro at det ikke skilles på tisper og hanner, høy testosteronproduksjon er vel høy testosteronproduksjon uansett, selv om jeg må innrømme at jeg ikke har hørt at høy testosteronproduksjon er et problem hos tisper. Kanskje du får flere tips om du heller leiter etter ubalanse i hormoner eller hormonelle problemer?

Guest Gråtass
Skrevet

Morten Bakken(UMB Ås) har skrevet en forskningsartikkel basert på mus som han mener er direkte overførbar til hund ang testosteronnivå i morsliv, utifra hvordan fostere ligger i livmorhornet. Altså at hunner som ligger mellom hanner har høyere nivå enn hunner som ligger mellom hunner/hunner og hanner eller motsatt. Jeg har sett dette helt klart i praksis og det er en av grunnene til at jeg aldri igjen ville valgt en tispe fra ett kull med bare hannhunder. Når det gjelder kastrering så vet jeg ikke om det er sammenheng mellom testosteronnivå og dominansaggresjon blandt hund, men jeg har sett noen eksempler på at hunder som har hatt sammekjønns problematikk, har fått denne forsterket etter kastrering, da særlig tisper. Min tispe som hadde høyt testosteronnivå ble ikke kastrert bla av denne årsaken.

Skrevet

Takk så langt, - dette var "rett-på"- svar - alle i hop - akkurat hva jeg var på jakt etter.

Jeg driver på..

utdyping:

en tispe som viser særdeles maskulin atferd generelt, markerer, nagger i lufta, sparker, dådskraftig osv, samt høy reaktivitet "av naturen" (gjerne som et resultat av intrauterin rekkefølge - det vites ikke her).

Samtidig dårlig sosialisert ifht hunder - tolker ikke signaler godt. (sosialisering ifht artsfeller i sensitiv periode vites heller ikke, men observasjonsholdepunkter fra trening/kondisjonering ifht å dempe/sosialisere virker lovende slik sett - det virker altså som det "gives muligheter")

Oppnår etterhvert "hundevennskap" v å a)bli satt kvikt på plass dem i mellom av stødige hanhunder eller b)langsom tilnærming/menneskeintervensjon til hunder av hvilket som helst kjønn.

Ikke såkalt "dominansaggressiv" ifht mennesker, men generelt tillitsfull, "pågående", full av "pepp" og god selvtillit. dvs "assertiv"(personlighetstype), men ikke "aggressiv" (biologi).

ved 3,5 år: Tispa blir så selv angrepet av en løs hund og biter tilbake i basketaket. Hun "beholder" sine tidligere hundevenner, men gjør deretter utfall med biting i fht ukjente hunder uansett kjønn. Ikke redd andre hunder f.eks under kennelforhold - gir tvertimot vennlige og kontaktsøkende signaler, men må luftes alene der, og ellers de vanlige kontrolltiltakene i hverdagen.

Utredningen skjer med figurant-hund av instruktør+etolog i fellesskap. Hunden biter (hull i skinnet) i første utfall, men lar seg senere stoppe/dempes i utfallet av signaler fra instruktør. Det oppgis at kondisjonering/læring i forhold til signalbruk er overførbar ifht artsfrender.

Så lang greitt nok.

Trangen til å dominere relateres til generell maskulin atferd/testosteron/dominans - dvs som en avansert "bølleatferd" - og bl.a kastrering foreslås som rehabilterende tiltak, - det er nyttig at hunden blir mer "usikker", dvs mindre "rett på", i fht å møte andre hunder. (samtidig selvfølgelig med atferdsmodifiserende tiltak osv.)

Det ventes på at veterinæren på teamet skal si sitt.

Et radikalt inngrep, varig forringet pelskvalitet, på sikt rundt 30 % sjanse for inkontinens, en utgift i dyre dommer osv, - uten kvalifisert "grunn" kanskje ?- kanskje også faktisk økt agressive-in dog-atferd??

Det "foresvever" meg - at kastrering kan være et "overilt" forslag i sammenhengen fra disse to, jeg er ikke voldsomt orientert om kastrering selv, men veterinærer er heller ofte ikke bevandret i denne problematikken, tiltaksregimer kan bli rutinepreget - forenkles osv, så.. jeg "hiver meg rundt"...."sonen" må til - et edruelig og uvurderlig forum når det gjelder.

(Synspunkter på læringsbiten i dette kan bare ligge)

- ?? I USA foreslås ofte beroligende midler som tiltak for "in-dog-agression" ??

Bare fortsett "sonefolk" - jeg takker!

Skrevet

...."sonen" må til - et edruelig og uvurderlig forum når det gjelder.

Kjære vene dere, da,... flere innspill?

Skrevet

Takk til dere som svarte. Jeg kom godt i gang.

Jeg mener jeg har gravd frem at følgende ”gjelder”:

- Sterilisering brukes bredt og løselig som kastrering av tisper.

- Et radikalt inngrep, fjerner bare eggstokker/og eller livmor. Begge deler vanlig av økonomiske grunner, dersom det skulle livmorbetennelse senere. Kan være livstruende, men ikke mer enn ved annen forsvarlig kirurgi. Inngrepet gjøres for å forhindre sykdommer i forplantningsorganen og/eller forhindre forplantning. Forhindrer ikke framtidig kreft i noen grad hvis utført etter 3 års alder.

- muligens inkontinens på sikt.(20 %) Variere med hvor radikalt inngrepet er, å spare livmor skjermer, hvor dyktig kirurgen var, hundens fysiognomi, og mulighetene for å holde hunden rolig under tilfriskningen. Inkontinens kan holdes livslangt i sjakk med østrogen.

- muligens endret pelskvalitet.

Atferd:

- noen blir som før

- noen viser markeringsatferd mer enn før.

- noen blir mykere – mindre (dominans)agressive /mindre selvsikre

- noen blir mer aggressive (uten at det er definert hva slags aggresjon)

Har funnet en uttale som sier at aggressiviteten som kommer skyldes at østrogenets dempende effekt forsvinner, men ingen studier – noe nyere og med mer “gjæl” i. Fra annen lesing går det fram at det er progestinene som demper atferd.

? Noen som vet / erfaringer, på dette siste?

Man kan lese seg til at "mange mener"(som f.eks Karen Overall) at sterilesering med mykhet/usikkerhet/nervøsitet” til følge, kan føre til virkelig fryktaggresjon (blir mer aggressive – gruppen må vel det da tolkes som) - og at prognosen for rehabiltering dermed daler til bortimot null (diverse studier).

Disse "mange"/vanlig regime i USA, mener da at beroligende midler er tingen for å skape "rom" for nylæring.- fordi "kjekkasseriet" og/eller dominansaggresjon stammer fra engstelse/usikkert fra før. Dvs: Ved sterilisering kan man risikere få mer av det som var ille: frykt og panikkreaksjoner som blir fobiske.

? Noen som vet? Synspunkter? Erfaringer?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...