Gå til innhold
Hundesonen.no

blodspor vs bruksspor


minstemann

Recommended Posts

Skrevet

Lurer litt på hvordan det blir å trene både blodspor og menneskespor med samme hund. Er det noen her som gjør begge deler, og hvordan gjør dere det da i praksis. Går man like mange blodspor som menneskespor (sånn ca altså) eller er det et poeng å gå betraktelig færre blodspor?

Hvordan er det med rutiner i skogen, bruker man de samme rutinene for både blod og menneskespor, eller er det lurt med ulike rutiner for ulike spor?

Skrevet

Jeg trener begge deler med yngstehunden, og kjenner mange som kombinerer. De fleste, inklusive meg selv, går flere menneskespor enn blodsspor, da det er mer lettvint å gjøre igrunn. Tror man bare har fordel av å gå flere menneskespor, da det har mye mindre vitring enn i et blodspor (som jo har både bloddrypp OG fotsporene) og det kan være til fordel for hunden tror jeg. Mange som kun går blodsporprøver trener også bare fotspor med hundene i perioder. Vet ikke helt hva de andre som gjør begge deler gjør, men jeg trener ofte flere fotspor enn blodspor, da jeg slipper blodstyret - og går hunden fotspor og i tillegg er vant til blodlukten så er det ikke noe problem i et helt prøvespor. Eneste forskjellen er at i bruksspor skal de markere gjenstander/pinner og i blodspor skal de markere et sårleie, og klare av to avhopp på ca 10 meter (den ene i forbindelse med vinkel). Der drar man gjerne fordelen av at hunden går på fotsporlukten også - da mister den ikke sporet like lett i avhoppene. Ja, og så har blodspor en mye lengre liggetid da, så man må gjerne trene døgngamle spor også. Sporene på prøver er gjerne nattgamle ++ (alt etter når man starter).

For min del har jeg de samme rutinene - dvs minst mulig, før jeg går sporene (har jeg for mye rutiner og styr går det i krøll for meg på prøver :) ). Hunden kjenner forskjellen med en gang uansett, da det i blodspor starter med et oppspark med ekstra blod i, og den jo får vitring på blodet også lenge før man kommer til starten. Nå vet jeg ikke om dette er noe som vil slå ut på prøveresultater da hun jeg gjør begge deler med er bare 8 mnd, men de jeg kjenner som gjør begge deler gjør det bra i begge deler også på prøver. :ahappy:

Skrevet

Egentlig veldig få problemer. Men dem hundene jeg vet om som har holdt på i begge grener har gått menneskespor noen år først.

Største problemet som dukker opp er at hundene lærer gå eldre spor dvs at på sporoppsøk så kan hunden faktisk ta det 12 timer gamle sporet som ligger igjen fra oppsøket i går.

Noe som ikke er feil hvis hunden har lært å gå eldre spor.

Skrevet
Lurer litt på hvordan det blir å trene både blodspor og menneskespor med samme hund. Er det noen her som gjør begge deler, og hvordan gjør dere det da i praksis. Går man like mange blodspor som menneskespor (sånn ca altså) eller er det et poeng å gå betraktelig færre blodspor?

Hvordan er det med rutiner i skogen, bruker man de samme rutinene for både blod og menneskespor, eller er det lurt med ulike rutiner for ulike spor?

Jeg gikk begge deler med Lyng. Gikk et par år kun på menneskespor med ham, før jeg fant ut at jeg hadde lyst til å trene blodspor også med ham. Ikke noe problem. Vi gikk mest menneskespor fordi jeg liker å gå spor og da slapp jeg å vente så lenge. Også gikk vi blodspor i ny og ne. Aldri noe problem med det.

Jeg hadde ingen forskjellige rutiner på de, tror det jeg gjore var temmelig likt i alle fall;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...