Godkjennings- sertifikat til oppdrettere ifra NKK?

[Bambi]

"Vi skulle hatt et NKK som fungerte og hadde besøks kontrollører som kom hjem til oss oppdrettere og godkjente kennelene våre. gjerne sammen med en vetrinær. og de som gikk igjennom nål øyet fikk et godkjennings sertfikat . Kontrollen skal selvsagt være uanmeldt , og minimum to år mellom hver."

- delkommentar under en artikkel ang Åsnes-kvinnen.

Hva skulle til her i Norge for å få til det? Er det realistisk å få til oppdretterkontroll med godkjennings-sertifikat?

Jeg vet DKK har en regel om at for å være godkjent av DKK som oppdretter MÅ du ha gått på det danske oppdretterkurset og da får du ett godkjent sertifikat merke som oppdretter ifra DKK. Er det noe sånt her i Norge? Hvis ikke, kan det ha vært en start? Kanskje vi også lettere hadde fått kontroll over mer useriøse oppdrettere? eller er det naivt å tro?

Edit: er usikker på om det er her denne tråden skulle vært, men det går jo på helse og sykdom, ergo ja.

[armagnac]

jøss det måtte da vært bra=) tror du kunne fått sortert ut en del useriøse/valpefabrikker på denne måten som du sier

Synes det hørtes ut som et bra foretak jeg

[SusanneL]

I Sverige har (hadde?) de en ordning med kontroll hjemme hos de som hadde kenneler. Og når man skulle reg. det 3.kullet valper måtte man ha kennelnavn - og kom derfor også innunder kennelkonsulentordningen..

I Tyskland har de besøk TO ganger i forbindelse med et valpekull, og som jeg skjønte det MÅ dette godtas for å få registrert valpekullet. (Inkl. kontroll av de andre hundene som bor der, se hvor de lever, sover, etc)

Så hvorfor Norge skulle være så annerledes vet jeg ikke helt.. Så selvsagt kunne noe slikt ha fungert her også. I alle fall hos de med registrerte hunder/valpekull.

Men hvis NKK stenger ute folk umiddelbart det kommer mistanker mot noen - så mister man jo all kontroll.

Men i en perfekt verden burde jo en slikt kontrollorgan være underlagt Mattilsynet eller dyrevernet, da...

Susanne

[SFX]

NKK har nylig opprettet Oppdretterskolen, som er et kurs over to helger, hvor en kan velge å gå det ene eller begge. Her lærer en en del grunnleggene genetikk og arvelære, avlsfilosofi, moral og etikk - samt praktiske spørsmål rundt parring, fødsel og valping. I tillegg har de kynologikurs, hvor en lærer om hundens anatomi, konstruksjon, skjelett, muskler og "sammenskruddhet".

NKK har selv sagt noe sånt som at de ikke tror på tvang, men oppfordrer oppdrettere til å ta disse kursene, samt følge NKKs etiske retningslinjer for avl. I og for seg et godt poeng i den forstand at en kan alltids tvinge folk til å ta et kurs, men en kan ikke tvinge motivasjonen og handlingene i avlsarbeidet. Selv om jeg går på et kurs og lærer hva som er risikoer og konsekvenser og etisk overfor valpekjøper, står jeg likevel fritt til å parre for eksempel to med D på hoftene, og kan begrunne det i at jeg synes kombinasjonen har mye annet å bidra med som er viktig for rasen, eller noe annet som skal reflektere min bevissthet som oppdretter.

Et helgekurs eller to er derimot for lite - for å bli en god oppdretter kreves år med ervervet erfaring og kompetanse, med rom for å feile og tabbe seg ut.

Da har jeg større tro på kennelkontrollører som i Sverige, samt sterkere og kjappere sanksjoner fra NKK ved brudd på de etiske reglene.

Men hvem skal være kennelkontrollører? Jeg vet om en sak hvor oppdretter drev rovdrift på sine tisper, de hadde over ti kull hver. Men det var ikke aktuelt å melde vedkommende til det lokale dyrevernet, for der satt personen selv... (Saken fikk en løsning, men det er for å eksemplifisere at ingen instans er perfekt).