Gå til innhold
Hundesonen.no

? tisper m høyt testosteronnivå/maskulin atferd - kastrering- dominansaggresjon hund/hund


trps

Recommended Posts

Trenger "sonefolkets" beste egne erfaringer og kunnskaper, henvisning til artikler osv, gjerne linker, på problemstillingsfeltet som emnet beskriver.

Jeg må være skodd, fort,- før instruktør+etolog+veterinærteamet begynner å kjøre en eventuelt overforenklet agenda.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på om det er det du leter etter, men det finnes artikler om dette på manimal. Jeg vil tro at det ikke skilles på tisper og hanner, høy testosteronproduksjon er vel høy testosteronproduksjon uansett, selv om jeg må innrømme at jeg ikke har hørt at høy testosteronproduksjon er et problem hos tisper. Kanskje du får flere tips om du heller leiter etter ubalanse i hormoner eller hormonelle problemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Morten Bakken(UMB Ås) har skrevet en forskningsartikkel basert på mus som han mener er direkte overførbar til hund ang testosteronnivå i morsliv, utifra hvordan fostere ligger i livmorhornet. Altså at hunner som ligger mellom hanner har høyere nivå enn hunner som ligger mellom hunner/hunner og hanner eller motsatt. Jeg har sett dette helt klart i praksis og det er en av grunnene til at jeg aldri igjen ville valgt en tispe fra ett kull med bare hannhunder. Når det gjelder kastrering så vet jeg ikke om det er sammenheng mellom testosteronnivå og dominansaggresjon blandt hund, men jeg har sett noen eksempler på at hunder som har hatt sammekjønns problematikk, har fått denne forsterket etter kastrering, da særlig tisper. Min tispe som hadde høyt testosteronnivå ble ikke kastrert bla av denne årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk så langt, - dette var "rett-på"- svar - alle i hop - akkurat hva jeg var på jakt etter.

Jeg driver på..

utdyping:

en tispe som viser særdeles maskulin atferd generelt, markerer, nagger i lufta, sparker, dådskraftig osv, samt høy reaktivitet "av naturen" (gjerne som et resultat av intrauterin rekkefølge - det vites ikke her).

Samtidig dårlig sosialisert ifht hunder - tolker ikke signaler godt. (sosialisering ifht artsfeller i sensitiv periode vites heller ikke, men observasjonsholdepunkter fra trening/kondisjonering ifht å dempe/sosialisere virker lovende slik sett - det virker altså som det "gives muligheter")

Oppnår etterhvert "hundevennskap" v å a)bli satt kvikt på plass dem i mellom av stødige hanhunder eller b)langsom tilnærming/menneskeintervensjon til hunder av hvilket som helst kjønn.

Ikke såkalt "dominansaggressiv" ifht mennesker, men generelt tillitsfull, "pågående", full av "pepp" og god selvtillit. dvs "assertiv"(personlighetstype), men ikke "aggressiv" (biologi).

ved 3,5 år: Tispa blir så selv angrepet av en løs hund og biter tilbake i basketaket. Hun "beholder" sine tidligere hundevenner, men gjør deretter utfall med biting i fht ukjente hunder uansett kjønn. Ikke redd andre hunder f.eks under kennelforhold - gir tvertimot vennlige og kontaktsøkende signaler, men må luftes alene der, og ellers de vanlige kontrolltiltakene i hverdagen.

Utredningen skjer med figurant-hund av instruktør+etolog i fellesskap. Hunden biter (hull i skinnet) i første utfall, men lar seg senere stoppe/dempes i utfallet av signaler fra instruktør. Det oppgis at kondisjonering/læring i forhold til signalbruk er overførbar ifht artsfrender.

Så lang greitt nok.

Trangen til å dominere relateres til generell maskulin atferd/testosteron/dominans - dvs som en avansert "bølleatferd" - og bl.a kastrering foreslås som rehabilterende tiltak, - det er nyttig at hunden blir mer "usikker", dvs mindre "rett på", i fht å møte andre hunder. (samtidig selvfølgelig med atferdsmodifiserende tiltak osv.)

Det ventes på at veterinæren på teamet skal si sitt.

Et radikalt inngrep, varig forringet pelskvalitet, på sikt rundt 30 % sjanse for inkontinens, en utgift i dyre dommer osv, - uten kvalifisert "grunn" kanskje ?- kanskje også faktisk økt agressive-in dog-atferd??

Det "foresvever" meg - at kastrering kan være et "overilt" forslag i sammenhengen fra disse to, jeg er ikke voldsomt orientert om kastrering selv, men veterinærer er heller ofte ikke bevandret i denne problematikken, tiltaksregimer kan bli rutinepreget - forenkles osv, så.. jeg "hiver meg rundt"...."sonen" må til - et edruelig og uvurderlig forum når det gjelder.

(Synspunkter på læringsbiten i dette kan bare ligge)

- ?? I USA foreslås ofte beroligende midler som tiltak for "in-dog-agression" ??

Bare fortsett "sonefolk" - jeg takker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til dere som svarte. Jeg kom godt i gang.

Jeg mener jeg har gravd frem at følgende ”gjelder”:

- Sterilisering brukes bredt og løselig som kastrering av tisper.

- Et radikalt inngrep, fjerner bare eggstokker/og eller livmor. Begge deler vanlig av økonomiske grunner, dersom det skulle livmorbetennelse senere. Kan være livstruende, men ikke mer enn ved annen forsvarlig kirurgi. Inngrepet gjøres for å forhindre sykdommer i forplantningsorganen og/eller forhindre forplantning. Forhindrer ikke framtidig kreft i noen grad hvis utført etter 3 års alder.

- muligens inkontinens på sikt.(20 %) Variere med hvor radikalt inngrepet er, å spare livmor skjermer, hvor dyktig kirurgen var, hundens fysiognomi, og mulighetene for å holde hunden rolig under tilfriskningen. Inkontinens kan holdes livslangt i sjakk med østrogen.

- muligens endret pelskvalitet.

Atferd:

- noen blir som før

- noen viser markeringsatferd mer enn før.

- noen blir mykere – mindre (dominans)agressive /mindre selvsikre

- noen blir mer aggressive (uten at det er definert hva slags aggresjon)

Har funnet en uttale som sier at aggressiviteten som kommer skyldes at østrogenets dempende effekt forsvinner, men ingen studier – noe nyere og med mer “gjæl” i. Fra annen lesing går det fram at det er progestinene som demper atferd.

? Noen som vet / erfaringer, på dette siste?

Man kan lese seg til at "mange mener"(som f.eks Karen Overall) at sterilesering med mykhet/usikkerhet/nervøsitet” til følge, kan føre til virkelig fryktaggresjon (blir mer aggressive – gruppen må vel det da tolkes som) - og at prognosen for rehabiltering dermed daler til bortimot null (diverse studier).

Disse "mange"/vanlig regime i USA, mener da at beroligende midler er tingen for å skape "rom" for nylæring.- fordi "kjekkasseriet" og/eller dominansaggresjon stammer fra engstelse/usikkert fra før. Dvs: Ved sterilisering kan man risikere få mer av det som var ille: frykt og panikkreaksjoner som blir fobiske.

? Noen som vet? Synspunkter? Erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...