Gå til innhold
Hundesonen.no

blodspor vs bruksspor


minstemann

Recommended Posts

Skrevet

Lurer litt på hvordan det blir å trene både blodspor og menneskespor med samme hund. Er det noen her som gjør begge deler, og hvordan gjør dere det da i praksis. Går man like mange blodspor som menneskespor (sånn ca altså) eller er det et poeng å gå betraktelig færre blodspor?

Hvordan er det med rutiner i skogen, bruker man de samme rutinene for både blod og menneskespor, eller er det lurt med ulike rutiner for ulike spor?

Skrevet

Jeg trener begge deler med yngstehunden, og kjenner mange som kombinerer. De fleste, inklusive meg selv, går flere menneskespor enn blodsspor, da det er mer lettvint å gjøre igrunn. Tror man bare har fordel av å gå flere menneskespor, da det har mye mindre vitring enn i et blodspor (som jo har både bloddrypp OG fotsporene) og det kan være til fordel for hunden tror jeg. Mange som kun går blodsporprøver trener også bare fotspor med hundene i perioder. Vet ikke helt hva de andre som gjør begge deler gjør, men jeg trener ofte flere fotspor enn blodspor, da jeg slipper blodstyret - og går hunden fotspor og i tillegg er vant til blodlukten så er det ikke noe problem i et helt prøvespor. Eneste forskjellen er at i bruksspor skal de markere gjenstander/pinner og i blodspor skal de markere et sårleie, og klare av to avhopp på ca 10 meter (den ene i forbindelse med vinkel). Der drar man gjerne fordelen av at hunden går på fotsporlukten også - da mister den ikke sporet like lett i avhoppene. Ja, og så har blodspor en mye lengre liggetid da, så man må gjerne trene døgngamle spor også. Sporene på prøver er gjerne nattgamle ++ (alt etter når man starter).

For min del har jeg de samme rutinene - dvs minst mulig, før jeg går sporene (har jeg for mye rutiner og styr går det i krøll for meg på prøver :) ). Hunden kjenner forskjellen med en gang uansett, da det i blodspor starter med et oppspark med ekstra blod i, og den jo får vitring på blodet også lenge før man kommer til starten. Nå vet jeg ikke om dette er noe som vil slå ut på prøveresultater da hun jeg gjør begge deler med er bare 8 mnd, men de jeg kjenner som gjør begge deler gjør det bra i begge deler også på prøver. :ahappy:

Skrevet

Egentlig veldig få problemer. Men dem hundene jeg vet om som har holdt på i begge grener har gått menneskespor noen år først.

Største problemet som dukker opp er at hundene lærer gå eldre spor dvs at på sporoppsøk så kan hunden faktisk ta det 12 timer gamle sporet som ligger igjen fra oppsøket i går.

Noe som ikke er feil hvis hunden har lært å gå eldre spor.

Skrevet
Lurer litt på hvordan det blir å trene både blodspor og menneskespor med samme hund. Er det noen her som gjør begge deler, og hvordan gjør dere det da i praksis. Går man like mange blodspor som menneskespor (sånn ca altså) eller er det et poeng å gå betraktelig færre blodspor?

Hvordan er det med rutiner i skogen, bruker man de samme rutinene for både blod og menneskespor, eller er det lurt med ulike rutiner for ulike spor?

Jeg gikk begge deler med Lyng. Gikk et par år kun på menneskespor med ham, før jeg fant ut at jeg hadde lyst til å trene blodspor også med ham. Ikke noe problem. Vi gikk mest menneskespor fordi jeg liker å gå spor og da slapp jeg å vente så lenge. Også gikk vi blodspor i ny og ne. Aldri noe problem med det.

Jeg hadde ingen forskjellige rutiner på de, tror det jeg gjore var temmelig likt i alle fall;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...