Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ødelegger kjøkkenet..


Colibri

Recommended Posts

Skrevet
Har det blitt SÅ dårlig stelt med cavalieren i det siste at de trenger bur for å føle seg trygge? :hyper: Tragisk.. Og jeg velger å tro at det ikke er så ille. Min cavalier hadde aldri noe behov for bur hvertfall, ikke de andre jeg har kjent opp igjennom heller.

Til TS: seperasjonsangst trenger ikke å bety at hunden hyler og stresser. Generell uro og ødelegging kan fint være et symptom på det. Håper det løser seg!

Det er ikke noe dårlig stelt med rasen i det hele tatt, men jeg mener at det er bedre å ha de i bur, de føler seg tryggere der, og det er ikke et helt hus de må passe på.

Det føler de seg utrygge av.

En bingen fungerer også som bur og er et alternativ vi har brukt en del.

Du får gjøre som du vil med din hund, jeg takker for meg.

Skrevet
Det er ikke noe dårlig stelt med rasen i det hele tatt, men jeg mener at det er bedre å ha de i bur, de føler seg tryggere der, og det er ikke et helt hus de må passe på.

Det føler de seg utrygge av.

En bingen fungerer også som bur og er et alternativ vi har brukt en del.

Du får gjøre som du vil med din hund, jeg takker for meg.

Du generaliserer med å si at cavalieren trenger bur - det er noe stort tull. At du, for din egen del, velger å ha hunden i bur, får bli din sak - det har vi en laaaang burtråd om. Men å si at cavalieren som rase trenger bur for å føle seg trygge er virkelig for drøyt. Stemmer det, så har virkelig cavalieren tapt seg drastisk.

Skrevet
Det er ikke noe dårlig stelt med rasen i det hele tatt, men jeg mener at det er bedre å ha de i bur, de føler seg tryggere der, og det er ikke et helt hus de må passe på.

Det føler de seg utrygge av.

En bingen fungerer også som bur og er et alternativ vi har brukt en del.

Du får gjøre som du vil med din hund, jeg takker for meg.

Jeg skjønner godt at hunden din føler seg tryggere i bur. Men det holder å ha det stående (med åpen eller fjernet dør) så kan hunden din selv velge når den vil føle seg trygg. Er den trygg med døren lukket, er den nok like trygg med døren åpen.

Hunder føler ikke at de må passe på et stort hus bare fordi de har tilgang til det. Men jeg syntes ofte det er greit å la dem forholde seg til kun et rom.

Jeg vil som de fleste andre, anbefale deg å få ut litt energi (mentalt og fysisk) før du drar ut. Og det er mange gode forslag på hvordan du kan gjøre det. Og når han først skal være hjemme ville jeg satt av et rom hvor jeg fjerner det meste han kan gnage på og erstatter heller med bein og noen leker (ikke mange av gangen, og gjerne varier, som en annen har tipset om).

Poenget er ihvertfall at hunden har mulighet til å bevege på seg litt (strekke litt på beina og gå en liten runde) og legge seg på forskjellig underlag ettersom den er varm eller kald. Ser ihvertfall på min hund når jeg er hjemme at hun ofte bytter mellom å ligge i sofaen sin (på saueskinn eller bare på trekket), i hundesengen sin, og rett på parketten. Derfor føler jeg at det er rettferdig at hun har samme mulighetene når jeg ikke er hjemme.

Skrevet
Ja, folk får gjøre som de vil, jeg mener det ikke er dyreplageri å ha hunden i bur. De blir vant til det, men min rase trenger bur, de vil føle seg utrygge uten.

1. Bullshit!

2. Å generalisere rasen på det viset synes jeg er dårlig gjort, for det er så langt ifra sant!

3. Min cavalier hadde det helt perfekt løs, ødela aldri noe fordi han lærte seg grensene som var i hus og han fikk brukt hodet og kroppen.

Har det blitt SÅ dårlig stelt med cavalieren i det siste at de trenger bur for å føle seg trygge? :hyper: Tragisk.. Og jeg velger å tro at det ikke er så ille. Min cavalier hadde aldri noe behov for bur hvertfall, ikke de andre jeg har kjent opp igjennom heller.

Det er ikke så ille :) Jeg følger stadig aktivt med og vil følge rasen aktivt videre i håp om å finne ett kull/foreldreindivider som vil passe meg. (tror du har skjønt hva jeg står for :) )

Du generaliserer med å si at cavalieren trenger bur - det er noe stort tull. At du, for din egen del, velger å ha hunden i bur, får bli din sak - det har vi en laaaang burtråd om. Men å si at cavalieren som rase trenger bur for å føle seg trygge er virkelig for drøyt. Stemmer det, så har virkelig cavalieren tapt seg drastisk.

Enig!

Til TS:

Høres ut som om du må stimulere hunden din mere, les rundt på forumet om fysisk og mental trim. Må nødvendigvis ikke sykle, er mye du kan gjøre for å slite ut fysisk uten å skape stress :aww:

Skrevet

Har hatt samme problemet tidligere!

Min løsning var å alltid gi henne litt hjernetrim om morgenen (noen lang tur om morgenen har jeg dessverre ikke tid til) og begrense området hun er på når hun er alene. Etter vi gjorde det har hun ikke ødelagt noenting. :hyper:

Skrevet

Jeg har ikke noe problemer med fornuftig burbruk, det syns jeg ikke du skal ha, og det tror jeg neppe hunden din har heller.

Siden du leier husvære, regner jeg med at huseier ikke er spesielt glad for ødeleggelser. Mer aktivitet gjør sikkert ikke noe, men de to dagene i uka du er ute av huset, gjør det ingenting om hunden er i bur, inntil du har fått orden på hundens uvaner.

Ikke ta deg nær av burhetsingen her inne, gjør det DU syns er mest fornuftig.

Skrevet

Hallo, at min hund trenger mer stimuli? det er ikke meg denne tråden handlet om da, det var bare jeg som svarte, jeg har ikke en hund som ødelegegr tign jeg, men har han i bur for sikkerhet.

Skrevet
Hallo, at min hund trenger mer stimuli? det er ikke meg denne tråden handlet om da, det var bare jeg som svarte, jeg har ikke en hund som ødelegegr tign jeg, men har han i bur for sikkerhet.

Du svarer forskjellig på det du gitt, nei det er ikke deg tråden handler om, men man kan svare litt opp og ned så lenge det omhandler det samme, og man kan være litt OT ihnt påstander. :hyper:

Skrevet
Du svarer forskjellig på det du gitt, nei det er ikke deg tråden handler om, men man kan svare litt opp og ned så lenge det omhandler det samme, og man kan være litt OT ihnt påstander. :hyper:

Jaja, jeg melder meg personlig ut av dette,

min hund bruker bur, trives med det, og jeg tror henne srase for det første KJEDER SEG HJEMME ALENE, og ikke får nok, derfor ødelegger han alt, bur er da bedre, hun ka ikke ut å gå to timer før jobb, stakkars.

Da er hjernetrim bedre, og heller tur når man kommer hjem.

Skrevet
Jaja, jeg melder meg personlig ut av dette,

min hund bruker bur, trives med det, og jeg tror henne srase for det første KJEDER SEG HJEMME ALENE, og ikke får nok, derfor ødelegger han alt, bur er da bedre, hun ka ikke ut å gå to timer før jobb, stakkars.

Da er hjernetrim bedre, og heller tur når man kommer hjem.

nei, RASEN hennes kjeder seg ikke, men HUNDEN hennes gjør det.

Og hvis den kjeder seg er det bedre at den får litt mental trening og er sliten når den må være alene.

Bur løser jo ingenting for hunden. Den kjeder seg sikkert bare enda med i buret.

(og nei, jeg er ikke i mot burbruk. Jeg synes bare det er unødvendig når man kan prøve noe annet)

:hyper:

Skrevet
Jaja, jeg melder meg personlig ut av dette,

min hund bruker bur, trives med det, og jeg tror henne srase for det første KJEDER SEG HJEMME ALENE, og ikke får nok, derfor ødelegger han alt, bur er da bedre, hun ka ikke ut å gå to timer før jobb, stakkars.

Da er hjernetrim bedre, og heller tur når man kommer hjem.

Nei hunden gjør.

Vettu hva om man skaffer seg hund og må gå ut på tur før jobb, så gjør man det! Det er det innebærer å ha hund og ihnt til hva man skaffer seg av rase/blanding av raser. :) Men hjernetrim er mye bedre og litt tur å prøve ut før man bruker bur. :ahappy:

og når ble du personlig i dette?

Skrevet

Takk for alle svar. Det er veldig hyggelig å kunne spørre om ting (som sikkert er innlysende for mange av dere som har hatt hund lenge) og få positive svar tilbake. Vet om et par andre forum hvor jeg ville blitt "halshugget".

Jeg prøver i det lengste å unngå buret, og skal prøve å forandre litt på morgen"rutinene". Det jeg synes er rart er jo at han har vært helt "fin" i flere måneder, men nå de to siste mnd har begynt med dette. I begynnelsen stjal han litt klær, men det er jo ikke noe problem, det er jo bare å lukke dører. han elsker *kremt* BH-ene mine, og t-skjorter osv. Kanskje på grunn av at det luktet menneske? Uansett, dersom det ikke bedrer seg tror jeg nok jeg må bruke bur for å bryte uvanen litt. Slik at han kanskje kan gå tilbake uten bur etter en stund, når han ikke er så "vandt" med å tygge på alt mulig. Jeg leier hus, så når det går utover de tingene som jeg ikke eier selv (skap, lister osv.) er det veldig dumt. Jeg har en jobb hvor jeg kan ha med hunden i de rolige periodene, midt på vinteren og slik, så da løses det jo automatisk. Akkurat nå temmer jeg unghester og da er en hund på slep ikke helt heldig..

Jeg har regnet meg frem til at vi er hans femte hjem og hunden er bare 14 mnd. Derfor er det nok ikke så rart at slikt "dukker opp" kanskje. Ting har vært veldig ustabilt for han.

Men igjen, takk for alle svar! :ahappy:

Skrevet
Takk for alle svar. Det er veldig hyggelig å kunne spørre om ting (som sikkert er innlysende for mange av dere som har hatt hund lenge) og få positive svar tilbake. Vet om et par andre forum hvor jeg ville blitt "halshugget".

Jeg prøver i det lengste å unngå buret, og skal prøve å forandre litt på morgen"rutinene". Det jeg synes er rart er jo at han har vært helt "fin" i flere måneder, men nå de to siste mnd har begynt med dette. I begynnelsen stjal han litt klær, men det er jo ikke noe problem, det er jo bare å lukke dører. han elsker *kremt* BH-ene mine, og t-skjorter osv. Kanskje på grunn av at det luktet menneske? Uansett, dersom det ikke bedrer seg tror jeg nok jeg må bruke bur for å bryte uvanen litt. Slik at han kanskje kan gå tilbake uten bur etter en stund, når han ikke er så "vandt" med å tygge på alt mulig. Jeg leier hus, så når det går utover de tingene som jeg ikke eier selv (skap, lister osv.) er det veldig dumt. Jeg har en jobb hvor jeg kan ha med hunden i de rolige periodene, midt på vinteren og slik, så da løses det jo automatisk. Akkurat nå temmer jeg unghester og da er en hund på slep ikke helt heldig..

Jeg har regnet meg frem til at vi er hans femte hjem og hunden er bare 14 mnd. Derfor er det nok ikke så rart at slikt "dukker opp" kanskje. Ting har vært veldig ustabilt for han.

Men igjen, takk for alle svar! :)

Så ting har vært ustabilt, han er i pubertetsalder og sikkert noe usikker? (pga ustabilitet.) Det er en veldig omveltning for han da. Legg til rette slik at han ikke må forholde seg til hele huset da vett, ett rom som ikke skulle vært sååå vanskelig å pusse opp om han skulle gjøre skade. Jeg har en valp som er usikker på hele leiligheten, men vi jobber med saken, små steg om gangen. :ahappy:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Har lest hele tråden og ser at dette rådet ikke har vært nevnt:

Forutsigbarhet/rutiner: Venne hunden til et mønster på: aktivitet --> spise --> legge seg/hvile.

"Treningen" blir jo da helt enkelt å la "ting" skje i denne rekkefølgen, 24/7 i "noen" tid. Men effektivt fordi det spiller på lag med hunders vanligvis iboende trang til rutiner, og vel verdt forsøket. Som en slags "paraply" over andre tiltak.

Baksmellen kan bli en hund som "stresser" når rutiner ikke blir fulgt, men enklere å endre på det, da.

Skrevet

Og sette en hund i bur er å fjerne symptomene og ikke problemet.

Prøv heller å gi den litt ekstra hodebry på morgenen, eks at frokosten blir strød utover plenen og hunden må søke det opp. Bra hjernetrim!

Sykkeltur er heller ingen dårlig ide.

Når hunden er hjemme så kan du legge ut ting som er lov til å leke/ødelegge, men som hunden normalt ikke har tilgang til. Her i huset har papp esker og aviser (uten klemmer) blitt brukt, eller tomme doruller. Du må jo rydde opp, men det er enkelt å få bort.

Ta kong e.l. og fyll med leverpostei og förkuler, vom e.l. legg det i frysen på kvelden og gi det når du går ut døren. En hund som er glad i mat kan ligge lenge med dette. (så ødelegge aviser o.l.)

Fikk ikke helt med meg hvor gammel hunden var? Men den destroyer modusen er noe dem enten vokser av seg når dem blir eldre, eller noe som gir seg når dem får tilstrekkelig med stimuli.

Skrevet

Min hund som aldrig har rørt noe som helst annet enn tyggebein og ting som var hennes begynte plutselig rundt 9-10 mnd og ødelegge litt, og det ble bare værre og værre, det som hjalp meg var at jeg tok henne på fersken i bilen. Etter det sluttet hun. Min andre hund har vært en gnager siden dag 1 enten jeg er i nærheten eller ikke. Han fikk ligge i bur. Ser at selv om jeg var borte i 8-9 timer, og de bare fikk et 10 min ute og gjøre fra seg og strekke på bena, gikk han rett i buret og la seg når vi kom inn igjen. Døra var alltid åpen når jeg var hjemme. Det taler for seg når det gjelder min hund. Det tok forsåvidt ikke lang tid før han lærte seg at inne er vi rolig og ute kan vi leke osv, etter det er døra alltid åpen, men han velger og ligge i bur. Ellers så bruker jeg og ha frokosten deres på ei flaske eller en leke med et lite hull på. Ser at de fort kan bruke en halvtime-3 kvarter på å få i seg frokosten og i tilegg får de litt psykisk stimulering:) ellers er tyggebein fint og et par leker samt psykisk eller fysisk stimulering før man drar bort:)

en mellomting mellom bur og løs kan jo være å kjøpe en grind? På den måten har hunden plass til å strekke på føttene og ha litt forskjellige underlag, men samtidig ikke kunne ødelegge møbler o.l. Lykke til med og finne det som er best for deg og din hund:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...